Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

8. Arbeids- og sosialdepartementet

8.1 Tiltak mot fattigdom, tiltak for rusmiddelmisbrukere og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

Sammendrag

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse for tiltak mot fattigdom, tiltak for rusmisbrukere og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine respektive merknader under omtalen av de berørte kapitler og poster.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er et mål for velferdspolitikken å bidra til minst mulig forskjeller mellom folk og mener at hele befolkningen skal ta del i velstandsutviklingen. Disse medlemmer vil peke på at skatteinngangen er et viktig grunnlag for at vi kan investere i felles goder og velferdsordninger. Disse medlemmer viser til at Stortinget allerede ved behandling av Ujamningsmeldinga ba om å få en handlingsplan for oppfølging av denne meldingen.

       Tiltaksplan mot fattigdom kan være et slikt deltiltak. Disse medlemmer understreker at alle tiltak for utjamning og mot fattigdom, må virke. Disse medlemmer mener det kan være grunn til å følge utviklingen i den nederste delen av inntektsfordelingen med ekstra stor oppmerksomhet.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber om på egnet måte å få seg forelagt dokumentasjon på effekten av tiltakene i tiltaksplanen mot fattigdom (2002-2005) og hvilke andre tiltak som kan bidra til velstandsutvikling for vedvarende lavinntektsgrupper. »

8.2 Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

8.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I forbindelse med arbeidet tilknyttet pensjonsreformen, foreslås det økte administrative ressurser til Arbeids- og sosialdepartementet. I 2005 vil arbeidet konsentreres om oppfølgingen av de to utvalgene som er varslet i St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene (uførepensjon og offentlige tjenestepensjoner). Videre må departementet tilsette ytterligere utredningskapasitet og bygge opp den juridiske kompetansen. Midlene omfatter også IKT-oppfølging i departementet. Det foreslås at bevilgningen økes med 3,6 mill. kroner til disse formålene.

       Det foreslås i tillegg bevilget 2,6 mill. kroner til departementets ordinære reisevirksomhet mot inndekning under kap. 620 post 21. Reisevirksomheten har tidligere blitt dekket over begge disse kapitlene. Nå samles utgiftene på ett kapittel.

       Samlet foreslås bevilgningen økt med 6,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.3 Kap. 604 Ny Arbeids- og velferdsforvaltning

8.3.1 Post 45 (Ny) Store nyanskaffelser, kan overføres

Sammendrag

       I St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning er det lagt til grunn at en felles første basisplattform for IKT-løsninger i en ny statlig etat og i en felles førstelinjetjeneste skal være tilgjengelig fra 1. januar 2007. I stortingsproposisjonen er det lagt opp til at det vil være etablert samlokaliserte enheter med den nye basisplattformen på dette tidspunktet i om lag 100 kommuner. Denne plattformen er en minimumsløsning som skal ivareta nødvendig informasjonsutveksling ved samlokalisering. Den omfatter i hovedsak infrastruktur og grunnleggende IKT-tjenester som også vil kunne nyttiggjøres ved implementering av mer fullverdige, langsiktige IKT-løsninger for en ny arbeids- og velferdsforvaltning.

       For å nå målet om etablering av en IKT-basisplattform for samlokaliserte enheter i om lag 100 kommuner innen 1. januar 2007, bør arbeidet med implementeringen av basisplattformen starte opp allerede rett over sommeren 2005. Utgiftene for 2005 er anslått til 50 mill. kroner. De omfatter hovedsakelig utgifter i forbindelse med det påbegynnende arbeid med implementering av:

       Det foreslås bevilget 50 mill. kroner under ny post 45 Store nyanskaffelser.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.4 Kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

8.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 2,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 600 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.5 Kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

8.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Som et ledd i forslaget om tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak foreslås bevilgningen økt med 6,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 621 post 63.

       Som et ledd i forslaget om kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier foreslås bevilgningen økt med 3,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 621 post 63.

       Fra 1. juli 2005 opprettes det et register som Sosial- og helsedirektoratet skal ha ansvaret for, med oversikt over innehavere av bevillinger etter alkoholloven og over dem som kan drive engrossalg. Denne oppgaven vil kreve ett årsverk. Kostnadene fra 1. juli 2005 er anslått til 300.000 kroner. For å dekke disse utgiftene foreslås en omprioritering av 300.000 kroner til kap. 720 post 1 Driftsutgifter på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde.

Strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne

       Det er innledet samarbeid mellom Rikstrygdeverket og Lærings- og mestringssentrenes familieprosjekt om etablering av en « familieportal » som skal møte behovet for offentlig nettbasert informasjon for familier med barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Tiltaket inngår i strategiplanen rettet mot familier med barn med nedsatt funksjonsevne. For å etablere « familieportalen » foreslås bevilgningen økt med 700.000 kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen økt med 10,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.5.2 Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak mv., kan overføres

Sammendrag

Tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsretta tiltak

       Ved utgangen av 2004 har nærmere 9.000 personer vært inkludert i de lokale prosjektene i forbindelse med satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak. En evaluering utført av Arbeidsforskningsinstituttet viser at sosialtjenesten henviser kun om lag 30 % av det totale antallet personer i målgruppen for satsingen til Aetat, og at flere faller fra i løpet av rekrutteringsfasen og under deltakelsen i tiltaket. Så langt har statlige midler vært tildelt Aetat.

       Kommunene har en viktig rolle i arbeidsmarkedssatsingen, både i forhold til kartlegging av behov og funksjonsevne og oppfølging av den enkelte. Regjeringen foreslår samlet å bevilge 20 mill. kroner til tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak, hvorav 13,4 mill. kroner på denne posten. Formålet er å øke andelen i den aktuelle målgruppen som henvises fra sosialtjenesten til Aetat og å redusere antallet personer som faller fra i løpet av rekrutteringsfasen og tiltaksdeltakelsen.

Kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier

       En del barnefamilier med vedvarende lav inntekt og andre levekårsproblemer mottar økonomisk stønad og annen bistand fra sosialtjenesten. Ny kunnskap kan tyde på at barna i disse familiene faller i en gråsone mellom sosialtjenesten og barnevernet i forhold til å få dekket grunnleggende behov. Regjeringen foreslår å bevilge 8,3 mill. kroner (jf. 3 mill. kroner under post 21) til kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten i forhold til problemer med fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Det vil bli satt i verk tiltak i forhold til det sosiale og forebyggende arbeidet overfor foreldre og barn og utvikling av samarbeidsmodeller for bedre samordning av tjenestetilbudet for barnefamilier i det lokale hjelpeapparatet. Tiltaket sees i sammenheng med de kompetanse- og utviklingstiltak som er iverksatt innenfor barneverntjenesten som et ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom. Bevilgningen på post 63 foreslås økt med 5,3 mill. kroner til dette formålet.

Forsøk med « undervisnings- / universitetssosialkontor »

       Det er fra flere hold blitt påpekt at avstanden er for stor mellom utdanningsinstitusjonene og sosialtjenesten, og mellom sosialtjenesten og forskningsmiljøene. På denne bakgrunn planlegges forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten gjennom forsøk med « universitets-/undervisningssosialkontor ». Formålet med forsøket skal være å bidra til en styrking av kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten. Sosial- og helsedirektoratet vil ha hovedansvaret for planleggingen. Utgifter til utredning og planlegging i 2005 dekkes innenfor de eksisterende midlene til Sosial- og helsedirektoratet over denne bevilgningen.

       Samlet foreslås bevilgningen på post 63 økt med 18,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.5.3 Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner

Sammendrag

       I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble to tilskuddsordninger for velferds-, fritids- og ferietiltak i regi av andre enn funksjonshemmedes organisasjoner lagt inn i det generelle driftstilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) og B.innst.S.nr.11 (2004-2005).

       Regjeringen ønsker å styrke tilbudet til familier med funksjonshemmede barn, jf. egen strategiplan. Bevilgningen foreslås økt med 5,0 mill. kroner som avsettes til ferie- og velferdstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne i regi av frivillige organisasjoner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.6 Kap. 630 Aetat (jf. kap. 3630)

8.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å styrke Aetat med totalt opp mot 100 nye stillinger i 2. halvår 2005. Dette gir et økt bevilgningsbehov på 23,4 mill. kroner i 2005. Styrkingen har i hovedsak sammenheng med behov for flere personellressurser til å håndtere økt tilstrømming av yrkeshemmede, følge opp flere yrkeshemmede arbeidssøkere, bidra til å redusere ventetiden blant yrkeshemmede som søker attføring og som skal avklares for tiltak, samt flere tiltaksplasser for yrkeshemmede i 2. halvår 2005, jf. omtale under kap. 634 post 71. Styrkingen vil videre bidra til økt individuell oppfølging av personer som følge av utvidelsen av tiltakene mot fattigdom.

