Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

7. Kommunal- og regionaldepartementet

7.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500)

7.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Regjeringen vil fra 1. januar 2006 dele Utlendingsdirektoratet (UDI) i to direktorater, et UDI som skal ha ansvar for oppgaver knyttet til innvandringsregulering og et nytt Integrerings- og mangfoldsdirektorat (IMDI), jf. kap. 520 post 1 Driftsutgifter. For at IMDI skal være operativt innen 1. januar 2006, må nøkkelstillinger besettes så raskt som mulig. Utgiftene i forbindelse med utlysninger, konsulentbistand og lønn beløper seg til 1,5 mill. kroner i 2005.

       I Norge er det over 40.000 personer med opprinnelse fra land som ble rammet av flodbølgekatastrofen. Det gjelder særlig personer fra Sri Lanka, men også fra Indonesia og Somalia. Gjennom International Organization for Migration (IOM) ble det lagt til rette for individuelle minnereiser for innvandrere som hadde mistet nære familiemedlemmer, i hovedsak innvandrere som er norske statsborgere eller som har vært i landet 3 år eller lengre. Det er bevilget 1 mill. kroner for å dekke utgiftene til individuelle minnereiser for innvandrere som følge av flodbølgekatastrofen i Sør-Asia, jf. St.prp. nr. 37 (2004-2005), Innst.S.nr.157 (2004-2005) Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2005 under Utenriksdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Reisene er gjennomført i tråd med forutsetningene, og om lag 130 personer har fått støtte til individuelle minnereiser.

       Norge har bevilget 1,2 mill. kroner til gjenoppbygging av et barnehjem som ble ødelagt av flodbølgen på Sri Lanka. Barnehjemmet drives med støtte fra en tamilsk kvinnegruppe i Norge. Som et ledd i minnemarkeringene for innvandrere som mistet nære familiemedlemmer i flodbølgekatastrofen, vil det bli arrangert en minnemarkering ved dette barnehjemmet med representanter for norske myndigheter og innvandrergrupper. Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner knyttet til reise og opphold i forbindelse med minnemarkeringen.

       Det foreslås at formålet for midlene på kap. 521 post 72 Tilbakevending for flyktninger utvides til å omfatte returtiltak, jf. omtale under denne posten. I den forbindelse foreslås 0,5 mill. kroner omdisponert fra kap. 521 post 72 til kap. 500 post 1 til å styrke arbeidet med retur og tilbaketakelsesavtaler.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås kap. 500 post 1 Driftsutgifter økt med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot opprettelse av det foreslåtte Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet. Disse medlemmer mener at et slikt direktorat bør ha en bedre og klarere agenda enn den Regjeringen legger tilgrunn. Disse medlemmer har ikke en sterk tro på at en oppgave alene løses ved å opprette et kostnadskrevende direktorat. På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere posten med 1,5 mill. kroner som er satt av til forberedelsen av opprettelsen.

       Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 1.500 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1.000.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

7.1.2 Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Sammendrag

       Arbeidet med den kommende hovedstadsmeldingen er i sin mest aktive fase i 2005. Det er lagt opp til at meldingen fremlegges for Stortinget våren 2006. Kommunal- og regionaldepartementet har behov for å avsette midler til dekning av utredningsarbeid, bl.a knyttet til et samarbeidsprosjekt med Oslo-regionen. Det er også behov for midler til andre utredninger, spesielt knyttet til storbyutfordringer, og til andre FOU-relaterte tiltak/prosjekter.

       På bakgrunn av dette foreslås kap. 500 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag økt med 4 mill. kroner. Merbehovet foreslås dekket inn ved en tilsvarende nedjustering på kap. 500 post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.1.3 Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Sammendrag

       Det er bevilget 19,5 mill. kroner over kap. 500 post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd (NFR). På grunn av forskjøvet oppstart i et tverrgående forskningsprogram om demokrati, styring og regionalitet, er det et mindrebehov på posten på 4 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner. Mindrebehovet foreslås brukt til å dekke et tilsvarende merbehov på kap. 500 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)

7.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen på kap. 520 post 1 Driftsutgifter netto økes med 1,95 mill. kroner i 2005. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for bevilgningsbehovet på posten.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot opprettelsen av det foreslåtte Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet og vil redusere posten med 2,55 mill. kroner på denne bakgrunn. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknad under kap. 500 post 1.

       Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 2.550 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 600.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

7.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgiter, statlige mottak

Sammendrag

       Bevilgningen på kap. 520 post 21 er i saldert budsjett 2005 basert på et gjennomsnittlig belegg i mottakene på 10.200 personer. Nye prognoser tilsier nå et gjennomsnittlig belegg på 11.300 personer i 2005. Dette skyldes et høyere belegg i mottak ved årsskiftet enn tidligere forutsatt, en nedjustering av prognosen for antall personer som skal uttransporteres av politiet og en nedjustering av prognosen for antall personer som blir bosatt fra mottak. Oppjustering av prognosen for gjennomsnittlig belegg innebærer et merbehov til drift av statlige mottak på 116 mill. kroner i 2005.

       Regjeringen foreslår å opprette et utreisesenter for personer uten lovlig opphold i Norge. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av dette.

       Utreisesenteret skal ha en nøktern standard og kun inneholde tilbud om losji og enkel forpleining. Det vil imidlertid stilles høye krav til brannsikring av utreisesenteret og til døgnkontinuerlig bemanning, for å ivareta sikkerheten til beboere, ansatte og lokalsamfunn. Bemanningen vil derfor måtte være større i utreisesentre enn i ordinære asylmottak. Driften skal være basert på kantinedrift. Dette vil også medføre at utgiftene per plass blir høyere enn i ordinære mottak. Det legges i første omgang ikke opp til at beboerne skal pålegges meldeplikt, men behovet for dette vil bli vurdert i samråd med Justisdepartementet.

       Det anslås at utgiftene til opprettelse og drift av utreisesenteret vil komme på ca 4 mill. kroner i 2005.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på kap. 520 post 21 økes med til sammen 120 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 80 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. de endringer avtalen medfører under kap. 166, 167 og 3520.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet registrerer at gjennomsnittlig belegg på mottakene ligger høyere enn det som ble forutsatt ved behandling av budsjettet for 2005, og at dette gir merkostnader. Videre viser Regjeringen til nye kostnader i forbindelse med opprettelsen av et nytt Integrerings- og mangfoldighetsdirektorat. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen må ta ansvar for situasjonen og at Regjeringen kan løse problemet innenfor de lagte rammer. Disse medlemmer vil vise til forslag fra Fremskrittspartiet om en strengere bruk av 48 timers regelen, raskere behandling av søknader og en raskere retur av de som har fått negative vedtak. På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere posten med 120 mill. kroner.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag og merknad under kapittel 7.4 om utvidet målgruppe for integreringstilskuddet. Dette gjør at flere som i dag sitter i asylmottak kan bosettes i kommunene raskere. Dette muliggjør en reduksjon på kap. 520 post 21, driftsutgifter statlige mottak på 33 mill. kroner.

