Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

6. Justisdepartementet

6.1 Kap. 61 Høyesterett

6.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Med virkning fra 1. oktober 2004 ble lønnen for dommerne i Høyesterett, samt embetsdommerne i lagmannsrettene og tingrettene regulert, jf. Innst.S.nr.39 (2004-2005). Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen i 2004 kunne kompenseres, og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2005.

       Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett i perioden 1. oktober 2004-31. desember 2005 utgjør 2,632 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 61 post 1 med 2,632 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2 Kap. 400 Justisdepartementet

6.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Justisdepartementets kostnader til kunngjøring av billighetserstatningsordningen for krigsbarn vil bli utgiftsført på kap. 400 post 1 i 2005, jf. omtale under kap. 472 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktig med mangfold når det gjelder oppfølging av de som slipper ut etter endt soning. Disse medlemmer har også registrert at organisasjonen Livet etter Soning(LES) har hatt gode resultater med sin virksomhet, hvor tidligere innsatte hjelper dem som skal ut av fengsel til et liv uten kriminalitet. Disse medlemmer finner det gledelig å se at dette er vel anvendte midler. Tilsvarende organisasjon i Sverige kan også vise til gode resultater på dette området. Disse medlemmer har registrert at LES har fått stor etterspørsel og derfor ønsker å utvide sin virksomhet, blant annet til Vestfold og Østfold. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, vurdere å bidra til at denne organisasjonen får mulighet til å utvide sin virksomhet.

6.2.2 (Ny) Post 21 Spesielle driftsutgifter, tiltak for kriminalitetsofre

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å utarbeide en helhetlig plan med tidsfrister for etablering og videreutvikling av tiltak for å ivareta utsatte for grov kriminalitet. Planen bør særlig inneholde følgende:

       Disse medlemmer ønsker å styrke dette kapittelet i tråd med dette, og fremmer derfor følgende forslag:

       «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

6.3 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene

6.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i tingrettene og lagmannsrettene i perioden 1. oktober 2004-31. desember 2005 utgjør 39,277 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 410 post 1 Driftsutgifter med 39,277 mill. kroner, jf. omtale under kap. 61 post 1.

       NOKAS-saken er forhåndsberammet til 19. september 2005 ved Stavanger tingrett. På grunn av plassmangel vil det ikke være mulig å avvikle saken i Stavanger tinghus. Det er nylig funnet egnede lokaler til tingrettens behandling av saken, som vil påføre domstolen økte leieutgifter. Merutgiftene forbundet med leie i 2005 er foreløpig beregnet til 3,5 mill. kroner. Leien er ennå ikke endelig fastsatt. Det er usikkerhet knyttet til beløpet og det tas derfor forbehold om å komme tilbake til saken på egnet måte om nødvendig.

       Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 3,5 mill. kroner for å dekke domstolenes merutgifter til husleie i 2005, jf. omtale under kap. 430, 440 og 445.

       Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 0,4 mill. kroner i forbindelse med igangsetting av to prøveprosjekter for narkotikaprogram med domtolskontroll, jf. mer utfyllende omtale under kap. 430 post 1.

       Ved behandlingen av Ot.prp.nr.106 (2002-2003) Endringer i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes stilling og funksjoner) vedtok Stortinget å videreføre jordskifterettene som særdomstol og overføre administrasjonen av jordskifterettene fra daværende Landbruksdepartementet til Domstoladministrasjonen. Planlagt overføringstidspunkt er 1. januar 2006.

       Jordskifterettene skal i denne forbindelse over på tilsvarende IKT-plattform som de alminnelige domstolene. Merutgiftene knyttet til dette antas å bli om lag 10 mill. kroner i 2005.

       Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 10 mill. kroner jf. omtale under kap. 1100, 1143 og 1145.

       I alt foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 53,177 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2004 og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410 post 21 med 6 mill. kroner i 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.4 Kap. 411 Domstoladministrasjonen

6.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Investeringskostnader i forbindelse med overføringen av det administrative ansvaret for jordskifterettene til Domstoladministrasjonen fra planlagt overføringstidspunkt 1. januar 2006, vil i 2005 beløpe seg til 1,625 mill. kroner under forutsetning av overføring av 13 stillinger. I tillegg vil det påløpe merutgifter til forberedelse av mottaket av jordskifterettene.

       Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 411 post 1 med 2,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 410 post 1 og kap. 1100.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.5 Kap. 412 Tinglysingsprosjektet

6.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I forbindelse med at ansvaret for tinglysingen skal overføres fra domstolene til Statens kartverk, skal det overføres stillinger fra domstolene til Statens kartverk over en periode på flere år.

       Det er i dag ulik praksis i domstolene og Statens kartverk med hensyn til betalingen av arbeidsgivers og arbeidstakers andel av pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse. Innskuddene for domstolene budsjetteres sentralt på statsbudsjettet kap. 1542 Statens Pensjonskasse, mens innskuddene til Statens Pensjonskasse for de ansatte i Statens kartverk dekkes innenfor kartverkets budsjettramme.

       Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 412 post 1 med 1,6 mill. kroner. Forslaget medfører en tilsvarende reduksjon i nettotilskuddet til Statens Pensjonskasse (kap. 1542 post 1). Beløpet gjelder for stillinger overført i 2004 og stillinger som er planlagt overført i 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.6 Kap. 3410 Rettsgebyr

6.6.1 Post 1 Rettsgebyr

Sammendrag

       Det foreslås å redusere tinglysingsgebyrene med 10 % med virkning fra 1. juli 2005. Dette vil blant annet gjøre det billigere å flytte lån mellom banker og slik bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet. Forslaget gjennomføres ved å redusere multiplikatoren i gebyret for tinglysing av pantobligasjoner fra 2,5 til 2,25 ganger grunnsatsen i rettsgebyret (R). Dette innebærer en reduksjon av gebyret med 211 kroner, fra 2.112 kroner til 1.901 kroner.

       I tillegg foreslås det å redusere multiplikatoren i gebyret for tinglysing av hjemmelsoverganger m.m. fra 2 R til 1,8 R. Dette betyr at gebyret for tinglysing, registrering og anmerkninger i grunnboka senkes med 169 kroner, fra 1.690 kroner til 1.521 kroner.

       Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3410 post 1 med 56 mill. kroner. Helårsvirkningen i 2006 er 112 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen har gjennomført en betydelig økning i rettsgebyrene siden 2002. Disse medlemmer viser til at en vesentlig del av denne økningen har kommet gjennom oppjustering av multiplikatoren for begjæring om tvangsfullbyrdelser og avholdelse av utleggsforretning, (multiplikatoren ble øket fra 3,5 til 4,7) og at det i statsbudsjettet for 2005 ble lagt opp til ca 80 mill. kroner i økte inntekter fra disse to gebyrene. Disse medlemmer understreker at disse økningene rammer noen av de fattigste i samfunnet vårt, og at oppjusteringen av disse gebyrene derfor har fått sterkt usosiale utslag. Disse medlemmer mener det er sterkt urimelig at statlige budsjetter skal salderes ved å legge store ekstrautgifter på gjeldsofre som opplever lønnstrekk, tvangssalg av eiendeler eller bolig, og viser til at det er fattige og lavtlønte som i størst grad havner i slike situasjoner. Disse medlemmer peker på at de norske rettsgebyrene for mennesker i slike situasjoner er mange ganger høyere enn i våre naboland. Disse medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 fremme forslag om en betydelig nedtrapping av de aktuelle rettsgebyrene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet mener denne nedtrappingen bør begynne umiddelbart, med en reversering av gebyrøkningene i inneværende års budsjett. Disse medlemmer vil bevilge 40 mill. kroner til å senke gebyrene til fjorårets nivå for annet halvår 2005.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

6.6.2 Post 4 Lensmennenes gebyrinntekter

Sammendrag

       Inntektene på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2004 og forventet utvikling, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3410 post 4 med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.7 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

6.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for omtale av utvidelse av fengselskapasiteten, narkotikaprogram ved domstolskontroll og NOKAS-ranet i Stavanger. Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 14,02 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 5 mill. kroner til oppgradering av de åpne fengslene Ilseng og Verdal. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er mye som tyder på at Justisdepartementet bryter likestillingsloven § 3 som sier at direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt. Det har blant annet kommet meldinger om at kvinner har måttet sone i fengsler med høyere sikkerhetsnivå og/eller lenger unna hjemstedet sitt enn menn i tilsvarende situasjon, som en følge av plassmangel og særlig manglende åpne soningstilbud til kvinner.

