| |
Familievernet har diverse inntekter fra kurs og informasjonsvirksomhet. Barne- og familiedepartementet foreslår derfor en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter på kap. 3842 post 1 Diverse inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningen til kontantstøtte i
saldert budsjett er på 2.860 mill. kroner. Utgiftsbehovet anslås nå til
2.950 mill. kroner. Blant annet som følge av færre nye barnehageplasser i
2004 enn måltallet på 8.000 barn under 3 år, er det anslått et merbehov på
90 mill. kroner på posten.
Forslag om kontantstøtte for adoptivbarn i to år etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt
Kontantstøtte gis for barn mellom ett og tre år som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Aldersgrensen på tre år gjelder også for adoptivbarn. Det betyr at mange adoptivfamilier ikke har mulighet til å gjøre bruk av kontantstøtteordningen i to år, slik andre familier har.
Barne- og familiedepartementet foreslår derfor at adoptivbarn skal gis rett til kontantstøtte i to år etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt. Retten vil gjelde for barn under skolealder. Barne- og familiedepartementet foreslår at endringen trer i kraft 1. juli 2005.
Utgiftene anslås til 12 mill. kroner på årsbasis. Barne- og familiedepartementet legger til grunn at utgiftene ved iverksettelse fra 1. juli 2005 vil være om lag 3,5 mill. kroner i 2005. Forslaget forutsetter endring av kontantstøtteloven og Barne- og familiedepartementet vil om kort tid fremme forslag om nødvendige lovendringer.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 844 post 70 med 93,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kontantstøtten gjelder for barn mellom ett og tre år som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår at adoptivbarn skal gis rett til kontantstøtte i to år etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt, og at retten til kontantstøtte for adoptivbarn skal gjelde i to år, men utvides til skolealder.
Disse medlemmer peker på at forskning viser at barnehagen er svært viktig for den sosiale utviklingen til barn, og at barn som har gått i barnehage har en bedre sosial utvikling og takler overgang til skole bedre enn barn som ikke har gått i barnehage. Disse medlemmer peker også på det 3-årige forsøket med gratis barnehage til 4-5-åringer i bydel Gamle Oslo (Prosjekt Indre Øst). Evalueringen viste en bedre språkutvikling og integrering av innvandrerbarn, og dermed en bedre overgang til skolen for disse barna.
Disse medlemmer ser at Regjeringens forslag om utvidelse av kontantstøtten utelukkende vil gjelde for adoptivbarn over 3 år som kommer fra andre land. Disse medlemmer viser til at det aldri skjer en direkte adopsjon av norske barn som er 3 år, uten at de har vært fosterhjemsplassert i utgangspunktet. Disse medlemmer peker på at adoptivbarn over 3 år, er fremmedspråklig når de kommer til Norge. De trenger både den sosiale og språklige ferdigheten de får i barnehagen.
Disse medlemmer mener at det svakeste punktet ved Regjeringens forslag, er at kontantstøtten er knyttet til ikke-bruk eller delvis bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Bruk av barnehageplass fører til trekk i kontantstøtten.
Disse medlemmer viser til at norske fosterforeldre som blir fosterforeldre for større småbarn med problemer av sosial/fysisk/psykisk art, kan i en periode få tilbud om lønnskompensasjon gjennom barnevernet. Disse medlemmer mener at det er sannsynlig at adoptivbarn som kommer til Norge etter spedbarnsalder, kan ha traumatisk opplevelser, oppvekst på barnehjem og/eller funksjonshemminger m.m. Disse medlemmer mener at det bør gjøres en utredning av adoptivbarn som kommer til Norge, med tanke på hvilke behov barnet har, og hvilke hjelpetiltak som bør tilbys adoptivforeldrene for at foreldrene skal kunne takle eventuelle traumer, ulike funksjonshemminger og/eller andre typer problemer.
Disse medlemmer mener at hjelpetiltak
skal rettes mot foreldre og barn med hjelpebehov. Disse medlemmer mener at
verken Regjeringens eller Sosialistisk Venstrepartis forslag bør
implementeres uten at relevante faginstanser har fått forslagene ut til
høring. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot at kontantstøtten
utvides til å gjelde adoptivbarn til skolealder, og fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere
hjelpetiltak for adoptivforeldre og adoptivbarn med hjelpebehov. »
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 844 | Kontantstøtte | ||
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med | 90.000.000 | |
| fra kr 2.860.000.000 til kr 2.950.000.000 » |
Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) utfører alle DNA-analyser som rekvireres av domstolene eller av fylkestrygdekontorene ved fastsettelse av farskap. Bevilgningen skal dekke refusjon av utgiftene som dette medfører.
UiO hadde i 2004 utgifter til DNA-analyser på totalt 5,513 mill. kroner. Dette er 0,785 mill. kroner høyere enn tildelt beløp. Årsaken til at utgiftene ble høyere enn forutsatt var at UiO håndterte ca 100 flere saker enn budsjettert. UiO har dermed utestående refusjoner på 785.000 kroner som kommer til utbetaling i 2005.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 846 post 22 med 0,785 mill. kroner.
Siden utgiftene til DNA-analyser i forbindelse med farskapssaker følger et fastsatt regelverk, foreslås det at kap. 846 post 22 gis stikkordet « overslagsbevilgning ».