       Dette medlem viser videre til budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene som baserer seg på lavere anslag på ankomne asylsøkere og derigjennom reduserer posten med 80 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

7.2.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Sammendrag

       I saldert budsjett for 2005 er det bevilget 34 mill. kroner til å dekke UDIs utgifter til tolking og oversettelse i forbindelse med asylsaksbehandlingen. Som en følge av at prognosen for antall asylsøkere endres fra 10.000 til 8.000, foreslås det at bevilgningen på kap. 520 post 22 reduseres med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 6,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. de endringer avtalen medfører under kap. 166, 167 og 3520.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

7.3 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)

7.3.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

       Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land, og som har vært i landet i mindre enn ett år. På bakgrunn av den foreslåtte økningen i utgiftene til drift av statlige mottak, samt endrede prognoser for asylsøkere fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn ett år, foreslås det en reduksjon på 43,06 mill. kroner i de ODA-godkjente inntektene på kap. 3520 post 4.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen til kap. 3520 post 4 med 32 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. endringen avtalen har for kap. 166, 167 og 520.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

7.4 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)

7.4.1 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen i 2005 er på 2.768,3 mill. kroner. I tillegg er det overført 185,3 mill. kroner fra 2004, slik at disponibel bevilgning i 2005 er på 2.953,6 mill. kroner. Mindreforbruket i 2004 skyldtes at det ble utbetalt integreringstilskudd for færre bosatte i 2004 enn forutsatt.

       Bevilgningen i 2005 er basert på en forutsetning om at 4.900 personer vil bli bosatt i kommunene i 2005. I henhold til konklusjonen fra møtet i Nasjonalt bosettingsutvalg 14. februar 2005, legges det nå til grunn at til sammen 5.300 personer vil bli bosatt i kommunene i 2005.

       På bakgrunn av det betydelige overførte beløpet fra 2004 og de nye bosettingsprognosene for 2005, foreslås det at bevilgningen på kap. 521 post 60 settes ned med 73 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst.S.nr.185 (2004-2005) der disse medlemmer fremmet forslag om utvidelse av personkretsen som har rett til introduksjonsprogram til også å gjelde personer som får familiegjenforening med ektefelle som har fått opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer vil komme tilbake til utvidelsen i budsjettet for 2006.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alarmerende rapporter fra kommuner over hele landet som sier nei til å ta imot flyktninger som har fått opphold på humanitært grunnlag fordi det ikke lenger følger integreringstilskudd med eventuelle familiegjenforente til disse. Både av hensyn til bosettingsarbeidet, kommunenes evne til å tilby god integrering til de familiegjenforente til flyktninger og ikke minst av hensyn til de som flyktningfamilien selv, er det av avgjørende betydning at det gis integreringstilskudd for de som får familiegjenforening med flyktninger med opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet ønsket å følge utviklingen i forhold til bosetning nøye, noe som etter disse medlemmers oppfatning burde tilsi at man gjeninnførte integreringstilskudd for familiegjenforente til flyktninger med opphold på humanitært grunnlag.

       Disse medlemmer viser for øvrig til respektive forslag og merknader i Innst.O.nr.18 (2004-2005).

       Disse medlemmer viser til at finansieringsordningen av norskopplæringen for voksne innvandrere foreslås endret av Regjeringen. Disse medlemmer vil peke på at forslaget til ny ordning ikke har vært ute på høring og at ny ordning virker å ha en rekke svakheter og utilsiktede konsekvenser overfor kommunene.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til finansieringssystem for norskopplæring av voksne innvandrere i statsbudsjettet for 2006 etter å ha gjennomført høringsrunder med involverte parter. »

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Regjeringa med støtte frå Framstegspartiet frå 1. januar 2005 har fjerna integreringstilskotet ved familiesameining for asylsøkjarar på humanitært grunnlag. Denne medlemen vil peike på den vanskelege bakgrunnen mange av desse asylsøkjarane kjem frå, og at integreringa for dei som kjem til landet gjennom familiesameining difor kan bli særskilt vanskeleg og ressurskrevjande. Integreringstilskotet er etter denne medlemen sitt syn difor ekstra viktig når det gjeld denne gruppa. Denne medlemen vil vidare peike på dei reaksjonane som nå kjem frå mange kommunar som av økonomiske grunnar no ser seg nøydde til å avvise busetjing av einslege asylsøkjarar på humanitært grunnlag nettopp fordi integreringstilskotet ved familiesameining for desse er kutta. Denne medlemen er oppteken av å stimulere til rask busetjing av flyktningar. Denne medlemen føreslår difor å gjeninnføre integreringstilskot ved familiesameining for asylsøkjarar på humanitært grunnlag og går inn for å auke løyvingane på denne posten med 45 mill. kroner utover Regjeringas sitt framlegg.

       Denne medlemen fremjar følgjande forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

7.4.2 Post 61 Norskopplæring for voksne innvandrere

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for omtale av tilskuddsordning for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

       Bevilgningen til norskopplæring for voksne innvandrere er 1.275 mill. kroner i 2005. På basis av søknader fra kommunene og tilsagn til fylkesmennene, anslås bevilgningsbehovet til 1.200 mill. kroner i 2005, hvorav 1.150 mill. kroner er utgifter til dagens tilskuddsordning og 50 mill. kroner til ny tilskuddsordning. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 75 mill. kroner i 2005.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den nye tilskuddsordningen ikke har vært på noen form for høring. Disse medlemmer mener det er vanskelig å forutse alle konsekvensene av den foreslåtte nye ordningen. Disse medlemmer vil derfor gå imot at det innføres en ny ordning nå og mener at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en eventuell endring av norskopplæringen, etter at saken har vært på høring og blant annet kommunene har fått uttalt seg.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at om lag 40 % av de som i dag søker om asyl og får saken behandlet i Norge får innvilget opphold. Disse medlemmer mener derfor at både integreringshensyn, hensynet til flyktningenes barn og hensynet til behovet for aktivitetstilbud på asylmottakene tilsier at alle asylsøkere som ikke er i kategorien « antatt grunnløs asylsøknad » eller omfattes av Dublin-forordningene og antas uttransportert for asylbehandling i annet land, tilbys norskopplæring.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til partiet sitt alternative statsbudsjett for 2005 der løyvinga til norskopplæringa for vaksne innvandrarar ikkje vart redusert.

7.4.3 Post 72 Tilbakevending for flyktninger

Sammendrag

       Målet med bevilgningen på kap. 521 post 72 Tilbakevending for flyktninger er å motivere flyktninger til å reise tilbake til hjemlandet når forholdene gjør det mulig. Posten dekker både individuell støtte og støtte til prosjekter som fremmer tilbakevending. Bevilgningen i 2005 er 8,85 mill. kroner. I tillegg er det overført 20,4 mill. kroner fra 2004.

       I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble det bevilget 25,5 mill. kroner for å sette i verk tiltak for å stimulere til frivillig retur og tilbakevending til Irak. For omtale av dette, vises til proposisjonen.

       Det foreslås at bevilgningen på posten nedsettes med 8,85 mill. kroner til 0 kroner. Forutsetningen for dette er at 8,85 mill. kroner, som tilsvarer årets bevilgning, kan dekkes av den overførte bevilgningen som er knyttet til retur og tilbakevending til Irak.

       Av den overførte bevilgningen er 4,5 mill. kroner ikke knyttet til Irak-tiltak. Det foreslås at formålet for disse midlene utvides til også å omfatte returtiltak, i tillegg til tilbakevendingstiltak.

