Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

9. Helse- og omsorgsdepartementet

9.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

9.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Overføring av midler til Sosial- og helsedirektoratet

       I forbindelse med at de fleste arbeidsoppgavene knyttet til Norges medlemskap i Verdens helseorganisasjon er overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Sosial- og helsedirektoratet, er det behov for å overføre lønnsmidler tilsvarende ett årsverk. Kap. 700 post 1 foreslås derfor redusert med 0,36 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.2 Kap. 701 Forskning

9.2.1 Post 50 Norges forskningsråd mv.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.11 (2004-2005) om Bionor Immuno A/S » engasjement i Lesotho og muligheten for å gjennomføre en studie der i forbindelse med utviklingen av en behandlende vaksine som stimulerer immunsystemet til hiv-smittede. Disse medlemmer har mottatt informasjon om at Bionor har god kontakt med myndighetene i Lesotho og at forarbeidene til studien nå er i gang. For å kunne gjennomføre prosjektet kreves en bevilgning på 5.000.000 kroner.

       Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 3.000.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.11 (2004-2005) og merknaden fra komiteens flertall, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, om bevilgningen på 3.000.000 kroner øremerket grunnforskning på ADHD. Disse medlemmer vil peke på at dette var en del av forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og at disse medlemmers forutsetning har vært at bevilgningen skal brukes til opprettelse av et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo. De midler som ble bevilget over statsbudsjettet til dette formålet er foreløpig ikke benyttet til det tiltenkte formålet etter de opplysninger disse medlemmer har mottatt, og disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at de bevilgede midler øremerkes opprettelse av et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at de bevilgede midler på kap. 701 post 50 i B.innst.S.nr.11 (2004-2005) øremerket til grunnforskning på ADHD gjennom Norsk forskningsråd med 3.000.000 kroner, øremerkes opprettelse av et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at tiltak for å begrense bruk av dopingmidler blant barn og unge var tema i Stortinget høsten 2004 ved behandlingen av Innst.S.nr.64 (2004-2005). I forbindelse med nevnte sak skrev justisministeren brev til justiskomiteen, datert 2. november 2004, hvor det fremgår at man i de seneste år har erfart at dopingbruk synes å være et økende problem i miljøer utenfor den organiserte idretten. Videre redegjør justisministeren for at Stiftelsen Antidoping Norge i dag bekjemper doping i den organiserte idretten. I brevet påpeker videre justisministeren at det innenfor gjeldende mandat for Antidoping Norge er mulighet for å følge opp tiltak mot dopingbruk også utenfor den organiserte idretten, men at finansieringsgrunnlaget for denne type virksomhet må finnes utenfor spillemidlene til idrettsformål. Videre vises det i dette brevet til den tverrdepartementale arbeidsgruppen som skal komme med forslag til tiltak for bekjempelse av doping som samfunnsproblem i løpet av 1. halvår 2005.

       I den nevnte innstillingen påpekes det at det knyttes betydelige fysiske, psykiske og psykiatriske konsekvenser til misbruk av anabole steroider og at utfordringene knyttet til dopingbruk som samfunnsproblem må møtes på bred front. Dette medlem vil også vise til at Europaparlamentet fremhever behovet for å bekjempe doping i et folkehelseperspektiv. Etter hva dette medlem er kjent med mottar Antidoping Norge jevnlig henvendelser fra det offentlige om bistand til å bekjempe doping, herunder politi, grunnskole og videregående skole, uteseksjoner i kommuner, Kriminalomsorg i frihet, Tollvesenet, Forsvaret, høgskoler og fengselsvesen. Dette medlem er overbevist om at de ressurser og den kunnskap som er grunnlaget for å bekjempe doping i den organiserte idretten uten betydelige ekstrakostnader kan benyttes overfor miljøer utenfor idretten.

       Dette medlem ser det derfor som svært viktig at det iverksettes tiltak for å redusere bruk av dopingmidler også i miljøer utenfor idretten. Dette medlem ber på bakgrunn av dette om at Regjeringen inkluderer midler over statsbudsjettet for 2006 slik at Antidoping Norge innenfor gjeldende mandat kan følge opp tiltak mot dopingbruk i ungdomsmiljøer utenfor idretten i samarbeid med offentlige myndigheter.

9.3 Kap. 702 Helse- og sosialberedskap

9.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Tiltak mot pandemisk influensa

       Det vises til proposisjonen for omtale av tiltak mot pandemisk influensa.

       Det foreslås bevilget 210 mill. kroner til legemiddelberedskap mot pandemisk influensa.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.4 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

9.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Reduksjon av midler avsatt til EU-kontingent

       Det foreligger ikke noen beslutning i EØS-komiteen om Norges deltakelse i EUs mattrygghetsbyrå EFSA. Kontingenten vil etter all sannsynlighet ikke forfalle til betaling i 2005. På denne bakgrunn foreslås kap. 703 post 21 redusert med 3,4 mill. kroner.

Merinntektsfullmakt

       Helse- og omsorgsdepartementet mottar tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet over kap. 3703 post 70. Disse midlene var tidligere budsjettert under kap. 700 postene 01 og 70. Fra 2004 er midlene postert på kap. 703, under Helse- og omsorgsdepartementet. Ved overføring til nytt budsjettkapittel ble det sørget for merinntektsfullmakt for kun kap. 703 postene 60 og 70. Det foreslås tilsvarende merinntektsfullmakt for kap. 703 post 21 slik at utgifter til reiser og lønn mv. kan posteres korrekt, jf. tidligere postering på kap. 700 post 1.

       Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 703 post 21 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3703 post 3, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak II under kapittel 21 Komiteens tilråding.

9.5 Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

9.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Det vises til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at det i forbindelse med behandling av Revidert nasjonalbudsjett skal presenteres en permanent løsning for statlig overtakelse av Janusbanken. Kreftforeningen har gitt Janusbanken i gave til den norske stat for å sikre at det biologiske materialet skal komme kreftforskningen og samfunnet til gode også i framtiden. Janusbanken har lagret blodprøver (serum) siden 1973 fra deltakere i helseundersøkelser og fra blodgivere. Store deler av materialet er samlet inn av tidligere Statens helseundersøkelser. Kreftforeningen har drevet Janusbanken og sørget for at den er blitt stilt til disposisjon for forskning. Kravene til drift av biobanker er skjerpet de siste årene som følge av nytt lovverk og den vitenskapelige og teknologiske utviklingen. Departementet mener at formålet best sikres ved at Janusbanken fysisk lokaliseres til og driftes av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det biologiske materialet i Janusbanken skal fortsatt forbeholdes kreftforskningsformål. Det vil bli etablert en styringsgruppe for Janusbanken, der Kreftforeningen vil være representert sammen med blant annet Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet.

       Folkehelseinstituttet er i dag ansvarlig for biobankene knyttet til de regionale helseundersøkelsene i Oslo, Oppland, Hedmark, Troms og Finnmark, Den norske mor- og barn-undersøkelsen og en rekke mindre biobanker. Det betyr at instituttet allerede har mye av den infrastrukturen og kompetansen som er nødvendig.

       Løsningen innebærer at ansvaret for driften overføres til Folkehelseinstituttets budsjett. Utgiftene foreslås dekket innenfor kap. 710 post 1 fra og med juli 2005. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i forbindelse med vurdering av oppgradering og videre drift av biobanken i budsjettforslaget for 2006.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at Janusbanken er en unik biobank til bruk for kreftforskning. Flertallet mener at bruken av banken i nasjonal og internasjonal kreftforskning best ivaretas gjennom at den legges inn under Kreftregisteret. Slik intensjonen fra Kreftforeningen som giver er. Kreftregisteret må da sikre at materialet gjøres tilgjengelig til kreftforskning, både nasjonalt og internasjonalt. For å sikre dette etableres det en styringsgruppe der Kreftregisteret, Kreftforeningen og Folkehelseinstituttet er representert. Flertallet mener videre at det haster med å finne en bedre permanent lokalisering av banken og støtter at biobanken lokaliseres fysisk til Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil overføre Janusbanken fra Kreftregisteret til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Flyttingen begrunnes bl.a med at kravene til drift av biobanker er skjerpet de siste årene som følge av nytt lovverk og den vitenskaplige og teknologiske utviklingen. Disse medlemmer er overrasket over at det foreslås en flytting uten at det er foretatt en grundig utredning av saken. Disse medlemmer mener at Kreftregisteret er skikket til å forvalte og drifte Janusbanken og drive epidemiologisk kreftforskning på et biologisk materiale som Janusbanken representerer. Disse medlemmer mener at det ikke bør gjennomføres omorganisering før en utredning er presentert for Stortinget på en egnet måte.

       Komiteens medlemmer fra Kystpartiet kan ikke akseptere at Janus serumsbank flyttes fra Kreftregistret til Folkehelseinstituttet uten at dette har vært politisk behandlet i Stortinget, men bare legges frem som en orienteringssak i forbindelse med Revidert budsjett.

       Banken inneholder i dag serumsprøver fra ca 300.000 pasienter, hvorav ca 65.000 har fått diagnosen kreft. Utnyttelsen av det biologiske materialet i Janusbanken er en av Kreftregistrets viktigste bærebjelker innen etiologisk forskning av bl.a miljøfaktorer de seneste 20 år. Dette materialet vil være særdeles viktig for Kreftregistret også i fortsettelsen når det gjelder nasjonal satsning innen kreftforskningen. Den Norske Kreftforening har frem til dags dato dekket de direkte kostnadene ved drift av Janusbanken og fra november 2003 ble Janusbanken overført vederlagsfritt fra Kreftforeningen til Kreftregisteret. Janusbanken er i dag lagret på et kommersielt fryselager for næringsmidler. Lagringsmulighetene er ikke optimale, og Næringstilsynet i Bærum har anmodet om at Janusbanken flyttes. Kreftregisteret har i brev til departementet av 11. mars 2005 anbefalt at det bygges et spesielt fryselager for Janusbanken i tilknytning til Fridtjof Nansens vei 17-19 hvor Kreftregisteret har sine kontorer. Dette vil da sikre banken på en tilfredsstillende måte for fremtiden. Kreftregisteret trenger midler til flytting og etablering av ny biobank i sine lokaliteter til en kostnad av ca 3,7 mill. kroner, og et tilsvarende beløp til drift av banken. Budsjettmidler til dette er ikke foreslått i revidert budsjett. Dette medlem vil foreslå at Janus serumsbank rent fysisk overføres til Kreftregisterets lokaliteter i Fridtjof Nansensvei, og at driftsansvaret for banken tillegges Kreftregisteret som det fremste forskningssenter vi i dag har i Norge når det gjelder kreftforskning, og som har en høy nasjonal og internasjonal faglig status. Dette medlem kan derfor ikke støtte departementet i at Janusbanken overføres til Folkehelseinstituttet, da dette instituttet på ingen måte i dag har den faglige kompetansen på kreftforskning som Kreftregisteret har og at slik kompetanse må utbygges innen Folkehelseinstituttet til store kostnader, kostnader som i øyeblikket er ukjente.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Janusbanken forblir et faglig ansvar for Kreftregisteret. Banken overføres til lokalene til Norsk kreftregister. »

       Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 7.000.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.5.2 Post 21 Formidlingsvirksomhet

Sammendrag

       Det er behov for å utvide bestillingsfullmakten på post 21. I statsbudsjettet for 2001 ble fullmakten utvidet fra 45 til 70 mill. kroner. Siden den gang har omsetningen og prisene økt betydelig, i tillegg til at leveringstiden har blitt lenger. Det foreslås derfor at bestillingsfullmakten på post 21 økes til 100 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under kapittel 21 Komiteens tilråding.

9.6 Kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet

9.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Avvikling av bevillingsordningen for engrossalg av alkoholholdig drikk

       Det vises til omtale under kap. 3720 post 4 om avvikling av bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk. Bevilgningen foreslås redusert med 2,8 mill. kroner.

       Fra 1. juli 2005 opprettes det et register med oversikt over innehavere av bevillinger etter alkoholloven og over dem som kan drive engrossalg, som Sosial- og helsedirektoratet vil få ansvaret for. Denne oppgaven vil kreve ett årsverk. Kostnadene fra 1. juli 2005 er anslått til 300.000 kroner og foreslås dekket ved en omprioritering fra kap. 621 post 21 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområde.

Metodevurdering og kunnskapsoppsummering på sosialfeltet

       I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det opplyst at Helse- og omsorgsdepartementet ville komme tilbake til spørsmålet om å overføre oppgavene innenfor metodevurdering og kunnskapsoppsummering på sosialtjenestefeltet fra Sosial- og helsedirektoratet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

       På bakgrunn av prosesser som Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført med Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, er det med virkning fra 1. mars 2005 lagt opp til at arbeidet med Campbell Collaboration overføres til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I den forbindelse foreslås det å overføre 1,45 mill. kroner fra kap. 720 post 1 til kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

       Bevilgningen foreslås redusert med 1,45 mill. kroner.

Kreftlegemidler - utarbeidelse av nasjonale standarder

       Det vises til omtale under kap. 732 under overskriften « Dyre legemidler i sykehus ».

       Et viktig mål for arbeidet er å bidra til felles nasjonale standarder for behandling på sykehus. De første tilnærmingene, som vil være innen kreftbehandling, vil starte i løpet av 2005. Arbeidet vil bli ledet av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter. Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til formålet.

Overføring av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet

       I forbindelse med at de fleste arbeidsoppgavene knyttet til Norges medlemskap i Verdens helseorganisasjon er overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Sosial- og helsedirektoratet, er det behov for å overføre lønnsmidler tilsvarende ett årsverk. Kap. 720 post 1 foreslås derfor styrket med 0,4 mill. kroner.

Sammenfatning

       Samlet foreslås bevilgningen redusert med 1,594 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.6.2 Post 22 (Ny) Elektroniske resepter

Sammendrag

       I 2005 er det bevilget 40 mill. kroner til prosjektet e-resept på kap. 751 post 21.

       Sosial- og helsedirektoratet er gitt hovedansvaret for å gjennomføre prosjektet. Departementet foreslår derfor at bevilgningen for 2005 flyttes til kap. 720, ny post 22 med stikkordet kan overføres.

       I statsbudsjettet for 2006 vil departementet komme tilbake med forslag til kostnadsramme og en redegjørelse for status i prosjektet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.6.3 (Ny) Post 60 Frukt og grønt i grunnskolen

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at riktig kosthold er viktig både for barns og unges generelle helse, men også for læringsevne og utvikling i skolen. Disse medlemmer viser videre til at det har vært satt fokus på barns og unges usunne kostvaner, ikke minst gjennom høyt sukkerinntak.

       Disse medlemmer mener det vil ha betydelig helsemessig effekt å stimulere til sunnere kosthold. Disse medlemmer mener dette kan gjøres gjennom en ordning med gratis frukt og grønt i skolen, dette er en enkel ordning som kan gjennomføres uten store investeringer, og som dermed kan ha umiddelbar oppstart, jf. en ordning med skolemåltid. Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål nummer 211 fra Senterpartiet, der det fremgår at en slik ordning vil koste 184 mill. kroner i inneværende år.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med gratis frukt og grønt i grunnskolen fra og med høsten 2005. »

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.7 Kap. 3720 Sosial- og helsedirektoratet

9.7.1 Post 4 Gebyrinntekter

Sammendrag

       Fra 1. juli 2005 avvikles bevillingsordningen for engrossalg av alkoholholdig drikk, jf. Ot.prp.nr.86 (2003-2004), Innst.O.nr.19 (2004-2005) og lov 17. desember 2004 nr. 86 . Rett til engrossalg vil fra samme dato følge av registrering hos toll- og avgiftsetaten. Bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk opprettholdes. Begge bevillingsordningene er selvfinansierte gjennom gebyrer og administreres i dag av Sosial- og helsedirektoratet. Som følge av denne endringen reduseres inntekter og utgifter (jf. kap.720 post 1) med 2,804 mill. kroner.

       Fra samme dato opprettes det et register, som Sosial- og helsedirektoratet vil få ansvaret for, med oversikt over innehavere av bevillinger etter alkoholloven og over dem som kan drive engrossalg, jf. omtale under kap. 720 post 1.

       Bevilgningen for 2005 er 6,521 mill. kroner. Det legges til grunn at det årlige inntektskravet reduseres til 913.000 kroner når engrosbevillingsordningen oppheves pr. 1. juli 2005. Disse inntektene skal finansiere administreringen av tilvirkningsbevillingsordningen.

       Som følge av opphevingen av engrosbevillingsordningen foreslås bevilgningen redusert med 2,804 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.8 Kap. 722 Norsk Pasientskadeerstatning

9.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler søknader om pasientskadeerstatninger i første instans. Den enkelte pasient har ingen økonomiske kostnader knyttet til å få sin sak behandlet. Staten dekker også utgiftene som pasientene måtte ha til advokater.

       Det har vært en sterk vekst i antall nye saker til NPE. I 2005 økte antall saker med om lag 35 %. For 2005 er det forventet fortsatt vekst og høy aktivitet. Selv om NPE har økt produksjonen og saksbehandlingstiden er noe redusert, er det en økende portefølje av saker under behandling.