       Bevilgningen foreslås økt med 23,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslagene om å øke antallet tiltaksplasser med totalt 2.300 og foreslår at bevilgningen over kap. 630 post 1 økes med 9 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at arbeidsledigheten er høy og at stadig flere er på attføring og uføretrygd. Det er behov for ytterligere styrking av Aetats virkemidler for å få flere i arbeid og hindre at mange går lenge passive uten tiltak. Økte ressurser til Aetat vil øke muligheten for at flere kommer tilbake i arbeid. Disse medlemmer vil særlig peke på at økningen i personer under attføring tilsier at innsatsen overfor denne gruppen må økes ytterligere, og kapasiteten og behovsdekningen i forhold til skjermede tiltak må bedres.

       Disse medlemmer vil videre påpeke behovet for økningen i tiltaksomfanget og at antall årsverk som Regjeringen foreslår derfor ikke kan sies å være tilstrekkelig i forhold til å følge opp behovene til ledige og yrkeshemmede. Disse medlemmer vil påpeke behovet for å styrke Aetats kompetanse og ressurser for å yte bedre service og bistand til yrkeshemmede og til innvandrere.

       Med bakgrunn i dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

8.7 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)

8.7.1 Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres

Sammendrag

       I saldert budsjett for 2005 er det lagt opp til et nivå på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene på gjennomsnittlig 12.700 plasser i 1. halvår 2005 og 9.700 plasser i 2. halvår 2005. Dette omfatter om lag 500 plasser til forsøket med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i enkelte bydeler i Oslo kommune.

       Aetat Arbeidsdirektoratet har meddelt at innenfor tildelt ramme vil det gjennomføres anslagsvis 15.000 plasser i gjennomsnitt for 1. halvår. Gjennomføringen av flere tiltaksplasser enn planlagt har sammenheng med lavere priser på tiltakene og en mindre kostnadskrevende tiltakssammensetning enn tidligere lagt til grunn.

       Regjeringen foreslår et tiltaksnivå for ordinære arbeidsmarkedstiltak på 12.700 plasser for 2. halvår 2005. Dette er 3.000 flere plasser enn det som opprinnelig er planlagt for 2. halvår og gir flere tiltaksplasser for langtidsledige, innvandrere og langtidsmottakere av sosialhjelp, samt plasser til prosjektet Skole på byggeplass. Videre foreslås flere tiltaksplasser for bekjempelse og forebygging av fattigdom. Dette må ses i sammenheng med å gjøre satsingen landsomfattende fra 2006. Tiltaksnivået omfatter også om lag 500 plasser til forsøket med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i enkelte bydeler i Oslo kommune.

       Som følge av lavere priser på tiltakene og en mindre kostnadskrevende tiltakssammensetning enn tidligere lagt til grunn, vil allerede vedtatt bevilgning gi rom om lag 2.100 plasser i 2. halvår 2005 utover de planlagte 9.700 plassene. Et tiltaksnivå i 2. halvår 2005 på 12.700 plasser tilsier et økt bevilgningsbehov på 48,5 mill. kroner tilsvarende 900 nye tiltaksplasser. Regnskapsinformasjon fra 2004 viser at 41,4 mill. kroner som er bevilget for inneværende år for å dekke regnskapsmessig etterslep i 2005, ble utbetalt i 2004.

       Samlet innebærer dette at det foreslås å øke bevilgningen på post 70 med 7,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener arbeidsledigheten fortsatt er altfor høy. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var arbeidsledigheten 4,5 % av arbeidsstyrken i 1. kvartal 2005. Ved utgangen av mai var det registrert 78.320 helt ledige arbeidssøkere ved Aetat, mens 17.185 var på ulike arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har oppjustert sitt anslag for arbeidsledigheten i 2005 fra 4,1 % (i Nasjonalbudsjettet for 2005) til 4,3 % (i RNB). Dette viser at den høye ledigheten er i ferd med å bite seg fast, og understreker behovet for en langt mer aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk.

       Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for at de som er arbeidsledige får styrket sine muligheter til å komme tilbake i jobb gjennom kompetanseheving og ikke støtes ut av arbeidslivet for godt. Disse medlemmer mener arbeidsmarkedstiltak har en positiv effekt på deltakernes fremtidige yrkeskarriere. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å kutte antall plasser fra 15.000 til 12.700.

       Disse medlemmer foreslår at antallet tiltaksplasser opprettholdes på samme nivå 1. halvår 2005, noe som innebærer 2.300 flere tiltaksplasser enn det Regjeringen legger opp til for 2. halvår 2005, hvorav 1.800 plasser innen ordinære arbeidsmarkedstiltak og 500 plasser innen spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Det foreslås at bevilgningene over kap. 634 post 70 økes med 97 mill. kroner, og tilsagnsfullmakten foreslås utvidet med 28 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 8.6.1, og fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at arbeidsløysa framleis er på eit høgt nivå. Denne medlemen viser til at Senterpartiet sitt opplegg i revidert statsbudsjett vil gje ein sysselsettingsgevinst på 2.700 fleire personar i arbeid. Denne medlemen vil vidare vise til den auka innsatsen Senterpartiet foreslår ovanfor yrkeshemma, gjennom ei auke i talet på skjerma tiltaksplassar. På sikt vil dette medføre at fleire kan komme raskare attende til ordinært arbeid, noko som både er ein god arbeidspolitikk og kostnadssparande for staten.

8.7.2 Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70 og post 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammendrag

       Bevilgningen i saldert budsjett for 2005 gir grunnlag for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 24.650 tiltaksplasser for yrkeshemmede, dvs. en styrking på 2.150 plasser i forhold til året før. For 2. halvår 2005 foreslås en ytterligere økning i nivået på arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede arbeidssøkere på 300 plasser. Dette vil gi om lag 24.800 tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2005. Avklarende og integrerende tiltak vil bli prioritert. Dette gir et økt bevilgningsbehov på 18 mill. kroner i 2005 fordelt med 15 mill. kroner på post 71 og 3 mill. kroner på post 73. I tillegg innebærer dette at tilsagnsfullmakten må økes med om lag 3,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Flere tiltaksplasser gir grunnlag for redusert ventetid før tiltaksstart og raskere tilbakeføring til ordinært arbeid.

       Forslaget om flere tiltaksplasser skyldes oppjusterte anslag for veksten i tallet på yrkeshemmede i forhold til det som ble lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Forslaget om flere tiltaksplasser for yrkeshemmede må sees i sammenheng med foreliggende tilbud og muligheter for utdanning finansiert av attføringsstønader (kap. 2543 post 71). Erfaringer viser også at enkelte yrkeshemmede går ut i ordinært arbeidsliv uten å ha vært gjennom en periode på tiltak.

       Informasjon fra regnskapet for 2004 viser en lavere utnyttelse av tilsagnsfullmakten for å dekke regnskapsmessig etterslep fra 2004 enn forutsatt. Dette gir isolert sett grunnlag for å sette ned bevilgningen med 22,4 mill. kroner.

       I sum innebærer dette at bevilgningen under post 71 foreslås redusert med 7,4 mill. kroner og post 73 foreslås økt med 3 mill. kroner.

       Stortinget ba Regjeringen foreta en samlet vurdering av behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede. Vurderingen skulle ses i sammenheng med yrkeshemmedes behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring, jf. anmodningsvedtak nr. 160 av 15. desember 2003 og B.innst.S.nr.5 (2003-2004). Regjeringen omtalte arbeidet i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Et forslag til enkelte endringer i tiltaksregelverket vil bli sendt på høring i mai 2005. Hensikten med endringsforslagene er å tilpasse regelverket bedre til de faktiske behov brukergruppene har, blant annet sett i lys av den sterke økningen i antall registrerte yrkeshemmede arbeidssøkere. Forslaget vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006). De ulike virkemidlene for å øke arbeidstilknytningen blant yrkeshemmede vil for øvrig bli grundig diskutert i den planlagte Stortingsmeldingen om arbeidsretting i velferdspolitikken.