       Disse medlemmer mener det er på tide å foreta en ny utredning om kvinners soningsforhold og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg for å utrede forholdene for kvinnelige innsatte i Norge. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den lange soningskøen og de problemene denne medfører både med hensyn til tillit til strafferettspleien, straffens effekt, overfylte fengsler og tidlige og til dels uplanlagte løslatelser. Disse medlemmer mener det er nødvendig å ta i bruk alternative straffemetoder i langt større grad. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2005 med forslag om å satse på rusbehandling av straffedømte, hjelp til integrering i samfunnet etter løslatelse (ettervern), økte midler til Friomsorgen og til skolegang, biblioteker, helsetjenesten, samt bygging av flere soningsplasser. FAFO-rapporten « Levekår blant innsatte » viser med all tydelighet viktigheten av å sette inn langsiktige og helhetlige tiltak overfor denne gruppa, dersom målet er å forhindre tilbakefall og gi straffedømte bedre livskvalitet. Disse medlemmer mener at dagens regjering har styrt kriminalpolitikken i feil retning. Disse medlemmer går i mot dublering og fremskutt løslatelse og viser til forslag om 30 mill. kroner i økning til kriminalomsorgen i inneværende års budsjett. Disse medlemmer har lenge tatt til orde for en helhetlig plan for kapasitetsutbygging og ansettelser i kriminalomsorgen framover, uten å få støtte for dette ønsket. Disse medlemmer ber i denne omgang Regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvor det er mest hensiktsmessig å bygge ut fengselskapasiteten i region nord - om det er mest hensiktsmessig å utvide ved eksisterende bygg eller å bygge nytt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet, der et flertall i justiskomiteen ba Justis- og politidepartementet om å komme med en samlet vurdering av behovet for fengselsplasser på Nordvestlandet i form av utvidelser og/eller nybygg.

       Disse medlemmer viser videre til brev fra Kriminalomsorgen region vest, som redegjør for behovet for fengselsplasser i regionen, jf. brev av 25. mai 2005 fra Justis- og politidepartementet, der det vises til mulighetene for plassutvidelser ved Vik og Hustad fengsler, samt behovet for en utvidet kapasitet i Ålesundsområdet.

       Disse medlemmer vil peke på at det i tillegg til plassutvidelse ved Hustad fengsel, må komme et nytt fengsel i Ålesundsområdet, og at Ålesund fengsel må tas ut av bruk.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en samlet vurdering av behovet for fengselsplasser på Nordvestlandet, samt forslag til plassering av nytt fengsel i Ålesundsområdet i forbindelse med budsjettet for 2006. »

6.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

6.7.2.1 Utvidelse av fengselskapasiteten

Sammendrag

       Det foreslås å øke fengselskapasiteten med 91 plasser i løpet av andre halvår 2005, jf. omtale under kap. 430 post 1. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med 7,5 mill. kroner til dekning av investeringsutgifter.

       Det vises til omtalen under kap. 430 post 1 om forsinkelser knyttet til etablering og drift av 29 nye plasser ved Indre Østfold og Drammen fengsler. Forsinkelsen fører til reduserte driftskostnader i 2005. Samtidig blir etableringen av plassene dyrere enn forutsatt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3,9 mill. kroner under kap. 430 post 45 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 430 post 1.

       En gjennomgang av bygningsmassen ved Ullersmo fengsel har avdekket en rekke mangler og et betydelig rehabiliteringsbehov. Rehabiliteringen av fengselet vil være tidkrevende, og det er behov for å igangsette prosjektering av erstatningsplasser mens rehabiliteringen pågår for å unngå reduksjon i fengselskapasiteten. Det foreslås at bevilgningen under kap. 430 post 45 økes med 11,3 mill. kroner til å fortsette arbeidet med nødvendig utbedring av Ullersmo fengsel i 2005.

       Den forestående rettssaken mot de tiltalte i NOKAS-saken medfører behov for oppgradering av sikkerheten ved Stavanger fengsel. Det foreslås at bevilgningen under kap. 430 post 45 økes med 6,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 430 post 1, samt kapitlene 410, 440 og 445.

       Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 430 post 45 økes med til sammen 29,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 15. mill. kroner til oppgradering av sikkerhet, overvåkningsanlegg og vedlikehold, fordelt på fengslene i Ullersmo, Skien, Oslo, Ringerike og Trondheim. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser et stort behov for å styrke investeringene innen kriminalomsorgen.

       Disse medlemmer er tilfreds med at man holder fremdriften med å prosjektere og bygge nytt fengsel i Indre-Salten. Disse medlemmer mener dog det er tvingende nødvendig at man også kommer i gang med å bygge det nye fengslet i Halden for å tilføre kriminalomsorgen tilstrekkelig kapasitet. Disse medlemmer mener prosjektet har kommet så langt, at spaden må settes i jorda nå i andre halvdel av budsjettåret 2005. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av ny straffelov, alminnelig del, ønsket langt strengere straffer på en rekke områder, samt en vesentlig innstramming i bruk av samfunnsstraff og bruk av prøveløslatelser mv. Disse medlemmer viser også til forslaget fra Fremskrittspartiet om å umiddelbart stanse ordningen med fremskutt prøveløslatelse. Dette fordrer kapasitetsutvidelse når det gjelder soningsplasser på kort og lang sikt.

       Disse medlemmer vil derfor sette av 20 mill. kroner til igangsetting/byggestart for nytt fengsel i Halden.

       Disse medlemmer mener det er et akutt behov for ytterligere fengselskapasitet, blant annet fordi Regjeringens ordning med fremskutt prøveløslatelse ikke har ført til den ønskede nedgang i soningskøen. Det er også nødvendig med oppussing og renovering ved flere fengselsinstitusjoner. Dette fordrer at man raskt får avlastningsplasser, slik at man ikke blir tvunget til å redusere den samlede kapasitet i kriminalomsorgen, som følge av renovering. Det vises også til uforutsette hendelser som brannen ved Trøgstad fengsel. Basert på positive erfaringer med modulbygg ønsker disse medlemmer å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til å øke fengselskapasiteten med flere slike modulbygg.

       Disse medlemmer har registrert et stort behov for oppussing og modernisering, spesielt ved Ullersmo fengsel. Etterslep i forhold til oppussing og vedlikehold fører til at man står i fare for å måtte stenge av flere soningsplasser. Disse medlemmer vil derfor bevilge 8 mill. kroner ekstra til dette formålet.

       Disse medlemmer viser til at Norge har en større gruppe utenlandske borgere som i dag soner dommer i Norge. Dette i en situasjon hvor Norge har stor mangel på soningskapasitet. Disse medlemmer vil derfor at man der dette er mulig sørger for at utenlandske borgere soner i sitt hjemland. Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i deres hjemland. En slik ordning vil skape mindre press på kapasitet i det norske fengselsvesenet.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med å legge til rette for at utenlandske borgere, dømt for kriminelle handlinger i Norge, i større grad skal sone i sine respektive hjemland. »

       Disse medlemmer vil vise til at rettssaken om den såkalte « Nokas-saken » snart skal for retten i Stavanger. Det er i den anledning bevilget midler for å styrke sikkerheten under rettssaken.