       Det er derfor nødvendig å styrke saksbehandlingskapasiteten ved NPE. I tillegg er det behov for økte ressurser til kjøp av ekstern medisinsk kompetanse. Behov for ekstern medisinsk ekspertise er knyttet til utviklingen i saksmengden.

       Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det har vært en sterk økning i antall nye saker for NPE og at antall saker i 2005 har økt med om lag 35 %. Dette medlem er bekymret for denne økte pågangen av saker og om denne eventuelle feilbehandlingen skyldes systemfeil i helsevesenet.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 legge fram en gjennomgang av de saker NPE har fått til behandling og komme med en vurdering av om økt feilbehandling skyldes drifts- og systemfeil i helsevesenet. »

9.8.2 Post 50 Tilskudd til NPE som statlig fond

Sammendrag

       NPE som statlig fond belastes utgiftene til pasientskadeerstatninger. Inntektene til fondet består av direkte tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet, premier innbetalt av regionale helseforetak, kommuner og fylker, samt egenandeler fra helseforetakene. Fondet skal gå i balanse.

       Ved behandling av St.prp. nr. 22 (2004-2005) høsten 2004, bevilget Stortinget 25,76 mill. kroner til fondet. Beløpet skulle finansiere økte erstatningsutbetalinger i 2004 og et underskudd i fondet på 5,76 mill. kroner fra regnskapsåret 2003. Ved en feil ble ikke bevilgningen overført til NPE som statlig fond. Regnskapet for fondet for 2004 viser derfor en tilsvarende underdekning. Regnskapsfeilen fikk ingen konsekvenser for utbetaling av erstatninger til den enkelte pasient.

       I 2004 ble i tillegg inntektene fra egenandeler fra regionale helseforetak noe mindre enn budsjettert, samt at erstatningsutbetalingene ble noe høyere enn anslaget i St.prp. nr. 22 (2004-2005). Samlet sett førte disse forholdene til at fondet fikk en underdekning på 39,1 mill. kroner i 2004.

       Det foreslås å øke bevilgningen med 39,1 mill. kroner. Av dette utgjør 25,76 mill. kroner en gjenbevilgning av bevilgningen som Stortinget fastsatte ved behandling av St.prp. nr. 22 (2004-2005).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.9 Kap. 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak

9.9.1 Post 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten

Sammendrag

       Det bevilges midler til opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra. Slike sentra skal sikre spesialisttannlegetjenester i alle helseregioner, bidra til rekruttering og stabilisering av personell, faglig utvikling av tannhelsetjenesten, drive rådgivning, være henvisningsinstans, bidra til etterutdanning av tannhelsepersonell og desentralisert videre- og spesialistutdanning av tannleger. Midler skal også benyttes til å utvikle samarbeid mellom de øvrige fylkene i helseregionene for å få utnyttet kompetansesentrene best mulig.

       Framdriften i etableringen av slike sentra er i første rekke avhengig av tilgangen på økonomiske midler og rekruttering av spesialister. Så langt er tre regionale kompetansesentra under planlegging/oppbygging.

       Helseregion Nord: Kompetansesenter i Tromsø er etablert og under oppbygging.

       Helseregion Midt-Norge: Utredning om behov og muligheter for kompetansesenter i Trondheim var ferdig i 2003. Videre prosjektering planlegges.

       Helseregion Sør: I 2004 forelå en utredning om behov, muligheter og alternativer til geografisk plassering. Helse- og omsorgsdepartementet fattet i mars 2005 en beslutning om geografisk plassering i Arendal. Midler skal benyttes til prosjektering, investering og utviklingsarbeid.

       Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til å starte etableringen av kompetansesenteret i Arendal.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.10 Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter

9.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Oppfølging av legemiddelmeldingen

       Det foreslås å øke kap. 725 post 1 med 1 mill. kroner knyttet til oppfølging av legemiddelmeldingen. Det vises til omtale under kap. 750 post 1.

Metodevurdering og kunnskapsoppsummering på sosialfeltet

       Det vises til omtale under kap. 720. Det foreslås bevilget 1,45 mill. kroner til driften av Campbell Collaboration.

Sammenfatning

       Bevilgningen foreslås forhøyet med 2,45 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.11 Kap. 726 Habilitering og rehabilitering

9.11.1 Tilbud til pasienter med alvorlig hodeskade

       I B.innst.S.nr.11 (2004-2005) heter det følgende:

       Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag, i samarbeid med de regionale helseforetakene, å vurdere hva rehabiliteringstilbudet til mennesker med alvorlig hodeskade bør inneholde og hvordan det bør organiseres. Videre er det bedt om at det tas stilling til om noen tjenester bør sentraliseres til ett eller to sykehus i landet, og eventuelt til hvilke sykehus. Sosial- og helsedirektoratet er også bedt om å planlegge hvordan en skal få til en styrking av tilbudet. Fristen for dette arbeidet er satt til 17. juni 2005. Departementet har i tillegg bedt om at rehabilitering i forhold til mennesker med alvorlig hodeskade tas inn i arbeidet med nasjonal plan for rehabilitering. Sosial- og helsedirektoratet har nedsatt en gruppe som arbeider med ovennevnte spørsmål.

       Ullevål Universitetssykehus har ansvaret for akuttbehandling av personer med alvorlige hjerneskader i Helse Øst og Helse Sør. Det arbeides nå med å styrke tilbudet både ved Ullevål Universitetssykehus og Sunnaas sykehus. Spesialsykehuset for rehabilitering i Kristiansand tilbyr rehabiliteringstilbud til hjerneskadde. Dette sykehuset har som mål å etablere et regionalt hjerneskadesenter. Planene er en kombinasjon av opplegget ved Hammeln hospital i Danmark og et tilbud i Borås i Sverige. I helseregion Vest finnes det et tilbud ved Haukeland sykehus og Nordåstunet. Helse Vest RHF er inspirert av tilbudet ved Hvidovre Hospital og arbeidet ved Ullevål Universitetssykehus. I helseregion Midt-Norge er det et tilbud ved St. Olavs Hospital for pasienter med alvorlig hodeskade. Ved St. Olavs Hospital er en i gang med å etablere et mer aktivt og langvarig tilbud liknende det som finnes ved Hvidovre Hospital. Ved Ålesund sykehus har en arbeidet med pasienter med alvorlig hodeskade i flere år. I Helse Nord er det et tilbud ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det tas sikte på å bygge opp tjenesten. Universitetssykehuset i Nord-Norge har blant annet kontakt med sykehus i Danmark. Rehabiliteringstilbudet til pasienter med alvorlig hodeskade er ikke tilstrekkelig. En arbeider nå med å styrke tilbudet i alle regioner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

9.11.2 Post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere

Narkotikaprogram med domstolskontroll

       Regjeringen planlegger å fremme en odelstingsproposisjon om lovendringer i tilknytning til bruk av Narkotikaprogram med domstolskontroll. Narkotikaprogram med domstolskontroll er et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg og et ledd i en strafferettslig reaksjon. Programmet vil blant annet kunne inneholde behandlingsopplegg for den enkelte deltaker i tillegg til andre tiltak som er viktig for den enkeltes rehabilitering og integrering i samfunnet. Forutsatt at Stortinget gir sin tilslutning til de foreslåtte lovendringene, vil det være aktuelt å iverksette pilotprosjekter i 2005.

       Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner på posten til dekning av kostnader til helse- og sosialpersonell.

       Det vises for øvrig til forslag under Justisdepartementets budsjettkapitler.

Tannbehandling for rusmiddelmisbrukere

       Under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd foreslås det bevilget 8 mill. kroner til tannbehandling for rusmiddelmisbrukere i institusjon.

       Rusmiddelmisbrukere har høy sykdomsforekomst i tenner og munnhule, med smerter og ubehag ved tygging. Bedre tannhelseforhold og tannhelsestatus er et viktig ledd i sosial- og arbeidsrettet rehabilitering.

       Kartlegging i forbindelse med forsøksordning med tannhelsetjenester til personer under kommunal rusomsorg i tre fylker (FUTT-prosjektet) viste at nær halvparten av de undersøkte har uakseptabel eller dårlig munn- og tannhelsestatus. Tre av fire har smerter eller plager fra tenner eller munnhule og nær halvparten har tyggeproblemer. Nesten alle har behov for tannbehandling.

       På denne bakgrunn foreslås bevilget 5 mill. kroner til tannbehandling gjennom lavterskel helsetilbud. Midlene skal benyttes til akutt tannbehandling for brukere av lavterskel helsetilbud i kommunene, og til oppstart av kjøp av nødvendig tannbehandling til personer under rehabilitering.

Sammenfatning

       Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 6,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er gjort kjent med at kapasiteten i det etablerte sprøyterommet i Oslo allerede er sprengt, og at det har vært nødvendig å avvise brukere. Dette er etter disse medlemmers mening beklagelig da dette vil kunne ramme mange av dem som det var meningen å gi et tilbud til. Disse medlemmer mener at det kan være grunnlag for å utvide kapasiteten med et sprøyterom til i Oslo, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen ta kontakt med Oslo kommune for å diskutere hva som kan gjøres for å få til en utvidelse av kapasiteten med et sprøyterom til, slik at de som har behov for dette tilbudet, får det. »

9.12 Kap. 728 Forsøk og utvikling mv.

9.12.1 Organdonasjon

       Det vises til Innst.O.nr.85, der det er gjort følgende vedtak.

       Vedtak nr. 479, 14. juni 2004:

       Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå økt organdonasjon. Arbeidsgruppen har hatt representanter fra transplantasjonsmiljøet ved Rikshospitalet HF, Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Stiftelsen Organdonasjon, Stavanger Universitetssjukehus og representanter fra sykehus som er godkjent for organdonasjon. Arbeidsgruppen konkluderer med at de land som har etablert donorregistre ikke har økt donasjoner av organer til transplantasjon. Arbeidsgruppen viser til at slike registre er kostbare å etablere og holde i drift. Arbeidsgruppen anbefaler, etter å ha vurdert forhold vedrørende etablerte organdonasjonsregistre i Europa, ikke å etablere noen form for organdonasjonsregister i Norge. Sosial- og helsedirektoratet har sluttet seg til dette.

       Helse- og omsorgsdepartementet er enig i arbeidsgruppens tilrådning om ikke å opprette et organdonorregister i Norge. Departementet vil i denne sammenheng vise til rundskriv I-9/2003 til helseforetakene om regelverket som gjelder organdonasjon og samtykke. I rundskrivet blir det presisert at det ikke kreves at avdødes vilje skal være skriftlig. Videre skal praksis i helsetjenesten være at en alltid skal spørre pårørende om de kjenner til avdødes holdning til organdonasjon når de medisinske forholdene ligger til rette for det. Denne praksisen bygger dels på etiske forhold, dels på praktiske forhold og dels på at det i nyere helse- og personvernlovgivning, jf. blant annet pasientrettighetsloven, blir lagt stor vekt på medvirking og informasjon. Helseforetaket har ansvar for at det er etablert systemer og rutiner som sikrer at plikten til å informere og spørre pårørende blir fulgt opp i hvert enkelt tilfelle.

       Arbeidsgruppen har i stedet foreslått flere andre tiltak for å øke tilgangen på organer til transplantasjon. Et av forslagene er å opprette en stilling som nasjonal koordinator for organdonasjon. Helse- og omsorgsdepartementet viser til at en slik stilling nylig er opprettet i Sosial- og helsedirektoratet. Departementet vil også vurdere de andre tiltakene som arbeidsgruppen foreslår og komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 for 2006.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

9.12.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       EUs ministerkonferanse om E-helse arrangeres i Tromsø 23. og 24. mai 2005. Konferansen er et samarbeid mellom Regjeringen, formannskapslandet Luxembourg og EU-kommisjonen.

       E-helse konferansen vil samle deltakere fra EUs medlemsland, EUs kandidatland og EFTA-land. Konferansen vil fokusere på folkehelse og blant annet se på hvordan en kan bedre tilgjengeligheten og kvaliteten på helsetjenestene, pasientsikkerheten og produktiviteten. Også spørsmålet om hvordan helsetjenesten kan ivareta pasienter og publikums behov på en bedre måte, samtidig som en øker kunnskapen om helse i befolkningen, vil være tema for konferansen. I tillegg vil en se på muligheter for å lette personell- og pasientmobiliteten i og mellom landene og derigjennom møte nye utfordringer som følge av økt mobilitet i Europa.

       Bevilgningen foreslås økt med 5,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.13 Kap. 729 Annen helsetjeneste

9.13.1 Post 60 Helsetjeneste for innsatte i fengsel - tilskudd til kommuner

Sammendrag

       Målsettingen for helsetjenesten i fengsel er at innsatte skal ha like godt helsetilbud som befolkningen for øvrig. Tjenesten drives som en integrert del av den kommunale helsetjenesten, og det skal henvises til spesialisthelsetjenesten ved behov. Staten har det overordnede ansvaret for tjenesten.

       Det vises til kap. 430 post 1 hvor det tilrås at antall soningsplasser økes. Forslaget innebærer at helsetjenesten til innsatte i fengsel må styrkes for å opprettholde nivået på tjenesten.

       Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.14 Kap. 732 Regionale helseforetak

9.14.1 Orientering

Sammendrag

Organisatorisk endring og samordning av helseforetak i hovedstadsområdet

       Spørsmålet om hvordan spesialisthelsetjenesten i hovedstadsområdet kan samordnes bedre, har vært vurdert flere ganger. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomgått spørsmålet på nytt. Problemstillingen er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) der det redegjøres for at departementet tar sikte på å legge fram sine vurderinger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil Regjeringen ikke gjennomføre noen organisatoriske endringer nå.

Kostnadskontroll med Innsatsstyrt finansiering av sykehus

       Gjennom Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2005 ble ISF-satsen økt fra 40 % til 60 %. Det vises videre til B.innst.S.nr.1, der det er gjort følgende vedtak:

       Vedtak nr. 60, 25. november 2004

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse om dette.

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på 18 mill. kroner som legges på basisbevilgningene til regionale helseforetak med en fordeling i henhold til basisbevilgningen for 2005. Departementet vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2005-2006) med en nærmere vurdering og anbefaling om eventuell justering av ISF-systemet fra 2006.

       Det vises videre til proposisjonen for redegjørelse for

Overføring av eiendommer i forbindelse med sykehusreformen

       I forbindelse med sykehusreformen har en gjennomført en omfattende overskjøting av eiendommer til helseforetakene. Dette arbeidet har avdekket enkelte uklarheter rundt hjemmelsforhold mv., men de fleste forhold er avklart ved en gjennomgang av historisk dokumentasjon. Det gjenstår imidlertid to forhold som Helse- og omsorgsdepartementet ønsker Stortingets fullmakt til å gjennomføre.

       Gnr. 57, bnr. 55 i Stavanger kommune: Hjemmelshaver er staten ved Sosial- og helsedepartementet. Eiendommen er på ca 5.900 kvm og skal overføres til Helse Vest RHF/Helse Stavanger HF. Eiendommen skulle i sin tid ha vært overført fra staten til Rogaland fylkeskommune, men det har ikke vært mulig å framskaffe dokumentasjon for at en slik overføring faktisk har funnet sted. Rogaland fylkeskommune er imidlertid enig med staten om at eiendommen er omfattet av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten og at staten er rettmessig eier. Det foreslås at Stortinget gir Helse- og omsorgsdepartementet fullmakt til å overføre hjemmelen til Helse Vest RHF/Helse Stavanger HF, jf. forslag til vedtak XIII nr. 1.

       Gnr. 11, bnr. 47 i Alta kommune: Hjemmelshaver er Finnmark fylkeskommune. Eiendommen ble i 1951 overdratt fra staten ved Sosialdepartementet til Talvik kommune. I 1960 ble eiendommen overført til Finnmark fylkeskommune. I henhold til salgsavtalen av 1951, som er tinglyst på eiendommen, kan denne ikke selges eller fradeles uten samtykke fra Stortinget. Eiendommen omfatter imidlertid mer enn det som bør overtas av staten i medhold av helseforetaksloven § 52 nr. 6. Finnmark fylkeskommune og staten har gjennom det etablerte avklaringssystemet kommet til at eiendommen bør deles slik at staten kun overtar det som knytter seg til spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at Stortinget gir Helse- og omsorgsdepartementet fullmakt til å oppheve de begrensninger som er knyttet til salg og deling som er tinglyst på eiendommen, jf. forslag til vedtak XIII nr. 2.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIII under kapittel 21 Komiteens tilråding. Komiteen tar for øvrig redegjørelsen til orientering, og viser til merknader under de respektive poster nedenfor.