       Kommunalkomiteen ba i B.innst.S.nr.5 (2002-2003) om en undersøkelse av langtidsvirkningene av tiltaket Arbeid med bistand. ECON Analyse gjennomførte dette i 2004, og enkelte av resultatene er formidlet i St.prp. nr. 1 (2004-2005). I tillegg gjennomføres en kvalitativ oppfølgingsundersøkelse som ventes ferdigstilt i løpet juni måned. Dette vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede med 500. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kap. 634 post 71 med 25 mill. kroner og kap. 634 post 73 med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten under kap. 634 post 71 økt med 6 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det ifølge Arbeidersamvirkenes Landsforening er oppstått uklarhet om kravet til 25 % kommunal medfinansiering i arbeidsmarkedstiltaket Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA).

       Disse medlemmer vil presisere at det må være et mål at medfinansieringsavtalen blir gjennomført i tråd med intensjonen om 25 % medfinansiering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det har vært en betydelig økning i antallet yrkeshemmede de siste årene, samt at det nå er flere yrkeshemmede enn helt ledige. Disse medlemmer mener det hadde vært fornuftig om det ble opprettet om lag 500 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.

       Disse medlemmer viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor dette er innfridd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under omtalen av kap. 630 Aetat over, og fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet vil peike på den svært vanskelege situasjonen mange av dei yrkeshemma er i. Desse medlemene registrerer at Regjeringa legg opp til ein auke i talet på skjerma tiltaksplassar, men meiner denne auken langt frå er tilstrekkeleg for å imøtekomme den aukande trongen som er på dette området. Desse medlemene vil påpeike at auka satsing på dette området vil redusere ventetida for dei yrkeshemma før tiltaksstart og dermed gje dei ei raskare attendeføring til ordinært arbeid. Dette ville redusere belastninga for den yrkeshemma og spare samfunnet for store kostnader. Desse medlemene viser til at ei auka løyvingane på 41 mill. kroner vil gje 600 nye tiltaksplassar. Desse medlemene foreslår på denne bakgrunn ein auke på 41 mill. kroner på denne posten i forhold til Regjeringa sitt forslag.

       Desse medlemene fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:

8.8 Kap. 640 Arbeidstilsynet

8.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Styrket innsats mot sosial dumping

       Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse/oppholdstillatelse følges i virksomhetene, samt at lønns- og arbeidsvilkår i allmenngjorte tariffavtaler følges.

       I statsbudsjettet for 2005 ble Arbeidstilsynet tildelt ekstra midler for bl.a å kunne ivareta de nye tilsynsoppgavene som følge av EU-utvidelsen i 2004. Overgangsordningen som ble iverksatt fra 1. mai 2004, stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, og som hovedregel fulltidsarbeid, for å få oppholdstillatelse.

       Det er iverksatt flere tiltak for at Arbeidstilsynet skal kunne føre tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse/oppholdstillatelse følges i virksomheten. Med bakgrunn i risikobetraktninger har Arbeidstilsynet prioritert følgende bransjer mht. tilsyn og oppfølging: bygg- og anleggsbransjen, landbruket (sesongarbeid - innhøsting), restaurantnæringen, renhold og transport.

       Aktuelle tiltak mot sosial dumping vil være konsentrert innsats rettet mot virksomheter / bransjer hvor risikoen for sosial dumping er til stede for eksempel i forbindelse med tilsynskampanjer. Det er også viktig at relevant informasjon gjøres tilgjengelig på de aktuelle språk slik at både utenlandske arbeidsgivere og arbeidstakere kan sette seg inn i de regler som gjelder og det ansvar som følger.

Omstilling og regionalisering

       Behov for omstilling av Arbeidstilsynet har sin bakgrunn i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon fra 1999 samt at Regjeringen varslet gjennomføring av ny strategi og regionalisering i St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn.

       Formålet med omstillingen er å oppnå en bedre mål- og resultatorientering for arbeidsmiljømyndighetene og bygge opp den kompetansen som er nødvendig for å møte nye og skiftende arbeidsmiljøproblemer. Gjennomføring av ny strategi for Arbeidstilsynet og ny organisering i form av regionalisering skal også gi en mer effektiv utnyttelse av tilsynsressurser.

       Forslaget om tilleggsbevilgning er i stor grad knyttet til opprettelse og oppstart av nytt regionskontor i Finnsnes. De øvrige regionskontorene vil legges til steder hvor det allerede eksisterer større distriktskontor i dag.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 9 mill. kroner til økt innsats mot sosial dumping samt omstilling og regionalisering av Arbeidstilsynet. Videre foreslås det at 0,5 mill. kroner omdisponeres fra kap. 640 post 1 til kap. 642 Petroleumstilsynet post 1 Driftsutgifter knyttet til overføring av tilsynsansvar for landanlegg, jf. kap. 642 post 1.

       Samlet foreslås det en bevilgningsøkning på 8,5 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet viser til dei store utfordringane Arbeidstilsynet har fått når det gjeld dei nye tilsynsoppgåvene som fylgje av EU-utvidinga. Desse medlemene er opptatt av at tilsynet får tilstrekkeleg med midlar for å kunne sikre tilsyn med at vilkåra for arbeidsløyve/opphaldsløyve vert tekne til fylgje og sosial dumping vert hindra. Av denne grunn vil desse medlemene foreslå å auke løyvingane til arbeidstilsynet med 5 mill. kroner utover Regjeringa sitt framlegg.

       Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

8.9 Kap. 642 Petroleumstilsynet

8.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Nye tilsynsoppgaver som følge av endringer i utlendingsloven og allmenngjøringsloven

       Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse/oppholdstillatelse følges på offshoreinnretningene og landanleggene, samt at lønns- og arbeidsvilkår i allmenngjorte tariffavtaler følges.

       Etter vedtak i Tariffnemnda av 1. desember 2004 er det nå allmenngjort tariffavtaler ved syv landanlegg. Erfaringsmessig sett er det stor grad av utenlandsk arbeidskraft i sektoren og spesielt i bygge- og anleggsvirksomhet i tilknytning til landanleggene. Endringene i arbeidsmiljølovgivningen og krav om identifikasjonsbevis og oversiktslister på byggeplassene bidrar således også til økning av Petroleumstilsynets tilsynsomfang.

       De nye tilsynsoppgavene vil bl.a kreve ny kompetanse i Petroleumstilsynet. Når det gjelder tilsyn med etterlevelse av allmenngjorte tariffavtaler må tilsynsmyndighetene ha en utstrakt og tett dialog med partene i arbeidslivet bl.a for å sikre en korrekt forståelse av inngåtte tariffavtaler. Det er derfor behov for å styrke Petroleumstilsynets driftsbevilgning til dette arbeidet i 2005.

Intensivert tilsyn som følge av ulykker på land

       Det har vært flere alvorlige hendelser etter at Petroleumstilsynet overtok ansvaret for petroleumsanleggene på land. Flere av landanleggene har utfordringer knyttet til å utvikle og innføre tiltak som forhindrer hendelser. En årsak til dette er at analysearbeid etter hendelsene ikke går tilstrekkelig i dybden slik at bakenforliggende årsaker ikke blir avdekket.

       For å påvirke denne utviklingen må Petroleumstilsynet styrke sin detaljerte oppfølging overfor virksomhetene for å sikre at nødvendige tiltak utvikles, gjennomføres og følges opp. Det er derfor behov for å styrke Petroleumstilsynets driftsbevilgning til dette arbeidet i 2005.

       Ved opprettelsen av Petroleumstilsynet, fikk etaten overført tilsynsansvar for enkelte landanlegg fra Arbeidstilsynet og Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Fra Arbeidstilsynet ble det overført ressurser tilsvarende ett årsverk. Etter en ny vurdering foreslås det en overføring på ytterligere ett årsverk, 0,5 mill. kroner, fra kap. 640 Arbeidstilsynet post 1 Driftsutgifter.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen til Petroleumstilsynet 3 mill. kroner i forbindelse med nye tilsynsoppgaver hvorav 0,5 mill. kroner foreslås overført fra kap. 640 Arbeidstilsynet.

Overføring fra Petroleumstilsynet til Oljedirektoratet

       Det foreslås å redusere posten med 1 mill. kroner som følge av overføring av personell mellom Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet i 2004. Overføringen er knyttet til delingen pr. 1. januar 2004 der det var gitt muligheter for flytting/reversering av personell fram til 1. juli 2004. Oljedirektoratets bevilgning over kap. 1810 vil fra Olje- og energidepartementet foreslås økt tilsvarende.