       Det legges videre opp til at 0,5 mill. kroner av de overførte midlene som ikke er knyttet til Irak-tiltak holdes udisponert. Bevilgningen på kap. 500 post 1 Driftsutgifter økes med tilsvarende beløp for å styrke arbeidet med å fremforhandle retur- og tilbaketakelsesavtaler, herunder økt reisevirksomhet, jf. kap. 500 post 1.

Omlegging av støtteordningen for tilbakevending

       Regjeringen viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen om statsbudsjettet for 2005, der Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med en orientering om status for gjennomgangen av tilskuddsordningen knyttet til frivillig tilbakevending av personer som har fått opphold i Norge.

       Regjeringen mener det er svært viktig at en omlegging av tilbakevendingsordningen bidrar både til å bygge opp under flyktningens mulighet til å klare seg i hjemlandet og til at ordningen i liten grad kan misbrukes. Kommunal- og regionaldepartementet vurderer nå om en større omlegging av ordningen er nødvendig, og vil komme tilbake med en orientering om denne saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Merknader fra Riksrevisjonen

       Vi viser til at Stortinget i sin behandling av Riksrevisjonens Dok.nr.1 (2004-2005), jf. Innst.S.nr.145 (2004-2005), ønsker at Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 gir Stortinget en ytterligere oppdatering av UDIs oppfølging i forhold til « at UDI får et tilfredsstillende system for regnskapsføring og oppfølging av krav om tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtte ». Det vises til proposisjonen for redegjørelse av dette.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og tar øvrig omtale til orientering.

7.5 Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521)

7.5.1 Post 1 Tilbakevending for flyktninger

Sammendrag

       Som følge av forslaget om å redusere bevilgningen knyttet til tilbakevending for flyktninger, jf. kap. 521 post 72 Tilbakevending for flyktninger, foreslås det at inntektene på kap. 3521 post 1 reduseres med 8,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til merknader under kap. 521 post 72.

7.5.2 Post 2 Norskopplæring for voksne innvandrere

Sammendrag

       I saldert budsjett for 2005 er det lagt til grunn at 17,85 mill. kroner av utgiftene på kap. 521 post 61 kan innrapporteres som bistand og føres som inntekt på kap. 3521 post 2 Norskopplæring for voksne innvandrere.

       Siden norskopplæring i asylmottak fra 2003 ikke lenger gis til asylsøkere, og dermed i hovedsak er et integreringstiltak med sikte på at innvandrere skal kunne fungere i Norge, er det ikke grunnlag for å inntektsføre utgiftene som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås derfor at utgifter til norskopplæring for voksne innvandrere ikke lenger skal innrapporteres som bistand. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 17,85 mill. kroner til 0.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.6 Kap. 540 Sametinget (jf. kap. 3540)

7.6.1 Post 50 Sametinget

Sammendrag

       Som følge av at sameloven ble endret 15. april 2005 økes antall representanter på Sametinget fra 39 til 43 representanter fra høsten 2005. Dette vil føre til 0,4 mill. kroner i økte utgifter i 2005.

       Sametingets økonomiforvaltning har stor betydning for Sametingets legitimitet. Kommunalkomiteens flertall har i B.innst.S.nr.5 (2004-2005) gitt uttrykk for at Sametingets kontrollkomité må gis muligheter til å utøve reell forvaltningsrevisjon og økonomisk kontroll. Videre forutsatte flertallet i kommunalkomiteen at Sametinget i samarbeid med Riksrevisjonen og Kommunal- og regionaldepartementet skulle foreta en gjennomgang med sikte på å forbedre kontrollordningen for Sametinget.

       Dette arbeidet er nå ferdigstilt, og arbeidsgruppen som fikk i oppdrag å gjennomgå kontrollordningene i og for Sametinget, har overlevert sin arbeidsgrupperapport til Sametingspresidenten og kommunal- og regionalministeren.

       Det foreslås å gi Sametinget en tilleggsbevilgning i 2005 på til sammen 0,6 mill. kroner til styrking av Sametingets kontrollordninger. Av dette skal 0,3 mill. kroner settes av til å styrke den interne kontrollen i Sametingets administrasjon fra og med 1. juli 2005. De resterende 0,3 mill. kroner foreslås til styrking av saksbehandlerkapasiteten for Sametingets kontrollkomité i inneværende år.

       På bakgrunn av ovenstående foreslås det at bevilgningen på kap. 540 post 50 økes med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot at Sametinget økte antall representanter, og er av den oppfatning at eventuelle merkostnader må dekkes inn innenfor Sametingets eksisterende budsjett. Videre er disse medlemmer glad for at Regjeringen nå fokuserer på det økonomiske misligholdet som har pågått i Sametinget, men disse medlemmer er uenige i at dette krever tilleggsbevilgninger. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at Sametinget må evne å ta tak i problemstillingen innenfor de bevilgningene som allerede er fastsatt. Disse medlemmer går imot mot Regjeringens forslag.

7.6.2 Forslag til romertallsvedtak

Sammendrag

       Utenriksdepartementet skal bidra med en bevilgning på 1,2 mill. kroner til Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). På bakgrunn av dette er det behov for en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 542 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3542 post 1 Diverse inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under kapittel 21 Komiteens tilråding.

7.6.3 Reindriftens ressurssenter og Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter

Sammendrag

       Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er enige om at Kommunal- og regionaldepartementet overtar ansvaret fra Landbruks- og matdepartementet for Reindriftens ressurssenter og Det internasjonale fag- og formidlingssenteret for reindrift. Det tas sikte på at sentrene skal være etablert høsten 2005 i Kautokeino. Reindriftens ressurssenter vil i første omgang bli etablert som et prosjekt, utviklet i samarbeid med berørte instanser i regionen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

7.7 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

7.7.1 Post 70 Transportstøtte

Sammendrag

       I Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 tok kommunalkomiteen opp spørsmålet om finansiering av transportstøtte til seks tidligere sone 1-kommuner. Et flertall i komiteen merket seg at transportstøtten til de seks kommunene finansieres innenfor den fylkesvise rammen for næringsrettede utviklingstiltak, noe de ikke kan slutte seg til.

       Regjeringen presiserer at beløpet som ble satt av i statsbudsjettet for 2005 for å kompensere de områdene som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften, er basert på prinsippet om provenynøytralitet. Kompensasjonsbeløpet ble ikke økt i forbindelse med at seks tidligere sone 1-kommuner ble inkludert i den nasjonale transportstøtteordningen. Finansieringen av transportstøtte til disse kommunene blir derfor tatt innenfor den eksisterende rammen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

7.8 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

7.8.1 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling

Sammendrag

       I St.meld. nr. 25 (2004-2005) Om regionalpolitikken understreker Regjeringen behovet for regional omstilling gjennom økt innovasjon og nyskaping. Meldingen peker på betydningen av en regionalt tilpasset innovasjonspolitikk. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 22 mill. kroner.

       Målet er å stimulere til nyetableringer, styrke miljø for innovasjon og nyskaping og bedre konkurranseevnen til eksisterende næringsliv gjennom en økt satsing på den regionale innovasjonsinfrastrukturen. Midlene skal i hovedsak finansiere en ekstrainnsats innenfor eksisterende programmer i regi av SIVA og til Innovasjonsløft Nord. Den økte bevilgningen skal dekke den statlige medfinansieringen som blant annet gjør det mulig for SIVA å realisere nye næringshager i Saltdal, Sortland og på Røros, industriinkubatorer i Mosjøen og i Moelven/Solør, inkubator i Bodø samt en særskilt inkubator for reiselivet i innlandet på Lillehammer.