9.14.2 Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Sammendrag

Styrking av lokalsykehusene

       Regjeringen presenterte i St.prp. nr. 1 (2004-2005) en ny strategi for lokalsykehusene. Sykdoms- og befolkningsutviklingen framover tilsier at vi står overfor store utfordringer når det gjelder tjenester til kronisk syke, herunder for eksempel psykisk syke og rehabiliteringstrengende mennesker, og tjenester til syke eldre. Sentralt i strategien er at lokalsykehusene i større grad må fokusere på tilbudene til de store pasientgruppene som trenger nærhet til tjenesten. Lokalsykehusfunksjonen ved de store sykehusene og lokalsykehusene skal være en trygghetsbase for befolkningen, og tjenestene skal utvikles for å sikre at basale spesialisthelsetjenestebehov blir dekket. Dette inkluderer at de helhetlige strategiene for utvikling av lokalsykehusene må klargjøre deres oppgaver i forhold til et forsvarlig og godt opplegg for akuttberedskap.

       Lokalsykehusene skal, gjennom egne tilbud og i samarbeid med primærhelsetjenesten og mer spesialiserte tjenestetilbud, kunne dekke de behovene store deler av befolkningen i opptaksområdet har. Pasienter med kroniske helseplager trenger helhetlige tilbud, og det skal utvikles desentraliserte tjenester og samhandlingstiltak i samarbeid med primærhelsetjenesten for å skape en sammenhengende behandlingskjede. NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt - En sammenhengende helsetjeneste, anbefaler tiltak som kan styrke samhandlingen i helsetjenesten. Utredningen er nå sendt på høring, og dette arbeidet vil også stå sentralt i det videre arbeidet med utviklingen av strategi for lokalsykehusfunksjonen.

       De regionale helseforetakene er i 2005 pålagt å utarbeide planer for lokalsykehusene og omstille sykehustjenestene i regionene i tråd med de overordnede politiske føringene. Dette innebærer at regionale helseforetak blant annet skal sørge for at lokalsykehusene skal utvikle tilbud for syke eldre og kronisk syke, og utvikle indremedisinske tjenester og geriatri. Videre skal rehabiliteringstjenester og tilbud til psykisk syke styrkes og lærings- og mestringstiltak utvikles, og det skal sørges for en helhetlig akuttberedskap. De store sykehusene skal på lik måte utvikle lokalsykehusfunksjonen. I tillegg kan sykehusene etablere et formalisert samarbeid med primærhelsetjenesten, og etablere ulike samhandlingstiltak, som nærsykehus, distriktsmedisinske sentra, sykestuer, mobile team, forsterkede sykehjemsenheter mv.

       Erfaringsmessig er det vanskelig å gjennomføre omstillingsprosesser uten at det settes av egne midler til dette. Det vil følge ekstra kostnader til ombygginger og tilrettelegging av nye tiltak og til plan- og implementeringsprosessen. Det foreslås at det på kap. 732 post 70 bevilges 100 mill. kroner til planprosesser og tiltak for å forsere prosessen med styrking og omstilling av lokalsykehusene, til styrking av lokalsykehusfunksjonen og til realisering av samhandlingstiltak med primærhelsetjenesten. Ved tildeling av midlene vil det bli lagt vekt på at tiltakene er forankret i helhetlige strategier og planer for lokalsykehusene i regionen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor det foreslås at kravet om økonomisk balanse ved helseforetakene i 2005 utsettes til utgangen av 2006. Med unntak av Helse Sør må halvparten av balansekravet innfris i 2005.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke kjøp av rehabiliterings- og opptreningsplasser hos private med 20 mill. kroner. Hensikten med denne bevilgningen er å lette på en vanskelig økonomisk situasjon for disse institusjonene i 2005. Fordelingen mellom de regionale helseforetakene skal derfor ta utgangspunkt i antallet godkjente plasser de har inngått avtaler om med opptreningsinstitusjoner i 2005 og fordeles videre til institusjonene med avtale etter samme modell.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utsette kravet om økonomisk balanse for helseforetakene til utgangen av 2006. Med unntak av Helse-Sør må halvparten av balansekravet innfris i 2005. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene for at innsparingene i helseforetakene minst mulig grad skal føre til nedbemanninger og gå ut over pasientbehandlingen. Disse medlemmer viser til at foreløpige regnskapstall fra de regionale helseforetakene for 2004 viser et samlet underskudd i underkant av 2. mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at de regionale helseforetakene har hatt en økonomisk utvikling som er svakere enn budsjettet for årets første måneder. Selv om det er et effektiviseringspotensial i helseforetakene, mener disse medlemmer det er behov for mer penger til sykehusene og foreslår å øke bevilgningen med 1 mrd. kroner slik at bevilgningen kommer opp på det nivået Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett for 2005, jf. B.innst.S.nr.I (2004-2005).

       Disse medlemmer forutsetter at kjøp av rehabiliterings- og opptreningsplasser dekkes innen den foreslåtte økte bevilgningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i proposisjonen vedgår at de økonomiske problemene i helseforetakene vil ramme pasientrettet virksomhet. Dette viser at Regjeringens manglende bevilgninger til sykehusene og opprettholdelsen av kravet om balanse i regnskapene innen utgangen av 2005 ikke er forsvarlig. Disse medlemmer understreker at det derfor er behov for ekstrabevilgninger til drift av sykehusene i revidert budsjett, og at balansekravet må utsettes. Disse medlemmer vil bevilge 1 mrd. kroner mer til helseforetakene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       « Kravet om balanse i helseforetakenes regnskap innen 1. januar 2006 utsettes til 1. januar 2007. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om at kravet om økonomisk balanse ved foretakene i 2005 utsettes til utgangen av 2006. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at rekrutteringen til generell kirurgi er, på tross av at det er opprettholdt som egen spesialitet, svært dårlig. Disse medlemmer mener at mye kan tyde på at tiden er inne for å vurdere om det skal etableres en ny spesialitet med et bredt faglig innhold knyttet til gjennomføring av nødvendige livreddende tiltak på tvers av flere tradisjonelle spesialiteter. Sentrale fagområder vil være kardiologi, anestesiologi, og kirurgi.

       Disse medlemmer mener at selv om tilgangen på leger er bedret i Norge de seinere årene, så er det store regionale variasjoner. I Nord-Norge, på deler av Vestlandet og det indre Østlandet er det fortsatt store problemer med å rekruttere nødvendig spesialistkompetanse. Dette gjelder bl.a innen gynekologi, anestesiologi, psykiatri og kirurgiske fag. Ikke minst er situasjonen i psykisk helsevern svært bekymringsfull med tanke på de omfattende investeringer som gjennomføres samtidig som mangelen på fagfolk truer muligheten for å realisere intensjonene i opptrappingsplanen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget vil be om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 foretar en vurdering av hvilke tiltak som kan settes inn for å bedre situasjonen for aktuelle rekrutteringssvake geografiske områder og spesialiteter. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at lokalsykehusenes tilbud varierer, bl.a avhengig av geografisk beliggenhet, rekrutteringsevne, nærhet til større sykehus, befolkningsgrunnlag. Den akuttmedisinske beredskapen, med de hendelser der det virkelig haster, utgjør en liten andel av aktiviteten, men er nødvendig og oppfattes som viktig i befolkningen.

       Disse medlemmer viser til at i kirurgiske fag er standard beredskap seksjonerte vaktordninger innen gastrokirurgi og ortopedi. Alle helseforetak i Helse-Nord vil ha slik beredskap. Flere sykehus, i Nord-Norge og ellers i landet, har imidlertid bare en beredskap basert på generelle kirurger med bred erfaring. Dette skjer både fordi det ikke er aktivitet til å forsvare parallelle vaktteam og svak tilgang på personell. Når det i samme geografiske område er etablert både seksjonert og generell kirurgisk beredskap kreves en avklaring av faglig ansvar om hva som skal skje lokalt og hvilke tilstander som skal videresendes. Det har fra helseforetakshold vært etterlyst en overordnet avklaring for landet sett under ett, og disse medlemmer mener at departementet bør bidra til en slik avklaring.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for og å videreutvikle en desentralisert spesialisthelsetjeneste med utgangspunkt i dagens sykehusstruktur. Målsettingen skal være at hele befolkningen skal sikres et likeverdig helsetjenestetilbud uavhengig av bosted, med ivaretakelse av akuttfunksjoner ved de ulike sykehusenhetene som bidrar til likeverdighet, og som motvirker at deler av befolkningen får urimelig lang reisetid når det er behov for akuttbehandling på spesialistnivå. »

Vedr. grunnforskningssenter for ADHD

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallets merknader i forbindelse med B.innst.S.nr.11 (2003-2004) og B.innst.S.nr.11 (2004-2005). Disse medlemmer understreker at det har vært flertallets intensjoner at det skal etableres et grunnforskningssenter for ADHD.

       Disse medlemmer viser til forskning på ADHD som definerer det som en psykiatrisk lidelse som rammer 2-5 % av barn i barneskolealder. Disse medlemmer viser til at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for medisinske basalfag (IMB), Universitetet i Oslo (UiO), representerer en unik tilnærming sett i forhold til alle andre miljøer verden over. Sagvolden og hans forskningsgruppe har i mange år søkt å identifisere grunnleggende atferdsbaserte prosesser og funksjoner som kan ligge til grunn for de kliniske symptomene som observeres, samt å relatere disse til nevrobiologiske funksjoner. Deres tilnærming har gitt ny innsikt i hvordan medfødt eller tidlig ervervet sårbarhet kan utvikle seg til ADHD-problemer gjennom interaksjonen mellom individ og omgivelser.

       Disse medlemmer er kjent med at driften av grunnforskningssentret er budsjettert til 8,7 mill. kroner pr. år. Budsjettet er skissert i et notat « Et medisinsk grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo », av Terje Sagvolden, som både er kjent av Universitetet i Oslo og Sosial- og helsedirektoratet.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå inn for at det opprettes et grunnforskningssenter ved Universitetet i Oslo. Disse medlemmer mener at det er riktig at grunnforskningssentret sikres en grunnfinansiering i 5 år, og evalueres med tanke på et permanent grunnforskningssenter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at antallet døgn- og dagopphold ved samtlige avdelinger for palliativ behandling har økt. Ved Hospice Lovisenberg står man i fare for å måtte redusere tilbudet på grunn av manglende budsjettmidler etter de opplysninger disse medlemmer har mottatt. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 110.000.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i henhold til proposisjonen ut fra foreløpige regnskapstall fra de regionale helseforetakene er indikasjon for at korrigert årsregnskap for 2004 trolig vil vise et samlet underskudd i underkant av 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til Innst.O.nr.93 (2004-2005) vedr. Ot.prp.nr.56 (2004-2005) der et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot Regjeringens forslag til endringer i helseforetaksloven, som ville ha hatt som konsekvens at verdiene knyttet til bygninger, anlegg og utstyr i helseforetakene ville ha utgjort ca 2/3 av gjenanskaffelsesverdien.

       Disse medlemmer vil påpeke at det som en direkte konsekvens av at forslaget fra Regjeringen har falt vil framkomme et tilleggsunderskudd i helseforetakenes regnskaper, fordi verdiene av bygninger, anlegg og utstyr skal settes til reell gjenkjøpsverdi, og ikke til 2/3 av denne, noe som medfører at det årlige avskrivningstapet vil være 2 mrd. kroner høyere enn ut fra Regjeringens forutsetninger knyttet til endringen i helseforetaksloven.

       Disse medlemmer mener at verdifastsettelsen av bygninger, anlegg og utstyr i helseforetakene skal ta utgangspunkt i reell gjenanskaffelsesverdi, og bevilgninger til helseforetakene skal ha som utgangspunkt at bygninger skal kunne underlegges normalt vedlikehold, anlegg skal ivaretas uten verditap, og utstyr skal kunne gjenanskaffes på det tidspunkt brukt utstyr ikke lenger ansees å kunne tjene sitt formål. Dette innebærer etter disse medlemmers syn at avskrivningen av verdiene skal gjenspeile reelt verditap, og de årlige bevilgningene til helseforetakene må ta utgangspunkt i at årlige avskrivninger kompenseres gjennom tilsvarende bevilgninger til erstatning av verditapet.

       Disse medlemmer mener, som ledd i å sikre et samsvar mellom bevilgninger og kompensasjon for avskrivning, at helseforetakenes bygninger, anlegg og utstyr må gjennomgås av en faglig nøytral instans slik at verdifastsettelsen blir mest mulig nøyaktig, og slik at framtidige årlige bevilgninger kan stå i best mulig samsvar med disse verdiene som ledd i å kompensere for årlige avskrivninger. Samtidig med en slik gjennomgang bør det etter disse medlemmers syn også foretas en kartlegging av hvorvidt deler av bygninger, anlegg eller utstyr ikke behøves, slik at disse kan overføres eller omsettes til annet formål.

       Disse medlemmer mener at avhending eller salg av bygninger og anlegg skal underlegges politiske beslutninger, slik at ikke verdifulle offentlige bygninger eller arealer avhendes eller selges uten en forutgående overordnet plan der samfunnsmessige hensyn er ivaretatt. I motsatt fall frykter disse medlemmer at en del helseforetak vil selge bygninger og arealer for kortsiktig inndekning av underskudd, uten at det tas hensyn til at de samme bygningene og arealene kunne ha vært benyttet til andre allmennyttige formål på kortere eller lengre sikt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en full gjennomgang av verdien av helseforetakenes bygninger, anlegg og utstyr som ledd i å framskaffe en samlet verdifastsettelse, og som ledd i å foreta en samlet kartlegging av framtidig bruk av bygninger og anlegg til helseforetakenes formål, andre offentlige formål, eller for vurdering av salg eller avhending etter slik gjennomgang. Stortinget ber Regjeringen om å legge fram gjennomgangen som egen sak for Stortinget innen utgangen av 2006. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er ikke fornøyd med Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for helseforetakene. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet har vært opptatt av at folkevalgte fra regionalt nivå skal styre sykehussektoren og at det er viktig å sikre de akuttmedisinske tjenestene gjennom fullverdige akuttmottak og ambulansetjeneste samt gode fødetilbud ved lokalsykehusene. Dessverre frykter disse medlemmer at den fortsatte underfinansieringen av spesialisthelsetjenesten som det legges opp til fra Regjeringens side vil føre til ytterligere kutt ved sykehusavdelinger som vil gå ut over tilbudet til pasientene.

       Disse medlemmer har merket seg at til tross for store underskudd i de regionale helseforetakene og varsel om kutt ved sykehusene så foreslår Regjeringen minimalt med ressurser til sykehusene. Disse medlemmer frykter at dette vil gå ut over pasientbehandlingen og sykehusstrukturen og vil derfor komme med en rekke forslag for å motvirke dette.

       Disse medlemmer vil vise til at de midlene som er satt av til lokalsykehus i forslaget på Revidert nasjonalbudsjett i stor grad skal gå til raskere planlegging for omstilling og endring av lokalsykehusene til bl.a nærsykehus. Senterpartiet er opptatt av at lokalsykehusene skal ha akuttfunksjoner som gir en helhetlig akuttberedskap slik at folk over hele landet får den tryggheten de har krav på. Disse medlemmer er klar over at Regjeringen har satt i gang en evaluering av sykehusreformen for å vurdere hvilke sider ved denne som bør endres. Situasjonen ved enkelte sykehus er pga. mangel på driftsmidler og krav om å gå i balanse i løpet av 2005 meget alvorlig, etter disse medlemmers oppfatning.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om straks å instruere de regionale helseforetakene om at ingen akuttmottak eller lokalsykehus legges ned uten at et slikt forslag er forelagt Stortinget for vurdering og behandling. Denne instruksen må i første omgang gjelde fram til evalueringen av sykehusreformen er lagt fram og behandlet av Stortinget i løpet av våren 2006. »

       Disse medlemmer er opptatt av at innbyggerne skal ha trygghet for å kunne få helsehjelp og behandling når det oppstår akutt behov for dette. Det er da viktig at vi opprettholder og videreutvikler lokalsykehus med fullverdige akuttmottak og gode fødetilbud over hele landet, samt videreutvikler en ambulansetjeneste som raskt når fram og har utstyr og personell som holder faglig forsvarlig nivå. En forutsetning for at vi skal beholde den spredte bosettingen er at innbyggerne føler trygghet i forhold til at de får den hjelp de trenger i tide.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen 1. april 2005 innførte nye forskrifter til bl.a ambulansetjenesten. Forskriftene inkluderte ikke krav om responstid i henhold til Akuttutvalgets innstilling ( NOU 1998:9 ), på tross av at et flertall i Innst.S.nr.300 (2000-2001) om akuttmedisinsk beredskap vedtok en styrking av ambulansetjenesten som bygger på Akuttutvalgets forslag til responstider. Disse medlemmer er bekymret for at konsekvensene av manglende krav til responstid kan bli større vaktdistrikter for ambulansene og dermed færre ambulanser per innbygger og kilometer, noe som får størst konsekvenser for spredtbygde strøk. Disse medlemmer vil vise til Akuttutvalgets forslag til responstid på akuttoppdrag der det slås fast at:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å innføre krav til responstid i Forskrifter for ambulansetjenesten i tråd med Stortingets vedtak av 12. juni 2001. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har tidligere understrekt at statusfastsettelse og åpningsbalanse for helseforetakene har vært ufullstendig og dermed lite å forholde seg til. En forutsetning for den nye driftsmodellen for helseforetakene var at åpningsbalansene for helseforetakene skulle baseres på gjenanskaffelseskostprinsippet. Inntil dette har kommet på plass blir driftsgrunnlaget kunstig i forhold til forutsetningene, og det blir også et ikke-reelt forhold mellom verdier, gjeld, avskrivninger og akkumulerte behov i helseforetakene.