       Samlet sett foreslås det at bevilgningen under kap. 642 post 1 økes med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Regjeringa har tatt omsyn til at Petroleumstilsynet har fått nye oppgåver på landanlegga. Denne medlemen meiner det også er heilt naudsynt at Petroleumstilsynet får høve til å styrka tilsynet på sokkelen. Denne medlemen peikar i den samanheng på at det den siste vinteren har vore fleire alvorlege hendingar og nestenulykker på sokkelen. Denne medlemen meiner tilsynet må tilførast auka ressursar både for å agere raskt når det skjer ulykker og for å styrka den viktige rolla dei har med rådgjeving og førebygging. Denne medlemen føreslår at Petroleumstilsynet sine driftsutgifter vert auka med 4 mill. kroner ut over Regjeringa sitt framlegg.

       Denne medlemen fremjar følgjande forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

8.10 Kap. 646 Pionerdykkerne i Nordsjøen

8.10.1 Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Nedjustering av bevilgningen for 2005

       Bevilgningen skal dekke utgifter til nemnda som ble etablert 1. juli 2004. Arbeidet i nemnda har imidlertid vært mindre ressurskrevende enn først antatt. I forbindelse med undersøkelse av dykkerne, har nemnda kunnet legge til grunn medisinske vurderinger fra bl.a. Haukeland sykehus for de fleste av dykkerne som har søkt. Videre har nemnda behandlet søknader som var ferdig medisinsk vurdert. Nemnda har heller ikke hatt behov for å leie permanente kontorlokaler, men har gjennomført samlinger ved leie av møtelokaler mv.

       Som følge av dette foreslås det at bevilgningen for 2005 reduseres med 2 mill. kroner.

       Videre foreslås det at 2,4 mill. kroner av overført beløp fra 2004 til 2005 ikke blir benyttet i 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet viser til at stortingsfleirtalet, Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i samband med B.innst.S.nr.5 (2004-2005) gjorde vedtak om å be Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2005 å foreta ein gjennomgang av alle sider ved forliset av riggen « Deep sea driller ». Desse medlemene finn det underleg at Regjeringa ikkje omtalar denne saka i RNB. Desse medlemene viser til svar på spørsmål som klargjer at Regjeringa treng meir tid. Desse medlemene føreset at ein slik gjennomgang vert føreteken og at det vert meldt attende til Stortinget i samband med forslaget til statsbudsjett for 2006.

8.11 Kap. 2541 Dagpenger

8.11.1 Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

       Komiteen viser til de respektive merknader og forslag under omtalen av permitteringsperioden for alle bransjer i pkt. 8.19 nedenfor.

8.12 Kap. 2543 Yrkesrettet attføring

8.12.1 Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det har vært en økt tilstrømming av attføringsmottakere som blant annet skyldes innskjerpingen av kravet til å prøve attføring før innvilgelse av uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad. Samtidig viser regnskapstall at gjennomsnittlig attføringsytelse pr. mottaker nå er høyere enn tidligere lagt til grunn.

       Det foreslås på denne bakgrunn at posten økes med 425 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.13 Kap. 2600 Trygdeetaten

8.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

IKT-utgifter pensjonsreformen - forprosjekt

       I St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene foreslår Regjeringen at det skal gjennomføres en pensjonsreform. Under forutsetning av at Stortinget vedtar en pensjonsreform i mai 2005 med en tidshorisont for gjennomføring som foreslått i Pensjonsmeldingen, er det viktig at arbeidet med å forberede de administrative tilpasningene kommer i gang raskt. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges midler til oppstart av forprosjektet sommeren 2005.

       Implementeringen av en pensjonsreform vil kreve omfattende forberedelser. Trygdeetaten må blant annet utvikle nye IKT-løsninger som kan håndtere både det eksisterende og det nye regelverket samt overgangsregler mellom disse.

       En viktig del av de administrative forberedelsene til pensjonsreformen er å kartlegge hvor omfattende endringer i trygdeetatens IKT-systemer som er nødvendige for å gjennomføre reformen. Dette arbeidet er planlagt gjennomført i et forprosjekt. Med forbehold om Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene, er forprosjektet planlagt igangsatt i 2005 og avsluttet i 2006. Forprosjektet har som formål å utarbeide behovsanalyse, overordnet design og planlegging av hovedprosjektet, samt å utarbeide kostnadsoverslag og tidsplan for utvikling av nye IKT-løsninger i trygdeetaten i forbindelse med pensjonsreformen.

       Regjeringen legger til grunn at investeringene i forbindelse med pensjonsreformen må sikre fleksibilitet i forhold til framtidige omfordelinger av oppgaver som følge av for eksempel den foreslåtte omorganiseringen av velferdsforvaltningen, samt eventuelle endringer i uføretrygden og andre deler av folketrygden som ikke er en del av Regjeringens forslag til pensjonsreform. Nye IKT-løsninger må også muliggjøre effektiv bruk av persondata på tvers av offentlige etater.

       Når forprosjektet er gjennomført og kvalitetssikret, vil Regjeringen ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne presentere et forslag til hovedprosjektet overfor Stortinget, herunder styringsopplegg.

       Det foreslås bevilget 67 mill. kroner til forprosjektet for 2005.

Merkostnad som følge av økt pensjonsinnskudd i Statens Pensjonskasse

       Statens Pensjonskasse har fra 2005 økt premien/arbeidsgiverandelen med 0,8 prosentpoeng fra 9,5 % til 10,3 %, i tillegg kommer 2 % medlemsandel. Merutgiften for trygdeetaten er beregnet til 12,4 mill. kroner for 2005. Denne økningen motsvares av redusert bevilgningsbehov til Statens Pensjonskasse. I 2005 betales 5 av 6 terminer. Helårsvirkningen er beregnet til 15 mill. kroner.

       Bevilgningen for 2005 foreslås økt med 12,4 mill. kroner.

Kjøp av helsetjenester

       For 2004 og 2005 var det bevilget hhv. 114,5 og 120,0 mill. kroner til kjøp av helsetjenester. I 2004 var det et underforbruk på posten, slik at det fra 2004 til 2005 er overført 52,8 mill. kroner. Dette innebærer at det er 172,8 mill. kroner til disposisjon for 2005. Dette er over 100 mill. kroner mer enn forbruket i 2004, som var 61,3 mill. kroner.

       Underforbruket i 2004 hadde i stor grad sammenheng med at det over tid har blitt et bedre tilbud i det ordinære helsevesenet, slik at behovet for supplerende ordninger er redusert. Arbeids- og sosialdepartementet mener at ventelistesituasjonen i 2005 tilsier at det ikke er behov for bevilgninger utover det som ble brukt i 2004.

       Samlet foreslås en reduksjon av bevilgningen under kjøp av helsetjenester på 107,6 mill kroner. Disponibelt beløp for 2005 blir da 65,2 mill kroner. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 avga Sosialkomiteen følgende merknad, jf. B.innst.S.nr.11 (2004-2005):

       Arbeids- og sosialdepartementet har bedt Rikstrygdeverket sørge for at kjøp av helsetjenester til personer med muskel- og skjelettlidelser kan skje ved Igalo eller lignende institusjoner. Kjøp av helsetjenester må følge reglene for offentlige anskaffelser, og Rikstrygdeverket har derfor lagt disse kjøpene ut på anbud. Kjøpene er forutsatt å skje i tråd med de ordinære retningslinjene for kjøp av helsetjenester.

Forslag til bevilgning på post 1 Driftsutgifter

       Bevilgningen foreslås økt med 67 mill. kroner til IKT-utgifter i forbindelse med Pensjonsreformen og 12,4 mill. kroner som følge av økt pensjonsinnskudd i Statens pensjonskasse. Videre foreslås bevilgningen redusert med 116,9 mill. kroner som i all hovedsak relaterer seg til overførte beløp fra 2004.

       Bevilgningen foreslås i alt redusert med 37,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er mulig å redusere utgifter til sykelønn ved at Rikstrygdeverket kjøper flere operasjoner til sykmeldte og foreslår at kap. 2600 post 1, trygdeetatens kjøp av operasjoner økes med 69,6 mill. kroner og at 2650 post 70 Sykepenger reduseres med 185,6 mill. kroner.

       Disse medlemmer støtter regjeringspartienes og Fremskrittspartiet forslag om innsparing på 40 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.