       Disse medlemmer forutsetter at de som dømmes i denne saken skal sone i Ringerike fengsel, som regnes som Norges sikreste fengsel. Disse medlemmer er kjent med at det foreligger behov for tiltak for å bedre sikkerheten i dette fengselet og vil derfor foreslå en ekstra bevilling på 10.000.000 kroner. Dette av hensyn til sikkerheten til både de ansatte og øvrige innsatte.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 48.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 77.600.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Disse medlemmer registrerer at ordningen med den ekstraordinære soningsrabatten har uheldige følger. Spesielt i forhold til oppfølging av de som sluses ut av fengsel, har det uheldige virkninger. Resultatet er ofte at oppfølgingen ikke er klar og de som slipper ut tidligere raskt havner inn i køen igjen. Det skaper også en mistro til rettstaten at man sanerer soningskøen ved å slippe kriminelle stadig tidligere.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen umiddelbart avslutte ordningen med fremskutt prøveløslatelse. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor det er enighet om oppgradering av sikkerhet, overvåkingsanlegg og vedlikehold ved flere fengsler, og vil subsidiært støtte forslaget fra regjeringspartiene.

6.8 Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

6.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for omtale av NOKAS-saken i Stavanger.

       I St.prp. nr. 37 (2004-2005), jf. Innst.S.nr.157 (2004-2005) ble det foreslått en tilleggsbevilgning på 21,3 mill. kroner under kap. 440 post 1 til dekning av merutgifter for politiet i tilknytning til flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia.

       Nye Kripos sitt arbeid med etterforskning og identifisering av omkomne i Thailand har blitt mer omfattende enn antatt i St.prp. nr. 37 (2004-2005).

       Utgiftene til hjemtransport av omkomne og gjennomføring av seremonier for mottak av kister med omkomne har også blitt høyere enn antatt. De fleste av de totalt 84 savnede nordmennene er nå funnet og identifisert.

       På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 11 mill. kroner under kap. 440 post 1. Det er fortsatt usikkert hvor lang tid etterforskning og identifisering vil pågå. Det er usikkerhet knyttet til anslaget og det tas derfor forbehold om å komme tilbake til saken på egnet måte om nødvendig.

       Det foreslås videre å styrke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 20 mill. kroner til tiltak for å styrke politiets terrorberedskap. Bevilgningen skal nyttes til ulike beredskapstiltak i politiet, samt supplering av utstyr.

       Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 0,08 mill. kroner i forbindelse med narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. omtale under kap. 410 post 1, kap. 430 post 1 og kap. 726 post 61.

       Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 2,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 441 post 1, som følge av overføring av stillinger, jf. omtale under kap. 441 post 1.

       Det er besluttet å overføre enkelte opplæringsaktiviteter fra Politihøgskolen avdeling Bodø til Politidirektoratet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 442 post 1, jf. omtale under kap. 442 post 1.

       Politidirektoratet har gjennom flere år finansiert en statsadvokatstilling ved Oslo statsadvokatembeter i forbindelse med spesialenheten Catch, som skal bekjempe bakmennene i organiserte grupperinger, og Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK). Det er naturlig at denne stillingen inngår i det nye nasjonale statsadvokatembetet for særskilte saker, som etableres i 2005. Justisdepartementet foreslår derfor å redusere bevilgningen med 0,6 mill. kroner under kap. 440 post 1 mot en tilsvarende økning under kap. 445 post 1, jf. omtale under kap. 445 post 1.

       Oppdaterte prognoser viser at antall uttransporteringer på utlendingsfeltet blir lavere enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. nærmere omtale under kap. 520 under Kommunal- og regionaldepartementet. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 18,3 mill. kroner. Reduksjonen skal ikke ramme driften i politidistriktene.

       Samlet forslag om tilleggsbevilgning for kap. 440 post 1 blir etter dette 81,88 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen til Politiets terrorberedskap (sikkerhetstiltak i Regjeringen) med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil foreslå at det opprettes to stillinger til i Økokrim for å styrke innsatsen for økt avdekning av skatteunndragelse, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner til dette. Disse medlemmer støtter regjeringspartienes og Fremskrittspartiets forslag om å redusere bevilgningen til politiets terrorberedskap med 10 mill. kroner over samme post.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringen foreslår særskilt dekning av utgifter i forbindelse med den såkalte NOKAS-saken. Dette ser disse medlemmer som riktig og positivt. Det bør være regelen at slike store ekstraordinære saker tilleggsbevilges særskilt slik at det ikke går utover politiets øvrige arbeid. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer registrerer at det fortsatt er et stort behov for investeringer i politiet spesielt når det gjelder bilparken. Disse medlemmer mener slike nødvendige investeringer ikke må bli en så stor byrde at det går utover politiets tjenestetilbud overfor befolkningen. Dersom politiet får avgiftsfritak på sine kjøretøy vil dette i reelt innebære en vesentlig styrkning av politiet. Disse medlemmer finner det dessuten prinsipielt og praktisk unaturlig at politiet som eneste « blålysetat » ikke får avgiftfritak på sine tjenestebiler. Både bårebiler og taxier har avgiftfritaksordninger i motsetning til politiet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre ordning med avgiftsfritak på politiets tjenestekjøretøy. Det gis fritak på alle politiets kjøretøy innkjøpt med virkning fra 1. januar 2006. »

       Disse medlemmer har registrert at ØKOKRIM har blitt ilagt en rekke nye oppgaver, samt at de allerede har en del oppgaver og arbeidsfelt som har ekspandert når det gjelder volum og omfang. Disse medlemmer ser med bekymring på hvorvidt ØKOKRIM er i stand til å fylle sine funksjoner, dersom Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 ikke følger opp med midler som står i forhold til oppgavenes omfang. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen være spesielt bevisst på dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet registrerer at Regjeringen foreslår en overføring av fire stillinger og lønnsmidler til UP. Disse medlemmer mener en slik styrking av UP ikke bør gjennomføres. Posten reduseres etter dette med 2,2 mill. kroner.

       Disse medlemmer registrerer at man har overført en del opplæringsaktiviteter fra Politihøgskolen i Bodø til Politidirektoratet, og at man derfor foreslår å øke kap. 440 post 1 med 4,4 mill. kroner mot en reduksjon på kap. 442 post 1. Disse medlemmer støtter denne styrkningen, men ønsker å tileggsbevilge dette særskilt uten at det reduseres på kap. 442, og vil vise til at disse medlemmer styrker dette kapittel tilsvarende 4,4 mill. kroner.

       Disse medlemmer har registrert at politiet oftere kommer i kontakt med mennesker i ubalanse som representerer en fare for andre mennesker.