       Ved behandlingen av bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 vedtok Stortinget at det skulle bevilges 100 mill. kroner ekstra til omstillingsarbeidet i Årdal og Høyanger. Av dette ble 50 mill. kroner bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 mens 50 mill. kroner ble bevilget over statsbudsjettet for 2005. I tillegg ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 bevilget 5 mill. kroner til oppstart av det ekstraordinære omstillingsarbeidet i Årdal, Høyanger og Flora kommuner. Totalt ble det således bevilget 105 mill. kroner over kap. 551 post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. I statsbudsjettet for 2005 ble det også bevilget 20 mill. kroner over kap. 552 post 72, slik at Innovasjon Norge kunne vurdere planene om en aktuell bedriftsetablering i Årdal. Planene om denne bedriftsetableringen ble ikke realisert, og Regjeringen foreslår derfor at dette beløpet ikke lenger stilles til disposisjon. Regjeringen er åpen for å bidra med en eventuell tilleggsbevilgning av samme størrelsesorden dersom det kommer konkrete prosjekter som er av en slik karakter at de fordrer en ekstraordinær statlig innsats.

       Av de 100 mill. kronene som ble satt av til omstillingsarbeidet i Årdal og Høyanger har partnerskapet i Sogn og Fjordane blitt enige om at 70 mill. kroner skal benyttes til omstilling i Årdal og 30 mill. kroner i Høyanger. Kommunal- og regionaldepartementet er kjent med at det arbeides for å realisere flere prosjekter både i Årdal og Høyanger.

       Forsterket innsats i Nord-Norge og innlandet på 22 mill. kroner og bortfall av bevilgning til bedriftsetableringen i Årdal på 20 mill. kroner innebærer at det totalt foreslås en bevilgningsøkning på 2 mill. kroner på posten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslaget om å bevilge 22 mill. kroner som skal dekke den statlige medfinansiering som gjør det mulig for SIVA å realisere nye næringshager og inkubatorer.

       Disse medlemmer forutsetter at SIVA disponerer det som ikke går til de foreslåtte næringshagene og inkubatorene til tilsvarende formål.

       Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet er svært positive til dei omstillingsmidlane Stortinget tidlegare har vedteke skal gå til omstilling i dei vanskelegstilte kommunane Årdal, Høyanger og Flora i Sogn og Fjordane. Desse medlemene vil påpeike at Vanylven kommune i Møre og Romsdal har hatt store tap av arbeidsplassar mellom anna innan industrien. Desse medlemene ber Regjeringa legge til rette for at også Vanylven vert tilført slike ekstraordinære omstillingmidlar.

7.9 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)

7.9.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen reduseres med 125,5 mill. kroner, fra 26.137,9 mill. kroner til 26.012,4 mill. kroner.

Momskompensasjonsordningen

       Formålet med momskompensasjonsordningen er å nøytralisere konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet. Ordningen innebærer at kommunesektoren får refundert betalt moms ved kjøp av tjenester fra private. Dette innebærer at kommunesektorens kjøp av tjenester fra private likestilles med kommunal egenproduksjon av tjenester (som ikke er momspliktig).

Etterberegning (ny ordning)

       Den generelle momskompensasjonsordningen, som ble innført i 2004, avløste en ordning der kompensasjon kun ble gitt ved kjøp av visse tjenester fra private. Innføringen av den nye ordningen var forutsatt ikke å skulle endre de økonomiske rammene til staten eller kommunesektoren. Kommunesektorens frie inntekter ble derfor redusert med et beløp som tilsvarte den ekstra kompensasjonen man forventet at sektoren ville få som følge av at ordningen ble utvidet.

       Det knyttet seg betydelig usikkerhet til beregningsgrunnlaget, både med hensyn til det samlede omfanget og utfallet for den enkelte kommune. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det derfor sagt at Kommunal- og regionaldepartementet skulle foreta etterberegninger når samlede momskompensasjonskrav fra kommunesektoren for 2004 forelå, og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 vurdere omfanget av det samlede uttrekket på nytt.

       Tall fra Skattedirektoratet viser nå at samlede momskompensasjonskrav for 2004 er i overensstemmelse med det samlede uttrekket fra kommunesektorens rammetilskudd. Forutsetningene om at reformen ikke skulle endre de økonomiske rammene for staten eller kommunesektoren er dermed oppfylt.

       Kommunene har fått noe høyere momskompensasjon og fylkeskommunene noe lavere momskompensasjon enn opprinnelig beregnet da uttrekket fra rammetilskuddet ble foretatt. Det foreslås derfor at 50 mill. kroner omdisponeres fra rammetilskuddet til kommunene (kap. 571 post 60) til rammetilskuddet til fylkeskommunene (kap. 572 post 60).

       For enkeltkommuner/-fylkeskommuner kan trekket i rammetilskuddet ha vært betydelig høyere enn det som er mottatt i momskompensasjon. En særskilt vurdering av disse kommunene/fylkeskommunene vil bli foretatt til høsten. Det settes av 100 mill. kroner på skjønnstilskuddet som en engangsbevilgning til å kompensere disse kommunene/fylkeskommunene. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 70 mill. kroner på kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd. De resterende 30 mill. kroner dekkes innenfor rammen av skjønnstilskuddet.

       Nærmere omtale av etterberegningen av uttrekket av rammetilskuddet er gitt i Kommuneproposisjonen 2006.

Trekk for 2003 (gammel ordning)

       Trekket i rammetilskuddet som ble foretatt i 2004, var 1,6 mrd. kroner lavere enn forventede momskompensasjonskrav for 2004. Avviket tilsvarte volumet av den gamle, begrensede ordningen. I 2005 vil kommunene motta momskompensasjon for hele 2005 etter den nye ordningen, og i tillegg momskompensasjon for 2003 etter den gamle ordningen. Det ble derfor foretatt et særskilt uttrekk i statsbudsjettet 2005 for å finansiere siste rest av den gamle ordningen. Uttrekket tilsvarte den enkelte kommunes/fylkeskommunes kompensasjonskrav for 2003. For 15 kommuner og Vestfold fylkeskommune forelå imidlertid ikke tall for 2003 ved budsjettframlegget for 2005. Trekket for disse utgjør 80,2 mill. kroner, fordelt med 75,5 mill. kroner på kommunene og 4,7 mill. kroner på Vestfold fylkeskommune. Det foreslås nå at midlene trekkes inn.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om at det skal være fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritak for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk og at særfradraget for alder og uførhet økes med over 1.000 kroner til 19.368 kroner.

       Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 147 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. endringene disse avtalepunktene medfører på kap. 572, 5501 og 5700.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfredse med at Regjeringen vil kompensere de kommuner som har fått for høyt uttrekk i rammetilskuddet i forhold til momskompensasjon etter at reviderte regnskapstall foreligger i juni 2005. Disse medlemmer er også tilfredse med at Regjeringen vil justere kommunenes trekkgrunnlag med virkning fra 2006 på bakgrunn av eventuelle skjevheter som avdekkes av regnskapstallene for 2004, og at balansen mellom kommuner og fylkeskommuner justeres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at kommuneøkonomien er bedre enn på lenge og er glad for at Fremskrittspartiet klarte å fremforhandle et historisk løft i budsjettet for 2005. Disse medlemmer er av den oppfatning at et av de største problemene kommunene har er mangel på forutsigbarhet, og disse medlemmer mener at kutt i rammeoverføringene basert på mindre endringer i det makroøkonomiske bilde ikke er særlig fornuftig. Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i budsjett for 2005 der Sosialistisk Venstreparti styrket kommunesektorens frie inntekter med 5 mrd. kroner og øremerkede tilskudd med ca 1,7 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien for 2005 er svært stramt og at det ikke gir handlefrihet for lokaldemokratiet til å foreta nødvendige investeringer og forbedringer i kvalitet og omfang i skoler og i eldreomsorgen.

       Disse medlemmer viser videre til at mange kommuner er i en svært vanskelig økonomisk situasjon og at videreføring av dagens kommuneøkonomi vil tvinge fram uønskede kutt som vil ramme barn og eldre.

       Bedret driftsresultat for 2004 kommer i hovedsak av at kommunene har latt viktige oppgaver vente, som å utsette nødvendig vedlikehold og kutt i tjenestetilbudet, samt at Stortinget bevilget en engangssum på 2,2 mrd. kroner. Denne er imidlertid ikke er videreført i 2005.

       Disse medlemmer viser til at antall eldre over 80 år øker og at det er stort behov for å bedre kvaliteten og mulighetene til å få dekket nødvendige pleie- og omsorgsbehov for eldre og pleietrengende.

       Disse medlemmer viser også til at det er et stort behov for å bedre muligheten for tilpasset opplæring i skolene. Samtidig må kommunene sammen med foreldre få lokal frihet til å bestemme ønsket skolestruktur, og ikke tvinges til skolenedleggelser som del av sparetiltak. Disse medlemmer viser til det ulogiske i at Regjeringen mener det er effektivisering hvis kommuner legger ned skoler, mens det anses som viktig valgfrihet og økonomisk rasjonelt dersom den samme skolen opprettholdes som privatskole.

       Disse medlemmer viser til skattesvikten i 2005 er anslått til 0,8 mrd. kroner. I den økonomiske situasjonen kommunesektoren er i nå, bør kommuneøkonomien økes med 532 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser dessuten til forslaget om å gjeninnføre fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, fradrag for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk, og økt særfradrag for alder og uførhet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets egne forslag i statsbudsjettet som la opp til en økning på 3,5 mrd. kroner i de frie, og 750 mill. kroner i øremerkede midler til kommunesektoren utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til forslaget om å øke rammen for låneordningen til skolebygg med 2 mrd. kroner og til kirkebygg med 500 mill. kroner. Dette medlem mener at Regjeringen sin økonomiske politikk ovenfor kommunene fører til ytterligere kutt i viktige velferdsoppgaver som eldreomsorg og skole. Dette medlem peker på at til tross for at skole var et av de mest omtalte temaer foran sist stortingsvalg, er nå 55 % av kommunene tvunget til å foreta kutt på dette området i inneværende budsjettår. Dette medlem påpeker videre at Kommunenes Sentralforbund har beregnet at etterslepet på vedlikehold av kommunale bygg har passert 40 mrd. kroner.

       Dette medlem viser videre til at Kommunenes Sentralforbund i komiteens høring var bekymret for om anslagene som Regjeringen har presentert i revidert budsjett holder.

       Dette medlem viser til at kommunesektoren har slitt med trange økonomiske rammer ikke minst på grunn av sviktende skatteinngang.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen i kommunesektoren nøye, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle tilleggsbevilgninger dersom det viser seg at anslagene for kommunesektorens inntekter ikke nås. »

7.9.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen økes med 70 mill. kroner, fra 2.772,3 mill. kroner til 2.842,3 mill. kroner. Dette er en engangsbevilgning knyttet til etterberegning av momskompensasjonsordningen. Det settes i alt av 100 mill. kroner på skjønnstilskuddet for å kompensere kommuner/fylkeskommuner med betydelig avvik mellom uttrekk i rammetilskuddet og faktisk momskompensasjon i 2004, jf. nærmere omtale under kap. 571 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet viser til at departementet har sett av 100 mill. kroner til kompensasjon for dei kommunane som kjem dårleg ut av momskompensasjonsordninga. Desse medlemene er samd i at det er turvande med ei slik ekstraløyving, men er usamd i at 100 mill. kroner er tilstrekkeleg. Desse medlemene gjer merksam på at KS meiner det lyt tilførast 89,4 mill. kroner ut over det Regjeringa foreslår for å kompensere tapet til dei aktuelle kommunane fullt ut. Desse medlemene føreslår difor å auke kompensasjonen med 89,4 mill. kronar.

       Desse medlemene fremjer følgjande forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

7.10 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)

7.10.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen økes med 54,6 mill. kroner, fra 9.826,16 mill. kroner til 9.880,7 mill. kroner.

Momskompensasjonsordningen

       Det vises til omtale under kap. 571 post 60. Det omdisponeres 50 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 572 post 60. Videre trekkes Vestfold fylkeskommune for 4,7 mill. kroner knyttet til den gamle momskompensasjonsordningen.

Sletting av gjeld til fylkeskommunene - reduserte kapitalkostnader

       Det vises til forslag om gjeldsslette for fylkeskommunene under kap. 573 og kap. 574. Det foreslås en reduksjon i rammetilskuddet på i alt 465.000 kroner, som tilsvarer reduserte kapitalkostnader for fylkeskommunene (jf. nærmere omtale nedenfor). Dette er i tråd med praksis i tidligere saker hvor det er bevilget tilskudd til sletting av fylkeskommunal gjeld.

Sletting av gjeld knyttet til sykehusreformen (jf. kap. 573)

       Det legges til grunn 40 års avdragstid og utlånsrente på 3,5 % med 5 års binding. Dette gir reduserte kapitalkostnader på 835.000 kroner for et helt år. Det foreslås at de berørte fylkeskommunene (Finnmark og Vestfold fylkeskommuner) trekkes med 417.500 kroner i 2005 og ytterligere 417.500 kroner i 2006.

Sletting av gjeld knyttet til rusreformen (jf. kap. 574)

       Det legges til grunn utlånsrente på 3,5 % med 5 års binding. Forholdet til avskrivninger ble ivaretatt allerede ved det opprinnelige uttrekket. Dette gir reduserte rentekostnader på 95.000 kroner for et helt år. Det foreslås at Møre og Romsdal fylkeskommune trekkes med 47.500 kroner i 2005 og ytterligere 47.500 kroner i 2006.

Regiontogtilbudet Vøgne mellom Geilo og Oslo

       Ansvaret for drift av regiontogtilbudet Vøgne overføres til Buskerud fylkeskommune med virkning fra 2. halvår 2005. Det foreslås at fylkeskommunen får kompensasjon for ansvarsoverføringen på 1,75 mill. kroner for 2005. Det vises til nærmere omtale under Samferdselsdepartementet.

Tannbehandling for rusmiddelmisbrukere

       Det foreslås 8 mill. kroner til tannbehandling for rusmiddelmisbrukere i institusjon. Midler foreslås bevilget over rammetilskudd til fylkeskommunene.

       Rusinstitusjoner er nå hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven og er å anse som statlige helseinstitusjoner. Dette gir pasienter på rusinstitusjon rettigheter etter lov om tannhelsetjenesten.