8.14 Kap. 2650 Sykepenger

8.14.1 Orientering

Sammendrag

Utviklingen i sykefraværet (sykefravær pr. 4. kvartal 2004)

       Sykefraværsstatistikken for 3. og 4. kvartal 2004 viste en reduksjon i sykefraværet. Det totale sykefraværet ble redusert fra 8,5 til 6,4 % fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004, målt som tapte dagsverk på grunn av sykefravær i % av avtalte dagsverk. Det legemeldte fraværet gikk ned fra 7,4 til 5,5 %, mens det egenmeldte fraværet var 1,0 % i begge periodene.

       Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 gikk det samlede sykefraværet ned i alle næringer og i alle fylker. Størst nedgang har det vært innenfor industri og bergverksdrift, fra 8,7 til 6,3 %, og i bygg og anlegg, fra 8,9 til 6,5 %. Disse næringene hadde stor nedgang også i 3. kvartal. I helse- og sosialtjenestene gikk fraværet ned fra 11,1 til 8,5 %.

       Det legemeldte sykefraværet blant kvinner ble redusert fra 10,3 til 7,9 %, mens det for menn ble redusert fra 6,9 til 5,2 %. Alle aldersgrupper har hatt nedgang i sykefraværet, men nedgangen er noe mindre for kvinner i aldersgruppen 25-34 år sammenlignet med andre aldersgrupper. Østfold og Finnmark er de fylker hvor nedgangen i sykefraværet er størst med en reduksjon på 2,8 prosentpoeng.

Delansvaret for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden foreslås ikke satt i verk

       Regjeringen foreslo i Ot.prp.nr.9 (2004-2005) å innføre et begrenset delansvar for arbeidsgiver i hele sykepengeperioden med virkning fra 1. april 2005. Som en del av budsjettforliket i Stortinget ble loven vedtatt iverksatt fra 1. juli 2005. Videre ba partene i budsjettavtalen Regjeringen foreta en ny vurdering av forslaget, dersom det viser seg at sykefraværet går ned mer enn forventet.

       På bakgrunn av at utgiftene til sykepenger nå forventes å bli betydelig lavere enn det ble lagt til grunn ved inngåelsen av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, foreslår Regjeringen at lovvedtaket om redusert arbeidsgiverperiode og delansvar for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden likevel ikke settes i verk fra 1. juli 2005.

       Den samlede budsjetteffekten i 2005 av at nevnte lovvedtak likevel ikke iverksettes fra 1. juli 2005 er anslått til 640 mill. kroner, hvorav 565 mill. kroner i økte utgifter til sykepenger og 75 mill. kroner i redusert arbeidsgiveravgift.

Status for Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

       Avtaleperioden for intensjonsavtalen går ut 31. desember 2005. I løpet av høsten 2005 vil evalueringen av avtalen bli sluttført. Pr. 19. februar 2004 var 1.103 163 arbeidstakere ansatt i til sammen 7.507 IA-virksomheter. Dette utgjør 57,8 % av det totale antall arbeidstakere.

Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under folketrygden mv.

       Det er utarbeidet nye prognoser for 2005 for de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden mv. under Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet (fødsels- og adopsjonspenger).

       For disse områdene anslås stønadsutgiftene til vel 219 mrd. kroner for 2005. Dette er en nedgang i folketrygdens utgifter på 5.520 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. En stor del av nedgangen skyldes at anslagene over folketrygdens utgifter til sykepenger er nedjustert med vel 3,5 mrd. kroner i forhold til hva som ble lagt til grunn i saldert budsjett.

       Som følge av at Regjeringen foreslår at lovvedtaket om delansvaret for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden likevel ikke iverksettes, blir nedgangen i folketrygdens utgifter på 4.955 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Utgiftene til sykepenger er da anslått til å bli 3.000 mill. kroner lavere enn bevilgningen i saldert budsjett.

       Andre områder hvor det er forventet lavere utgifter er medisinsk rehabilitering, grunnpensjon og tilleggspensjon til uføre, fødselspenger og legemidler. Utgiftene til attføringspenger anslås nå å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Under inntektspostene er det forventet 52,2 mill. kroner i merinntekter.

       I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post. På nåværende tidspunkt anses det imidlertid lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene. Det foreslås at bevilgningene under folketrygden reduseres med totalt 4.955 mill. kroner som følge av nye anslag, inkl. effekten av ikke å iverksette endringene i sykelønnsordningen fra 1. juli. Anslagsendringene foreslås fordelt på kapitler i tråd med oppstillingen i tabell 3.4 nedenfor. På enkelte av bevilgningene under folketrygden fremmes det også forslag om endringer som ikke skyldes nye anslag, jf. nærmere omtale under de enkelte kapitler.

Tabell 8.1 Anslagsendringer i folketrygdens stønadsordninger, ekskl. dagpenger. Mill. kroner

       Det vises også til omtale under de enkelte kapitler.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering, og viser til merknader under de berørte kapitler.

       Komiteen er enig om at lov 17. desember 2004 nr. 85 om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover blir endra slik: I IV nr. 2 skal formuleringa « trer i kraft 1. juli 2005 » endrast til « vert oppheva ». Disse partiene vil foreta denne endringen i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 94 (2004-2005) Om lov om endringar i folketrygdlova og alkohollova (samleproposisjon våren 2005).

       Komiteen viser til den gledelige og sterke reduksjonen i sykefraværet som er oppnådd siden nedgangen startet i begynnelsen av 2004. I 1. kvartal 2004 utgjorde fraværet 8,3 %, mens det i 4. kvartal samme år var kommet ned i 6,4 %. Nedgangen i 4. kvartal 2004 var på hele 27,4 % sammenlignet med tilsvarende periode året før. Målet om 20 % reduksjon i sykefraværet, som er satt i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA), kan være innen rekkevidde ved utgangen av inneværende år. Dette hviler imidlertid på at virksomhetene i privat og offentlig sektor systematisk arbeider videre med tiltak som gir positiv effekt på sykefraværet.

       Komiteen understreker at det på denne bakgrunn er riktig at det ikke innføres økt medfinansieringsansvar for arbeidsgivere i trygdeperioden.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har invitert organisasjonene i arbeidslivet til drøftinger om videre samarbeid, etter at den nåværende avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv utløper ved utgangen av 2005. Komiteen avventer utfallet av slike drøftinger. Komiteen understreker at det er viktig å sikre forutsigbare og langsiktige rammebetingelser for det videre arbeidet i virksomhetene med å oppnå redusert sykefravær og et mer inkluderende arbeidsliv.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer den gledelige nedgangen i sykefravær og legger til grunn at dette viser at IA-avtalen og fokus på oppfølging av sykmeldte fungerer ut fra målet om et mer inkluderende arbeidsliv.

       Disse medlemmer kan imidlertid ikke akseptere at staten ensidig endrer IA-avtalen og at Regjeringen ensidig fastsetter om eller når arbeidsgiver skal dekke en større del av utgiftene i forbindelse med langtidssykefraværet. Disse medlemmer understreker at en slik praksis er urimelig, og ikke i tråd med avtaleforutsetningene. Disse medlemmer er redd for at slik ensidighet rokker ved de premissene som ligger til grunn for fordeling av ansvar for avtalen partene imellom, og at det i sin ytterste konsekvens kan sette avtalen i fare. Disse medlemmer understreker at det ikke er aktuelt å endre sykepengereglene verken for arbeidstaker eller arbeidsgiver.

       Disse medlemmer mener at redusert legemeldt sykefravær og kortere rehabiliteringsperiode kan gi arbeidslivssentrene større press til rask oppfølging overfor arbeidstakere og deres arbeidsgiver. Disse medlemmer viser til at det nå er tilsatt totalt 420 personer ved arbeidslivssentrene for å følge opp IA-avtalen. Fremdeles går om lag 10.000 arbeidstakere rett fra endt sykepengeperiode og over i uføretrygding hvert år. Disse medlemmer mener at det kan være behov for tettere oppfølging i sykepengeperioden og dermed bedre mulighetene for at arbeidsgiver legger til rette for interne løsninger, slik at arbeidstaker kan tilbys fortsatt og mer tilpasset arbeid i virksomheten.

