Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

5. Kultur- og kirkedepartementet

5.1 Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet

5.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Midlertidig utsettelse av automatreformen innebærer at Lotteri- og stiftelsestilsynets utgifts- og inntektsnivå endres, jf. også omtale under kap. 3305 nedenfor. Utsettelsen innebærer at Lotteri- og stiftelsestilsynet fortsatt vil ha behov for å kjøpe tjenester fra Statens innkrevingssentral i forbindelse med innkreving av lotterigebyrer. Som følge av dette øker utgiftene i 2005. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 305 post 1 Driftsutgifter økes med 3,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (2004-2005) hvor det står:

       Disse medlemmer viser til at det er akkurat dette som har skjedd.

5.2 Kap. 315 Frivillighetsformål

5.2.1 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2005 fattet Stortinget følgende vedtak:

       Vedtak nr. 10, 15. desember 2004 (Finansdepartementet):

       Det vises til proposisjonens redegjørelse om saken.

       De samlede merutgiftene for organisasjonene i 2004 vil først bli avklart gjennom den kommende søknadsrunden. Det vil imidlertid være nødvendig å øke bevilgningen i 2005 for å unngå en sterk avkortning i forhold til organisasjonenes reelle merutgifter. Regjeringen foreslår derfor en økning av bevilgningen for kompensasjonen for 2004 med 30 mill. kroner.

       Regjeringen foreslår en ytterligere økning av bevilgningen med 16,5 mill. kroner. Dette beløpet kommer som tillegg til kompensasjonen for 2003, som ble tildelt i 2004. For en rekke frivillige organisasjoner førte omleggingen av ordningen til en uventet nedgang i tildelt beløp i forhold til den tidligere ordningen, og dette har skapt problemer. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på at bevilgningen fordeles mellom de organisasjonene som fikk redusert sin kompensasjon med mer enn 5.000 kroner fra 2003 til 2004 (korrigert for helårseffekt). Kultur- og kirkedepartementet vil be Lotteri- og stiftelsestilsynet ta kontakt med disse organisasjonene, som vil bli invitert til å søke om ekstra tildeling for 2003.

       Samlet foreslås det en økning av bevilgningen under kap. 315 post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 46,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til arbeidet med å opprette et eget frivillighetsregister. Dette medlem har merket seg at flere frivillige organisasjoner etterlyser en rask avklaring av et slikt register fordi lov om hvitvasking har skapt komplikasjoner for den muligheten ungdom under 18 år har til å være styremedlemmer i slike organisasjoner. Som en følge av hvitvaskingsloven ble bankene i januar 2005 pålagt å håndheve krav om organisasjonsnummer for å få opprette eller opprettholde bankkonto. Et organisasjonsnummer kreves også for å kunne motta penger. For å få et organisasjonsnummer gjennom Brønnøysundregistrene kan du ikke ha medlemmer i et styre som er under 18 år.

       Dette medlem er opptatt av å sikre muligheten for deltakelse og ansvar for barn og ungdom i frivillige organisasjoner. Dette medlem forutsetter derfor at et frivillighetsregister er på plass i forslaget til statsbudsjett for 2006. Dette medlem forutsetter videre at man i arbeidet med et slikt register tar høyde for denne problemstillingen og sikrer at ungdom under 18 år kan inneha styreverv og ta økonomisk ansvar i frivillige lag og foreninger.

5.2.2 Post 71 Frivillighetssentraler

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på virksomheten som pågår ved de mange frivillighetssentralene rundt om i landet. Disse medlemmer viser til at det over hele landet er stor interesse for å starte nye frivillighetssentraler i tillegg til de om lag 260 som allerede er opprettet. Bevilgningene fra Kultur- og kirkedepartementet er imidlertid altfor små til å dekke behovet. Av de 41 søknadene departementet har fått inn om tilskudd til nye frivillighetssentraler, er det i år bare 11 som får støtte.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til frivillighetssentraler med 12 mill. kroner inneværende år. Med en slik økning ville man med dagens tilskuddsnivå kunne gi statlig driftstilskudd til minst 50 nye sentraler.

       Disse medlemmer vil peke på undersøkelser som viser at hver av frivillighetssentralene i snitt utløser 2,5 årsverk med frivillig arbeid. Ringvirkningene av det frivillige arbeidet kan vanskelig regnes om i penger, men er uten tvil av stor verdi både for samfunnet som helhet og for enkeltmennesker som enten får hjelp gjennom sentralene eller som selv får anledning til å yte en meningsfull innsats.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til frivillighetssentraler med 12 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.2.3 Post 72 Frifond

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på den positive aktiviteten som utløses gjennom Frifond-ordningen. Disse medlemmer vil samtidig vise til stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen om at økt tilførsel av tippemidler ikke skulle gå på bekostning av de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet til de samme formålene. Disse medlemmer registrerer at denne forutsetningen ikke fulgt opp av Regjeringen, verken i budsjettet for 2003, 2004 eller 2005. På disse tre årene er bevilgningene til frivillig virksomhet gjennom denne ordningen kuttet med 55,8 mill. kroner. Dette er midler som de frivillige organisasjonene hadde regnet med å kunne bruke på sine aktiviteter. Disse medlemmer mener Regjeringen på denne måten gjennom flere år har bidratt til en lavere satsing på frivillighets-Norge enn stortingsflertallet har gått inn for.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Frifond med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål

5.3.1 Post 50 Norsk kulturfond

Sammendrag

Innkjøpsordning for sakprosa

       Regjeringen gikk i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 inn for å innføre en selektiv innkjøpsordning for sakprosa. En innkjøpsordning for allmenn sakprosa med 50 titler hvert år i 1000 eksemplarer vil stimulere til økt tilvekst av sakprosa slik de eksisterende innkjøpsordningene har gjort for skjønnlitteraturen.