       Disse medlemmer viser til at sosialkomiteens flertall under behandlingen av Ot.prp.nr.56 (2004-2005) gikk imot Regjeringens forslag på levetid for anleggsmidlene og en verdifastsettelse av anleggsmidler som skulle utgjøre bare 2/3 av realistisk gjenkjøpsverdi. Videre viser disse medlemmer til at driftsunderskuddene ved de regionale helseforetakene de to siste årene har vært på om lag 2 mrd. kroner hvert år og at de regionale helseforetakene derfor har opparbeidet seg store underskudd. Disse medlemmer mener situasjonen ytterligere tilspisses ved at det fra Regjeringen vises til at om man hadde brukt normale avskrivningsregler for helseforetakene, så er det en underfinansiering på 2 mrd. kroner i forhold til de ressursene som trengs til normalt vedlikehold og nyinvesteringer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil foreslå at det bevilges 90 mill. kroner ut over Regjeringens forslag for å realisere en responstid for ambulansetjenesten som tilrådd i Akuttutvalgets innstilling. Midlene bevilges til helseforetakene slik at krav om responstid i så stor grad som mulig kan innføres høsten 2005.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Disse medlemmer vil også vise til forslag om utsettelse av dato for krav om balanse i helseforetakenes regnskap under kap. 9.

       Medlemen i komiteen frå Kystpartiet støttar det folkelege engasjementer for lokalsjukehusa. Det stend vyrnad av alle markeringane, og demonstrasjonane som hev vore gjennomført i landet dei siste åra.

       Denne medlemen meiner at det er like alvorleg enten det er snakk om å leggja ned den ortopediske kirurgien ved sjukehusa på Nordfjordeid og Stokmarknes eller andre avdelingar ved andre lokalsykehus. Denne medlemen meiner at ymse regjeringar hev stressa og framleis stressar helsepersonalet med at arbeidsplassen deira skal leggjast ned.

       Denne medlemen trur lokalsjukehusa er viktuge i arbeidet for ein ålmenn sunn helsetilstand. Denne medlemen hev inga tru på at me nordmenn vert friskere og meir effektive om lokalsykehusa vert nedlagde.

       Denne medlemen vil ha ein reformpause. Sjukehusa og den sjukehusstrukturen samfunnet hev i dag må ein halda fast ved, og denne medlemen vil i staden gå inn for å modernisera lokalsjukehusa. Sjukehusa tek imot oss alle når me er i sers vanskelege situasjoner. Helsepersonell stiller opp når me er sjuke. Det trengst ei større utbyggjing av helsetenestene. Folk vert eldre, me er i starten av ei eldrebølgje.

       Alle sjukehusa i landet hev ei sterk budsjettstyring. For alle pasientgrupper er det laga strenge kostnadsreglar. Det fins regnestykkje som syner at ein kan spara pengar på å leggja ned sjukehus. Det er dei som meiner at somme sjukehus tener penger. Ein skal vera god økonom for å hevda at samfunnet kan tena pengar på utleggja som trengst for å ta seg av sjuke. Samfunnet som heilskap kan aldri tena pengar på sjukdom. Det er heller ikkje meininga. Det å få medisinsk hjelp når ein er sjuk, er ein del av velferdsstaten. So kan ein reisa spursmål om det er lettare og billigare å kurera sjuke ved å leggja ned lokalsjukehus, og driva store sentralsjukehus. Det trur ikkje denne medlemen noko på. Denne medlemen meiner at sjukehusa må tilførast fleire resurssar og at ein må få ein reformpause på sjukehussektoren.

       Denne medlemen er ikkje av dei som meiner at helsetenesta er vorten betre dei siste åra, snarare hev den omsuten vorten ringare grunna tidspress. Ein høyrer om pasientar som vert skrivne ut utan å vera friske, ein høyrer om måtar sjukehusa triksar med utskriving og innlegging av pasientar. Pasientane er vortne brikkar i eit økonomisk spel. Sjukehuspersonalet slit i dag. Mange sjukehus slit med å skaffa nok fagfolk. Det er ikkje berre dei mindre sykehusa som slit med det.

       Denne medlemen trur ikkje folk vert fortare friske av å verta teke hand om av helsepersonale som er overarbeida. Denne medlemen trur ikkje norske sjukehus er vorte betre etter at økonomane tok over styringa. Regionoppdelinga av sjukehussektoren er ingen suksess. Det er ikkje klok politikk å leggja ned lokalsjukehusa. Lokalsjukehusa hev mange positive faktorar som er lækjande, avdi dei ligg så nær pasientane. Det er trygt for folk å ha eit lokalsjukehus i nærleiken. Det er kort avstand. Folk fær eit personlig tilhøve til sjukehuset og dei tilsette, noko som synte seg då 4.000 nordfjordingar gjekk i fakkeltog for sjukehuset sitt. Lokalsjukehusa er ein del av distrikta sin identitet. Nærleik og tryggleik hev til alle tider vore eit gode. Denne medlemen vil motarbeida tendensane til at tilsette ved lokalsjukehusa i Narvik, Mosjøen, Arendal, Namsos, Røros, Lærdal, Nordfjordeid, Odda, Farsund, Kragerø, Rjukan, Elverum, Stokmarknes og Kongsberg skal kjenna seg kontinuerleg truga med nedleggjingar av helseføretaka.

       Denne medlemen meiner drifta av sjukehusa må gå attende til fylkeskommunane. Utviklinga etter at helseføretaka vart skipa hev synt at samfunnet ikkje hev fenge betre og rimelegare sjukehusdrift her i landet.

Sammenfatning postene 71-75

       Samlet foreslås postene 71-75 økt med 77 mill. kroner. Som følge av tekniske endringer knyttet til utsettelse av takstreduksjoner for laboratorier og røntgeninstitutt settes bevilgningen ned med 396 mill. kroner. Netto medfører dette at bevilgningene settes ned med 319 mill. kroner. Fordelingen på postene 71-75 framgår av forslagene nedenfor under postene 71-75.

9.14.3 Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 132,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke pasientbehandlingen i helseforetakene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 247,928 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å bevilge 1 mrd. kroner mer i basistilskudd til pasientbehandling i de regionale helseforetakene. Fordelt mellom helseforetakene gir dette en økt bevilgning til Helse-Øst RHF på 364,6 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det, som et samarbeid mellom kommunene på Romerike, er opprettet et sorgsenter ved Ahus. Senteret kan tilby oppfølging av folk som rammes av brå dødsfall i familien, ulykker og andre traumatiske hendelser. Disse medlemmer ønsker å bidra til at tilbudet kan opprettholdes og utvides og vil derfor øke posten med 1.000.000 kroner til opprettelse av 1,5 nye stillinger ved sorgsenteret. Posten inngår i bevilgningsforslaget under post 71.

       Disse medlemmer har merket seg at de regionale helseforetakene vil få et underskudd på i underkant av 2 mrd. kroner i regnskapene for 2004, en mindre forbedring fra 2003. Videre har disse medlemmer merket seg at fire av de regionale helseforetakene har hatt en svakere økonomisk utvikling enn budsjettert hittil i år. Etter disse medlemmers vurdering viser dette at de økonomiske målene for 2005 er satt for høyt og at gjennomføring av disse vil få uønskede konsekvenser for pasientbehandlingen.

       Regjeringen har tidligere varslet at den var i gang med en vurdering av organisering av sykehusvirksomheten i Oslo-området og at konklusjonen ville komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I St.prp. nr. 65 (2004-2005) konkluderer imidlertid Regjeringen med at den ikke vil gjøre endringer nå, uten at denne konklusjonen på noen måte er begrunnet. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen i en så viktig prinsipiell sak verken legger fram noen vurderinger eller begrunnelser for egen konklusjon.

       Disse medlemmer mener at de store underskuddene og manglende avklaring av organisering i Oslo-området viser at sykehussektoren verken har et inntektsgrunnlag eller er organisert slik at den på en effektiv måte kan gi landets pasienter de behandlinger de trenger. Det er nå en risiko for at det treffes beslutninger som fører til urasjonell nedbygging av behandlingstilbud og urasjonell fordeling av eksisterende tilbud mellom de enkelte sykehusene. Disse medlemmer mener derfor at det i første omgang er nødvendig med en tilleggsbevilgning på 1 mrd. kroner for å unngå uønskede tiltak i inneværende år. Videre er det behov for at det treffes beslutninger om organisering som bidrar til at de ressursene som settes inn i sektoren brukes best mulig. Disse medlemmer mener derfor at den beste løsningen nå er en sammenslåing mellom Helse Øst og Helse Sør, også på grunn av den svært ulike økonomiske situasjonen disse to regionale helseforetakene befinner seg i. Disse medlemmer ber Regjeringen gjennomføre en slik sammenslåing fra og med budsjettåret 2006, og fremmer forslag om dette. Videre ber disse medlemmer om at Regjeringen legger fram et opplegg for finansiering av de regionale helseforetakene framover som sikrer tilstrekkelig finansiering til å videreføre de sykehustjenestene som ytes i dag. Det forutsettes imidlertid at sykehusene fortsatt skal effektivisere virksomheten, men dette må være innenfor et omfang som ikke fører til at pasientbehandlingen blir skadelidende.

       Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen foreslår omlegging av betalingsopplegget for høyspesialiserte tjenester. Derimot varsles det ingen endringer i finansieringssystemet som sikrer disse tjenestene en bærekraftig finansiering. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om legge om finansieringen av disse tjenestene fra og med 2006 for å sikre at ikke mangler ved finansieringssystemet fører til at utsatte pasientgrupper ikke får den behandlingen de har behov for.

       Disse medlemmer vil også peke på de store låneforpliktelsene helseforetakene har og den betydning dette har for den økonomiske situasjonen sett på bakgrunn av de betydelige akkumulerte underskudd fra 2003 og 2004. Disse medlemmer mener denne situasjonen begrenser foretakenes muligheter og økonomiske handlingsrom, og bidrar til at pasientkøene igjen er økende. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen for 2005 med 2 mrd. kroner til nedbetaling av gjeld i helseforetakene.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der budsjettet for 2005 ble styrket med 20 mill. kroner i forhold til 2004. Disse medlemmer vil påpeke at det er nødvendig å sikre driften, særlig ved de private institusjonene som drives av de frivillige institusjonene, for å dekke behovet for behandling av rusmiddelmisbrukere og foreslår en økning av postene 71-75 med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst fra og med budsjettåret 2006. »

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på post 71 med 1.098 446.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 965.546.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nærmere 500 rusmisbrukere står på venteliste til LAR-behandling. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag bare vil sørge for at 150 nye pasienter får slik behandling i inneværende år. Dette er pasienter som er alvorlig syke og mange kan risikere å få sin helsetilstand alvorlig forverra og i verste fall dø dersom det ikke settes inn økte ressurser til behandling. Disse medlemmer vil derfor foreslå at innsatsen til LAR-behandling styrkes med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer er sterkt bekymra over at svært mange barn og unge står i måneder og i noen tilfeller i over et år i kø for behandling for psykiske lidelser. Denne situasjonen er etter disse medlemmers oppfatning helt uakseptabel og disse medlemmer ønsker derfor å styrke behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten med 30 mill. kroner øremerka til psykiatrisk behandling av barn og unge. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Sosialistisk Venstreparti i behandlinga av Dok.nr.8:68 (2004-2005) har fremma forslag om at det innføres en ventetidsgaranti for behandling av psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk for barn og unge under 18 år.

       Disse medlemmer viser til merknad og forslag under pkt. 9.14.2 over og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag under pkt. 9.14.2 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.14.4 Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 67,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke pasientbehandlingen i helseforetakene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 137,36 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg viktigheten av ferdigstillelse av 6. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold - Tønsberg, og mener at dette må gis prioritet, uten at investeringen får konsekvenser for pasientbehandlingen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å bevilge 1 mrd. kroner mer i basistilskudd til pasientbehandling i de regionale helseforetakene. Fordelt mellom helseforetakene gir dette en økt bevilgning til Helse Sør RHF på 202 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til St.prp. nr. 59 (2001-2002), hvor komiteen særskilt pekte på at

       Det vises også til brev av 6. februar 2003 fra Helsedepartementet til Helse Sør RHF om 6. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold. Her sier departementet følgende:

       Disse medlemmer registrerer, til tross for disse klare utsagn, at den langsiktige finansieringen, og inndekningen av økte avskrivninger, ikke er avklart for dette nye sykehusbygget. Disse medlemmer er kjent med at Sykehuset i Vestfold (SiV) har i måttet ta opp 660 mill. kroner i lån, med en stor økonomisk belastning på sykehusdriften som konsekvens. Det nye sykehusbygget åpnes høsten 2005.

       Disse medlemmer mener at Regjeringen må følge opp tidligere vedtak og forpliktelser, og ber Regjeringen om at det etableres en langsiktig finaniseringsløsning for 6. byggetrinn ved SiV. Disse medlemmer ber om at Regjeringen redegjør for dette i statsbudsjettet for 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til nødvendigheten av å sikre ferdigstillelse av 6. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold - Tønsberg. Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen ved sykehuset ikke gjør det mulig å ferdigstille prosjektet uten av det tilleggsbevilges penger til formålet. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øremerke 40.000.000 kroner til ferdigstillelse av 6. byggetrinn.

       Disse medlemmer viser til merknad under post 71 over, og foreslår å øke bevilgningen på post 72 med 648.020.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 580.520.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under punkt 9.14.2 og 9.14.3 fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag under pkt. 9.14.2 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.14.5 Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 54,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke pasientbehandlingen i helseforetakene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 122,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å bevilge 1 mrd. kroner mer i basistilskudd til pasientbehandling i de regionale helseforetakene. Fordelt mellom helseforetakene gir dette en økt bevilgning til Helse Vest RHF på 180 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknad under post 71 over, og foreslår å øke bevilgningen på post 73 med 541.800.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 487.700.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under pkt. 9.14.2 og 9.14.3 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag i pkt. 9.14.2 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.14.6 Post 74 Tilskudd til Helse Midt Norge RHF

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 35,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke pasientbehandlingen i helseforetakene med 700 mill. kr. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 89,556 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å bevilge 1 mrd. kroner mer i basistilskudd til pasientbehandling i de regionale helseforetakene. Fordelt mellom helseforetakene gir dette en økt bevilgning til Helse-Midt-Norge RHF på 131,7 på mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Disse medlemmer viser til følgende flertallsmerknad i Innst.S.nr.250 (2003-2004):

       Disse medlemmer ber Helse Midt-Norge om å sørge for styrking av videreutdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre ved Nasjonalt senter for fostermedisin, slik at utdanningen kan styrkes med en undervisningsstilling. Disse medlemmer viser til forslaget om å styrke kap. 732 med 1 mrd. kroner, og ber om at Helse Midt RHF innenfor sine rammer bevilger 500.000 kroner til styrking av Nasjonalt senter for fostermedisin.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim siden 1998 har hatt en nasjonal utdannelse for jordmødre. Ifølge de opplysninger disse medlemmer har mottatt er det nødvendig å opprette en ekstra stilling for jordmor i undervisningen dersom man skal kunne opprettholde det kvalitetsnivået flertallet i Stortinget har lagt opp til i bl.a. Innst.S.nr.250 (2003-2004) der flertallet:

       Og videre:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om å øke posten med 500.000 kroner til en ny jordmorstilling ved senteret for fostermedisin i Trondheim.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknad under post 71 over, og foreslår å øke bevilgningen på post 74 med 396.917.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 361.117.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 9.14.2 og 9.14.3 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag under pkt. 9.14.2 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til sitt forslag om økte bevilgninger til Helse Midt-Norge og ser det som naturlig at en ny jordmorstilling ved senteret for fostermedisin i Trondheim dekkes innenfor dette forslaget.

9.14.7 Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 28,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke pasientbehandlingen i helseforetakene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 82,756 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget er kjent med at Helse Nord RHF er i gang med en modernisering og utbygging av Nordlandssykehuset Bodø. Disse medlemmer mener at Regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2006 må sikre Helse-Nord nødvendig beslutningsgrunnlag for at framdrift og finansiering av prosjektet skal kunne ivaretas.

       Disse medlemmer viser videre til sosialkomiteens merknad i B.innst.S.nr.11 (2004-2005) der det sies:

       Disse medlemmer er gjort kjent med at nødvendige prosjekteringsmidler ennå ikke er på plass.