       Disse medlemmer mener at økt innsats mot utstøting ved sykdom og alder fordrer styrket innsats og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere arbeidslivssentrenes kapasitet for oppfølging av sykemeldte og oppfølging av eldre arbeidstakere og foreslå økning av trygdeetatens administrative ressurser til dette i statsbudsjettet for 2006. »

       Disse medlemmer viser til forslag i B.innst.S.nr.11 (2004-2005):

       Disse medlemmer registrerer at det foretas store endringer i bevilgningene til sykepenger, rehabilitering og uføretrygd uten at det er foretatt en evaluering av de nye reglene knyttet til uføretrygding, rehabilitering, attføring og sykemelding med sikte på å avdekke eventuelle uforutsette virkninger. Disse medlemmer er bekymret for at personer som trenger støtte og hjelp, ikke får det raskt nok og dermed ikke får de riktige ytelsene.

       Disse medlemmer mener slik evaluering er helt nødvendig siden det legemeldte sykefraværet er kraftig redusert samtidig med innføring av tidsbegrensing for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelse. Disse medlemmer understreker at Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har som mål å redusere sykefravær og uførepensjonering. Det er viktig å sikre at dette arbeidet lykkes. For at de som er kortere sykemeldt eller under kortere rehabilitering, skal få rask nok oppfølging til å unngå utstøting av arbeidslivet, må trygdekontoret være i stand til å følge opp overfor arbeidsgiver og arbeidstaker.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet fremhever at en bør kunne forlenge ytelsene i spesielle tilfeller der rehabiliteringsopplegget må forventes å ta lengre tid. Videre har disse medlemmer registrert at det er etablert nye retningslinjer for overgang mellom rehabiliteringspenger og uførestønad. Imidlertid er det også avdekket at mennesker, som dessverre må avsluttet attføring, blir sosialklienter før deres uføresøknad er behandlet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer igjen be departementet følge utviklingen og på egnet måte melde tilbake til Stortinget om hvordan disse innstrammingsreglene og overgang mellom ytelser fungerer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av de nye reglene for uføretrygding, rehabilitering, attføring og sykemelding for å vurdere om regelverket fanger opp personer som trenger hjelp, slik at de får de riktige ytelsene. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette ikke oppnås gjennom å innføre ensidige tiltak mot en avtalepart slik forslaget om økt arbeidsgiverfinansiering ville være. Dersom IA-arbeidet mot formodning ikke skulle gi de forventede resultater, vil det etter disse medlemmers oppfatning være nødvendig med en vurdering av hele sykelønns- og uføretrygdregelverket.

8.14.2 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen for 2005 er på 25.415 mill. kroner. Dette er basert på anslag som ble foretatt i oktober 2004 på bakgrunn av regnskapstall fram til september samme år. Til grunn for anslaget lå på det tidspunkt forutsetningen om en reduksjon i sykefraværstilbøyeligheten (prosentvis utvikling i antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. arbeidstaker) på 4,5 % i 2004 og 1 % i 2005. Det har vist seg at reduksjonen i sykefraværstilbøyeligheten ble større enn det som ble lagt til grunn for vedtatt budsjett. Reduksjonen i antall dager pr. sysselsatt betalt av folketrygden i 2004 ble nærmere 10 %. I tillegg ble utgiftene redusert som følge av økt bruk av graderte sykepenger. Dette bidrar til at nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2005 ble lavere enn tidligere forutsatt.

       Det anslås en reduksjon i sykefraværstilbøyelighet i 2005 på 7 % og en vekst i sysselsettingen på 0,8 %. Veksten i sykepengegrunnlaget anslås til 3,25 %, i tråd med lønnsvekstanslagene for 2005. Samlet sett innebærer de nye forutsetningene for utviklingen i sykefraværet mv. en nedjustering av anslaget for sykepengeutgifter med vel 3,5 mrd. kroner.

       For 2005 vil en utsettelse av iverksettelsesdatoen for redusert arbeidsgiverperiode fra 16 til 14 dager kombinert med delfinansiering fra arbeidsgiverne i hele sykepengeperioden medføre 565 mill. kroner i økte trygdeutgifter til sykepenger.

       Bevilgningen under kap. 2650 post 70 foreslås redusert med 3.000 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknad under kap. 2600 post 1 over og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg den gledelige nedgangen i sykefraværet i det siste. Mye av æren for dette må tilskrives avtalen om et inkluderende arbeidsliv der partene i arbeidslivet sammen med staten har bidratt.

       Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.O.nr.100 (2004-2005), og understreker at et mer humant arbeidsliv vil redusere presset på de ansatte og gi reduserte problemer med sykefravær og uførhet. Disse medlemmer viser også til forslag om økte midler til kommunesektoren som vil gi de ansatte i offentlig tjenesteproduksjon bedre muligheter til å fylle innbyggernes forventninger i forhold til nivå og kvalitet på tjenestene. Dette vil gjøre deres arbeidshverdag merkbart lettere, og med høy grad av sannsynlighet bidra til å redusere deres sykefravær ytterligere. Sammen med disse medlemmers tiltak for yrkeshemmede i arbeidslivet, anslås det forsiktig at disse tiltakene vil redusere sykefraværet med en halv prosent.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

8.14.3 Post 72 Pleie- og omsorgspenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Omsorgspenger gis i dag til arbeidstakere som har tilsyn med barn under 12 år eller har barn med kronisk sykdom eller funksjonshemming opp til 18 år. Antall stønadsdager er avhengig av antall barn og om barna er kronisk syke eller funksjonshemmet og om arbeidstakeren er enslig forsørger. Antall stønadsdager kan samlet (samlet for begge foreldre eller for enslig) uansett ikke overstige 40 dager. Dette gjelder også når det er flere funksjonshemmede barn i samme familie.

       Det foreslås å endre ordningen slik at den blir utvidet med 10 stønadsdager pr. forelder for hvert kronisk syke eller funksjonshemmede barn i tillegg til det de har krav på ut fra hvor mange barn de har (10 eller 15 dager pr. forelder). De som har tre eller flere barn og de som har flere funksjonshemmede barn vil få flere stønadsdager etter den nye ordningen.

       Merutgifter på årsbasis anslås til mellom 0,5 og 1 mill. kroner. Ved ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2005 vil merutgiftene maksimalt beløpe seg til 0,5 mill. kroner.

       Bevilgningen under kap. 2650 post 72 foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.14.4 Post 73 Tilretteleggingstilskuddet

Sammendrag

       Bevilgningen på posten er på 91,4 mill. kroner. I 2004 var det et forbruk på om lag 43 mill. kroner på posten. Det er derfor overført 49,8 mill. kroner fra 2004 til 2005. Det foreslås å redusere bevilgningen tilsvarende det overførte beløpet. Gjenstående bevilgning på posten vil være om lag 50 mill. kroner høyere enn forbruket i 2004.

       Bevilgningen foreslås redusert med 49,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.15 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

8.15.1 Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen for 2005 er på 8.400 mill. kroner. Det er vedtatt en rekke tiltak som vil få innvirkning på antall rehabiliteringspengemottakere og på utgiftene til rehabiliteringspenger. Dette gjelder bl.a tidsbegrensningen for hvor lenge det kan mottas rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene og kravet om tidligere vurdering av attføring. De iverksatte tiltakene/endringene vil ha store konsekvenser både for tilstrømmingen til, avgangen fra og gjennomsnittlig varighet under rehabiliteringspengeordningen.

       Utviklingen mot slutten av 2004 og de første månedene i 2005 har vist en betydelig lavere tilstrømming av nye mottakere av rehabiliteringspenger. Dette henger sammen med både nevnte regelverksendringer og reduksjon i antall langtidssykemeldte med overgang til rehabiliteringspenger.

       Det ventes at antall mottakere av rehabiliteringspenger vil bli redusert med 4 % i 2005. Deler av innsparingen under rehabilitering som følge av reformene nevnt foran, gir økte utgifter på andre stønadsordninger (f.eks. attføringspenger og uførestønader).

       Samlet sett innebærer utviklingen mot slutten av 2004 og i de første månedene i 2005 at utgiftsprognosen og bevilgningen for 2005 til rehabiliteringspenger er satt for høyt.