       Innkjøp av sakprosa er viktig språkpolitisk, litteraturpolitisk og kulturpolitisk. Å stimulere produksjon av fagtekster på norsk vil redusere lekkasjen av fagspråk til engelsk. Innkjøpsordning for sakprosa er et målrettet tiltak for å styrke norsk språk på et av de mest utsatte språkområdene. Profilerte aktører på litteraturfeltet har arbeidet for ordningen over flere år. Det er viktig å kunne få etablert en slik innkjøpsordning allerede i 2005. Det foreslås bevilget 7,0 mill. kroner til dette formålet i 2005.

Tilskuddsordning for kirkemusikk

       I St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 er det gitt en nærmere omtale av behovet for å opprette en egen tilskuddsordning for kirkemusikk gjennom Norsk kulturråd. Rammevilkårene for norsk kirkemusikk er lite tilfredsstillende samtidig som den kirkemusikalske virksomheten i norske menigheter representerer et viktig potensial i norsk kulturliv. Det legges opp til en ordning der det ikke gis støtte til enkeltprosjekter, men til program som går over flere år. Stortinget har sluttet seg til dette, jf. Innst.S.nr.155 (2003-2004). Regjeringen mener det er behov for å bevilge midler i 2005 slik at det kan etableres en tilskuddsordning for kirkemusikk allerede i inneværende år. Det foreslås bevilget 3,0 mill. kroner til dette formålet i 2005.

       På ovennevnte bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 320 post 50 Norsk kulturfond, økes med til sammen 10,0 mill. kroner til etablering av innkjøpsordning for sakprosa og tilskuddsordning for kirkemusikk.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer for Sosialistisk Venstreparti merker seg at kulturministeren prioriterer kirkemusikken, statsstipendier til kirkerelatert arbeid og misjonshøgskolens arkiv i bevilgningene til Norsk kulturfond. Disse medlemmer mener dette er sider av kulturlivet som har tilstrekkelige økonomiske rammer, og ønsker å benytte de ekstra midlene på kulturbudsjettet til andre formål.

       Med bakgrunn i dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til den store interessen for ulike kulturfestivaler rundt om i landet. Festivalene representerer et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykk og utløser et stort folkelig engasjement. I tillegg til positive opplevelser for deltagere, frivillige og besøkende, bidrar festivalene til positive ringvirkninger for det lokale næringslivet. Festivalene er gode eksempler på resultatet av samspill mellom frivillige organisasjoner og kultur- og næringslivet. Disse medlemmer ønsker å støtte oppunder dette store engasjementet og foreslår å øke bevilgningen til festivalstøtte med 5 mill. kroner for å kunne imøtekomme flere søknader.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.3.2 Post 53 Samiske kulturformål

Sammendrag

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 11 (2004-2005) Om Sametingets virksomhet i 2003, ba et flertall av kommunalkomiteens medlemmer Regjeringen legge til rette for finansiering av en ny sørsamisk bokbuss.

       Nordland fylkeskommune fikk i 2003 midler fra ABM-utvikling til innkjøp av ny bokbuss for det sørsamiske området, under forutsetning av at fylkeskommunen selv kunne skaffe den resterende delen av kjøpesummen innen utgangen av 2005. Fylkeskommunen har imidlertid ikke klart å skaffe til veie det aktuelle beløpet. Regjeringen mener det nå er nødvendig å få på plass finansieringen av en ny sørsamisk bokbuss.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 320 post 53 Samiske kulturformål økes med 2,0 mill. kroner til ovennevnte formål.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.3.3 Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

       Etter komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre sin oppfatning, vil MELA-festivalen bidra til å øke innvandreres og minoritetenes tilknytning til kulturlivet i samspill med majoritetssamfunnet. Stiftelsen Horisont benytter offentlige arena som møteplasser mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. MELA-festivalen har siden 2001 bevist i praksis hvordan dette lar seg gjøre. Det er verdt å merke seg at nærmere 60 % av 70.000 publikum i 2004 var kvinner og familier. Omlag en tredel er etnisk nordmenn. Flertallet mener derfor at Regjeringen i samarbeid med Oslo kommune bør vurdere hvordan MELA-festivalen som drives av Stiftelsen Horisont kan sikres.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for at et av Norges mest spennende kulturtilbud står i fare for å måtte legges ned. Stiftelsen Horisont jobber i møtet mellom minoritets- og majoritetskulturen i Norge, og har hatt stor suksess med det årlige arrangementet « Mela ». Disse medlemmer viser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sto sammen om følgende merknad i B.innst.S.nr.5 (2004-2005):

       Mela-festivalen bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å øke innvandreres og minoritetenes tilknytning til kulturlivet i samspill med majoritetsamfunnet. Stiftelsen Horisont benytter offentlige arena som møteplasser mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. Mela-festivalen har siden 2001 bevist i praksis hvordan dette lar seg gjøre. Det er verdt å merke seg at nærmere 60 % av 70.000 publikum i 2004 var kvinner og familier. Omlag en tredel er etnisk nordmenn.

       Disse medlemmer ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2006 sikre forutsigbar støtte til stiftelsen MELA-festivalen som drives av Stiftelsen Horisont gjennom en egen post på statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker at det årlige arrangementet « Mela » kan gå som planlagt også i 2005, og bevilger 1 mill. kroner til dette formålet.

       Disse medlemmer er videre opptatt av at barn og unge skal få et positivt møte med kulturen. I den sammenheng er Ungdommens kulturmønstring (UKM) en viktig arena. Disse medlemmer ønsker at UKM skal kunne videreutvikle sitt gode arbeid, og bevilger 0,5 mill. kroner til dette formålet.

       Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.3.4 Post 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005

Sammendrag

       Ansvaret for forberedelse og gjennomføring av hundreårsmarkeringen 1905-2005 er tillagt selskapet Hundreårsmarkeringen - Norge 2005 AS, et aksjeselskap heleid av staten. Selskapet ble stiftet 3. februar 1998 og hadde de første årene ansvaret for markeringen av et nytt årtusen.

       Selskapets hovedinntektskilder når det gjelder hundreårsmarkeringen, er statlige tilskudd, sponsorinntekter og inntekter fra salg av minnemynter. I statsbudsjettet for 2005 er det bevilget 35,0 mill. kroner til selskapet. Selskapet v/daværende styre informerte Kultur- og kirkedepartementet i møte 30. mars og ved brev av 7. april 2005 om at det anslås et samlet underskudd ved prosjektslutt beregnet til 26,9 mill. kroner. Dette ble i hovedsak forklart med reduserte sponsor- og minnemyntinntekter.

       Selskapet har inngått forpliktende avtaler med et stort antall institusjoner m.m. om gjennomføringen av arrangementer og tiltak.

       Regjeringen legger vekt på at den nasjonale markeringen av hundreårsminnet bør gjennomføres som planlagt, og at den økonomiske situasjonen som selskapet er kommet i, ikke skal få konsekvenser for avviklingen av planlagte arrangementer og tiltak over hele landet.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 320 post 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005 økes med 26,9 mill. kroner.

       Det er valgt nytt styre i selskapet. Styret gjennomgår selskapets virksomhet og har på foreløpig grunnlag orientert departementet om at selskapets økonomiske stilling kan være vanskeligere enn det som hittil er fremkommet. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til Stortinget når det foreligger en nærmere avklaring av selskapets økonomiske situasjon.

       Departementet vil gi Stortinget en fullstendig redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning når selskapets sluttregnskap foreligger.

Komiteens merknader

       Komiteen tar saken til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 321 Kunstnerformål

5.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

To nye statsstipendiater

       Kultur- og kirkedepartementet legger opp til å gi nytt statsstipend til henholdsvis Ragnar Andersen og Aage Hauken. Ragnar Andersens arbeidsfelt er kirke- og reformasjonshistorie. Pater Aage Hauken er fag- og skjønnlitterær forfatter og organist. Stipendiatene følger kode 1017 Stipendiat i statens lønnsplaner som for tiden gir nye stipendiater innplassering i ltr. 38. De nye statsstipendene vil gjelde fra 1. juli 2005.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend. Det bør ikke være en offentlig oppgave å betale lønn for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked. Disse medlemmer har fremmet forslag til planer for nedtrapping av posten ved behandling av en rekke statsbudsjett. Posten burde trappes ned i takt med at de som får stipend går ut av ordningen, samtidig med at ingen nye blir tildelt stipend. Derfor er det ikke riktig å gå inn for en utvidelse av posten midt i et budsjettår.

       Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 328.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 328.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer for Sosialistisk Venstreparti får svært mange tilbakemeldinger om at rammebetingelsene for mange kunstnere i Norge er svært dårlige. Dette er bekymringsfullt. Disse medlemmer tror ikke på myten om at fattigdom er en betingelse for at kunstnere skal kunne lage god og viktig kunst, men mener at kunstnere må ha like gode levevilkår som folk flest i Norge i dag. For å finne ut om de tilbakemeldingene om problematiske rammevilkår har en rot i virkeligheten, ønsker disse medlemmer å gjennomføre en levekårsundersøkelse, og fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.5 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

5.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Utsmykkingsfondet for offentlige bygg vil i inneværende år regnskapsføre inntekter/refusjoner fra enkelte konsulent- og utsmykkingsprosjekter under kap. 322 ny post 1, jf. omtale under kap. 3322 nedenfor. Inntektene i 2005 vil beløpe seg til om lag 0,2 mill. kroner.

       Utsmykkingsfondet vil ha behov for å dekke utgifter under kap. 322 post 1 tilsvarende regnskapsførte inntekter under kap. 3322 ny post 1 Ymse inntekter. Fondet har videre behov for å kunne overskride driftsbevilgningen mot merinntekter under samme inntektspost.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 322 post 1 Driftsutgifter økes med 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.5.2 Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

Sammendrag

       Med virkning fra 1. juli 2005 vil den statlige virksomheten Riksutstillinger bli integrert i stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst. De ansatte vil fremdeles være medlemmer av Statens Pensjonskasse og arbeidsgiverdelen av pensjonsutgiftene skal betales av Nasjonalmuseet for kunst. Disse utgiftene har tidligere vært dekket over den generelle bevilgningen til Statens Pensjonskasse under kap. 1542 post 1. Arbeidsgiverdelen av pensjonsutgiftene for 2005 utgjør 0,6 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 322 post 73 Nasjonalmuseet for kunst økes med 0,6 mill. kroner til ovennevnte formål.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.5.3 Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Sammendrag

       Norsk Form er samlokalisert med Norsk Designråd i Norsk Design- og Arkitektursenter. De to institusjonene har dermed et godt utgangspunkt for et nærmere samarbeid, noe som skal utløse synergieffekter på feltet design og arkitektur, jf. omtale om dette i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. 2005 er erklært som et nasjonalt designår, og disse institusjonene vil stå for en rekke landsomspennende arrangementer.

       Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 322 post 75 Offentlig rom, arkitektur og design økes med 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 323 Musikkformål

5.6.1 (Ny) Post 50 Instrumentfond

Komitens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til B.innst.S.nr.2 (2004-2005) der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i sine alternative budsjetter gikk inn for å bevilge midler til opprettelse av et eget fond der korps og orkester kan søke tilskudd til investering i instrumenter. Disse medlemmer viser til at en fullstendig instrumentpark for et skoleorkester eller korps koster mellom 400.000 kroner og 2 mill. kroner og må fornyes med jevne mellomrom. For et korps eller orkester er instrumentene like grunnleggende og viktige som en fotballbane eller et idrettsanlegg for et idrettslag. Norske korps investerer årlig 70 mill. kroner i instrumenter.

       Disse medlemmer mener det årlig bør settes av midler til investeringer i instrumenter til korps og orkester gjennom et eget instrumentfond, og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til opprettelse av et slikt fond.

       Disse medlemmer foreslår følgende:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.6.2 Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

       Norsk Jazzforum er i gang med å utvikle en nasjonal jazzscene med utgangspunkt i eksisterende arenaer. Dette samsvarer godt med det behovet som er formidlet i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. En slik scene vil være av stor betydning for musikksjangerens videre utvikling. Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til formålet for 2005 gjennom Norsk Jazzforum, som skal disponere midlene til å styrke eksisterende, aktive og kompetente scener i Oslo.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 323 post 78 Ymse faste tiltak økes med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at det foreslås 1,5 mill. kroner til nasjonal jazzscene. Bransjen selv sier imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig til å etablere en scene i tråd med bransjens ambisjoner.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.7 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

5.7.1 (Ny) Post 50 Vinjefondet

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener tiltak som kan styrke nynorskens stilling i språksamfunnet virker best der språkbruken er mest synlig. Disse medlemmer mener en aktiv bruk av nynorsk i pressen og i etermedia er en nøkkel dersom nynorskens posisjon ikke skal svekkes i forhold til majoritetsmålformen. Disse medlemmer mener derfor at det bør settes av penger til et fond for styrking av nynorsk journalistikk, der avkastningen skal brukes til etter- og videreutdanning av journalister som bruker nynorsk og til andre tiltak som kan styrke nynorskens stilling i journalistikken.

       Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner til opprettelse av Vinjefondet, et fond for styrking av nynorsk journalistikk.

       Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.7.2 Post 73 Noregs Mållag

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til det viktige arbeidet Noregs Mållag gjør for å styrke nynorsk skriftkultur. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Noregs Mållag med 0,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.7.3 Post 74 Det Norske Samlaget

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at det i dag ikke finnes noe oppdatert leksikontilbud på nynorsk. Disse medlemmer mener nynorskelever både i grunnskolen og i den videregående skolen trenger flere pålitelige og oppdaterte kunnskapskilder på sin egen målform. Disse medlemmer mener et heldekkende, allment nettleksikon på nynorsk vil være et viktig bidrag for å styrke den nynorske skriftkulturen.

       Disse medlemmer kjenner til at Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget har planer om å lage et digitalt leksikon på nynorsk og at de har søkt om et investeringstilskudd fra staten på 17 mill. kroner fordelt over fem år (2006-2010). I tillegg kommer egenfinansiering på 21 mill. kroner og bidrag fra eksterne kilder på 4 mill. kroner. Søknaden omfatter også statlig driftstilskudd på 2,5 mill. kroner i tre år (2008-2010), til sammen 7,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det er viktig at dette arbeidet kommer i gang raskest mulig og foreslår å øke bevilgningen til Det Norske Samlaget med 2,5 mill. kroner. Bevilgningen er øremerket oppstart av arbeidet med et heldekkende, digitalt, allment leksikon på nynorsk.

       Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.7.4 Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.

Sammendrag

       Stortinget har forutsatt at verket Norsk ordbok skal foreligge komplett i jubileumsåret 2014. Norsk ordbok har imidlertid dokumentert ytterligere behov for midler i 2005 for å opprettholde framdriften i prosjektet.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 326 post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. økes med 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg den tidsbruk som prosjektet Norsk Ordbok står for, og hvordan fremdriften til tider har haltet. Bevilgningen for 2005 er allerede økt med 1,8 mill. kroner i forhold til 2004, noe som burde være tilstrekkelig. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen kan godtgjøre at det har dukket opp endringer i forutsetningene siden statsbudsjettet ble vedtatt, og vil gå mot Regjeringens forslag.

5.7.5 Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

       Stortinget har tidligere understreket at det er viktig at staten i tilstrekkelig grad følger opp planene om å styrke tilskuddet til bibliotektjeneste i fengsler. Bibliotektjeneste i fengsel gir innsatte en åpning til samfunnsutviklingen og til selvinnsikt. Begge deler er viktige forutsetninger i rehabiliteringen av de innsatte. Fengslene som er med i ordningen for statlig finansierte fengselsbibliotek, omfatter i overkant av 50 % av soningsplassene. I 2002 var det 89 utlån pr. innsatt ved disse fengselsbibliotekene, mens gjennomsnittet pr. innbygger i Norge var 5,3 utlån. Det er et klart behov for å styrke tilbudet allerede i 2005 slik at to nye fengselsbibliotek dermed kan opprettes.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 326 post 78 Ymse faste tiltak økes med 1,0 mill. kroner til ovennevnte formål.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.8 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

5.8.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Sammendrag

       Ansatte i stiftelsene Norsk folkemuseum og Maihaugen er medlemmer i Statens pensjonskasse. Fram til utgangen av 2004 har arbeidsgiverdelen av pensjonsutgiftene vært dekket over den generelle bevilgningen til Statens Pensjonskasse. Med virkning fra 1. januar 2005 skal arbeidsgiverdelen av pensjonsutgiftene betales av Norsk folkemuseum og Maihaugen. Arbeidsgiverdelen av pensjonsutgiftene for 2005 utgjør 6,9 mill. kroner, inkl. arbeidsgiveravgift, fordelt med 4,2 mill. kroner på Norsk folkemuseum og 2,7 mill. kroner på Maihaugen.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 328 post 70 Det nasjonale museumsnettverket økes med 6,9 mill. kroner til ovennevnte formål.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at konsolideringsprosessen mellom Norges Olympiske Museum og Maihaugen nå har kommet så langt at det er utarbeidet en plan for denne prosessen, og at de respektive styrene i museene mener at dette kan skje fra 1. juni 2006.