       Disse medlemmer viser til dette og ber departementet følge opp slik at prosjektet kan gjennomføres etter de vedtatte planer både for innhold, omfang og framdrift.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å bevilge 1 mrd. kroner mer i basistilskudd til pasientbehandling i de regionale helseforetakene. Fordelt mellom helseforetakene gir dette en økt bevilgning til Helse-Nord RHF på 121,7 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknad under post 71 over, og foreslår å øke bevilgningen på post 75 med 366.317.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 337.617.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 9.14.2 og 9.14.3 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag under punkt 9.14.2 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.14.8 Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Sammendrag

Omlegging av ordningen med tilleggsrefusjon for særlig kostbar behandling i 2006-budsjettet

       Utvalgte høykostnadsprosedyrer utløser i dag ekstra ISF-refusjon. Denne sideordningen utbetales direkte til det regionale helseforetaket hvor behandlingen foregår, i motsetning til ISF-refusjonen som går til den regionen pasienten bor i. Både ISF-refusjonen og tilleggsrefusjonen for utvalgte høykostnadsprosedyrer skal dekke bare en andel av kostnadene ved pasientbehandling. I 2005 er ISF-andelen satt til 60 % av gjennomsnittskostnaden.

       Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på at tilleggsrefusjonene for utvalgte høykostnadsprosedyrer fra og med 2006 samordnes med ISF-ordningen for øvrig og utbetales til pasientens bostedsregion. Departementet legger til grunn at omleggingen vil få effekt for gjestepasientoppgjøret slik at dekningsgraden for disse pasientene tilsvarer annen pasientbehandling. Det tas sikte på at omleggingen gjennomføres budsjettnøytralt for hvert regionalt helseforetak.

Avregningen for 2004

       Vedtatt budsjett for 2004 forutsetter om lag uendret aktivitet fra 2003 til 2004. Aktivitetstall for hele 2004 viser en aktivitet målt i antall DRG-poeng som ligger om lag 0,5 % under styringsmålet. Analyser av indeksveksten viser at omfanget av registreringsendring i 2004 kan anslås til om lag 1,4 %. Dette er 1,3 % lavere enn anslaget på 2,8 % i enhetsprisen for 2004 og innebærer at en større andel av DRG-poengene i 2004 er knyttet til reell aktivitet enn forutsatt. Det legges derfor til grunn en vekst i aktiviteten på om lag 1 % i 2004. Det foreslås på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 120 mill. kroner til avregningsoppgjøret for 2004.

       Avregningen for 2004 tar høyde for tidligere avgjørelser i Avregningsutvalget. Det er videre lagt til grunn at tilleggsrefusjonene for palliativ (lindrende) behandling skal ligge innenfor en ramme på 30 mill. kroner, jf. tilsvarende håndtering i 2003 omtalt i St.prp. nr. 22 (2004-2005) og Innst.S.nr.82 (2004-2005). Registreringsgrunnlaget for palliativ behandling tilsier om lag 50 mill. kroner.

       Eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i Avregningsutvalget, vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til i omgrupperingsproposisjonen høsten 2005.

Ny informasjon om 2004-aktiviteten - konsekvenser for 2005

       Vedtatt budsjett for 2005 legger til rette for å kunne videreføre et gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2004, som ligger om lag 1 % over 2003-nivået. Enhetsprisen for 2005 er på vanlig måte fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet. Enhetsprisen for 2005 tar ikke hensyn til ny informasjon om at omfanget av registreringsendringer i 2004 har vært lavere enn tidligere antatt. Dette tilsier at styringsmålet i bestillerdokumentet for 2005 er fastsatt med en for lav enhetspris og har som konsekvens at enhetsprisen for 2005 skal settes opp med 389 kroner eller om lag 1,3 % til 30.714 kroner. Midler til dette håndteres i forbindelse med endelig avregning for 2005, jf. også uspesifiserte utbetalinger til regionale helseforetak i Bestillerdokument 2005. Det er lagt til grunn et omfang av endret registreringspraksis på om lag 2 % i 2005. På samme måte som for 2004, vil avvik fra denne forutsetningen bli korrigert for i det endelige avregningsoppgjøret.

Sammenfatning

       Det vises til omtalen av « Avregning for 2004 ». Bevilgningen foreslås forhøyet med 120 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til B.innst.S.nr.1 (2004-2005) og budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, der det ble enighet om å øke ISF-andelen fra 40 til 60 % i 2005. Disse medlemmer vil peke på tendensen til økte ventelister og ventetid for sykehusbehandling ved begynnelsen av 2005, noe som etter disse medlemmers mening var en følge av at ISF-satsen var redusert til 40 % i 2004. Disse medlemmer anser at økningen nå ser ut til å ha flatet ut og er fornøyd med at økningen av ISF-satsen ser ut til å ha virket etter hensikten samtidig som det i St.prp. nr. 65 (2004-2005) pekes på at foreløpige tall for januar og februar fra de regionale helseforetaken ikke gir grunnlag for å konkludere med at aktiviteten i 2005 er høyere enn budsjettforutsetningene.

       Disse medlemmer er enig med departementet i at det ikke er grunnlag for å innføre tak på ISF-utbetalingene og vil understreke at aktiviteten må stå i forhold til behovene og faglige vurderinger av kapasitet og omfang. Vurderingen av aktivitet basert på kostnads- og ressurskontroll er etter disse medlemmers oppfatning ikke forenlig med en god helsepolitikk for befolkningen.

9.14.9 Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Sammendrag

Poliklinisk radiologisk virksomhet

       Refusjonssystemet for poliklinisk radiologisk virksomhet er kodeverksbasert. For å sikre at systemet er i tråd med vedtatte endringer i kodeverket og i størst mulig grad gjenspeiler endringer i behandlingsmetoder, er det nødvendig å rutinemessig gjennomgå systemet. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet tok sikte på å iverksette endringer i systemet fra 1. januar 2005.

       Helse- og omsorgsdepartementet foretar rutinemessig beregninger av omfordelingseffekter ved denne type endringer. Beregningene viste at endringene ville innebære for store omfordelingseffekter for enkelte private røntgeninstitutter, og departementet fant det derfor ikke tilrådelig å foreta omleggingen fra 1. januar 2005. På denne bakgrunn har Rikstrygdeverket iverksatt et kontrollopplegg der utbetalingsgrunnlaget for 2004 gjennomgås. Rapporten fra denne kontrollen vil være med og danne grunnlag for departementets videre håndtering av refusjonssystemet i 2005.

       Parallelt er det iverksatt en evaluering av refusjonssystemet. Evalueringen skal blant annet vurdere refusjonssystemets kompleksitet og robusthet, herunder organisering og ansvarsforhold av arbeidet rundt systemet. Resultatene fra evalueringsrapporten vil bli presentert i St.prp. nr. 1 for 2006.

Flytting i forbindelse med oppjustering av takster for implantatbehandling ved periodontittrehabilitering

       Fra 1. juli 2004 er det opprettet takster for implantatbehandling i forbindelse med rehabilitering av tannsett ved offentlige poliklinikker, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst.S.nr.250 (2003-2004). Takstene er harmonisert med tilsvarende takster som gjelder for private tannlegespesialister. Fra 1. januar 2005 ble takstene oppjustert med 20 % og pasientenes egenbetaling ble nedjustert tilsvarende. Det foreslås at 0,5 mill. kroner overføres fra kap. 2711 post 72 til kap. 732 post 77.

Utsatt iverksettelse av takstreduksjon i laboratorie- og poliklinisk radiologisk virksomhet

       Ved oppfølging av St.meld. nr. 5 (2003-2004), jf. Innst.S.nr.82 (2003-2004), ble det gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. B.innst.S.nr.11 (2004-2005), vedtatt å halvere satsen for refusjoner til laboratorie- og røntgenvirksomhet med virkning fra 1. mai 2005. Dette innebar at 443 mill. kroner ble flyttet fra kap. 732 post 77 til kap. 732, postene 71-75.

       I Ot.prp.nr.5 (2004-2005) ble det foreslått endringer i folketrygdloven § 5-5 som regulerer de tilsvarende stykkprisrefusjoner til de private laboratoriene og røntgeninstituttene. Gjennom Stortingets behandling av Ot.prp.nr.5 (2004-2005), ble tidspunktet for halveringen satt til 1. september 2005, jf. Innst.O.nr.35 (2004-2005). Departementet legger til grunn likebehandling av offentlig og privat laboratorie- og røntgenvirksomhet slik at refusjonene på kap. 732 post 77 også halveres fra 1. september 2005. Det foreslås at 273 mill. kroner flyttes fra kap. 732, postene 71-75 til kap. 732 post 77. Det vises også til kap. 2711 post 76.

Styrking av rusområdet

       Det foreslås å øke kapasiteten og styrke tjenestene kvalitativt overfor pasienter med rusproblemer. Det vises til omtale under kap. 732.

       Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner

Sammenfatning

       Bevilgningen foreslås økt med 276,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 9.14 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.14.10 Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekter

Sammendrag

Ny universitetsklinikk i Trondheim

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse for utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim.

       Det foreslås at Helse Midt-Norge RHF gis et samlet tilskudd på 2,9 mrd. kroner til fase 1 av St. Olavs Hospital, jf. forslag til vedtak VII. Tilskuddet vil bli utbetalt over tre år og Regjeringen vil senere komme tilbake med konkret forslag til utbetaling. Det ekstraordinære tilskuddet gis med bakgrunn i spesielle avtaleforhold forut for sykehusreformen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII under kapittel 21 Komiteens tilråding, og tar for øvrig redegjørelsen til orientering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at det i årene framover kan være aktuelt med store byggeprosjekter i sykehussektoren. Dette på grunn av gamle og slitte sykehusbygninger, samt at det kan være mer rasjonelt med nye bygg.

       Flertallet mener at disse må sikres en god og langsiktig finansiering som gjør at slike utbygginger ikke rammer pasientbehandlingen. I den forbindelse vises til Innst.O.nr.93 (2004-2005) om endring i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. der flertallet avviste Regjeringens forslag om å endre helseforetaksloven slik at regnskapslovens alminnelige bestemmelser ikke skulle gjelde. Flertallets syn innebærer at avskrivningskostnadene skal være sammenfallende med den reelle verdifastsettelsen.

       Flertallet ber departementet foreta en utredning om hvordan store byggeprosjekter kan finansieres på en adekvat måte i årene framover, og ber regjeringen om å redegjøre for dette i statsbudsjettet for 2006.

       Flertallet konstaterer at fase 1 av St. Olavs Hospital nå nærmer seg ferdigstillelse og at fase 2 planlegges med en arealramme på 197.500 kvm, der 3.500 kvm bygges som råbygg som kan tas i bruk senere.

       Flertallet forutsetter at fase 2 må dekke det behov en ser langt inn i framtida.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet forutsetter at St. Olavs Hospital gjennom statens bidrag til finansieringen settes i stand til å betjene de lån som kreves uten at dette skal gå ut over helseforetakets driftsmidler.

       Disse medlemmer viser til at utbyggingen av ny universitetsklinikk er behandlet en rekke ganger i Stortinget, seinest i St.prp. nr. 1 (2004-2005). I denne ble det bedt om en kostnadsreduksjon på prosjektet med 10 % i fase 2. Etter disse medlemmers oppfatning vil en reduksjon av kostnadene i en slik størrelsesorden medføre at Universitetssykehuset og pasientene vil bli skadelidende. I brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 25. april 2005, fra Helse Midt-Norge heter det i konkusjonen:

       Disse medlemmer vil understreke at det vil være uforsvarlig å bygge et nytt Universitetssykehus som bryter lover og forskrifter, og som vil gå ut over pasientbehandlingen. Disse medlemmer vil derfor be om at man ikke gjennomfører de vedtatte innsparingene på 10 % kostnadsreduksjon, og komme tilbake til Stortinget i Statsbudsjettet for 2006, med en kostnadsramme som er i samsvar med det Helse Midt-Norges anbefaling.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen ikke ønsker at det prosjekterte Psykiatrisenteret skal bygges i fase 2 av utbyggingen av St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse medlemmer mener det er meget uheldig, blant annet med tanke på ønske om å bryte ned skille mellom somatiske og psykiatriske lidelser. Samtidig er det åpenbart at det ikke vil kunne bli en fullverdig Universitetsklinikk, uten at Psykiatrien inkluderes. Disse medlemmer viser til at det er utarbeidet en revidert utbyggingsplan med reduserte byggekostnader for psykiatrisenteret, og ber om at den inkluderes i fase 2, av utbyggingen av St. Olavs Hospital.

9.15 Kap. 3732 Regionale helseforetak

9.15.1 Post 90 Avdrag på investeringslån

Sammendrag

       Bevilgningen dekker innbetaling av avdrag fra de regionale helseforetakene knyttet til låneopptak som er konvertert til langsikte låneavtaler. Inngåtte låneavtaler som løper fra 2005 medfører høyere avdragsinnbetalinger i 2005, enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett.

       Med bakgrunn i dette foreslås bevilgningen på posten økt med 28 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at da staten overtok spesialisthelsetjenesten, inklusiv psykiatrien, i 2002, hadde fylkeskommunene over år utarbeidet psykiatriplaner som skulle gjennomføres av foretakene, ikke minst gjaldt det de kvantitative målstørrelser. Disse er, slik disse medlemmer ser det, radbrukket av de regionale helseforetakene til det ugjenkjennelige. I særlig grad gjelder dette antall døgnplasser i behandlingsapparatet, og til dels døgnplasser og en faglig kvalitet i de distriktspsykiatriske sentrene med en betydelig reduksjon av døgnplasser i disse.

       Disse medlemmer mener at psykiatrien i dag hadde vært langt bedre om foretakene hadde gjennomført de planene fylkeskommunene hadde utarbeidet, og som var godkjent av departementet. Altfor mange døgnplasser, ikke minst ved de psykiatriske sykehjemmene, er lagt ned mye tidligere enn forutsatt uten at tilsvarende tiltak er bygd opp. Disse medlemmer peker på at dette dessverre har skjedd med tilslutning fra både den tidligere og nåværende Helse- og omsorgsminister. Resultatet er at vi i dag har altfor få akuttplasser og intermediære avdelinger. Disse medlemmer er dypt uenig med SINTEF når de hevder at kommunale tilbud i stedet for døgnopphold i spesialisthelsetjenesten hadde vært å foretrekke. Kommunale tilbud av ulike slag i kommunene, som bolig, arbeid og kulturell oppfølging, er viktig, men i det praktiske liv må vi, etter disse medlemmers mening, erkjenne at for rask overføring av ansvar for psykiatriske tjenester til kommunene ofte går ut over pasienten, og ikke minst pasientens pårørende, og at det i altfor stor grad er politiet i kommunene som må rydde opp når problemer av alvorlig karakter oppstår.

       Disse medlemmer viser til at distriktsmedisinske sentre skulle være bærebjelken i psykiatriplanen og skulle tilby polikliniske tjenester, dagtjenester og døgnplasser. I Telemark, var det således planlagt et DPS med 17 døgnplasser i regionen Vestmar, altså Kragerø, Bamble og Drangedal. Alle disse plassene er nå radert bort, og en har vedtatt å bygge 30 døgnplasser i Porsgrunn, som faktisk er en ny akuttavdeling, og hvor innleggelsesterskelen er like høy som ved den ordinære psykiatriske akuttavdelingen i Grenland.

       Det er, slik disse medlemmer ser det, både et godt og helt nødvendig tiltak som ble foreslått av Helse- og omsorgsministeren i redegjørelsen om psykiatrien i Stortinget den 14. april 2005, nemlig at pasientene i kommunene får en ansvarlig navngitt person å forholde seg til under behandlingen og rehabiliteringen. Like viktig og nødvendig er det etter disse medlemmers mening, at en i større grad vektlegger brukerperspektivet både når det gjelder pasientene, og når det gjelder pasientenes pårørende. Slik disse medlemmer ser det, har overføringen av psykiatrisk ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten gått altfor raskt, uten at det har vært mulig å stille opp med en faglig forsvarlig kompetanse til de overførte oppgavene.

       Disse medlemmer mener at antall boliger i kommunene for de psykiatriske pasientene er vel og bra, men det er etter disse medlemmers mening innholdet i og omkring boligen og oppfølgingen av beboerne som er det viktigste. Disse medlemmer vil understreke at vi her har en meget lang vei å gå.

       Disse medlemmer er sterkt i tvil om det er riktig å erstatte døgnplass til DPS-ene med et såkalt ambulerende team. Det er faktisk, etter disse medlemmers mening slik at mange psykiatriske pasienter trenger å bli tatt ut av lokalmiljø, ut av hjemmet, i kortere eller lengre perioder og bli innlagt i institusjon. Dette har ikke minst med den daglige trygghet å gjøre for den enkelte pasient, men kanskje også i stor grad for deres pårørende. En døgnplass kan således etter disse medlemmers skjønn ikke erstattes av et ambulerende team som jobber fra kl. 8 til kl. 16, og om det skal være et godt supplement.