       I enkelte tilfeller hvor det er legitimt med væpning og hvor væpningsordre gis, er det dessverre ofte psykisk syke eller sterkt rusede personer involvert. I slike tilfeller er det uheldig om politiet havner i en situasjon, som på grunn av egen eller andres sikkerhet, medfører at skudd må løsnes for å nøytralisere personen. I slike tilfeller vil det kunne være behov for alternativer som har umiddelbar virkning og « stopping power » men som ikke får uheldige eller fatale konsekvenser for gjerningsperson eller publikum. Disse medlemmer ønsker derfor en forsøksordning med ikkedødelige elektrosjokkvåpen. Det fines en rekke slike elektrosjokkvåpen på markedet. En del av disse er har en rekkevidde på opptil ti meter, noe som tilsvarer den avstand pistoler erfaringsvis avfyres, på basert på erfaringer fra blant annet USA. I USA har man videre sett at skadefrekvensen for gjerningsmann og politi er mer enn halvert der hvor elektrosjokkvåpen er tatt i bruk. Et slikt virkemiddel for politiet vil derfor være viktig for å ivareta politiets og andres sikkerhet. Disse medlemmer ønsker i første omgang å bruke 200.000 kroner til en forsøksordning med slike ikke-dødelige elektrosjokkvåpen.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 84.880.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser det som meget viktig at politiet settes i stand til å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Disse medlemmer vil vise til Ot.prp.nr.60 (2004-2005) hvor politiet gis mulighet til å benytte nye metoder, og i en del tilfeller i større grad kunne benytte seg av en del metoder de i dag har. Disse medlemmer har registrert at politiet i begrenset grad har benyttet en del metoder da disse har vist seg svært kostnadskrevende. Disse medlemmer mener det ikke vil være holdbart om man setter seg i en situasjon hvor terror eller alvorlig kriminalitet skjer fordi politiet ikke har hatt de nødvendige midler til å benytte seg av de metoder de har tilgang på.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en ytterligere styrkning på 5.000.000 kroner til terrorberedskap og bruk av nye politimetoder.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken er et av hovedmålene i transportpolitikken. Det var i 2004 registrert 12.121 personskader i veitrafikken, som er en økning på 270 fra forgående år. Av disse ble det drept 257 personer.

       Disse medlemmer foreslår at det bevilges 10 mill. kroner mer til trafikksikkerhetstiltak enn det Regjeringen foreslår. Midlene skal kunne iverksettes raskt i form av økte politikontroller og andre tiltak for å redusere antall skadde og drepte i trafikken.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:

6.8.2 Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen under kap 440 post 22 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 460 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.9 Kap. 441 Oslo politidistrikt

6.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Som følge av at det er overført fem stillinger fra Oslo politidistrikt til Politiets utrykningstjeneste, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 2,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke finansiere opprettelsen av nye stillinger i Utrykningspolitiet (UP) ved kutt i budsjettene til Oslopolitiet Disse medlemmer vil derfor styrke kap. 441 post 1 med 2,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag.

6.10 Kap. 442 Politihøgskolen

6.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det er besluttet å overføre enkelte opplæringsaktiviteter fra Politihøgskolen avdeling Bodø til Politidirektoratet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 442 post 1 med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine tidligere merknader og vil derfor styrke kap. 442 post 1 med 4,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette slik at man kan øke politiets kurs og opplæringsvirksomhet. Det vises til at det trengs en kompetansehevning, spesielt i forhold til nye politimetoder og lederkompetanse.

       Disse medlemmer går dermed imot Regjeringens forslag.

6.11 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

6.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen til etterforskning av NOKAS-saken under kap. 445 post 1 med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kapitlene 410, 430 og 440.

       Politidirektoratet har gjennom flere år finansiert en statsadvokatstilling ved Oslo statsadvokatembeter i forbindelse med Catch/ROK. Det er naturlig at denne stillingen inngår i det nye nasjonale statsadvokatembetet for særskilte saker, som etableres i 2005. Justisdepartementet foreslår derfor å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner under kap. 445 post 1 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

       Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1,1 mill. kroner under kap. 445 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til merknader under kap. 440 post 1.

6.12 Kap. 450 Sivile vernepliktige

6.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Dimisjonsgodtgjørelsen for mannskaper i 12 måneders tjeneste ble fra og med 1. januar 2005 hevet til 15.000 kroner. De sivile vernepliktige er gjennom militærnekterloven sidestilt mannskapene i Forsvaret med hensyn til godtgjørelser. Merutgifter som følge av dette foreslås delvis dekket ved å redusere antall mannskaper som avgis gratis til oppdragsgiver i 2005 fra 400 til 340. Dette anslås å gi økte inntekter med 3 mill. kroner under kap. 3450 post 1, jf. omtale under. Utgiftene under kap. 450 post 1 foreslås økt tilsvarende. De resterende merutgiftene vil bli dekket av overført bevilgning fra 2004 til 2005.

       Til inndekning av merbevilgningsbehovet for sekretariatet for Billighetserstatningsutvalget under kap. 472, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 450 post 1 med 1 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 472.

       Til inndekning av merbevilgningsbehov for Nødnettprosjektet under kap. 456, foreslås det å redusere måltallet for mannskapsproduksjonen i 2005 til i underkant av 1.000. Mannskapsproduksjonen foreslås blant annet redusert ved å gi siviltjenesteforvaltningen i 2005 anledning til å avkorte siviltjenesten med inntil åtte uker for mannskaper med 13 måneders tjeneste, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av den foreslåtte reduksjonen i mannskapsproduksjonen, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 450 post 1 med 16,4 mill. kroner, jf. også omtale av saken under kap. 3450 og kap. 456.

       Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 450 post 1 med 14,4 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 3450 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener det er uheldig hvis frivillige organisasjoner eller andre som har nytt godt av den hjelp som kommer gjennom sivile vernepliktige nå midt ute i et budsjettår, skal måtte betale for dette tilbudet eller miste tilbudet. Disse medlemmer vil derfor ikke redusere andelen mannskaper som avgis gratis til oppdragsgiver, for å øke statens inntekter ved å i større grad ta betalt for det arbeid de utfører. Disse medlemmer vil derfor ikke budsjettere med den merinntekt som Regjeringen legger opp til under kap. 3450.

6.13 Kap. 3450 Sivile vernepliktige

6.13.1 Post 1 Inntekter av arbeid

Sammendrag

       Justisdepartementet foreslår å redusere antall mannskaper som avgis gratis til oppdragsgiver i 2005 fra 400 til 340. Dette anslås å gi økte inntekter med 3 mill. kroner under kap. 3450 post 1.

       Basert på regnskapstall for 2004 og forventet utvikling foreslås det i tillegg å øke inntektene under kap. 3450 post 1 med 1 mill. kroner.

       Det foreslås å redusere måltallet for mannskapsproduksjonen i 2005 til i underkant av 1.000, jf. omtale under kap. 450 post 1. Dette vil gi reduserte inntekter på kap. 3450 post 1 med 9,4 mill. kroner.

       Samlet foreslås det å redusere inntektene under kap. 3450 post 1 med 5,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 450 post 1 og kap. 456 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under kap. 450 og vil derfor redusere kap. 3450 post 1 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 3.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 8.400.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

6.14 Kap. 455 Redningstjenesten

6.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Justisdepartementet overtok driftsbudsjettet for 330-skvadronens redningshelikoptertjeneste fra Forsvarsdepartementet fra og med 2004. I forbindelse med overføringen av budsjettansvaret ble det imidlertid gjort noen feil.

       Justisdepartementet viser til St.prp. nr. 14 (2004-2005) og Innst.S.nr.59 (2004-2005), hvor det legges til grunn at selve rammeoverføringen skulle være en budsjettnøytral operasjon. Utgiftssiden ble imidlertid feilaktig satt 18,35 mill. kroner for lavt. Ved behandlingen av Innst.S.nr.59 (2004-2005), ble bevilgningen på kap. 455 post 1 derfor økt med 18,35 mill. kroner i 2004. Hensyntatt prisjustering utgjør dette 18,63 mill. kroner for 2005. Bevilgningen på kap. 455 post 1 foreslås derfor økt med 18,63 mill. kroner.