       Disse medlemmer har videre merket seg at det er behov for en oppgradering av både utstillinger og lagring av materiell i Norges Olympiske museums samlinger i forbindelse med konsolideringen, og at dette bl.a kan løses ved konsolideringen og ved etablering av det påtenkte fellesmagasinet for museene i regionen. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake med et forslag til hvordan dette kan løses i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på det store etterslepet som har opparbeidet seg når det gjelder oppfølging av ABM-meldingen. Den manglende opptrappingen av midlene til museene har skapt en svært vanskelig situasjon for mange museer over hele landet.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår derfor å øke bevilgningen til det nasjonale museumsnettverket med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og med 31,9 mill. kroner utover vedtatt budsjett.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.9 Kap. 329 Arkivformål

5.9.1 Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

       Det Norske Misjonsselskaps arkiv ved Misjonshøgskolen i Stavanger er et arkivdepot som tar vare på arkivmateriale i tilknytning til Det Norske Misjonsselskaps arbeid i Norge og på misjonsmarkene. Det eldste materialet går tilbake til 1820-årene. Depotet har en arkivbestand på om lag 2000 hyllemeter og har vært allment tilgjengelig for forskere og studenter siden 1982. Statens arkivmyndighet, Riksarkivaren, har på forespørsel åpnet for at depotfunksjonen ved Misjonshøgskolen bør kunne tilgodeses med en særskilt driftsstøtte, ettersom det vil være vanskelig for en annen depotinstitusjon å kunne overta forvaltningen av så store arkivmengder som det her er tale om.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 329 post 78 Ymse faste tiltak, økes med 0,5 mill. kroner for å styrke driften ved Det Norske Misjonsselskaps arkiv ved Misjonshøgskolen i Stavanger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 320 post 50, går i mot Regjeringens forslag.

5.10 Kap. 334 Film- og medieformål

5.10.1 Post 71 Filmtiltak m.m.

Sammendrag

       Behovet for midler under post 71 Filmtiltak m.m. viser seg nå å bli noe mindre enn tidligere forutsatt. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 334 post 71 Filmtiltak m.m. reduseres med 0,75 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at denne posten inkluderer bevilgning til lokalkringkastingsformål, manuskriptutvikling, Vestnorsk filmstudio og tilskudd til Norsk filmstudios avskrivinger. Disse medlemmer går i mot Regjeringen forslag.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet vil gi honnør til det norsk film- og TV-miljøet. Dette er et miljø som har hatt en rivende utvikling de senere årene, og miljøet har mange dyktige aktører innen de fleste fagfelt på området, slik som regi, dramatikk, foto og scenekunst.

       Dette medlem mener at siste årets nedskjæringer på støtten til norsk dramatikk, norske film- og TV-produksjoner, kommer på verst tenkelig tidspunkt. Dette begrunnes med at vi de senere årene har satset mye på å utvikle dyktige fagfolk innen alle områder når det gjelder film og TV-mediene. Det som mangler i dag, er en politikk som tar vare på alle de dyktige medarbeiderne som har satset på norsk dramatikk, ved å gi de flere oppdrag og større utfordringer. Det er viktig å skape større ambisjoner i miljøet, og heve kvaliteten på produksjonene ytterligere.

       Dette medlem mener at erfaringene fra Sverige og Danmark, hvor man har satset sterkt på TV-dramatikk, viser at økonomiske satsinger hever nivået kraftig. Svensk og dansk TV-dramatikk har vunnet EMMY-priser, som er fjernsynsselskapenes svar på Oscar - prisen. Dette medlem mener at alt ligger til rette for at også det norsk TV-dramatikk kan ta mål av seg til å nå et slikt nivå, hvis det bare blir satset økonomisk på dette området. Et annet forhold er at en slik satsing vil generere penger tilbake til miljøet, og kan bidra til at norske TV-produksjoner kan bli en viktig norsk eksportartikkel.

       Dette medlem mener også det er viktig å påpeke at norske produksjoner stimulerer det norske språket og den norske kulturen.

       Dette medlem vil særlig påpeke at det er svært viktig å øke støtten til norsk TV-dramatikk også fordi det TV-dramatiske produksjonsmiljøet er desentralisert, og fordi TV som medium når ut til alle landets innbyggere, både til de som bor under den høyeste nut, og til de som bor ute ved Barentshavets frådende bølger. Dette medlem ser det som sin oppgave å støtte god norsk dramatikk, som flest mulig av innbyggerne skal kunne ha glede av. I det henseende er TV et unikt medium.

       Norsk Filmfond er den rette instansen å bruke når det skal satses på økt utvikling og en ytterligere heving av nivået innen norsk dramatikk. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til Norsk Filmfond med 20 til 30 % øremerket til TV-produksjoner, og vil senere komme tilbake med en bevilgning på 100 mill. kroner til dette formålet slik at de kan satse på flere og større TV-produksjoner.

5.10.2 Post 75 Medieprogram

Sammendrag

       Det vises til omtalen av EUs handlingsplan for sikker bruk av Internett i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet.