       Disse medlemmer vil vise til at Helse- og omsorgsministeren i sin redegjørelse tok opp et særlig viktig problem, nemlig en gjennomgripende endring i holdninger innen behandlingskulturen. Like viktig er det, etter disse medlemmers mening med en bedre konsensus i fagmiljøene om arbeidsmåter og innhold i behandlingen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til Helse- og omsorgsministerens redegjørelse i Stortinget den 14. april 2005 og til det forslag disse medlemmer fremmet under debatten. På denne bakgrunn vil disse medlemmer be Regjeringen vurdere en ordning der barn og ungdom med psykiske problemer får øyeblikkelig hjelp og at utredning og behandling skjer innen høyst tre uker.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til behandlingen av Dok.nr.8:68 (2004-2005) der Senterpartiet i Innst.S.nr.212 (2004-2005) fremmet følgende forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti:

9.16 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

9.16.1 Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 1 mill. kroner til basisforskning ADHD ved Universitetet i Oslo. Pengene er en engangsbevilgning for 2005 og gjøres uavhengige av den vurdering som nå gjøres i Regjeringen om behovet for opprettelse av et eget grunnforskningssenter for ADHD ved UiO. Denne saken legges frem på egnet måte for Stortinget i løpet av 2005. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 743 post 70 med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad om grunnforskningssenter for ADHD under pkt. 9.14.2

9.17 Kap. 750 Statens legemiddelverk

9.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Statens legemiddelverk behandler legemiddelindustriens søknader om markedsføringstillatelse for legemidler. Legemiddelindustrien betaler en avgift for å få behandlet denne type søknader, jf. kap. 5578 post 70.

       Statens legemiddelverk har fra 2000 opplevd en sterk og uventet økning i antall søknader om markedsføringstillatelse. Økningen i antall søknader gir en økt arbeidsmengde for Statens legemiddelverk. Saksbehandlingstiden har økt og fristene som er satt for behandling av søknadene, blir ikke overholdt. Det er gitt tidsfrister for søknadsbehandling gjennom EØS-samarbeidet.

       Sosialkomiteen har i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettene for 2003, 2004 og 2005 påpekt at det er viktig å få ned saksbehandlingstiden. I B.innst.S.nr.11 (2004-2005) viser flertallet til at arbeidssituasjonen ved Statens legemiddelverk må gjennomgås dersom disse forholdene ikke kan oppfylles. Videre uttales det at « Komiteen forutsetter at Stortinget underrettes om utviklingen på området senest i forbindelse med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ».

       Statens legemiddelverk har gjennomført en kartlegging av ressursbruken knyttet til arbeidet med søknader om markedsføringstillatelser. Alle sider ved godkjenningsarbeidet er gjennomgått og det er gjennomført effektiviseringstiltak for å redusere behandlingstiden. Ifølge Statens legemiddelverk vil det imidlertid ikke være mulig å redusere saksbehandlingstiden til et akseptabelt nivå hvis ikke saksbehandlingskapasiteten i større grad kan tilpasses til oppdragsmengden.

       På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 3,5 mill. kroner.

Oppfølging av legemiddelmeldingen

       Legemiddelmeldingen ble lagt fram 11. mars i år, og blir behandlet i Stortinget i løpet av vårsesjonen 2005. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å legge til rette for rask oppfølging. Departementet vil derfor sette i gang arbeid innenfor eksisterende budsjettrammer. I tillegg foreslås det at Statens legemiddelverk og Nasjonalt kunnskapssenter kan styrke arbeidet på følgende felt:

       Departementet foreslår at institusjonene begynner å rekruttere medarbeidere i 2005, og foreslår at bevilgningene til kap. 750 post 1 og kap. 725 post 1 økes med henholdsvis 4 mill. kroner og 1 mill. kroner.

Sammenfatning

       Bevilgningen foreslås forhøyet med 7,5 mill. kroner

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.18 Kap. 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak

9.18.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Ansvaret for gjennomføring av prosjekt e-resept er flyttet til Sosial- og helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 720 post 22.

       Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

9.19 Kap. 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater

9.19.1 Post 70 Registreringsavgift

Sammendrag

       Inntektene har i årene 2001-2004 vært høyere enn budsjettert. For 2005 er saldert budsjett 9,5 mill. kroner lavere en regnskap 2004. Det forventes at inntekten i 2005 vil bli noe høyere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås økt med 5,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.20 Kap. 761 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

9.20.1 Post 61 Tilskudd til vertskommuner

Sammendrag

       Det ble i 2005 innlemmet i inntektssystemet til kommunene et beløp fra vertskommunetilskuddet tilsvarende kriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet. Totalt ble 450,1 mill. kroner innlemmet.

       Stortinget har i B.innst.S.nr.1 (2004-2005) understreket at ingen vertskommuner skal komme dårligere ut pr. psykisk utviklingshemmet som følge av omleggingen. Regjeringen er i Revidert nasjonalbudsjett 2005 bedt om å presentere en gjennomgang av hvordan omleggingen har slått ut for den enkelte vertskommune. Videre har Stortinget bedt Regjeringen korrigere for eventuelle utilsiktede utslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 ( B.innst.S.nr.5 (2004-2005)).

       Det framgår av gjennomgangen i St.prp. nr. 60 (2004-2005) Kommuneproposisjonen, 2006 at ingen kommuner i 2005 har kommet dårligere ut som følge av omleggingen. Helse- og omsorgsdepartementet mener derfor at det ikke er behov for å korrigere for eventuelle utilsiktede utslag som følge av innlemmingen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

9.20.2 Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

Sammendrag

       Bevilgningen går til tilskudd til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for svakerestilte grupper, og fordeles gjennom Sosial- og helsedirektoratet. Stortinget har fattet følgende vedtak, jf. B.innst.S.nr.11 (2004-2005):

       Vedtak nr. 121, 8. desember 2005

       Departementet vil komme nærmere tilbake til en slik gjennomgang i budsjettproposisjonen for 2006, men foreslår allerede nå en økning av bevilgningene med 20 mill. kroner til styrking av frivillige organisasjoner og private stiftelsers arbeid for svakerestilte grupper.

       Innenfor denne rammen vil den økonomiske situasjonen for P22 (rusinstitusjon som lenge holdt til i Pilestredet 22) bli håndtert, jf. flertallsmerknad i B.innst.S.nr.11 (2004-2005).

       Det vises også til forslag om å styrke behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere i regi av de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, der det blant annet er lagt vekt på å utnytte ledig kapasitet i offentlige og private institusjoner.

       Samlet foreslås bevilgningen økt med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.20.3 Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Sammendrag

Flodbølgekatastrofen

       I St.prp. nr. 37 (2004-2005) ble det foreslått bevilget inntil 1 mill. kroner til Støttegruppen for pårørende og andre berørte etter flodbølgekatastrofen. Det ble presisert at videre behov for tiltak skulle følges nøye.

       Fortsatt er det omkomne som ikke er identifisert. Behovet for råd, veiledning og informasjon til pårørende og berørte er fortsatt stort. Det er derfor nødvendig med en økning av bevilgningen til støttegruppen. Det har videre vært iverksatt enkelttiltak overfor pårørende på særskilt grunnlag og etter individuell vurdering.

       Det er behov for fastere rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom offentlige myndigheter, pårørende og frivillige organisasjoner ved katastrofer og ulykker. Helse- og omsorgsdepartementet vil sette i gang et prosjekt i samarbeid med berørte parter for å få dette på plass.

       Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.21 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

9.21.1 Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 732 post 77.

       Bevilgningen forslås redusert med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.21.2 Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Sammendrag

       Refusjonssystemet for poliklinisk radiologisk virksomhet er kodeverksbasert. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet tok sikte på å iverksette endringer i systemet fra 1. januar 2005. Det vises til omtale under kap. 732 post 77.

       Ved oppfølging av St.meld. nr. 5 (2003-2004), jf. Innst.S.nr.82 (2003-2004), ble det gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. B.innst.S.nr.11 (2004-2005), vedtatt å halvere satsen for refusjoner til laboratorie- og røntgenvirksomhet med virkning fra 1. mai 2005. Dette innebar at 216 mill. kroner ble flyttet fra kap. 2711 post 76 til kap. 732, postene 71-75. Gjennom Stortingets behandling av Ot.prp.nr.5 (2004-2005), ble tidspunktet for halveringen flyttet til 1. september 2005, jf. Innst.O.nr.35 (2004-2005). Det foreslås at 123 mill. kroner flyttes fra kap. 732, postene 71-75 til kap. 2711 post 76. Det vises også til omtale under kap. 732 post 77.

       Bevilgningen foreslås økt med 123 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.21.3 Post 78 Opptreningsinstitusjoner

9.21.3.1 Reuma Sol

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.11 (2004-2005) uttalte komiteen:

       I B.innst.S.nr.11 (2004-2005) uttalte komiteen at opptreningsinstitusjonene fra 2006 skal få hele sin finansiering gjennom de regionale helseforetakene, og at det i en overgangsperiode bør stilles krav om at regionale helseforetak inngår avtaler minst tilsvarende det beløp som er overført.

       Regionale helseforetak har frihet til å inngå avtaler med institusjoner som ikke er godkjent som opptreningsinstitusjoner. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å påse at tilbudet som tilbys er faglig forsvarlig. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på at ordningen med godkjenning av opptreningsinstitusjoner i henhold til forskrift om opptreningsinstitusjoner § 3.1 som vilkår for offentlig kjøp av tjenester, avvikles fra og med 2006. Helse- og omsorgsdepartementet finner det derfor ikke formålstjenlig å sette i gang en godkjenningsprosess av Reuma Sol nå. Reuma Sol vil fra og med 2006 være likestilt med andre opptreningsinstitusjoner når det gjelder offentlig kjøp av plasser gjennom regionale helseforetak.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen ikke vil igangsette en godkjenningsprosess hva gjelder Reuma Sol nå, all den tid det fra 1. januar 2006 er lagt opp til at det er de regionale helseforetakene som vil ha det hele og fulle ansvaret for det som dreier seg om rehabilitering og opptrening. Disse medlemmer vil imidlertid be om at Regjeringen tar initiativ til at det skal kunne sendes to grupper med pasienter til denne institusjonen som et forskningsprosjekt i løpet av 2006, slik at en kan få dokumentert hvilken effekt varmen har på pasienter med revmatiske lidelser og hvordan varmen påvirker rehabiliteringstiden for ortopediske pasienter. Dette må så vurderes opp mot et tilsvarende rehabiliteringstilbud i Norge.

9.21.3.2 Opptreningsinstitusjoner

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til B.innst.S.nr.11 (2004-2005) der flertallet uttalte følgende:

       Dette medlem vil påpeke at forslagene i St.prp. nr. 65 (2004-2005) ikke er i tråd med denne merknaden. Dette medlem er meget bekymret over hva konsekvensene for de enkelte opptreningsinstitusjonene vil bli når Regjeringen foreslår avvikle alle inngåtte avtaler uten overgangsordning fra og med 2006.

       Dette medlem vil videre vise til B.innst.S.nr.11 (2003-2004) der komiteen uttalte følgende:

       Dette medlem mener Regjeringen ikke følger opp denne merknaden når det foreslås å avvikle alle avtaler fra 2006 som er inngått mellom helseforetakene og opptreningsinstitusjonene. Dette medlem er sterkt bekymret for at brukerne skal få et dårligere tilbud ved de ulike institusjonene når rammebetingelsene endres såpass kraftig og opptreningsplassene nå konkurranseutsettes på denne måten. Dette medlem er videre bekymret for konsekvensene av at hele finansieringen av opptreningsinstitusjonene går igjennom de regionale helseforetakene på bakgrunn av vedtak fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fra 2006. Dette advarte Senterpartiet og Arbeiderpartiet mot i forslaget til statsbudsjett. Konsekvensene kan også medføre at kommunene vil få større problemer med å få flere personer inn til opptrening da de regionale helseforetakene nå har det fulle ansvaret for finansieringen av opptreningsinstitusjonene fra 2006.

       Dette medlem vil på bakgrunn av skepsis mot en slik finansieringsmodell fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utføre en grundigere gjennomgang i forhold til faglige krav til opptreningsinstitusjonene og samtidig en økonomisk justering av de enkelte opptreningsinstitusjonene. Finansieringsordningen for opptreningsinstitusjonene må inntil videre ligge fast fram til en bedre ordning som sikrer både brukerne og opptreningsinstitusjonene legges fram for Stortinget. »

       Dette medlem fremmer derfor forslag om å styrke bevilgningene til opptreningsformål med 18 mill. over post 732, kap. 70 og 12 mill. over kap. 2711, post 78.

9.21.3.3 Montebello-Senteret

Sammendrag

       Montebello-Senteret planlegger å utvide sin virksomhet gjennom bygging av Montebello-Tunet ved innsamlede midler. Montebello-Tunet skal videreføre og videreutvikle konseptet ved Montebello-Senteret med særlig fokus på ernæring og fysisk aktivitet i forhold til forebygging og behandling av kreft, og rehabilitering etter kreftsykdom. Med etablering av Montebello-Tunet vil kapasiteten kunne økes med anslagsvis 6.750 kurdøgn. Etter planen vil Montebello-Tunet være i drift fra 2007. Departementet har i dialogen med stiftelsen, som eier bygningene og står for driften, lagt til grunn at det innenfor den samlede spesialisthelsetjenesten skal gjøres bruk av den økte kapasiteten utbyggingen vil gi.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

9.21.3.4 Attføringssenteret i Rauland

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 2 mill. kroner til Attføringssenteret i Rauland, slik at det kan legges til rette for at senteret kan videreutvikles til et kompetansesenter innenfor yrkesrettet rehabilitering. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Attføringssenteret i Rauland har søkt om status som nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. Disse medlemmer viser til flertallets merknad i B.innst.S.nr.11 (2002-2003) hvor det heter:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.11 (2004-2005) under denne posten, der disse medlemmer peker på flertallsmerknaden i B.innst.S.nr.11 (2002-2003) om å legge til rette for at Attføringssenteret i Rauland videreutvikles til et kompetansesenter innenfor yrkesrettet rehabilitering. Disse medlemmer ser det fremdeles som svært viktig at det utvikles et miljø som kan ta hånd om dette området.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et flertall i Stortinget ved to budsjettbehandlinger - statsbudsjettet for 2003 og statsbudsjettet for 2004 - har bedt Regjeringa legge til rette for at Attføringssenteret i Rauland utvikles til et nasjonalt kompetansesenter for yrkesrettet rehabilitering. Disse medlemmer viser videre til at departementet i brev til Attføringssenteret har gitt uttrykk for at en tar sikte på at senteret blir et kompetansemiljø for arbeidsrettet rehabilitering, og at dersom det skal ytes særskilte midler til dette, må det stilles krav i forbindelse med en slik bevilgning. Departementet har derfor bedt Sosial- og helsedirektoratet om en vurdering av hvilke krav som bør stilles.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at prosessen for å sørge for at Stortingets uttalte vilje til å gjøre Attføringssenteret i Rauland til nasjonalt kompetansesenter har tatt uakseptabelt lang tid og vil sterkt henstille til regjeringa om snarest å sørge for realisering av dette prosjektet.

       Disse medlemmer viser til forslag ovenfor om å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.22 Kap. 2751 Legemidler mv.

9.22.1 Post 70 Legemidler

Sammendrag

Anslagsendring

       Regnskapsutviklingen for 2004 og en ny vurdering av forutsetningene for utgiftsprognosen, tilsier at utgiftene i 2005 blir om lag 525 mill. kroner lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.

Foretrukket legemiddel for kolesterolsenkende behandling

       I en ordning med foretrukket legemiddel fastsettes det hva som ut fra medisinskfaglige og økonomiske hensyn regnes som det riktige førstevalg av legemiddel. Det stilles som vilkår for refusjon at legen forskriver det foretrukne legemiddelet, men legen beholder sin frie forskrivningsrett ved at det kan gjøres unntak fra ordningen dersom det foreligger medisinske årsaker. Pasientene vil i slike tilfeller ikke få økt egenbetaling utenfor egenandelstaket. Det er mer detaljert gjort rede for en ordning med foretrukket legemiddel i St.meld. nr. 18 (2004-2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk.

       Det er store prisforskjeller mellom behandlingsmessig likeverdige kolesterolsenkende legemidler etter at det mest solgte virkestoffet over flere år, simvastatin, gikk av patent og ble inkludert i trinnprismodellen. Etter at simvastatin gikk av patent, er markedsaktivitetene rundt dette legemiddelet sterkt redusert, og dyrere patenterte alternativer, som aktivt markedsføres av legemiddelprodusentene overfor legene, har økt salget.

       Statens legemiddelverk har hatt et forslag til innføring av foretrukket legemiddel for kolesterolsenkende legemidler på høring. Det ble her foreslått at virkestoffet simvastatin skal være førstevalg samt at det innføres nye oppdaterte faglige vilkår for refusjon av kolesterolsenkende legemidler etter § 9 forhåndsgodkjent refusjon. Statens legemiddelverk fikk støtte for prinsippet med foretrukket legemiddel hos flertallet av høringsinstansene og har fått tilslutning til de nye faglig oppdaterte refusjonskriteriene for kolesterolsenkende legemidler.

       Det innføres en ordning med foretrukket legemiddel for kolesterolsenkende legemidler fra 1. juni 2005 med en anslått innsparing på 40 mill. kroner i 2005. Foreløpig er innsparingen i 2006 anslått til 200 mill. kroner.