       Ved en feil ble også en regning liggende ubetalt i 2004. Regningen tilsvarer refusjonen på 18,35 mill. kroner som Justisdepartementet får fra Luftambulansen ANS i sammenheng med 330-skvadronens utførelse av luftambulansetjenester. I tillegg skal Justisdepartementet dekke ytterligere 2,334 mill. kroner i tilknytning til driften i 2004.

       Justisdepartementet skulle ha betalt ovennevnte beløp på til sammen 20,684 mill. kroner til Forsvarsdepartementet som inndekning for reelt forbruk i 2004. På grunn av feilen, ble det imidlertid et mindreforbruk på posten i 2004 på 21,21 mill. kroner. Bevilgningsreglementets bestemmelser fastsetter at 5 % av bevilgningen kan overføres til 2005. Dette utgjorde 17,734 mill. kroner. Regjeringen foreslår at differansen mellom Justisdepartementets betalingsforpliktelse (20,684 mill. kroner) og overført beløp (17,734 mill. kroner) gjenbevilges på kap. 455 post 1 med 2,95 mill. kroner.

       Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 455 post 1 med 21,58 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.15 Kap. 456 Nødnett

6.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 Tl.03 (2004-2005), jf. B.innst.S.nr.4 (2004-2005) fremgår det at det fremtidige nødnettet skal eies og drives av et eget forvaltningsorgan under Justisdepartementet. Regjeringen legger til grunn at forvaltningsorganet bygges opp med tilstrekkelig kompetanse til å ivareta styring og kontroll av utbyggingen. Det er videre viktig at den konkrete fagkompetansen som er opparbeidet bringes med over i utbyggingsfasen og den nye virksomheten. Organet skal være nøytralt for å bevare likeverdigheten mellom tre nødetater. Spesielle funksjoner kan legges til enkelte etater der dette er formålstjenlig.

       Prosjektet er nå en del av Justisdepartementet, og personellet er ansatt direkte i Justisdepartementet. Virksomheten skal videreføres i en ny form med det samme personellet, fortsatt nært knyttet til Justisdepartementet. Tilknytningsformen for det nye organet, forvaltningsbedrift eller ordinært direktorat, er til vurdering. Justisdepartementet planlegger snarlig avklaring på dette punkt og tar sikte på etablering av organet fra 1. januar 2006. Anskaffelsesprosessen er forbi prekvalifiseringen og konkurransegrunnlaget ble sendt ut 3. mai 2005.

       Arbeidet med oppfølging av nytt nødnett har vist seg å bli noe mer omfattende og ressurskrevende enn planlagt, blant annet i forhold til den eksterne kvalitetssikringsprosessen og i forhold til arbeidet med å lage en teknologinøytral spesifikasjon. Behovet for bruk av konsulenter har dessuten blitt noe høyere enn tidligere lagt til grunn. Prosjektgruppen er inne i en fase med behov for mer plass, og vil derfor flytte til Nydalen i løpet av 2005.

       For å kunne gjennomføre anskaffelsesprosessen på en forsvarlig måte og i henhold til den framdriftsplanen det legges opp til i St.prp. nr. 1 Tl.03 (2004-2005), foreslås det å øke bevilgningen på kap. 456 post 1 med 7 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 450 post 1 og kap. 3450 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.16 Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

6.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Spesialenheten for politisaker ble opprettet fra 1. januar 2005. Det er viktig at Spesialenheten får etablert gode rutiner for registrering av straffesaker og effektiv saksbehandling. I denne forbindelse er et verktøy for elektronisk saksbehandling viktig, herunder en tilknytning til politiets saksbehandlingssystemer. Dette vil bidra til å effektivisere enhetens saksbehandling. Engangskostnadene i 2005 vil beløpe seg til 1 mill. kroner.

       Justisdepartementet foreslår derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner under kap. 460 post 1 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 440 post 22, jf. omtale under kap. 440 post 22.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.17 Kap. 470 Fri rettshjelp

6.17.1 Post 70 Fri sakførsel, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2004 og forventet utvikling, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 470 post 70 med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.17.2 Post 71 Fritt rettsråd, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2004 og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 470 post 71 med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag

6.18 Kap. 472 Kontoret for voldsoffererstatning m.m.

6.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det vises til St.meld. nr. 44 (2003-2004) og Stortingets anmodningsvedtak nr. 189.

       Vedtak nr. 189, 16. desember 2002:

       På bakgrunn av St.meld. nr. 44 (2003-2004) vedtok Stortinget 4. april 2005 endringer i billighetserstatningsordningen for krigsbarn, tatere/romanifolk og samer/kvener.

       Forslaget om tilpasninger i dagens billighetserstatningsordning for krigsbarn vil medføre økt arbeidsmengde for Billighetserstatningsutvalgets sekretariat tilsvarende om lag fire årsverk. Justisdepartementet anslår fire årsverk til å koste 2 mill. kroner årlig. Det legges opp til at arbeidet vil kunne igangsettes fra annet halvår, slik at bevilgningsbehovet vil bli 1 mill. kroner i 2005. Helårseffekten i 2006 er 2 mill. kroner. Den økte arbeidsmengden antas å vare i tre år.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen med 1 mill. kroner under kap. 472 post 1, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 450 post 1, jf. omtale under kap. 450 post 1. Justisdepartementets kostnader til kunngjøring av billighetserstatningsordningen for krigsbarn foreslås utgiftsført på kap. 400 post 1, jf. omtale under kap. 400 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.19 Kap. 475 Bobehandling

6.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2004 og forventet utvikling, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 475 post 1 med 9,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.20 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

6.20.1 Post 50 Tilskudd

Sammendrag

       Skattedirektoratet endret i 2003 fordelingsnøkkelen mellom skatt og trygdeavgift av personskatteinntektene på Svalbard. Dette var ikke kjent for Justisdepartementet på daværende tidspunkt. Fra 2004 ble i tillegg skattesatsen på personinntekt økt fra 6 til 8 %, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) og B.innst.S.nr.3 (2003-2004). Basert på regnskapstall for 2003 og 2004, som viser økte skatteinntekter på Svalbard, samt forventet utvikling på øygruppen, er det grunn til å heve skatteanslaget med 20 mill. kroner. Det er i Svalbardtraktaten fastsatt at skatte- og avgiftsinntektene på Svalbard i sin helhet skal tilfalle øysamfunnet. Som følge av dette, foreslås det å nedjustere statens tilskudd til Svalbardbudsjettet under kap. 480 post 50 med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.21 Andre saker

6.21.1 Det kriminalitetsforebyggende råd

Sammendrag

       Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) skal i forbindelse med nytt råd og ny rådsperiode (3 år) administrativt være tilknyttet Justisdepartementet og ikke Politidirektoratet. Årsaken er ønsket om en sterkere departementstilknytning. Det administrative ansvaret ble overført fra Justisdepartementet til Politidirektoratet i 2002. Flytting av administrativt ansvar vil finne sted i mai 2005. Sekretariatet i KRÅD har fem stillinger. Utgiftene til KRÅD vil bli belastet kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten ut 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.21.2 Forskning på norske frivillige SS-soldaters innsats på østfronten under den andre verdenskrig

Sammendrag

       Justisdepartementet gir sammen med Utdannings- og forskningsdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvardepartementet økonomisk støtte til et prosjekt om norske frivillige SS-soldaters innsats på østfronten i årene 1941-1945. Justisdepartementet har ansvaret for den løpende oppfølging av prosjektet. Prosjektet skal blant annet belyse de norske frivillige SS-soldatenes deltagelse i og kunnskap om masseutryddelsen av krigsfanger og jødiske sivile. Prosjektet skal også belyse de norske frivillige SS-soldatenes motiver for å la seg rekruttere og deres posisjon i etterkrigssamfunnet. Dette er hittil et uutforsket område i norsk historie. Prosjektets totale økonomiske ramme er på 4,8 mill. kroner. Prosjektet skal gå over tre år.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.3 Rettshjelp i saker om tvangsekteskap

Sammendrag

       Inntil nylig har saker om tvangsekteskap vært uprioriterte i rettshjelpssammenheng, i det man antok at denne gruppens behov for bistand hovedsakelig ble dekket av ulike offentlige instansers opplysnings- og veiledningsplikt. Det har imidlertid vist seg vanskelig for mange å nyttiggjøre seg den bistand det offentlige kunne gi. Dermed har flere fylkesmenn innvilget bistand etter rettshjelpsloven basert på en konkret vurdering av den enkelte sak. Fylkesmennenes innvilgelsespraksis har imidlertid variert noe.