       Pasienter på helseinstitusjoner som er finansiert direkte over offentlige budsjetter (kommunalt, fylkeskommunalt eller statlig), har rett til vederlagsfrie tannhelsetjenester forutsatt at oppholdet i institusjon har en varighet på minst tre måneder.

       Det er siden 2004 om lag 1500 institusjonsplasser knyttet til rusbehandling. Antall pasienter årlig som har opphold i disse plassene utover 3 måneder er beregnet til ca 2000.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om at det skal være fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritak for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk og at særfradraget for alder og uførhet økes med over 1.000 kroner til 19.368 kroner. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 33 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. endringene disse avtalepunktene medfører på kap. 571, 5501 og 5700.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regiontoget Vøgne vil innstille i juni 2005. Disse medlemmer er kjent med det arbeidet fylkeskommunen gjør for at Ofotbanen skal ta over driften etter et annet konsept enn NSB AS så langt har gjort, men at det så langt er et gap på 1 mill. kroner mellom krav og tilbud. Disse medlemmer mener Samferdselsdepartementet bør bidra til at dette spleiselaget kan finne sin løsning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under punkt 7.9.1 og foreslår å øke bevilgningen til rammetilskudd til fylkeskommunene med 168 mill. kroner utover forslaget fra flertallet.

       Disse medlemmer viser dessuten til forslaget om å gjeninnføre fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, fradrag for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk, og økt særfradrag for alder og uførhet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at økonomien i kommunene og fylkeskommunene er dårlig, for enkelte kommuner katastrofalt dårlig.

       Dette medlem føler ikke at Regjeringen har tatt innover seg alvoret i situasjonen med stadig flere kommuner som er fratatt råderetten over sin egen økonomi. I Troms fylke er nærmere halvparten av kommunebudsjettene underlagt fylkesmannen.

       Dette medlem vil gjerne påpeke at mange kommuner er kommet i gjeldskrise fordi fylkesmannen i altfor mange år godkjente et stort overforbruk i mange kommuner, ut fra altfor optimistiske vurderinger med hensyn til sysselsetting, næringsutvikling, befolkningsvekst og økte skatteinntekter.

       Dette medlem mener Regjeringens og Stortingets politikk i flere år har ført til at inntektene og næringsutviklingen har stagnert og gått tilbake, noe som har ført til at utgiftene er kommet ut av kontroll i mange kommuner, mens inntektene har stagnert eller blitt sterkt redusert.

       Dette medlem mener at Regjeringen har utvist liten klokskap og gitt uttrykk for liten respekt for lokal forvaltning når de i denne situasjonen har avspist kommunene med stadig mindre midler fra Stortinget for å løse stadig større oppgaver. Dette stadig økende presset er en trussel mot det lokale selvstyret, og bryter med en sterk norsk tradisjon om lokalt selvstyre.

       Dette medlem mener de siste årenes stramme budsjetter må sees på som et virkemiddel for å få folk til å bli mer positive til EU.

       Dette medlem mener det er en forfeilet politikk, ettersom det norske folk ikke ønsker og heller ikke vil stemme for å bli medlem i en europeisk union som i praksis fører en globalisert og nyliberalistisk politikk som i realiteten sanerer distriktspolitikken, fiskeripolitikken og en offensiv kommunalpolitikk.

       Dette medlem mener at forvitringen av Kyst- og Bygde-Norge har gått altfor langt, særlig under dekke av at Norge må tilpasse seg EØS-regelverket, og at det må en skikkelig nysatsing og et krafttak til for å få rettet opp de skjevheter som har oppstått både i privat og offentlig økonomi i distriktene.

       Dette medlem mener norsk demokratisk tradisjon bygger på lokalt selvstyre. Det skal være makt der folk bor og har sitt daglige virke. Det skal være realiteter å strides om i kommunene. Det skal være balanse mellom lokal og statlig makt. Alt dette er i langsom avvikling gjennom statlig overstyring. Nå er det som om raseringen skal fullføres. Lokal forvaltning flyttes lenger bort fra folkelig makt og staten kan desto lettere styre kommunene.

       Dette medlem mener at den politikken flertallet på Stortinget og forskjellige regjeringer har lagt opp til de siste årene kan oppfattes som et korstog mot norske kommuner. Målsettingen fra stortingsflertallet er å presse mange kommuner til å avvikle seg selv. Et flertall på Stortinget tror at man gjør norske borgere en tjeneste ved å frata dem stadig mer innflytelse over sin egen livssituasjon. Det kan virke som om de mener at demokrati er for dyrt. Men alle som vil vite det, vet at demokrati på sikt er mye billigere enn noe annet alternativ, påpeker.

       Dette medlem har inntrykk av at Regjeringen og Stortingets flertall forsvarer hardkjøret mot kommunene og mot lokaldemokratiet med at kommunene er for dyre å drive. Man prøver å innbille folk at tjenestene som kommunene i alle tilfeller må levere, blir billigere dess større kommunene blir. Men aldri har regjeringer eller noe flertall på Stortinget klart å dokumentere at så er tilfellet. Det eneste omorganiseringer av kommuner har ført til hittil, er avvikling av en del sjefsstillinger, mens sjefsstillingene totalt i de store kommunene formerer seg kraftig i et voksende byråkrati.

       Dette medlem føler at for mange politikere og ikke minst embetsmenn har fått en fiks idé, som også har preg av stormannsgalskap. Ideen om færre og mye større kommuner vil føre til et gigantisk misbruk av skattebetalernes penger til en formålsløs reform.

       Dette medlem vil arbeide kraftig mot en slik utvikling. Partiet vil selvsagt være med på at kommunene samarbeider om tjenester. Men å presse småkommuner sammen til store kommuner ved stramme inn og skjære kraftig ned på kommunenes skatteinntekter og overføringer, er vi rett og slett ikke med på.

       Dette medlem ser det ikke som sin oppgave å etablere et nytt sjefssjikt rundt om i kommunene med formidable lønninger, og samarbeidsformer som kan utvikles til korrupsjon med fantastiske sluttpakker til udugelige ledere. Vi har opplevd at Helse-Norge er blitt en økonomisk og politisk katastrofe for de folkevalgte.

       Dette medlem vil ikke ha noe « fjerndemokrati », med økende mistro til politikerne og redusert oppslutning og laber demokratisk deltagelse.

       Dette medlem vil ha en utvikling som bygger opp om demokratiet og vanlige folks deltagelse i det politiske livet. Folk bryr seg svært mye om det som skjer rundt om i landet. Alle protestene mot skandalene i Helse-Norge er et klart bevis på dette. Politikk er for alvorlig til bare å overlates stortingsrepresentanter og mektige organisasjoner.

       Dette medlem har ingen illusjon om at maktmennesker som kjenner smaken av maktbruk i munnen lar seg tilsnakke. Men om forfallet i det kommunale demokratiet drives videre av bevisst politikk, skal ikke historien skrives som om det skjedde uten advarsel og protest.

       Dette medlem skal med hele sitt hjerte og med hele sin kapasitet advare, protestere, og kjempe videre for at kommunene, også de små kommunene skal ha lik rett til å oppfylle befolkningens behov og lovpålagte rettigheter.

       Dette medlem vil ikke vike en tomme når det gjelder å hindre et eventuelt maktovergrep mot Bygde- og Kyst-Norge fra sentralmaktens side.