Nye virkestoff i trinnprissystemet

       Trinnprismodellen ble innført 1. januar 2005. I løpet av 2005 inkluderes det fire virkestoff som opprinnelig skulle vært med i modellen fra 1. januar 2005. Innsparingen anslås til 9 mill. kroner i 2005. Videre ble det fra 1. mai 2005 inkludert fem virkestoff som har gått av patent i løpet av første halvår 2005.

Avslutning av arbeidet med innføring av en ordning med klassepris for legemidlene Cipralex og Nexium

       Det vises til Stortingets behandling av Statsbudsjett for 2004, jf. B.innst.S.nr.11 (2003-2004), der det ble vedtatt at refusjon fra folketrygden for Cipralex skulle settes lik indekspris for citalopram. Pasienter som av medisinske grunner eventuelt må ha Cipralex, kan få dette uten ekstra egenbetaling etter individuell søknad i medhold av § 10a. Tilsvarende endring ble beskrevet for legemidlene Nexium og omeprazol.

       Forslaget om innføring av klassepris har vært på høring. En rekke av høringsinstansene var kritiske til forslaget og spesielt ble det vektlagt problemstillinger knyttet til fastsettelse av sammenlignbare doseringer mellom ulike virkestoff. Basert på de innvendingene som er kommet fram i høringsrunden, vil Helse- og omsorgsdepartementet ikke lenger anbefale at det innføres et klasseprissystem for de ovennevnte legemidlene.

Cox-2-hemmere

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2005 vedtok Stortinget at koksibene flyttes fra § 9 i blåreseptforskriften (forhåndsgodkjent refusjon) og i stedet gis individuell refusjon over § 10a - alternativt at prisen på disse reduseres til nivået for alternativ behandling. Tiltaket ble vedtatt gjennomført fra 1. mars 2005 etter en høringsrunde forberedt av Statens legemiddelverk.

       Sosialkomiteens flertall uttalte videre følgende, jf. B.innst.S.nr.11 (2004-2005):

       Forslaget har vært på høring og etter Statens legemiddelverks vurdering er det ikke kommet fram informasjon i høringsrunden som endrer den faglige vurderingen om å overføre koksibene fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Ved utviklingen av refusjonsvilkår er nye faglige vurderinger fra EMEA også tatt hensyn til. Det er etablert en overgangsordning hvor gyldige resepter som er skrevet ut før 1. mai 2005, refunderes fram til 1. august 2005. Denne overgangsordningen fikk tilslutning i høringen. Refusjonsstatus for koksibene har blitt endret med virkning fra 1. mai 2005.

Remicade

       Ved behandling av St.prp. nr. 1 fattet Stortinget følgende vedtak:

       Vedtak nr. 123, 8. desember 2004

       Legemiddelet Remicade er ett av flere legemidler i gruppen TNF-hemmere. TNF-hemmere brukes i hovedsak mot revmatiske sykdommer og omsetter for om lag 500 mill. kroner pr. år med en årlig kostnad pr. pasient på om lag 150.000 kroner. Det vises til omtale under kap. 732 der det gjøres rede for gjennomgang av finansiering av dyre legemidler i sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet ser det som naturlig at Remicade vurderes i denne sammenheng.

Legemidler til behandling av KOLS

       Ved behandling av St.prp. nr. 1 vedtok Stortinget følgende:

       Vedtak nr. 122, 8. desember 2004

       De aktuelle legemidlene er de såkalte kombinasjonslegemidlene Symbicort og Seretide, som i 2003 fikk medisinsk godkjenning for indikasjonen alvorlig KOLS. Produsentene av disse legemidlene har søkt om forhåndsgodkjent refusjon for pasienter med alvorlig KOLS. Den dokumentasjon som foreligger, viser at disse legemidlene har en beskjeden tilleggseffekt sammenliknet med alternative legemidler som refunderes etter § 9 for KOLS. Statens legemiddelverk har vurdert at den behandlingsmessige verdien ikke står i rimelig forhold til kostnadene, og har på dette grunnlag avslått søknadene om refusjon i 2004.

       Det framgår av det ovenstående at kombinasjonslegemidlene aldri har hatt forhåndsgodkjent refusjon etter regelverket i blåreseptforskriften § 9 for bruk mot KOLS. Legemidlene er imidlertid forhåndsgodkjent for refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for astma. Basert på salgstall for kombinasjonslegemidlene er det indikasjoner på at det refunderes kombinasjonslegemidler til pasienter med KOLS i strid med regelverket. Dette gjelder i forhold til pasienter med alvorlig KOLS, som kombinasjonslegemidlene er medisinsk godkjent for, men også for pasienter med mild til moderat KOLS, der det ikke foreligger slik medisinsk godkjenning.

       En av grunnene til at en slik praksis har utviklet seg kan være at regelverket ikke har vært tydelig nok i forhold til hvilke legemidler som kan refunderes mot KOLS og hvilke legemidler som kan forskrives på blå resept mot astma.

       Helse- og omsorgsdepartementets mener det ikke er grunnlag for å overprøve Statens legemiddelverk i deres vurdering av refusjonsverdighet for kombinasjonslegemidlene. Det innebærer en videreføring av dagens regelverk, men er en innskjerping i forhold til dagens refusjonspraksis. Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for at det etableres overgangsordninger som ivaretar pasientenes behov på en god måte slik at pasienter kan få endret medisinering. Alternative legemidler for pasientene er tilgjengelig på refusjon. Kombinasjonslegemidlene vil også være tilgjengelig på refusjon etter individuell søknad etter § 10a. Det skal utvikles kriterier for hvilke pasienter som kan få slike legemidler etter individuell søknad. Pasienter med spesielle behov vil derfor fortsatt kunne få legemidlene refundert. Helse- og omsorgsdepartementet mener det er viktig å etablere et mest mulig forutsigbart og forståelig refusjonssystem på dette området. Det er lagt til grunn at en slik presisering av dagens regelverk vil innebære at folketrygdens utgifter til refusjon av legemidler isolert sett reduseres med 20 mill. kroner i 2005. Årsvirkningen vil kunne bli i størrelsesorden -100 mill. kroner.

       En videreføring av dagens refusjonspraksis med forhåndsgodkjent refusjon av kombinasjonslegemidler for alvorlig KOLS antas å koste 5 mill. kroner i 2005, økende til 25 mill. kroner i 2006, sammenliknet med en presisering av dagens regelverk. Det innebærer at pasienter med alvorlig KOLS i så fall vil få refundert kombinasjonslegemidler etter § 9 i blåreseptforskriften i strid med de vurderinger Statens legemiddelverk har gjort med hensyn til refusjonsverdighet. Kombinasjonslegemidlene er imidlertid medisinsk godkjent for pasienter med alvorlig KOLS.

       Som omtalt ovenfor, er forskrivning av kombinasjonslegemidlene til pasienter med mild til moderat KOLS i strid med godkjent medisinsk indikasjon. En slik forskrivning finner heller ikke støtte i nasjonale og internasjonale faglige retningslinjer for behandling av KOLS. Helse- og omsorgsdepartementet ser meget alvorlig på den praksis som har utviklet seg med refusjon til pasientgrupper som kombinasjonslegemidlene ikke har medisinsk godkjenning for. Dette understreker behovet for å fortsette arbeidet med å presisere blåreseptlisten slik at astma og KOLS framstår som separate punkter i sykdomslisten. Produsentene av de aktuelle legemidlene har heller ikke søkt legemidlene refundert for denne pasientgruppen.

       Kostnaden ved å la alle med diagnosen KOLS få refundert kombinasjonslegemidlene anslås til 30 mill. kroner i 2005 sammenlignet med en presisering av dagens regelverk. Helårsvirkningen anslås til om lag 160 mill. kroner.

Sammenfatning

       Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 594 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om at det bevilges 5 mill. kroner til legemiddelrefusjon av Lamictal, gjeldende fra 1. juli 2005. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag, og tar for øvrig redegjørelsen til orientering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp stortingsflertallet når det gjelder refusjon for legemidler knyttet til behandling av KOLS. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) vedtok Stortinget følgende:

       Flertallet er på denne bakgrunn overrasket over at regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett argumenterer for hvorfor man ikke har valgt å følge Stortingets klare vedtak. Som argumentasjon fremheves at den dokumentasjon som foreligger, viser at disse legemidlene det her er snakk om (Symbicort og Seretide) har en beskjeden tilleggseffekt sammenlignet med andre legemidler som refunderes etter § 10 for KOLS. Dette er meninger som en hele tiden har vært kjent med at departementet hadde, og som også var kjent forut for behandlingen av årets statsbudsjett. Flertallet mener at de argumenter som fremheves ikke kan sies å være noe annet enn en gjentagelse av det som tidligere er fremlagt. Det eneste som kan sies å være nytt er at man nå i tillegg forsøker å synliggjøre at en gjennomføring av Stortingets vedtak kan medføre økte kostnader. Dette synes for flertallet noe underlig, all den tid man i forbindelse med forslaget til statsbudsjett ikke ment det ville ha noen budsjettmessige konsekvenser å overføre fra § 9 til § 10a. Flertallet vil be om at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget skuffet og overrasket over at Regjeringen ikke har funnet rom for å innvilge refusjon for legemiddelet Lamictal etter blå resept forskriftens § 9 (generell refusjon) selv om SLV på et tidligere tidspunkt har anbefalt dette. Lamictal er en epilepsimedisin som har vært tilgjengelig i Norge siden 1994 og har i hele denne tiden vært tilgjengelig for denne pasientgruppen på blå resept. Denne medisinen viste seg imidlertid også å ha en stemningsstabiliserende virkning og det ble dermed satt i gang et stort forskningsprogram for å kunne dokumentere denne virkningen. Statens Legemiddelverk har godkjent denne medisinen mot bipolar lidelse (manisk depressive) som et nytt bruksområde. SLV har vurdert refusjonssøknaden og konkluderer med at legemidlet er kostnadseffektivt og derfor anbefales for opptak på preparatlisten under punktet Antidepressiva. Søknaden har imidlertid blitt rammet av bestemmelsen om at dersom et legemiddel antas å ha en kostnad på mer enn 5 mill. kroner årlig etter 5 år så må saken bringes inn for Stortinget (bagatellgrensen). Stortinget har nå anledning til å sørge for at pasientgruppen som trenger disse medisinene ikke trenger å vente helt til en eventuell vurdering i statsbudsjettet for 2006, og dermed tidligst refusjon fra 1. januar 2006, dersom en allerede nå vedtar at Lamictal skal refunderes etter § 9 fra 1. juli. Dette gir en halvårseffekt for 2005, og det skulle dermed kunne dekkes inn ved at kap. 2751 Legemidler økes med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 589.000.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti hvor dette er innfridd.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om at legemidlet Lamictal refunderes etter blåreseptforskriftens § 9 (under punktet Antidepressiva) fra og med 1. juli 2005. »

Remicade

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen har varslet en gjennomgang av dyre legemidler i sykehus. Inntil en ny permanent ordning er på plass vil flertallet be Regjeringen endre forskriften om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr under følgende paragraf gjeldende refusjon etter folketrygdloven § 5-15 - § 15 Legemiddelliste endres slik at det under vilkårene for refusjon under legemiddelet Remicade tilføyes ny bokstav c som skal lyde: Rikstrygdeverket kan når særlige grunner taler for det, godkjenne at det, etter søknad, ytes stønad også på andre indikasjoner for preparatet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre forskriften om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr under følgende paragraf gjeldende refusjon etter folketrygdloven § 5-15 - § 15 Legemiddelliste endres slik at det under vilkårene for refusjon under legemiddelet Remicade tilføyes ny bokstav c som skal lyde: Rikstrygdeverket kan når særlige grunner taler for det, godkjenne at det, etter søknad, ytes stønad også på andre indikasjoner for preparatet. Gjelder inntil en ny permanent ordning er på plass. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at problemstillingen knyttet til finansieringen av legemidlet Remicade ennå ikke er avklart. Dette til tross for at Stortinget ved flere anledninger har tatt opp denne problemstillingen. Siste gang saken var oppe var i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) der det ble fattet følgende vedtak:

       Disse medlemmer mener at tiden nå er inne for å kunne løse dette problemet en gang for alle slik at de pasienter som har best nytte av dette legemiddelet, men ikke får det grunnet at sykehusene må betale en for stor del av kostnadene selv, får det legemiddelet de har mest nytte av. Det som også er meget spesielt i denne saken er det samfunnsøkonomiske aspektet der det er all mulig grunn til å anta at flere pasienter som vil kunne ha nytte og effekt av Remicade, i stedet blir satt på et annet og dyrere legemiddel grunnet finansieringsmåte. Når det gjelder denne legemiddelgruppen kalt TNF- hemmere, er det i dag særlig tre legemidler. Det er Enbrel og Humira som kan gis utenfor sykehus, og dermed dekkes 100 % av folketrygden, og Remicade som må gis på sykehus med en finansiering etter refusjon fra folketrygdens § 5-15 med en refusjon på 80 %. Disse medlemmer vil også vise til at ved å refundere Remicade på en annen måte enn i dag, vil dette kunne medføre en reduksjon i de totale offentlige utgifter knyttet til TNF-hemmere da Remicade vil erstatte dyrere legemidler i mange tilfeller.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre forskriften om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr under følgende paragrafer gjeldende refusjon etter folketrygdloven § 5-15.

       § 15 Legemiddelliste endres slik at det under vilkårene for refusjon under legemiddelet Remicade tilføyes ny bokstav c som skal lyde: Rikstrygdeverket kan når særlige grunner taler for det, godkjenne at det, etter søknad, ytes stønad også på andre indikasjoner for preparatet.

       § 17 Oppgjørspris endres slik at det under varenummer 575787/Remicade gjøres følgende endringer i kolonnen Oppgjørspris: Kronebeløpet tas ut og erstattes med teksten Den til enhver tid godkjente LIS-oppgjørspris. »

Koksiber

       Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 vedtok at koksibene skulle flyttes fra blåreseptforskriften § 9 og over til § 10a (individuell refusjon) under visse forutsetninger. En konsekvens av denne overflyttingen skulle være å spare 100 mill. kroner En av forutsetningene var at dersom det under den allerede igangsatte høringen skulle fremkomme opplysninger som rokket ved den faglige vurderingen, skulle Regjeringen komme tilbake til dette i Revidert budsjett. Disse medlemmer er av den oppfatning at det har fremkommet ny informasjon i denne saken da bl.a det amerikanske FDA har gått ut og advart mot at NSAIDs medikamenter muligens også kan ha bivirkninger tilsvarnede Cox-II hemmere. NSAIDs er det som nå skal være førstevalget for norske pasienter til tross for at mange får problemer med særlig magesår av disse. Når det gjelder selve innsparingen på de tidligere omtalte 100 mill. kroner som er lagt inn i statsbudsjettet for 2005 er det, etter den informasjon disse medlemmer har mottatt, all mulig grunn til å anta at dette vil skje uten at innstrammingen finner sted. Departementet mener at dette er svært usikkert, og at innsparingen vil ligge ca 10 mill. under, mens det uavhengige IMS Health Norway AS i en rapport utarbeidet på oppdrag for Pfizer AS konkluderer med at innsparingen ligger i størrelsesorden 224,6 mill. kroner. I tillegg kommer saksbehandlingstid, administrative kostnader, ventetid for pasienter og muligens et høyere sykefravær og sykehusinnleggelse knyttet til bivirkninger.

9.23 Kap. 2752 Refusjon egenbetaling

9.23.1 Post 70 Refusjon egenbetaling, egenandelstak 1

Sammendrag

       Det vises til forslag om å øke behandlingskapasiteten knyttet til LAR, jf. omtale under kap. 732. Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å øke behandlingskapasiteten knyttet til LAR, jf. omtale under kap. 732. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.24 Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

9.24.1 Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Sammendrag

Anslagsendring

       Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2005 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 45 mill. kroner.

LAR

       Det vises til forslag om å øke behandlingskapasiteten knyttet til LAR omtalt under kap. 732. Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen på kap. 2755 post 70, satt ned med 43,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å øke behandlingskapasiteten knytte til LAR omtalt under kap. 732. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

9.24.2 Post 73 Kiropraktorbehandling

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det redegjort for evalueringen av prøveordningen i Hordaland, Nordland og Vestfold for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (manuellterapeuter), jf. kap. 2755 post 73.

       I B.innst.S.nr.11 (2004-2005) ba sosialkomiteens flertall (medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti) Regjeringen legge fram en vurdering av en framtidig ordning med slik henvisnings- og sykemeldingsrett.

Departementets vurderinger

       Forsøket ble evaluert av SINTEF. Evalueringen viser at en ikke kan konkludere med at prøveordningen i seg selv fører til innsparing ved reduksjon i sykefravær og sykepengeutbetalinger. Et av hovedformålene med ordningen kan det dermed ikke dokumenteres at en har oppnådd. Pasientene har imidlertid spart tid og penger, og de er fornøyde. Det legges til grunn at risikoen for misbruk av sykemeldings- og henvisningsrett er liten. Slik sett er de øvrige hovedformålene med prøveordningen innfridd.