       Bevilgningen foreslås redusert med 970 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.16 Kap. 2655 Uførhet

8.16.1 Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen for 2005 er på 16.819 mill. kroner. På bakgrunn av at utgiftene ble lavere i 2004 enn tidligere antatt, foreslås bevilgningen redusert med 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.16.2 Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

       Bevilgningen for 2005 er på 24.543 mill. kroner. På bakgrunn av at utgiftene ble lavere i 2004 enn tidligere antatt, foreslås bevilgningen redusert med 310 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.17 Kap. 5701 Diverse inntekter

8.17.1 Post 73 Refusjon bidragspliktige

Sammendrag

       Observert utvikling i regnskapstall pr. februar i år gir grunnlag for å oppjustere budsjettanslaget på posten med 52,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.18 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

8.18.1 Post 3 Refusjon av dagpenger fra EØS-land

Sammendrag

       Det foreslås å opprette en ny post for postering av refusjonene av dagpenger for personer med dagpengerettigheter fra andre EØS-land. I henhold til « Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet ved tilpasning av EØS-avtalen » utbetaler Aetat dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søker arbeid i Norge. Det er en forutsetning i forskriften at opparbeidede rettigheter i EØS-landet en arbeidssøker flytter fra, også gir rett til dagpenger i Norge. Aetat søker i etterkant refundert sitt utlegg fra den enkeltes hjemland. I 2004 var de faktiske refusjonene på om lag 1,6 mill. kroner. Refusjonene i 2005 anslås til 3,5 mill. kroner.

       Det foreslås at benevnelsen for kap. 5705 « Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger » endres til « Refusjon av dagpenger ». Det opprettes en ny post 3 « Refusjon av dagpenger fra EØS-land » hvor det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner for 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.19 Andre saker

8.19.1 Funksjonshemmede situasjon på arbeidsmarkedet

Sammendrag

       Stortinget ba Regjeringen om å utarbeide årlige rapporter som viser de funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet, jf. anmodningsvedtak nr. 168 av 15. desember 2003 og B.innst.S.nr.5 (2003-2004). I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Arbeids- og sosialdepartementet ble det gitt en slik rapportering. Stortinget påpekte at rapporteringen ikke var tilstrekkelig og ikke ga god nok oversikt, og ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av vårsesjonen 2005, jf. Innst.S.nr.127 (2004-2005), B.innst.S.nr.5 (2004-2005) og St.meld. nr. 4 (2004-2005).

       Det vises til proposisjonen for rapportering om saken.

Komiteens merknader

       Komiteen tar rapporteringen til etterretning, og viser til merknader under kap. 634.

8.19.2 Pionerdykkerne

Sammendrag

       Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 47 (2002-2003) at olje- og dykkeselskapene burde inviteres til å bidra til å finansiere kompensasjonsordningen for pionerdykkerne. Stortinget ga sin tilslutning til at operatørselskapene skulle inviteres til å delta i finansieringen av kompensasjonsordningen, jf. Innst.S.nr.137 (2003-2004). Regjeringen signaliserte videre i RNB for 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004), at den ville følge opp dette. Arbeids- og sosialdepartementet har i den forbindelse bedt Oljeindustriens Landsforening (OLF) om å komme med forslag til hvordan dette ønsket kan imøtekommes.

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse for OLFs svar til Arbeids- og sosialdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

8.19.3 Uførepensjon som lønnstilskudd

Sammendrag

       For at uførepensjonister skal kunne prøve seg i arbeidslivet, er det iverksatt et forsøk med uførepensjon som lønnstilskudd. Målgruppen er uførepensjonister som har fått innvilget uførepensjon etter reglene som gjaldt før 1. januar 2004. Departementet skulle komme tilbake med foreløpige erfaringer og eventuelle ytterligere budsjettkonsekvenser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Arbeids- og sosialdepartementet.

       Gjennomføringen av forsøket er lagt til Aetat og trygdeetaten. Det skal legges til rette for nær kontakt og en god dialog med partene i arbeidslivet om forsøket. Forsøket er iverksatt i Hedmark, Rogaland, Sør-Trøndelag, Telemark og Troms. Forskriften for forsøket trådte i kraft 1. januar 2005. Forsøket er fortsatt i startfasen. Departementet vil av den grunn komme tilbake med foreløpige erfaringer i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

8.19.4 Permitteringsperioden for alle bransjer

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 2005 ble den midlertidige utvidelsen av permitteringsordningen (fra 26 til 42 uker) forlenget for alle bransjer frem til 1. juli 2005, jf. anmodningsvedtaket nedenfor.

       Vedtak nr. 48, 12. desember 2004:

       Adgangen til å benytte permitteringer innebærer en forsikring for arbeidsgiver. Ved lav aktivitet overføres lønnsforpliktelser (for en begrenset periode) til trygdesystemet ved at de permitterte arbeiderne mottar dagpenger fra folketrygden, uten at arbeidskraften i praksis gjøres fullt ut tilgjengelig for alternative anvendelser. Dette bidrar til å redusere søkeaktiviteten blant de arbeidsledige. Erfaringer viser at så lenge en arbeidstaker er bundet av arbeidsavtale vil en normalt ha lav søkeaktivitet mot alternative jobber. Økt søkeaktivitet og økt mobilitet hos permittert arbeidstaker vil kunne bidra til å redusere flaskehalsproblemer i andre deler av arbeidsmarkedet.

       Norsk økonomi er inne i en oppgangssituasjon hvor ledigheten faller. Permitteringer benyttes først og fremst i industrien og i bygge- og anleggsbransjen. I disse næringene er aktiviteten nå økende og ledigheten fallende. Aktiviteten er sterkere i disse bransjene enn i økonomien for øvrig. Det siste året (mars 2004 - mars 2005) er antall permitterte arbeidssøkere redusert med 31 %. Antall helt ledige er redusert med 17 % blant personer med industribakgrunn og med 9 % blant personer med bakgrunn fra bygge- og anleggsbransjen.

       På denne bakgrunn opprettholdes den maksimale perioden i permitteringsordningen på 26 uker i 2. halvår 2005.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, der en er enig om å forlenge den midlertidig utvidete permitteringsordningen til 42 uker frem til 1. januar 2006, og der en ber Regjeringen utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen forlenge midlertidig den utvidete permitteringsordningen til 42 uker frem til 1. januar 2006. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 113 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet frykter at man ved å gå tilbake til en permitteringsperiode på 26 uker slik Regjeringen foreslår, kan få flere oppsigelser, som igjen medfører at viktig kompetanse forsvinner fra utsatte bransjer. Disse medlemmer mener Regjeringen ser bort fra at det også er behov for lengre permitteringsperiode ut fra sesongvariasjoner, når den begrunner innstrammingen med konjunktursituasjonen. Disse medlemmer mener den foreslåtte innstrammingen vil særlig ramme den delen av industrien som har sterke svingninger i aktiviteten, og som er lokalisert i deler av landet der det er få alternative sysselsettingsmuligheter. Disse medlemmer foreslår derfor at permitteringsperioden på 42 uker videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen sammen med Fremskrittspartiet har gjennomført flere kutt i dagpengeordningen. Som en følge av dette er ytelsene strammet betydelig inn og langt færre har nå krav på dagpenger. Blant annet er antall ventedager økt fra 3 til 5 dager. Disse medlemmer ønsker å reversere denne innstramningen og foreslår å redusere antall ventedager før man får dagpenger fra 5 til 3 fra 1. juli 2005.

       Disse medlemmer viser også til forslag om å øke bevilgningen til tiltaksplasser ref. kap. 634 post 70 og 71. Flere tiltaksplasser gir reduserte utbetalinger av dagpenger på 29 mill. kroner med det nivået på tiltaksplasser disse medlemmer foreslår.

       På bakgrunn av disse forslagene og forslaget om å forlenge permitteringsperioden til 42 uker foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene over kap. 2541 post 70 med 134 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at permitteringsperioden har vært forlenget til 42 uker siden 1. juli 2003, med halvårlige politiske vedtak. Disse medlemmer registrerer at næringslivet ønsker en større grad av forutsigbarhet og dermed ønsker en permanent løsning. Disse medlemmer ser videre behovet for et permitteringsregelverk som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen utarbeide et forslag til et permanent regelverk i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. De mest berørte organisasjoner i arbeidslivet bør konsulteres i dette arbeidet. Inntil denne vurderingen er foretatt, går disse medlemmer inn for at permitteringsperioden fortsatt bør være 42 uker over 18 måneder. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 113.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 113.000.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor dette er innfridd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti presenterte i sitt alternative budsjett for 2005 tiltak mot ledighet som ville skapt rundt 17.000 arbeidsplasser. Dette ville redusert behovet for utbetalinger til dagpenger vesentlig.

       Disse medlemmer viser til forslagene om å øke bevilgningene til kommunesektoren og helseforetakene. Dette vil bidra til å øke sysselsettingen i sektorer der utviklingen de siste årene har vært dårlig.