7.11 Kap. 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten

7.11.1 Post 60 Tilskudd til sletting av gjeld mv.

Sammendrag

       Det foreslås en bevilgning på 13,9 mill. kroner.

       I forbindelse med overføringen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten, har det blitt foretatt økonomisk oppgjør knyttet til at staten har overtatt formuesposisjoner fra fylkeskommunene. En kartlegging Helse- og omsorgsdepartementet gjorde ved siste årsskifte viser at det er ytterligere to saker hvor det er aktuelt å gjennomføre et slikt oppgjør. Dette gjelder statens overtakelse av Seidajok skole fra Finnmark fylkeskommune og Solvang behandlingssenter fra Vestfold fylkeskommune. Gjelden knyttet til disse to eiendommene var ved overtakelsestidspunktet henholdsvis 12,55 mill. kroner og 1,37 mill. kroner. Beløpene er bekreftet av revisor. De berørte fylkeskommunene vil med den foreslåtte bevilgningen settes i stand til å slette gjelden.

       Det har etter hovedoppgjøret ved overføringen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten i 2002 vært flere etteroppgjør mellom staten og fylkeskommunene for enkeltinstitusjoner. Etter Helse- og omsorgsdepartementets kartlegging av gjenstående saker og forslag til økonomisk oppgjør i denne proposisjonen, anses prosessen med sletting av fylkeskommunal gjeld i tilknytning til ansvarsoverføringen som avsluttet.

       Tilskudd til gjeldsslette vil redusere behovet for inntekter til å dekke rentekostnader og avdrag på gjelden. Det vises til nærmere omtale under kap. 572 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.12 Kap. 574 Økonomisk oppgjør ved endringer i ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg

7.12.1 Post 60 Tilskudd til sletting av gjeld

Sammendrag

       Det foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner.

       Forslaget er knyttet til investeringsutgifter ved påbyggingen av rusinstitusjonene Vestmo og Veksthuset. Møre og Romsdal fylkeskommune la til grunn at disse investeringsutgiftene skulle inngå i det økonomiske oppgjøret med Helse Midt-Norge i forbindelse med rusreformen. Etter en nærmere vurdering har Kommunal- og regionaldepartementet kommet til at utgiftene skulle vært ført i fylkeskommunens regnskap i 2003, og dermed vært omfattet av gjeldssletteordningen. Den foreslåtte bevilgningen vil sette fylkeskommunen i stand til å slette gjelden på de nevnte institusjonene.

       Tilskudd til gjeldsslette vil redusere behovet for inntekter til å dekke rentekostnader knyttet til gjelden. Det vises til nærmere omtale under kap. 572 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.12.2 Endring av romertallsvedtak

Sammendrag

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å utbetale inntil 150 mill. kroner i 2005 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2006.

       Det er behov for at fullmakten utvides med 50 mill. kroner, slik at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å utbetale inntil 200 mill. kroner i 2005. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i 2006, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Behovet for å utvide forskuddsfullmakten er knyttet til omleggingen til symmetrisk inntektsutjevning og tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene som ble vedtatt ved behandlingen av St.meld. nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen. Disse endringene kan føre til at kommuner med høye skatteinntekter får et høyere trekk i rammetilskuddet fra 2005. Som følge av dette er det mulighet for at enkelte kommuner kan få et negativt rammetilskudd totalt sett for 2005. Blir kommunens rammetilskudd negativt for 2005, avregnes dette mot utbetaling av rammetilskudd i 2006. Et negativt rammetilskudd for 2005 betraktes i statsregnskapet som forskudd på rammetilskudd for 2006 som belastes post 90 Forskudd på rammetilskudd til kommuner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak IV under kapittel 21 Komiteens tilråding.

7.13 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

7.13.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Sammendrag

       Regjeringen foreslo i Ot.prp.nr.52 (2004-2005) om borettsregisteret og delt iverksettelse av loven at det skal opprettes et offentlig borettsregister i tilknytning til grunnboken.

       Regjeringen har avgjort at det nye registeret lokaliseres til Ullensvang herad i Hordaland med 18 arbeidsplasser avhengig av Stortingets tilslutning til oppretting av et slikt register. Merkostnaden ved en etablering i Ullensvang istedenfor ved Statens kartverk på Ringeriket er anslått til 3,8 mill. kroner. Registeret foreslås å være operativt fra 1. juli 2006.

       Prosjektet for etablering av borettsregisteret forutsettes integrert i Justis- og politidepartementets Tinglysingsprosjekt, der tinglysingen overføres fra tingretten til Statens kartverk.

       Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner for å tilrettelegge for det nye registeret. Bevilgningen plasseres foreløpig på kap. 581 post 21.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i Ot.prp.nr.52 (2004-2005) om borettsregisteret og delt iverksettelse av loven foreslo at det skal opprettes et offentlig borettsregister i tilknytning til grunnboken.

       Disse medlemmer vil ikke gå imot opprettelsen av et slikt register, men viser til at en etablering i Ullensvang vil ha en merkostnad på 3,8 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor en vurdering av eventuelle besparelser ved å legge dette registeret til et allerede eksisterende register, og at Stortinget behandler lokaliseringen i egen sak.

       Disse medlemmer går derfor mot bevilgningen på 2 mill. kroner på kap. 581 post 21.

7.13.2 Post 71 Tilskudd til boligkvalitet

Sammendrag

       På bakgrunn av store overførte beløp er det ingen bevilgning på posten i 2005. En gjennomgang av tilsagn på posten viser at utbetalingsbehovet er 15 mill. kroner lavere enn tidligere beregnet. Dette skyldes tilsagn som ikke kommer til utbetaling på grunn av at forutsetningene for tilsagnene ikke er oppfylt.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.13.3 Post 75 Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er på 591 mill. kroner i 2005. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner fra 591 mill. kroner til 586 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det fortsatt er over 5.000 bostedsløse, noe som er helt uakseptabelt. Disse medlemmer viser også til høye leiepriser i mange av de større byene. Disse medlemmer mener derfor innsatsen i forhold til å bekjempe bostedsløshet må trappes vesentlig opp og at det må anskaffes flere boliger til denne gruppen og til andre prosjekter med billige boliger til folk som har behov for det.

       Disse medlemmer viser til at Norge har fått kritikk for høyt antall utkastelser av FNs komité for sosiale rettigheter. Disse medlemmer vil vise til at et enstemmig storting gikk inn for å redusere antallet utkastelser og begjæringer om utkastelser. På tross av dette har antallet utkastelser og begjæringer om utkastelser gått opp. Særlig virker det som det offentlige står for en foruroligende stor andel av utkastelsene. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er behov for en gjennomgang av praksis i våre naboland og hvordan det er mulig å redusere antallet utkastelser og kostnadene for den enkelte i den anledning.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 fremlegge forslag til tiltak for å redusere antallet utkastelser. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til B.innst.S.nr.5 (2004-2005).

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til partiet sitt alternative statsbudsjett der ein foreslo å løyve 290 mill. kroner meir enn Regjeringa til boligpolitiske føremål.

       Denne medlemen meiner dette er ei sak som bør prioriterast i Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2006.