       Leger og tannleger har anledning til å sykemelde. Det synes å være hensiktsmessig for pasientene at kiropraktorene og manuellterapeutene gis anledning til å kunne sykemelde for muskel- og skjelettsykdommer. En viktig oppgave for behandlerne når det gjelder spørsmålet om sykemelding er blant annet å vurdere pasientens funksjonsevne i yrkessammenheng. På dette området har disse behandlerne spesialkompetanse innen muskel- og skjelettlidelser. Pasientene slipper dessuten å måtte bli henvist tilbake til sin fastlege for å få vurdert sykemelding.

       Når det gjelder spørsmålet om henvisning til legespesialist (og fysioterapeut), anses kiropraktorene og manuellterapeutene å ha de nødvendige faglige forutsetningene for å vurdere og foreta slik henvisning for de aktuelle pasientgruppene.

       Mulighet til å henvise innebærer at pasientene slipper å måtte bli henvist tilbake til sin fastlege for å bli henvist videre til legespesialist/fysioterapeut. Portvokterrollen til spesialisthelsetjenesten blir dermed spredt på flere behandlere. Pasientens fastlege blir orientert gjennom kopi av henvisningen. Helse- og omsorgsdepartementet ser ikke avgjørende faglige eller ressursmessige risiki forbundet med dette.

       Anledningen til å kunne sykemelde og/eller henvise direkte til legespesialist eller fysioterapeut kan innebære en mer effektiv utnyttelse av personellressurser samtidig som pasientene sparer tid og penger. Departementet legger derfor opp til at kiropraktorer og manuellterapeuter gis anledning til å sykemelde og til å henvise til legespesialist og til fysioterapi i tråd med prøveordningen.

       Spørsmålet om henvisnings- og sykemeldingsrett for andre behandlergrupper som har eller vil kunne anmode om anledning til dette, vil bli vurdert på selvstendig grunnlag i hvert enkelt tilfelle uavhengig av ordningen for kiropraktorer og manuellterapeuter. Disse vurderingene vil være basert på grundige faglige, økonomiske og administrative betraktninger. Departementet legger til grunn at det er viktig å fastholde fastlegens hovedansvar som portvokter både til spesialisthelsetjenesten og i forhold til trygdeytelser.

       Om lag 30 % av pasientene som går til kiropraktor har rekvisisjon fra lege. Refusjon gis med 45 kroner pr. behandling for inntil 14 behandlinger over 12 måneder. De øvrige om lag 70 % oppsøker kiropraktorene direkte uten rekvisisjon fra lege. Disse får dermed ikke trygderefusjon for aktuell behandling. Den tilsvarende pasientandelen for manuellterapeutene er om lag 10 %.

       Prøveordningen har ikke avdekket faglige eller andre risiki forbundet med at pasientene kunne oppsøke de aktuelle behandlerne uten slik rekvisisjon. Flertallet av kiropraktorenes pasienter oppsøker disse behandlerne uansett selv om de ikke får trygderefusjon for aktuell behandling. Evalueringen viser imidlertid at de sentrale intensjoner i prøveordningen om reduksjon av sykefravær ikke er nådd. Departementet ser derfor ingen grunn til å bryte med prinsippet om fastlegens portvokterfunksjon. Bortfall av kravet til rekvisisjon vil medføre en forenkling for pasienten, men vil i tilfelle utgjøre en merkostnad for trygden på om lag 25-30 mill. kroner. Dette skyldes at alle som har aktuell muskel- eller skjelettsykdom ville få refusjon. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor fastholde kravet om rekvisisjon.

       På bakgrunn av det ovennevnte vil det bli sendt på høring et forslag til en landsdekkende ordning som forutsettes å gjelde fra 1. januar 2006. Forslaget vil innebære at kiropraktorer og manuellterapeuter gis anledning til å sykemelde inntil åtte uker og henvise til relevant spesialist og fysioterapi på gitte vilkår. Det vil også bli foreslått at manuellterapeuter gis rett til å henvise til radiologiske undersøkelser. Pasienter må fortsatt ha henvisning fra lege for å få refusjon fra trygden for behandling av kiropraktorer eller manuellterapeuter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor ordningen med at kiropraktorer og manuellterapeuter skal kunne sykmelde inntil 8 uker og henvise til relevant spesialist og fysioterapi på gitte vilkår, utvides til å gjelde hele landet. Dette skal omfattes av refusjonsordningen uten at pasienten må være henvist av lege. Ordningen trer i kraft så raskt som praktisk mulig.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvide ordningen med at kiropraktorer og manuellterapeuter skal kunne sykmelde inntil 8 uker og henvise til relevant spesialist og fysioterapi på gitte vilkår, til å gjelde hele landet. Dette skal omfattes av refusjonsordningen uten at pasienten må være henvist av lege. Ordningen trer i kraft så raskt som praktisk mulig. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har med interesse fulgt prøveordningen i Hordaland, Nordland og Vestfold for kiropraktorer og manuellterapeuter. I SINTEFs evalueringsrapport heter det:

       Disse medlemmer er derfor noe forundret over at departementet slår fast at intensjonen om redusert sykefravær ikke er nådd. Disse medlemmer mener at kiropraktorer og manuellterapeuter må gis anledning til å sykemelde inntil åtte uker, og henvise til relevant spesialist og fysioterapi på gitte vilkår, som en landsdekkende ordning.

9.25 Kap. 2790 Andre helsetiltak

9.25.1 Post 70 Bidrag

Sammendrag

Medikamentell smertebehandling

       I Legemiddelmeldingen har Helse- og omsorgsdepartementet foreslått at alle pasienter i livets sluttfase bør likestilles med pasienter med kreft/immunsvikt og gis full utgiftsdekning for legemidler til behandling av smerter. På denne bakgrunn foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at det ytes full utgiftsdekning for legemidler mot smerter for alle pasienter med dødelig sykdom som er i livets sluttfase, med henvisning til folketrygdloven § 5-22. Kostnaden knyttet til dette forslaget anslås til 1 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 2790 post 70 foreslås økt tilsvarende.

       Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennomføre en oppfølging av Legemiddelmeldingen knyttet til refusjon for legemidler mot smerter. Departementet vil komme tilbake til en omtale av løsning i budsjettsammenheng, tidligst i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.26 Andre saker

9.26.1 Utredning av opprettelse av biobanker for navlestrengsblod

Sammendrag

       Under behandlingen av Dok.nr.8:41 (2003-2004) Om endringer i bioteknologiloven, påpekte sosialkomiteen i Innst.O.nr.71 (2003-2004) at « navlestrengsblod hos nyfødte inneholder biologisk materiale som kan nyttiggjøres som stamceller for behandling av sykdom hos fødte individer ». Komiteen mente at « der det praktisk er mulig, bør dette materialet konserveres etter samtykke fra den fødende gjennom at det opprettes biobanker for navlestrengsblod ». En samlet komité fremmet følgende forslag:

       Vedtak nr. 416, 9. juni 2004

       Det vises til proposisjonen for redegjørelse for dette.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringen ikke anbefaler å opprette navlestrengsbiobanker for autolog bruk. Disse medlemmer ber at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 følger om Innst.S.nr.175 (2004-2005) der det heter:

9.27 Andre tekstforslag og merknader fremkommet under komiteens behandling

9.27.1 Protonbehandling i Norge

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, er kjent med at protonterapi er etablert som behandlingstilbud for kreftsyke i en rekke land. Protonterapi er en stråleterapi som avsetter dosen over et meget avgrenset område sammenlignet med vanlig stråleterapi. Dette medfører at en svært liten dose avsettes i omliggende normalt vev, og behandlingen kan i større grad skreddersys til utbredelsen av den enkelte kreftsvulst. Flertallet har registrert at det i Sverige er under planlegging to protonsentra. Hvis en legger svensk behovsanalyse til grunn vil det være behov for slik behandling for om lag 1.000 norske pasienter per år. I tillegg vil et slikt senter gi et betydelig forskningsfortrinn.

9.27.2 Rehabiliteringssenter Risør

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, har merket seg at det over flere år har blitt godt dokumentert at befolkningen på Sørlandet har et dårligere utbygd tilbud om institusjonsbasert rehabilitering enn landsgjennomsnittet. Dette er dokumentert av tidligere NOPI (nå: HelseRehab Norge) som viste at mens 0,6 % av den norske befolkning hadde et opphold på opptreningsinstitusjon i 1998, var de tilsvarende tallene for Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder henholdsvis 0,22 %, 0,32 % og 0,22 %. Det kan også vises til at det på Sørlandet ikke finnes rehabiliteringssentre mellom Nordagutu i Telemark og Eiken i Vest-Agder. Antallet pasienter som trenger rehabilitering, øker fra dag til dag. Disse medlemmer mener det er en klar sammenheng mellom underforbruk, og mangelen på tilbud i landsdelen.

       Disse medlemmer er kjent med at LHL siden 2000 i samarbeid med og etter initiativ fra Risør kommune, har utarbeidet detaljerte planer for et moderne rehabiliteringssenter av høy kvalitet. Dette arbeidet har nå kommet så langt at byggeprosessen kan starte i løpet av høsten 2005. Disse medlemmer vil be om at dette prosjektet blir vurdert i forbindelse med utarbeidelse av statsbudsjettet for 2006.

9.27.3 Den Norske Stats Omsorgsselskap AS (STATOMSORG)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det i mange sammenhenger hevdes at Norge kan få store problemer med å gi forsvarlig omsorg til eldre som trenger det når eldrebølgen, eller mer korrekt, eldretoppen kommer om noen år. Fødselskullene fra slutten av og etter andre verdenskrig vil da bli pensjonister og storforbrukere av eldreomsorgstjenester. Hvis alle skal sikres nødvendig omsorg og pleie i Norge vil det etter disse medlemmers mening først være problemer med oppbygging av forsvarlig og nødvendig kapasitet. Etter at toppen flater ut vil det bli problemer med en nedbygging av kapasitet og bemanning. En fornuftig og delvis løsning vil, slik disse medlemmer ser det, være å bygge opp en betydelig kapasitet av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i andre land med bedre klima og god tilgang på rimeligere arbeidskraft enn det som er mulig i Norge. Dette mener disse medlemmer f.eks. kan gjennomføres i landene rundt Middelhavet.

       Noen kommuner har allerede etablert sykehjem og omsorgsboliger for pleietrengende i andre land og noen kommuner arbeider for å etablere slike plasser. Regjeringen har imidlertid, etter disse medlemmers syn, ikke lagt forholdene til rette for dette. Dette finner disse medlemmer svært utilfredsstillende, da det er et åpenbart behov for å tilby slike behandlingsplasser i sydlige land for eldre borgere som selv ønsker slike muligheter for kortere eller lengre perioder. Det er imidlertid stadig klarere for disse medlemmer at en situasjon hvor over 500 kommuner og bydelsutvalg selv vurderer bygging og drift av eldreomsorgsinstitusjoner, vil være en meget kostbar og uheldig måte å organisere slike tilbud på. Disse medlemmer mener det må være langt bedre at det innenfor det nåværende system, med kommunalt ansvar for å betale for eldreomsorgstjenester, bør komme et tilbud om plasser som kommunene kan kjøpe/leie for kortere eller lengre tid for egne pleietrengende eldre som ønsker et slikt opphold i Syden. Som kjøper vil kommunene styre hvilken type pleietjeneste som er nødvendig for egne pleietrengende eldre og vil være sikret det forsvarlige ansvar og kontroll med kvaliteten på tjenestene, samtidig som de kan stille de betingelser og krav kommunen måtte ønske.

       Etter den informasjon disse medlemmer har pr. i dag foreligger det meget få plasser som er tilgjengelig for kjøp eller leie av norske kommuner. Slik disse medlemmer ser det, er det liten grunn til å forvente noen særlig økning med det nåværende system for eldreomsorgsorganisering og finansiering. Importmulighetene for eldreomsorgstjenester, for å dempe det eventuelle presset mot disse tjenester i Norge, blir ikke utnyttet og valgmulighetene for de pleietrengende eldre reduseres sammen med kapasiteten i tilbudet av eldreomsorgstjenester totalt sett.

       Skal det bli fortgang i importen av eldreomsorgstjenester og bedre utnyttelse av statens pengerikelighet for kjøp av tjenester fra utlandet, bør staten selv ta et skikkelig initiativ slik at en kan sikre at fremstøt i andre land for bygging og drift kan gjennomføres raskt. Disse medlemmer vil påpeke at staten har betydelige finansielle ressurser og muligheter for å bruke betydelige midler til etablering av eldreomsorgsinstitusjoner i Syden. Når penger brukes til investeringer i utlandet får det selvsagt ingen nevneverdig virkning på norsk innenriksøkonomi.

       Selv med norsk personale i de stillinger som har betydelig kontakt med og pleie av beboerne vil en vesentlig del av de ansatte være lokal arbeidskraft slik at presset i arbeidsmarkedet hjemme blir betydelig redusert med tjenesteproduksjon i utlandet.

       De vanlige motforestillinger mot en raskere utbygging av tjenestetilbudet til pleietrengende eldre i utlandet som brukes av Fremskrittspartiets motstandere, faller slik disse medlemmer ser det, derved bort.

       For å sikre en rask og omfattende utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i sydlige land foreslår disse medlemmer å etablere et eget statlig aksjeselskap som skal stå for både bygging og drift av slike institusjoner. Dette aksjeselskapet bør til å begynne med gis en forsvarlig aksjekapital og være heleid av staten. Disse medlemmer mener utviklingen vil vise om det bør åpnes for private eller kommunale aksjonærer og hvilken aksjekapital som er nødvendig for å gi en god finansiell tyngde. Et slikt selskap, som kan gis navnet Den Norske Stats Omsorgsselskap A/S (STATOMSORG) etter modell av STATOIL, forutsettes av disse medlemmer å utarbeide standardkontrakter for forholdet mellom kommuner som vil kjøpe/leie plasser for sine pleietrengende eldre og alle de praktiske forhold i denne forbindelse. STATOMSORG forutsettes å tilby oppholdsplasser i forskjellige RUG-kategorier (Resource Utilization Groups) basert på ulike behov for pleie- og omsorgsbehov, slik at de tyngste beboere medfører en høyere refusjonspris enn beboere med mindre pleie- og omsorgsbehov. Standardregler for pleiebehov må i alle fall utarbeides når det også i Norge blir mer normalt med kjøp og salg av sykehjems- og omsorgsplasser mellom norske kommuner eller bydelsutvalg og kjøp av plasser i private institusjoner.

       Disse medlemmer mener at for å sikre at seniorborgernes interesser blir skikkelig ivaretatt av det nye selskapet bør en representant for disse være medlem av STATOMSORGs styre. Styret bør for øvrig bestå av folk med ulik fagbakgrunn innen tjenesteproduksjon, men med forretningsmessig erfaring og gode styreegenskaper. Styret må kunne få til den nødvendige etablering av den nødvendige administrasjon og oppbygging av selskapets virksomhet.

       I tillegg til en normal selskapsadministrasjon kan det, slik disse medlemmer forutsetter, etableres et råd for selskapets administrasjon og styre utpekt av relevante omsorgsorganisasjoner, relevante faglige yrkesorganisasjoner, av brukerorganisasjoner og fra norske bosetninger i de områder hvor det vurderes etablert og etter hvert blir etablert institusjoner. Dette fordi det vil være fordelaktig for driften og assistanse til beboerne om nordmenn bosatt i området kan bistå med etableringen av et lokalt nettverk for beboere som har lengre opphold.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere Den Norske Stats Omsorgsselskap (STATOMSORG) i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2006 med formål å etablere og drive eldreomsorgsinstitusjoner i andre land. »

9.27.4 Stiftelsen « Rettferd for taperne »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at « Stiftelsen Rettferd for taperne » nå driver en meget omfattende virksomhet for å hjelpe mennesker i hele landet vårt som har opplevd urett. Det gjelder bl.a barnehjemsbarn, tatere, samer, krigsbarn, skoletapere, barn og voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

       Disse medlemmer er kjent med at svært mange av disse er mennesker som har fått en uvurderlig hjelp av « Stiftelsen Rettferd for taperne ». Stiftelsen har gjennom alle år vært avhengig av å søke støtte fra staten med den usikkerhet dette innebærer for sammenhengende og god drift.

       Disse medlemmer ber derfor departementet vurdere å ta « Stiftelsen Rettferd for taperne » inn på statsbudsjettet for 2006.

9.27.5 Cochlea-implantat

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at mange voksne som har behov for cochlea-implantat fortsatt ikke får behandling, selv om det er påpekt fra sosialkomiteen flere ganger. Det er også lange ventetider for barn som er operert i et øre, og som skal opereres i det andre. Disse medlemmer ber Regjeringen endre DRG-vektene slik at de gjenspeiler og dekker kostnadene for cochlea-implantat. Dette vil etter disse medlemmers syn være viktig for at de som trenger det får rask behandling.