       Stortinget fattet 17. februar 2005 vedtak til lov om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. I tillegg til diverse endringer i rettshjelpsloven, følger det av endringsloven at den som er utsatt for tvangsekteskap skal gis rett til fri rettshjelp uten behovsprøving. Det legges opp til at endringsloven vil tre i kraft 1. januar 2006.

       En utvidelse av, og et mer forutberegnelig tilbud om fri rettshjelp er et nyttig og viktig supplement til allerede eksisterende hjelpeordninger til personer som er utsatt for tvangsekteskap. Regjeringen har derfor ønsket å styrke tilbudet i form av et særskilt tilbud i medhold av rettshjelpsloven § 6 annet ledd, som ble satt i verk allerede i mai 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.4 Fengselskapasitet

Sammendrag

       Det vises til omtale av fengselskapasiteten foran under kap. 430 post 1. Justisdepartementet vil arbeide videre med flere ulike tiltak for å kunne øke kapasiteten ytterligere i årene fremover.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.5 Vurdering av fengselskapasiteten på NordVestlandet

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.4 (2004-2005) ble Justisdepartementet bedt om å gi Stortinget en samlet vurdering av behovet for fengselsplasser på Nord-Vestlandet i form av utvidelser og/eller nybygg.

       I fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er det i dag til sammen 52 fengselsplasser ved Hustad, Ålesund og Vik fengsler, som er underlagt Kriminalomsorgen region vest. Regionen har en betydelig soningskø og har behov for flere plasser både på kort og lang sikt. Utvidelser ved eksisterende fengsler gir normalt lavere investeringskostnader i forhold til nybygg, og vil være mulig å gjennomføre ved Hustad og Vik fengsler.

       Regjeringen foreslår derfor å utvide virksomheten ved Hustad fengsel med 32 plasser med lav sikkerhet (åpne plasser) og Vik fengsel med fire plasser med lavere sikkerhet (åpne plasser), jf. omtale under kap. 430 post 1 og post 45. Hustad har fortsatt et potensial for en utvidelse med flere lukkede plasser. En eventuell realisering av ytterligere plasser i regionen vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng, og er noe Regjeringen vil komme tilbake til på egnet måte.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.6 Prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten/Sørfold

Sammendrag

       Justisdepartementet arbeider med prosjektering av et fengsel i Fauske kommune med 100-125 plasser som egnet i tilknytning til Bodø fengsel, for å sikre en god utnyttelse av alle plassene i dette området. Både dagens situasjon og prognoser for fremtidig kapasitetsbehov tilsier at det er behov for å utvide fengselskapasiteten i regionen. Justisdepartementet har gjennom samarbeid med kommunene Fauske og Sørfold vurdert alternativ finansiering. Regjeringen har etter en nærmere vurdering kommet til at et eventuelt nytt fengsel i Indre Salten/Sørfold skal finansieres som et ordinært statlig byggeprosjekt innenfor Statsbyggs husleieordning. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 2445 post 32 med 2 mill. kroner til å igangsette prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten/Sørfold, jf. omtale under kap. 2445 post 32. Kostnadene knyttet til fremtidig drift og husleie er foreløpig ikke avklart.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteen mener det knyttet til igangsetting av fengsel i Fauske er avgjørende at det skaffes tilstrekkelig faglig kompetanse i kriminalomsorgen i dette området. Komiteen mener dette er av avgjørende betydning for å tilby godt innhold i soningen. Komiteen forutsetter at Justisdepartementet ivaretar disse hensyn i god tid, både knyttet til utdanning og rekruttering av personer med faglig erfaring, ved etablering av fengsel i Fauske.

6.21.7 Halden fengsel

Sammendrag

       Av hensyn til effektiv ressursbruk i justissektoren igangsatte Justisdepartementet i samarbeid med Statsbygg en ny gjennomgang av nytt fengsel i Halden, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004). Gjennomgangen av mulige kostnadsreduserende tiltak er avsluttet og en revidert kostnadsramme foreligger nå for ekstern kvalitetssikring. Justisdepartementet vil vurdere om et nytt fengsel i Halden også bør ta høyde for et utbyggingstrinn 2, dersom det viser seg hensiktsmessig i forhold til å redusere enhetskostnadene og oppnå stordriftsfordeler. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, der en viser til at prosjekteringen av fengsel i Halden er ferdigstilt. Investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kroner skal imidlertid underlegges ekstern kvalitetssikring av kostnadsestimatet slik at Stortinget har sikrest mulig anslag å basere bevilgninger på. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring er ikke ferdigstilt. Flertallet ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 å komme tilbake med en oppfølging av prosjektet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 med en oppfølging av prosjektet nytt fengsel i Halden. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet mener en helhetlig politikk for kriminalitetsbekjempelse som forbygger bedre, oppdager og oppklarer mer, og reagerer og rehabiliterer mer effektivt bidrar best til et tryggere samfunn. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader B.innst.S.nr.4 (2004-2005).

       Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke gjør nok for å avvikle soningskøene, som var på 2.517 personer pr. 31. mars 2005. Disse medlemmer mener det må opprettes flere nye soningsplasser gjennom blant annet bygging av flere fengsler for å redusere køene. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen ikke følger opp stortingeflertallets vedtak om å bygge nytt fengsel i Halden og foreslår derfor at det bevilges 5 mill. kroner til oppstart av prosjektering og bygging av nytt fengsel i Halden.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

6.21.8 Vurdering av mulighetene for å nytte Hvalsmoen leir til fengselsformål

Sammendrag

       Justisdepartementet har nå avsluttet vurderingen av mulighetene for å nytte Hvalsmoen leir til fengselsformål. Det foreslås ikke fengselsutbygging i Hvalsmoen leir. Hovedbegrunnelsen er at Kriminalomsorgen region Sør har ledig kapasitet som nyttes til avvikling av dommer fra andre regioner. Regionen har videre et tilstrekkelig antall åpne plasser. Området på Hvalsmoen som er vurdert til fengselsformål har en utforming som gjør det vanskelig å avgrense prosjektet til bare lukkede plasser.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.21.9 Forvaltningssamarbeid i kriminalomsorgen

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse om forvaltningssamarbeid i fengselsomsorgen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.10 Samarbeid i Oslo om ulike typer behandlingstiltak for stoffavhengige

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse om samarbeidet mellom Oslo politidistrikt, Oslo kommune og Helse øst om ulike typer behandlingstiltak for stoffavhengige.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.11 Barnas hus

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse om mandatet til en prosjektgruppe som skal utrede og fremme forslag til gjennomføring av et pilotprosjekt med en ny avhørsmodell av barn.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forslaget om å opprette et Barnas Hus ble framsatt av representanter fra Sosialistisk Venstreparti, inspirert av Islands gode erfaringer med dette. Redd Barna anbefaler på det varmeste å etablere Barnas Hus i Norge. Disse medlemmer ønsker å etablere Barnas Hus allerede fra høsten 2005 og foreslår derfor å bevilge 2,75 mill. kroner allerede i Revidert budsjett for 2005.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Justisdepartementets arbeidsgruppe benytter seg av kompetansen til organisasjoner som Redd Barna, støttesentrene mot incest (SMI), Advokatforeningen, Lægeforeningen, FO og Psykologforeningen.

       Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 6.8.

6.21.12 Sivile rettspleie på grunnplanet

Sammendrag

       Det vises til Ot.prp.nr.43 (2003-2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet) og Innst.O.nr.90 (2003-2004).

       I Ot.prp.nr.43 (2003-2004) er det lagt til grunn at framtidige driftsutgifter skal gebyrfinansieres. Under Stortingets behandling av saken ble det besluttet at namsmennene i de store byene skal være selvstendige enheter direkte underlagt Politidirektoratet i stedet for politimesterne i de angjeldende byene. Det har i tillegg vist seg nødvendig å utvikle et nytt saksbehandlingssystem for namsmennene (SI-AN). Samlet medfører dette at utgiftene i forbindelse med endringene i sivil rettspleie på grunnplanet blir høyere enn det som ble lagt til grunn i Ot.prp.nr.43 (2003-2004). Justisdepartementet vil vurdere mulige tiltak for å redusere etableringsutgiftene i 2005 og tar sikte på at lovvedtaket settes i kraft fra 1. januar 2006. Enkelte politidistrikter vil overta ansvaret for den sivile rettspleie på grunnplanet allerede i 2005. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.13 Klageordning for behandling av publikumsklager på tjeneste utført i politi- og lensmannsetaten

Sammendrag

       I Ot.prp.nr.96 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeprosessloven (ny organisering av et eget etterforskningsorgan for politiet og påtalemyndigheten), varslet Justisdepartementet om at det ville arbeide videre med spørsmålet om etableringen av et eget klageorgan for behandling av klager mot politiet. Under behandlingen i Stortinget ba justiskomiteen Justisdepartementet om å komme tilbake med en vurdering vedrørende klageordning for publikumsklager på tjeneste utført i politi- og lensmannsetaten, jf. Innst.O.nr.15 (2003-2004).

       Justisdepartementet har utredet spørsmålet om behandling av klager på politiet. Utredningen har vært på høring. På grunnlag av en enstemmig oppfatning blant høringsinstansene, foreslår Justisdepartementet at det etableres en klageordning som følger linjen i politiets organisasjon. Forberedelsen av klagene kan som hovedregel behandles på tjenesteenhetsnivå, med avgjørelse på politimester-/særorgansjefnivå. Videre bør det være klageadgang til Politidirektoratet. Justisdepartementet mener at behandling av klager på politiet er en viktig del av politimestrenes/særorgansjefenes leder- og arbeidsgiveransvar. Hensikten er at klager skal kunne føre til at polititjenesten forbedres. Det vil også være viktig at publikum gjøres kjent med ordningen. Det er også innført en ordning med synlig tjenestenummer for politiet, noe som gjør det lettere for publikum å klage.

       Anmeldelser av straffbare forhold begått av ansatte i politiet behandles av Spesialenheten for politisaker, jf. straffeprosessloven § 67 sjette ledd, sammenholdt med påtaleinstruksen § 34-1 og § 34-6. Saker som i realiteten er en klage- eller disiplinærsak skal oversendes til rette instans, for eksempel politimesteren eller sjefen for særorganet, dersom det er kommet fram forhold som tilsier at saken bør vurderes administrativt, jf. påtaleinstruksen § 34-7. Spesialenheten for politisaker mener det er viktig å få en avgrensning mot saker som ikke hører hjemme i straffesakssystemet. Dette bidrar til å gjøre enheten til en velfungerende etterforsknings- og påtaleenhet. Justisdepartementet foreslår derfor at Spesialenheten for politisaker ikke tilføres behandlingen av klagesakene.

       Saker som gjelder diskriminering på bakgrunn av kjønn og etnisitet kan innklages til det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet, som opprettes 1. januar 2006.

       I høringsrunden ble det stilt spørsmål om en klageordning i politiets organisasjon bør suppleres med et rådgivende organ som uttaler seg i forkant av klagebehandlingen i annen instans. De høringsinstansene som har kommentert spørsmålet, fraråder å opprette et slikt organ, da de mener dette vil fordyre og forsinke saksbehandlingen. Et rådgivende organ kan imidlertid bidra til å styrke publikums tillit til ordningen. Justisdepartementet antar at man vil sikre publikums tillit ved å formalisere en ordning med rutiner for behandling av klagene og med klageadgang til Politidirektoratet. Tilliten styrkes ved at politimestrene/særorgansjefene må rapportere antall klager og eventuelle tiltak til Justisdepartementet via Politidirektoratet. En videreutvikling av klagemulighetene må ha nødvendig fokus, for eksempel om det bør etableres et rådgivende organ i klageordningen.

       Justisdepartementet foreslår at det utformes en sentral bindende instruks med de viktigste overordnede bestemmelsene.

       På bakgrunn av høringsuttalelsene vil det arbeides videre med klageordningens praktiske utforming.

       Det tas sikte på at en klageordning som følger politiets linje er etablert i løpet av høsten 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.14 Pansrede kjøretøy

Sammendrag

       I forbindelse med oppfølging av ranet på Norsk kontantservice AS i Stavanger i 2004 ble det besluttet at politiet skulle ta i bruk pansrede kjøretøyer med tilfredsstillende skuddbeskyttelse. Målsettingen er at ordningen med skuddbeskyttende kjøretøy skal omfatte alle politidistrikt. Det er allerede anskaffet kjøretøy til de største politidistriktene.

       Beslutning om valg av type kjøretøy til de øvrige politidistriktene vil skje i inneværende år. Det forventes at leveringen først kan skje i 2006 og i påfølgende år. Arbeidet er prioritert og vil skje så raskt det er praktisk mulig i henhold til regelverket for offentlig anskaffelse og leveringstid fra leverandør.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.15 Merking av hunder

Sammendrag

       Det vises til Innst.O.nr.92 (2002-2003) og anmodningsvedtak.

       Vedtak nr. 484, 10. juni 2003:

       Justisdepartementet har begynt arbeidet med oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket. En slik ordning som anslagsvis vil omfatte rundt 400.000 hunder, reiser flere prinsipielt viktige og uavklarte spørsmål som det tar tid å utrede. Justisdepartementet tar derfor sikte på å fastsette forskrift om tvungen merking av hunder med hjemmel i hundeloven i begynnelsen av 2007.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.16 Livvakttjeneste

Sammendrag

       Justisdepartementet besluttet i 2000 at livvakttjenesten ved daværende Politiets overvåkingstjeneste skulle overføres til Oslo politidistrikt. I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp.nr.29 (2000-2001) om overvåkingstjenestens oppgaver ba Justiskomiteen om at det ble foretatt en evaluering av om den foretatte overføring er hensiktsmessig, jf. Innst.O.nr.89 (2000-2001).

       Justisdepartementet tar sikte på at livvaktlaget skal tilbakeføres til Politiets sikkerhetstjeneste, Den sentrale enhet. De faglige og praktiske konsekvenser vil bli vurdert. Den kongelige politieskorte skal fortsatt være organisert under Oslo politidistrikt.

       Justisdepartementet vil redegjøre nærmere for dette i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen tar sikte på å redegjøre nærmere for en tilbakeføring av livvakttjenesten til politiets sikkerhetstjeneste i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer har registrert at det foreligger ulike faglige synspunkter på dette. Disse medlemmer vil derfor avvente Regjeringens redegjørelse om saken, før det tas stilling til dette spørsmålet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet tar sikte på å flytte livvaktlaget fra Oslo politidistrikt til PST. Disse medlemmer vil gå imot dette. Det er viktig å beholde spesialenhetene under en felles ledelse, med felles trening. Dette er både effektiv utnytting av ressursene og faglig viktig. Disse medlemmer viser til at Politidirektoratet anbefaler at livvaktlaget blir værende i Oslo politidistrikt.