7.13.4 Post 73 (ny) Restbevilgning til radonbehandling

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at en 239 boligeiere som var blitt lovet penger til radonutbedring av sine boliger i 2003, fikk avslag etter utbedringen var gjennomført, fordi budsjettposten ikke var tilstrekkelig stor til å dekke den samlede etterspørselen. Disse medlemmer viser til at det har vært sendt en rekke saker til Husbankens klagenemnd fra folk som følte seg lurt til å gjennomføre utbedring som de ikke fikk den kompensasjon for som de var lovet. Disse medlemmer mener de 239 sakene med avslag må gjennomgås på nytt og at de som tilfredsstiller de opprinnelige kravene de søkte på skal få innvilget sine søknader om tilskudd.

       Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

7.14 Kap. 582 Rentekompensasjon til skoleanlegg og kirkebygg

7.14.1 Post 60 Rentekompensasjon til skoleanlegg

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 2005 er det bevilget en investeringsramme for opprusting av skoleanlegg på 1 mrd. kroner for 2005, og en total bevilgning på 263,5 mill. kroner på posten. Etterspørselen etter ordningen er stor og årets investeringsramme var fulldisponert i løpet av første kvartal 2005.

       Det foreslås å øke årets investeringsramme med 1 mrd. kroner, til en samlet ramme for 2005 på 2 mrd. kroner. Dette medfører et økt bevilgningsbehov på 11,5 mill. kroner. Med økt investeringsramme og nye renteforutsetninger for 2005 foreslås det en samlet bevilgning på posten på 207 mill. kroner for 2005. Dette innebærer en reduksjon i bevilgningen på 56,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.15 Kap. 583 Låneordning for fylkesveiformål

7.15.1 Post 60 Rentekompensasjon til fylkesveiformål

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil foreslå å opprette en låneordning med rentekompensasjon til fylkesveiformål.

       Disse medlemmer vil peke på at fylkesveinettet utgjør om lag en tredjedel av det totale veinettet i landet, med i overkant av 27.000 kilometer fylkesvei (30 % av det norske veinettet). En utredning Statens vegvesen gjorde i 2000 konkluderte med at 45 % av fylkesveinettet inngår i viktige transportruter.

       Disse medlemmer vil videre understreke at vedlikeholds-, drifts- og investeringsmidler til fylkesveinettet er i sin helhet fylkeskommunenes ansvar. Innenfor trange økonomiske rammer er det oppstått et betydelig etterslep i forhold til vedlikehold, oppgradering og prioriterte nyanlegg. Ved utgangen av år 2000 manglet 24 % av fylkesveiene fast dekke, og kun halvpartene av fylkesveiene hadde en tillatt aksellast på 10 tonn. Dette er en betydelig ulempe både for innbyggerne og næringslivet i de berørte områdene.

       Disse medlemmer viser til en ny rapport fra Statens vegvesen viser et omfattende etterslep i vedlikehold på landets fylkesveger. Totalt vil det koste det 11 mrd. kroner å ruste opp fylkesveiene.

       Disse medlemmer viser til at låneordningen må utformes på samme måte som tilsvarende ordning for skolebygg og kirkebygg. Det er naturlig å se for seg en ordning som i første omgang går over 5 år, med en årlig låneramme på 2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil foreslå at den første milliarden settes allerede i inneværende år.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette en låneordning med rentekompensasjon etter modell av låneordning for skolebygg og kirker. Det settes i 2005 av 1 mrd. kroner i utlånsramme. »

       Disse medlemmer foreslår i denne sammenheng å bevilge 11,5 mill. kroner for rentekompensasjon til låneordning fylkesveiformål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

7.16 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

7.16.1 Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Sammendrag

       På bakgrunn av nye renteforutsetninger for 2005 foreslås det at bevilgningen på posten settes ned med 240,2 mill. kroner fra 1.409 mill. kroner til 1.168,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.17 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587)

7.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       For å stimulere kommuner og næringsliv til å ta i bruk Byggsøk, foreslås det en økning i bevilgningen på posten på 2 mill. kroner. Økt bruk av nettbasert byggesaksbehandling vil kunne redusere tidsbruk, administrasjonskostnader og gjøre det enklere både for den som skal ha en byggesak behandlet og for kommunen. I siste instans kan dette bidra til å redusere byggekostnadene knyttet til det enkelte prosjekt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.18 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

7.18.1 Post 72 Rentestøtte

Sammendrag

       Blant annet på bakgrunn av nye renteforutsetninger foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2412 post 72 med 2 mill. kroner fra 23 mill. kroner til 25 mill. kroner i 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.18.2 Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Erfaringene fra 2003 og 2004 viser at det er større frafall mellom tilsagn om lån og utbetaling av lån nå enn tidligere lagt til grunn i utbetalingsprofilen for lånebudsjetteringen. Dette kan sees i sammenheng med blant annet økt konkurranse om boliglånkunder blant finansinstitusjonene og et generelt lavt rentenivå. På bakgrunn i dette foreslås det at bevilgningen på kap. 2412 post 90 reduseres med 1.448 mill. kroner fra 13.098 mill. kroner til 11.650 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.19 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

7.19.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 5312 post 90 med 2.306 mill. kroner fra 9.425 mill. kroner til 11.731 mill. kroner som en følge av økte anslag på ekstraordinære innbetalinger og innfrielser for 2005. Dette har blant annet bakgrunn i høye ekstraordinære innfrielser i 2004, noe som trolig vil fortsette i 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.20 Kap. 5615 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

7.20.1 Post 80 Renter

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 5615 post 80 med 695 mill. kroner fra 4.437 mill. kroner til 3.742 mill. kroner som følge av nye renteforutsetninger for 2005, samt en lavere gjennomsnittlig lånemasse etter høye ekstraordinære innfrielser i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.21 Andre saker

7.21.1 Anmodningsvedtak nr. 349 (2003-2004), 14. mai 2004 (Kommunal- og regionaldepartementet)

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for denne redegjørelsen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

7.21.2 Anmodningsvedtak nr. 460 (2003-2004), 14. juni 2004 (Kommunal- og regionaldepartementet)

Sammendrag

       Ved behandling av St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken gjorde flertallet i Stortinget (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet) et anmodningsvedtak vedrørende det individrettede boligtilskuddet. Flertallet ønsket at tilskuddet skal omgjøres til et rente- og avdragsfritt lån. Vedtaket ble opprettholdt ved behandling av St.prp. nr. 1 (2004-2005) 15. desember 2004. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet forskrift i tråd med Stortingets vedtak. Forskriften skal sendes ut på høring.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

7.21.3 Anmodningsvedtak nr. 517 (2003-2004), 17. juni 2004 (Kommunal- og regionaldepartementet)

Sammendrag

       Regjeringen vil sende ut på høring forslag til endringer i regelverket, i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

7.21.4 Anmodningsvedtak nr. 56 (2004-2005), 25. november 2004 (Kommunal- og regionaldepartementet)

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for orientering om dette.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

7.21.5 Anmodningsvedtak nr. 174 (2004-2005), 15. desember 2004 (Kommunal- og regionaldepartementet)

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for orientering om dette.

       Regjeringen tilrår ikke å bevilge ytterligere midler til denne ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.21.6 Oppfølging av boligmeldingen

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for orientering om videre arbeid med strategier for forvaltning av husbanklån, rentebinding på boliglån og om utvikling av statistikk for bygninger som ombygges til boliger, jf. St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken og Innst.S.nr.229 (2003-2004).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.