       Norge har deltatt i EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett. Denne ble avsluttet ved utløpet av 2004. Planen skal følges opp av et nytt fireårig program, kalt Safer Internett Plus. Formålet med programmet er å fremme sikrere bruk av Internett og nye direktekoblete teknologier, spesielt for barn, og å bekjempe ulovlig og skadelig innhold, samt innhold som ikke er ønsket av forbrukeren. I forhold til det tidligere programmet er handlingsplanen nå utvidet til noen nye problemområder, teknologier og bruksmåter, og i større grad enn tidligere fokuseres det på sluttbrukere (foreldre, lærere og barn). Det nye programmet vil ha et økonomisk rammeverk på 45 mill. euro over 4 år. Programmet hadde medio april ikke trådt i kraft, men det økonomiske rammeverket vil gjelde fra 1. januar 2005, slik at det må ytes fullt bidrag også i inneværende år. Kostnadene vil, som ved deltakelsen i det forrige programmet, bli fordelt på flere departementer. Kultur- og kirkedepartementets andel av kontingenten for deltakelse i programmet i 2005 beløper seg til om lag 0,75 mill. kroner. Økningen dekkes ved tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 334 post 71, Filmtiltak m.m., jf. omtalen ovenfor.

       Det vil bli fremmet en egen proposisjon for Stortinget om deltakelse i programmet.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 334 post 75 Medieprogram økes med 0,75 mill. kroner til ovennevnte formål.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.10.3 Salg av aksjer i Norsk filmstudio AS

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 samtykket Stortinget i at Kultur- og kirkedepartementet kunne selge statens aksjer i Norsk filmstudio AS i 2004. Forberedelsene til salget har tatt lengre tid enn forutsatt slik at salget først vil bli gjennomført i år. Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at anlegget skal drives som filmstudio i minimum 10 år.

       På denne bakgrunn foreslås det at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å selge statens aksjer i Norsk filmstudio AS i 2005, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XI under kapittel 21 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å selge statens aksjer i Norsk filmstudio AS. Et salg kan føre til at studioet blir avviklet etter at den klausulerte kravet om at det skal være filmstudio i lokalene, faller bort etter 10 år. Norsk filmstudio er det eneste filmstudio i Norge som kan sammenlignes med det som finnes i våre naboland. Det er kulturpolitisk svært viktig at Norge fortsatt har et profesjonelt studio, og at studiobygningene under Norsk filmstudio opprettholdes som studio. Disse medlemmer støtter derfor ikke dette forslaget.

5.11 Kap. 340 Kirkelig administrasjon

5.11.1 Post 71 Tilskudd til kirkelige formål

Sammendrag

       Siden 1980-tallet er det opprettet om lag 155 diakonstillinger med delvis finansiering over statsbudsjettet. I tillegg til diakonstillingene gis det statstilskudd til om lag 130 kateketstillinger. I likhet med diakonstillingene er kateketstillingene organisert under de kirkelige fellesrådene. Tilskuddet er opprinnelig basert på om lag 50 % lønnsdekning for diakonstillingene og tilnærmet full lønnsdekning for kateketstillingene.

       Tilskuddet under post 71 til diakon- og kateketstillingene er fra år til år prisomregnet på vanlig måte. De kirkelige fellesrådenes faktiske lønnskostnader til stillingene har imidlertid hatt større vekst enn statstilskuddet, bl.a som følge av den generelle lønnsutviklingen i stillingene og økningen i pensjonsforpliktelsene. Kravene til fellesrådenes egenfinansiering av stillingene er økt tilsvarende. Den vanskelige budsjettssituasjonen for stillingene er blitt forsterket i 2005 og det er kommet meldinger om at stillinger kan bli nedlagt som følge av manglende finansiering. Disse stillingene har ellers et annet finansieringsgrunnlag enn de stillingene som nylig er opprettet med bakgrunn i trosopplæringsreformen, og som helt og fullt finansieres av midlene til reformen, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet under kap. 340 post 75.

       For å bringe statstilskuddet til diakon- og kateketstillingene i samsvar med de opprinnelige forutsetningene, er det behov for å øke tilskuddet for annet halvår 2005 med 3,5 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 340 post 71 Tilskudd til kirkelige formål økes med 3,5 mill. kroner til ovennevnte formål.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.12 Kap. 341 Presteskapet

5.12.1 Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til den vedtatte prostereformen. Disse medlemmer har merket seg de innspill som er kommet fra kirkens egne organer der de redegjør for underbudsjetteringen av reformen. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner utover Regjeringens for at reformen kan realiseres.

       Disse medlemmer foreslår følgende:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

5.13 Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.

5.13.1 Post 40 Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger mv.

Sammendrag

       Til kroningsjubileet i 2006 skal det ferdigstilles et publikumsbygg på Vestfrontplassen ved Nidaros domkirke. Nybygget skal finansieres av Opplysningsvesenets fond. Utgiftene til riving av eksisterende bygninger og av de arkeologiske utgravningene på tomta er finansiert med bevilgning over statsbudsjettet. Utgiftene til disse arbeidene var beregnet til 12,8 mill. kroner, som er bevilget med 9,5 mill. kroner i 2004 og 3,3 mill. kroner i 2005, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet.