6.21.17 De lokale el-tilsyn

Sammendrag

       Alle nettselskapene i Norge er i kraft av lov om tilsyn med elektriske anlegg og utstyr pålagt å føre tilsyn med blant annet elektriske installasjoner tilknyttet næringsvirksomhet og boliger. Denne tilsynsvirksomheten er kalt de lokale el-tilsyn (DLE). DLE styres faglig av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennom instruks og årlig rammebrev. Administrativt sorterer DLE under det enkelte nettselskap.

       Justisdepartementet overtok 1. juli 2003 myndighetsansvaret for daværende Direktoratet fra brann- og el-sikkerhet og fra 1. september 2003 ble DSB opprettet. I februar 2004 sendte Justisdepartementet DSBs utredningsrapporter angående myndighetsoverføring for DLE-ene fra de lokale nettselskapene til DSBs regionalkontorer og om konkurranseutsetting på høring.

       Justisdepartementet valgte i høringen å be høringsinstansene ta stilling til eventuelle endringer i el-sikkerhetsnivået som følge av myndighetsoverføringen.

       Direktoratets utredninger og den etterfølgende høringsrunden har vist at en myndighetsoverføring som foreslått i høringsbrevet ville være kostnadskrevende uten at el-sikkerheten vil styrkes. Justisdepartementet legger derfor opp til at dagens DLE-ordning videreføres.

       For å sikre at nettselskapene følger opp sine forpliktelser i forhold til de lokale el-tilsyn tar Justisdepartementet sikte på å innføre direktereguleringer og forskriftsfestede sanksjonsmuligheter overfor de nettselskapene som ikke følger kravene i reguleringene. Justisdepartementet vil også innføre regler for å hindre at nettselskaper får en dobbeltrolle. Det legges derfor opp til en sterkere styring av de lokale el-tilsyn fra DSB, slik at kravene til DLE-enes virksomhet blir klargjort ytterligere i forhold til hva tilfellet er i dag.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.18 Innholdet i siviltjenesten

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse for innholdet i dagens siviltjeneste.

       Justisdepartementet mener de sivile vernepliktige i dag benyttes på den måten som må anses mest samfunnsnyttig. Justisdepartementet kan ikke se at det vil være hensiktsmessig å foreta en ny vurdering av innholdet i siviltjenesten i forhold til samfunnets behov for sivile beredskapsressurser.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.19 Videre prosess for anskaffelse av nye redningshelikoptre

Sammendrag

       Forsvaret har anskaffet NH90-helikoptre til militært bruk og fremforhandlet ved avtaleinngåelsen en opsjon på kjøp av ytterligere 10 helikoptre til bruk i den sivile redningstjenesten. Staten ønsker å benytte opsjonen og ble i denne sammenheng klaget inn for EFTAs overvåkningsorgan EFTA Surveillance Authority (ESA) av en annen helikopterprodusent. ESA lukket klagesaken i desember 2004. Dette innebærer at ESA ikke vil hindre at Norge gjør bruk av opsjonen på bakgrunn av de forutsetninger som er opplyst fra norske myndigheter.

       Anskaffelsen av nye redningshelikoptre baseres på å reforhandle opsjonen på NH90-enhetshelikoptre, konfigurert til søk- og redningshelikopter. Vedståelsesfristen for utnyttelse av opsjonen er forlenget frem til 1. februar 2006, og Justisdepartementet har sammen med Forsvarsdepartementet på denne bakgrunn startet en prosess mot leverandøren for å klarlegge løsninger, ytelser og økonomiske vilkår. Resultatet av forhandlingene skal blant annet vurderes opp mot de redningsfaglige krav i henhold til Helikopterfaglig Forums innstilling.

       Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.21.20 Redningshelikoptertjenesten - innføringsplan døgnkontinuerlig tilstedevakt

Sammendrag

       Det er innført døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen på Sola fra 1. juni 2004. I tillegg pågår arbeidet med å opprette en sivil redningshelikopterbase med døgnkontinuerlig tilstedevakt i Florø. Av praktiske årsaker vil oppstart av tjenesten i Florø neppe kunne skje før tidligst ved årsskiftet 2006/2007. Det tas sikte på at innfasing av døgnkontinuerlig tilstedevakt på de resterende basene, der Forsvaret er operatør, starter med Bodø i siste kvartal 2006 og de øvrige basene de påfølgende årene.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.22 Andre tekstforslag og merknader fremkommet under komiteens behandling

6.22.1 Forenklede forelegg

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til den oppmerksomheten det har vært rundt muligheten til utvidet adgang for politiet til å utskrive forenklede forelegg. En tilretteleggelse av at bøter i større grad kan skrives ut på stedet, vil medføre en betydelig effektivisering av politiets arbeid i stedet for at det i hvert enkelt tilfelle må utarbeides en anmeldelse av politijurist. I dag kan forenklede forelegg anvendes blant annet ved visse overtredelser av vegtrafikkloven, tolloven og småbåtloven. Disse medlemmer mener det med stor fordel bør åpnes for bruk av forenklede forelegg i forbindelse med overtredelse av andre lover med tilsvarende grad av alvorlighet.

       I tråd med anbefalinger fra blant andre Politiets Fellesforbund og Norges lensmanns- og politilederlag foreslår disse medlemmer:

Forvaltningssamarbeid i kriminalomsorgen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er ytterst nødvendig å få til et bedre forvaltningssamarbeid. For å lykkes med å tilbakeføre straffedømte til samfunnet etter endt soning, må helheten ivaretas. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet foreslo å etablere KrAmi i Norge, jf. den svenske modellen med arbeid, programmet og tett oppfølging på fritida. En krone investert i dette, er 13-18 kroner spart. Videre foreslo disse medlemmer å øke bevilgningen til Stifinnern (soningstilbud til rusmiddelavhengige innsatte, et samarbeid mellom kriminalomsorgen og Tyrili) med 7 mill. kroner. Det vises også til de gode erfaringene fra Trondheim hvor Trondheim kommune sørger for å etablere kontakt med innsatte i god tid før de skal løslates. Dette bør etter disse medlemmers mening etableres over hele landet.

6.22.2 Ressurssituasjonen i Økokrims hvitvaskingsteam

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at finanskomiteen avholdt seminar om hvitvasking 21. februar 2005. Flertallet viser til at det på dette seminaret kom fram at både Økokrims hvitvaskingsteam, og bedrifter som er rapporteringspliktige til hvitvaskingsteamet, mener at Økokrim mangler ressurser til å følge opp den nye hvitvaskingsloven på en fullgod måte. Flertallet peker på at hensikten med den strenge hvitvaskingsloven som ble vedtatt i 2003 var å skjerpe kampen mot finansiering av kriminalitet og hvitvasking av utbytte fra kriminell virksomhet. Flertallet understreker at det er påkrevd at den sterke utvidelsen i antall rapporteringspliktige følges opp med ressurser til å behandle hvitvaskingsmeldinger seriøst, og til å etterforske mistenkelige saker. Flertallet viser til at innføringen av bankenes elektroniske overvåkingssystem førte til en 100 % økning i mottatte meldinger i januar 2005 sammenlignet med januar 2004, og at et høyt antall slike saker nå ikke blir fulgt opp av Økokrim. Flertallet ber Regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet for 2006 om en vesentlig forbedring av hvitvaskingsteamets ressurssituasjon.