       Disse medlemmer viser også til sitt forslag om å øke bevilgningene til ordinære arbeidsmarkedstiltak og tiltak for yrkeshemmede. Flere ledige på tiltak vil redusere behovet for utbetalinger til dagpenger.

       Disse medlemmer anslår behovet for utbetalinger til dagpenger å reduseres med 250 mill. kroner som følge av disse tiltakene. Sammen med økningen som følge av endringer i permitteringsregelverket på 113 mill. kroner, gir dette en nettoreduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 137 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet anslår behovet for utbetalinger til dagpenger å reduseres med 250 mill. kroner som følge av disse tiltakene. Sammen med økningen som følge av endringer i permitteringsregelverket på 113 mill. kroner, gir dette en nettoreduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 137 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår omprioriteringer i revidert budsjett som har et forsiktig sysselsettingsanslag på 2.700 årsverk. Det anslås videre at dette vil gi 1.700 færre med rett til dagpenger, og kostnadene knyttet til dagpenger kan reduseres med 340 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet foreslår å opprettholde adgangen til permittering i inntil 42 uker.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

8.19.5 Evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger

Sammendrag

       Det vises til følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.1 (2004-2005).

       Vedtak nr. 51, 12. desember 2004:

       Arbeids- og sosialdepartementet planlegger en todelt evaluering: en deskriptiv del og en del som ser nærmere på konsekvensene for den enkelte bruker. Evalueringen skal vurdere effekter av tidsbegrensningen for å motta rehabiliteringspenger. Det gjelder bl.a om tidsbegrensningen har hatt betydning for hvorvidt brukerne er kommet tilbake i arbeid, hvilken oppfølging brukerne har fått fra trygdeetaten, om tidsbegrensningen har hatt konsekvenser for personer som er i gang med et aktivt medisinsk opplegg og om den har hatt konsekvenser for brukernes økonomisk situasjon. Evalueringen skal foretas av Rikstrygdeverket i samarbeid med en ekstern forskningsinstitusjon. Evalueringen skal etter planen ferdigstilles innen 31. desember 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

8.19.6 Ordningen med vinmonopolutsalg med begrenset driftskonsept (minipol)

Sammendrag

       I anmodningsvedtak nr. 314 (2001-2002) ble Regjeringen bedt om å utrede muligheter for å etablere driftskonsepter for vinmonopolutsalg med mer begrenset vareutvalg og eventuelt noe begrenset åpningstid for å oppnå en tilfredsstillende tilgjengelighet for utkantstrøk.

       I 2003 ble det etablert en prøveordning med fire vinmonopolutsalg med begrenset driftskonsept. Utsalgene ble etablert på Rena, Skjervøy, Rognan og Stranda, og kjennetegnes av smalere vareutvalg og kortere åpningstid sammenlignet med ordinære vinmonopolutsalg. Utsalgene har videre en avstand til eksisterende vinmonopolbutikker på over 30 kilometer. I Innst.O.nr.19 (2004-2005) la sosialkomiteens flertall til grunn at Stortinget på egnet måte blir orientert om evalueringen av denne ordningen.

       Etter ett års drift ble det høsten 2004 gjennomført en evaluering av ordningen basert på analyser av butikkenes driftsøkonomi og resultater av kundeundersøkelser. På bakgrunn av denne evalueringen har Vinmonopolet konkludert med at det er grunnlag for å gå videre med en ny butikk-kategori som vil gå under navnet « distriktsbutikk ».

       På bakgrunn av evalueringen er det videre lagt til grunn at distriktsbutikken skal ha en åpningstid på mellom 20-25 timer fordelt på 4-5 dager pr. uke, et sortiment på rundt 250 varianter og avstand til øvrige utsalg på mer enn 30 kilometer. Ut fra beregninger av blant annet befolkningsgrunnlag og etablerte handlemønstre i kommuner uten vinmonopolbutikk, antas det at det er grunnlag for å etablere ca 10 slike distriktsbutikker i nye kommuner de kommende 3 år. Vinmonopolet vil videre vurdere å gjøre om drøyt 10 eksisterende standardbutikker som har problemer med å oppnå et positivt driftsresultat, til distriktsbutikker.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

8.20 Andre tekstforslag og merknader fremkommet under komiteens behandling

8.20.1 Anbud på produksjon av ortopedisk fottøy

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at mange tusen nordmenn er av ulike medisinske årsaker avhengig av spesialproduserte, ortopedisk tilpassa fottøy. Kostnadene blir etter bestemte kriterier dekket av Rikstrygdeverket.

       Produksjonen av denne type fottøy er blitt utført i Norge av flere mindre bedrifter som har spesialisert seg på dette. Siden 2000 er produksjonen av ortopedisk fottøy blitt satt ut på anbud i den hensikt å spare offentlige utgifter.

       Disse medlemmer registrerer at etter 5 år med slik anbudsutsettelse begynner flere negative utslag av denne ordningen å bli synlige.

       Disse medlemmer viser til at brukere av ortopediske sko er helt avhengige av fottøy som er strengt individuelt tilpassa for å oppnå optimal funksjonsevne og avhjelpe smerter og lidelser. Derfor er det helt avgjørende at brukeren har nærhet til produsenten for å kunne prøve ut fottøyet underveis i produksjonsprosessen - gjerne flere ganger - slik at nødvendige tilpasninger og justeringer kan foretas underveis. Etter at ordningen med anbud på denne produksjonen ble gjennomført er antallet produsenter i Norge gått ned og stadig større deler av produksjonen er satt bort til utlandet. Disse medlemmer mener at dette gir et klart forringa tilbud til brukerne ved at muligheten til godt individuelt tilpassa fottøy blir sterkt redusert eller i mange tilfeller helt fjerna.

       Dette fører til lavere funksjonsevne og sterkt forringa livskvalitet for mange brukere av ortopedisk fottøy.

       Ordningen med anbud fører også til at et relativt lite, men svært viktig fagmiljø innafor ortopedisk fottøyproduksjon forvitrer og viktige arbeidsplasser blir borte.

       Disse medlemmer mener derfor at det er mange gode grunner til snarest å avvikle ordningen med anbud på produksjon av ortopedisk fottøy i Norge og gå tilbake til en ordning der Rikstrygdeverket inngår avtaler med ulike produsenter for å sikre nærhet til brukerne.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest mulig å avvikle ordningen med anbud på produksjon av ortopedisk fottøy. »

8.20.2 Diakonstilling i Spania

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en stilling som diakon i Torrevieja i Spania ble opprettet i budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene for 2003 med en bevilgning på 0,5 mill. kroner. I flertallets merknader ble det vektlagt at dette var en prøveordning og at Menighetssøsterhjemmet skulle stå for organiseringen av dette tilbudet. Prøveordningen startet ved ansettelse av diakon juni 2003. Så langt viser disse medlemmer til at erfaringene som er gjort er gode og har truffet målsettingen som var utgangspunktet, nemlig å avdekke nød og være behjelpelig med oppfølging av den enkelte eldre syke, barnevernsproblematikken og psykiatriske lidelser. Det er jevnlig rapportering til Helsedirektoratet fra diakonen, som administreres og lønnes via Sjømannskirken i Torrevieja. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i samarbeid med Fremskrittspartiet under budsjettforliket for 2005 også etablerte en diakonstilling i Torrevieja med en spesiell oppgave å ta seg av barnevernsproblematikken i hele området. Så langt har dette arbeidet fungert optimalt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet har fått kjennskap til at man i Helsedirektoratet anser den første diakonstillingen i Torrevieja fra 2003 å være et treårsprosjekt og at bevilgningen til dette prosjektet utløper ved utgangen av 2005. Disse medlemmer finner det helt meningsløst, at når en nå har brukt nærmere tre år på et prosjekt hvor det har foregått en betydelig kartlegging og hvor en i dag vet hvilke problemer som må løses for den norske befolkningen i Spania, skal trekke ut denne stillingen som selvfølgelig var ment å fortsette å ta opp i seg de problemene som er avdekket og prøve å løse dem lokalt i Spania. Disse medlemmer kan ikke akseptere at denne stillingen nå fjernes fra ordinær statsstøtte, men at den bør omgjøres til en fast stilling.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å videreføre diakonstillingen i Torrevieja som fast stilling for en tidsperiode på fem år fra 1. januar 2006. »