       Ved gjennomføringen av de arkeologiske utgravningene er det konstatert at utgravningsarealene er større enn det som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av kostnadsrammen for utgravningene. Arealet for nybygget er redusert, men utgravningsarealet vil likevel være større enn kostnadsrammen baserte seg på. Utgiftene for de arkeologiske utgravningene har som følge av dette økt med 1,0 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 342 post 40 Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger mv. økes med 1,0 mill. kroner til ovennevnte formål.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.13.2 Post 41 Erkebispegården, riksregaliene

Sammendrag

       I anledning kroningsjubileet i 2006 skal det etableres en Riksregalieutstilling i Erkebispegården, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet. Regaliene vil bli permanent utstilt i et hvelvrom under bakkenivået. Kostnadsrammen for prosjektet er basert på innvendig fuktsikring av hvelvrommene. 23. september 2004 ble det målt betydelige nedbørsmengder i Trondheim. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, som er ansvarlig for prosjekteringen og arbeidet med utstillingen, har på bakgrunn av hendelsen framholdt at det er påkrevd å foreta utvendig fuktsikring av hvelvrommene før endelig bygningskonservering kan gjennomføres. Utvendig fuktsikring er kostnadsberegnet til 1,7 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 342 post 41 Erkebispegården, riksregaliene økes med 1,7 mill. kroner til ovennevnte formål.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.14 Kap. 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Sammendrag

       Midlertidig utsettelse av automatreformen innebærer at Lotteri- og stiftelsestilsynets inntektsnivå endres. Ovennevnte utsettelse innebærer at hoveddelen av finansieringen av Lotteritilsynet i 2005 vil komme fra gebyrinntekter knyttet til oppstilling av automater (inntektspost 2), mens refusjoner fra Norsk Tipping og Rikstoto vil ligge på samme nivå som i 2004 (inntektspost 3). Dette innebærer videre at inntektene i 2005 samlet øker med 9 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 3305 post 2 Gebyr - lotterier økes med 42,6 mill. kroner og at bevilgningen i 2005 under kap. 3305 post 3 Refusjon reduseres med 33,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.15 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

5.15.1 Post 1 (Ny) Ymse inntekter

Sammendrag

       Utsmykkingsfondet for offentlige bygg vil f.o.m. inneværende år ha behov for å kunne regnskapsføre inntekter/refusjoner fra enkelte konsulent- og utsmykkingsprosjekter. Inntektene i 2005 vil beløpe seg til om lag 0,2 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås det bevilget 0,2 mill. kroner i 2005 under kap. 3322 ny post 1 Ymse inntekter, jf. også omtale under kap. 322 ovenfor.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16 Andre saker

5.16.1 Status i automatsaken

Sammendrag

       På bakgrunn av forslag i Ot.prp.nr.44 (2002-2003) vedtok Stortinget 17. juni 2003 at Norsk Tipping skal ha enerett for oppstilling av gevinstautomater fra 1. januar 2006. Det var i den forbindelse forutsatt at eksisterende automater skulle avvikles fra 1. januar 2005 etter hvert som oppstillingstillatelsene løp ut etter sitt innhold. På bakgrunn av midlertidig forføyning 30. november 2004 fra Borgarting lagmannsrett besluttet Kultur- og kirkedepartementet 8. desember 2004 at eksisterende oppstillingstillatelser skulle forlenges til 30. juni 2005. Stortinget er orientert om dette i Kultur- og kirkedepartementets brev 8. og 10. desember 2004 til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

       Statens anke over dom i saken 27. oktober 2004 fra Oslo tingrett skal behandles av Borgarting lagmannsrett i juni 2005 slik at dom vil kunne foreligge i løpet av sommer/tidlig høst. I påvente av lagmannsrettens dom har Kultur- og kirkedepartementet besluttet at eksisterende oppstillingstillatelser skal forlenges til 31. desember 2005. Iverksettelse av Norsk Tippings enerett for automater vil avventes til lagmannsrettens dom foreligger. I påvente av lagmannsrettens dom vil det ikke nå foreslås innstramminger i det eksisterende regelverket for automatdriften. Endringer i antall automater og utplasseringsmønster vil på grunn av nødvendig tid til forskriftsutforming, høring og iverksettelse kunne gjennomføres først fra 1. januar 2006. Endringer i automatenes funksjonsmåte vil i mange tilfeller kreve tekniske inngrep i automatene og vil kunne ta ennå lenger tid å gjennomføre. Det har derfor ikke vært ansett hensiktsmessig å iverksette slike regelendringsprosesser før lagmannsrettens avgjørelse.

       De eksisterende automatene ga i 2004 et overskudd etter fradrag av gevinster på om lag 5 mrd. kroner. Av dette gikk om lag 40 %, drøyt 2 mrd. kroner, til inntekt for de frivillige organisasjonene som innehar oppstillingstillatelsene. Det legges til grunn at overskuddet fra eksisterende automater første halvår 2005 ligger godt i overkant av dette nivået og at organisasjonene dermed vil motta godt over 1 mrd. kroner i innspilte inntekter for første halvår 2005. Samlet sett er dermed organisasjonenes inntektsforventinger for hele året 2005 imøtekommet i henhold til Stortingets lovendringsvedtak allerede ved automatinntektene fra første halvår 2005, jf. Ot.prp.nr.44 (2002-2003) pkt. 4.6.1. Det var her forutsatt at de organisasjonene som hadde automatinntekter i 2001 skulle motta 933 mill. kroner i kompensasjon som følge av at eksisterende automater ble avviklet i 2005.

       Rundt 250 organisasjoner som i 2001 hadde inntekter fra automater mottar ikke slike inntekter i 2005, som følge av at den særskilte kompensasjonsordningen er bortfalt. Hvis enerettsmodellen kan innføres, vil det bli lagt til rette for at disse organisasjonenes inntektsforventninger imøtekommes i tråd med forutsetningen i Ot.prp.nr.44 (2002-2003). Det samlede kompensasjonsbeløpet for disse organisasjonene i 2005 er anslått til om lag 15 mill. kroner.

       Iverksettelsen av en enerettsmodell for automater er forsinket som følge av de rettslige beslutninger som er nevnt over. Den alvorligste konsekvensen av forsinkelsen er at de uholdbare pengespillproblemene knyttet til dagens automatdrift opprettholdes i lengre tid enn forutsatt av Stortinget. Det tas sikte på at enerettsmodellen kan iverksettes raskest mulig etter at lagmannsrettens dom foreligger. Problemene med spilleavhengighet knyttet til automater ventes da å avta vesentlig.

       Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake med en omtale av de økonomiske konsekvensene for Norsk Tippings arbeid med enerettsmodellen i budsjettproposisjonen for 2006.

       Departementet har for øvrig avsatt 12 mill. kroner fra Norsk Tippings overskudd i 2004 til forskning, informasjon, forebygging og behandling i forhold til spilleavhengighet. I tråd med prosedyre for fondsavsetning skal avsetning til dette formål foretas av Kultur- og kirkedepartementet før fordeling mellom de lovbestemte overskuddsformål. Fordelingen av de avsatte midlene vil bli fastsatt av Kongen, jf. pengespilloven § 10 annet ledd.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.16.2 Den Norske Operas driftsbetingelser i nytt hus

Sammendrag

       Det vises til følgende omtale i B.innst.S.nr.2 (2004-2005):

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

5.17 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

5.17.1 Tilskudd til ekstremsport

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener alternativ idrett som vind- og bølgesurfing, kitesurfing, kiteskiing, skateboardkjøring, paragliding og off-road-sykling bør ha lik rett som annen idrett til ekspandering og utvikling. Dette kan skje ved større fokus og økonomisk støtte fra tippemidlene og Kultur- og kirkedepartementet.

       Disse idrettene er sunne alternativer til ordinær idrett som fotball, handball, basketball, volleyball osv.

       Dette medlem mener alternativ idrett bør få tilskudd via tippemidlene på et nivå som gjenspeiler interessen.

       Under alternativ idrett kommer også fallskjermhopping.

       Dette medlem mener det bør bli lettere for fallskjermklubber i Norge å gjennomføre fulldrift på hoppfeltene.

5.17.2 Musikkskoler

       Medlemen i komiteen frå Kystpartiet vil peika på verdien av musikkskulane. Dei seinare åra har det vakse fram mange store musikalske talent, og mange av dei er vortne store musikarar, både innan klassisk musikk, folkemusikk og populærmusikk. Nær sagt alle av dei har vore innom den lokale musikkskulen. Dette viser kor viktig oppgåve musikkskulane har. Her får unge og ungdom undervisning og høve til å perfeksjonera seg under rettleiing av profesjonelle musikarar og musikkpedagogar. Av dei som går der, er det nokon som peikar seg ut med eit serleg stort talent.

       Det viktige er at dei som peikar seg ut vert tekne hand om av profesjonelle musikarar og pedagogar - og får evna til å utvikla seg til å bli framifrå profesjonelle kunstnarar. Det må nemnast at Noreg har ei rekkje musikarar i dag er dei fremste ambassadørane før Noreg i utlandet. Langt dei fleste av dei har vore elevar ved lokale musikkskular.

       Denne medlemen meinar at musikkskulane er ein viktig lekk i kulturarbeidet - både i bygd og by. Musikkskulane er demokratiske - dei gode talenta på bygdene vert like godt tekne vare på som gode talenta i byane.

       Denne medlemen vil peika på at somme musikkskular er trua med nedlegging - andre er avvikla. Det er trist dersom denne kultursatsinga, som har gjeve gode resultat, og medvirka til at Noreg har fått mange internasjonale musikkstjerner, ikkje vert sterkare stimulert - men i staden opplever å bli sveltefora - ja kan hende avvikla.

5.17.3 Stipendordning for funksjonshemmede kunstnere

       Komiteens medlem fra Kystpartiet vil peke på viktigheten av at alle mennesker med talent får sjansen til å utvikle det. I den harde konkurransen innenfor kunstmiljøene, kjemper handikappede kunstnere en ekstra hard kamp, i og med at de må overvinne sitt handikap samtidig som de skal skape kunst. Dette er en ekstra stor utfordring og en ekstra stor belastning som kan brukes kunstnerlig, hvis de får litt drahjelp fra Staten. Dette medlem er orientert om de gode erfaringer man har i andre land med å øremerke noen kunststipend til funksjonshemmede kunstnere. Særlig i USA har funksjonshemmede kunstnere fått gjennombrudd fordi de tross sin funksjonshemming har utmerket seg med sine spesielle talenter. De har også gitt et ekstra bidrag til kunsten ved å lage kunst som bygger inn erfaringer og opplevelser knyttet til sitt handikap. Noen av dem har utviklet enkelte sanser til å bli svært følsomme, noe som gjør at de kan formidle sterkt sensitivitet. Som nevnt, særlig i USA, har man hatt gode erfaringer med å opprette stipendier til kunstnere og kunsttalenter med funksjonshemming - ikke bare fordi disse trenger en spesiell stimulans, men også fordi disse har fascinert omverdenen ved å utvikle nye og spesielle tone- og kunstidentiteter - ja et nytt kunst- og formspråk som til tider er svært banebrytende.

       I Norge har vi kunsttalenter som er både tunghørte, døve og blinde - og som i dag blir vansmektet og oversett, i stedet for å få en ekstra stimulans for å få utviklet sitt talent. Dette medlem registrerer at vi har også kunstnere som midt i sitt arbeid har fått et handikap, og som trenger en ekstra stimulans for å fullføre sitt arbeid. En blind forfatter kan trenge hjelp av en bibliotekar eller historiker til å sluttføre researchen i forbindelse med en bok, en pianist som er blitt døv, trenger stimulanse til å fullføre sitt kunstprosjekt.

       Handikappede som viser seg å ha store kunsttalent, trenger ekstra hjelp til å få utvikle sitt talent.

       Dette medlem vil gjerne få påpeke at Stortinget bør initiere stipendordninger som er rettet inn mot kunsttalenter og kunstnere med funksjonshemming, kunsttalent som i dag blir oversett og frosset ut av det rigide regelverket vi har i dag.