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I forbindelse med etablering av det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet fra 1. januar 2006 vil det oppstå enkelte utgifter allerede i 2005. Utgiftene knytter seg blant annet til rekruttering, avlønning av ledende personale (ombud og administrativ leder), istandsetting av lokaler, utvikling av IKT-verktøy mv. og andre etableringskostnader.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å bevilge 1 mill. kroner til nytt kap. 849 post 1 til å dekke utgifter i forbindelse med opprettelse av Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Staten overtok den fylkeskommunale delen av barnevernet 1. januar 2004. Statens barnevern og familievern, og senere Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), har hele tiden lagt vekt på å drive et barnevern med høyere kvalitet og bedre tilbud, samtidig som kostnadsveksten reduseres. Det statlige barnevernet skal i løpet av 2005 fortsette omstillingsprosessen med hovedfokus på et barnevern til barnas beste samtidig som det oppnås bedret kostnadseffektivitet.
Omstillingstiltakene inneholder flere hovedelementer:
| - | Harmonisering av tilbudet over hele landet slik at bosted ikke skal avgjøre omfanget av tilbud eller kvaliteten og variasjonen i tiltakene. |
| - | Gradvis dreining fra institusjonsplasseringer til hjemmebaserte og nærmiljøbaserte tiltak og ved økt satsing på fosterhjem. |
| - | Faglig utvikling av institusjonstilbudet gjennom blant annet en ny forskningsbasert atferdsinstitusjon i hver region. |
| - | Bruk av akuttplasseringer skal primært skje i statens egne institusjoner og ikke gjennom kjøp av plasser fra private. |
| - | Fokus på reduserte kostnader ved egne og private institusjoner, bl.a ved full utnyttelse av egne institusjoner. |
Omstillingsarbeidet gir resultater i form av lavere kostnadsvekst, men det er fortsatt en økning i antall barn under omsorg. Antall barn i det statlige barnevernet økte med 8,3 % i 2004 og det forventes en fortsatt vekst i 2005. For at det statlige barnevernet skal være i stand til å ivareta økningen i antall barn under omsorg er det nødvendig med en tilleggsbevilgning i 2005. Økningen i antall barn under omsorg i 2005 er beheftet med usikkerhet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 855 post 1 med 100 mill. kroner.
Barnevernet har inntekter knyttet til barnetrygd for barn som er i tiltak. Barnevernet har også inntekter som gjelder refusjoner for tiltak overfor enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Barne- og familiedepartementet foreslår derfor en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3855 postene 1 Diverse inntekter, 2 Barnetrygd, 3 Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger og 60 Kommunale egenandeler, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) startet våren 2002 opp et 3-årig verdiprosjekt, « Skal - skal ikke », i hovedsak finansiert gjennom et samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Mange aktører (barn, ungdom, førskolelærere, lærere, foreldre, kommuner, frivillige instanser etc.) involveres. Et viktig mål for prosjektet er å gi barn og unge et grunnlag som gjør dem kvalifisert til å ta gode valg. Prosjektet har høstet stor lokal entusiasme for bredt og verdirelatert oppvekstmiljøarbeid. Prosjektperioden for « Skal - skal ikke » går ut sommeren 2005. Erfaringene som er høstet gjennom tre års prosjektarbeid og som er evaluert av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, gjør at Barne- og familiedepartementet ønsker å videreføre prosjektet. Prosjektet vil bli presentert i et eget bokprosjekt i 2005.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 856 post 21 med 2,75 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,75 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 til prosjektet « Skal - skal ikke », et 3-årig verdiprosjekt i regi av Kristent Pedagogisk Forbund. Dette treårige prosjektet går ut sommeren 2005, og BFD ønsker etter en evaluering å videreføre dette prosjektet. Disse medlemmer går imot at prosjektet viderefinansieres i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, og mener at en slik bevilgning bør fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
I statsbudsjettet for 2005 er det budsjettmessig lagt til rette for 9.000 nye barn i barnehage i 2005. Det er i budsjettet forutsatt at disse barna vil ha gjennomsnittlig oppholdstid som ved utgangen av 2003, dvs. 38,1 timer pr. uke. En økning på 9.000 barn i 2005 innebærer med denne forutsetningen en kapasitetsvekst på vel 340.000 ukentlige oppholdstimer eller 7.600 heltidsplasser.
Statsbudsjett for 2005 ble lagt fram før endelige utbyggingstall for 2004 forelå. De endelige tallene viser at kapasitetsveksten ble langt bedre enn foreløpige tall innhentet høsten 2004 tydet på. Totalt var kapasitetsveksten i sektoren dette året på vel 507.000 ukentlige oppholdstimer, som tilsvarer over 11.200 heltidsplasser. I samme periode økte antallet barn i barnehage med 7.873. Forholdet mellom antall nye barn i barnehage og antall etablerte heltidsplasser var dermed 1,43.
Omfanget og innretningen av de sterke økonomiske virkemidlene knyttet til etablering av nye barnehageplasser er videreført i 2005, og Regjeringen mener derfor det er grunn til å tro at kapasitetsveksten i sektoren i 2005 blir like stor som i 2004. Samtidig har over 70.000 barn deltidsplass i barnehage ved utgangen av 2004, slik at potensialet for overgang fra deltid til heltid fortsatt er stort. En opprettholdelse av måltallet på 9.000 barn i 2005 vil med en kapasitetsvekst som i 2004, innebære at en økning på ett barn i barnehage krever en kapasitetsvekst i sektoren på 1,24 heltidsplasser. Dette betyr at det legges til grunn at overgangen fra deltid til heltid vil fortsette også i 2005, men at endringene i oppholdstidsstruktur vil bli noe mindre i inneværende år enn i 2004.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en stor andel av kommunene allerede har full barnehagedekning. I disse kommunene vil ikke et utvidet behov avdekkes før makspris 2 innfases. Ny barnehageutbygging i disse kommunene vil ikke skje før det utvidete behovet kommer til syne. En utsettelse av innfasing av makspris trinn 2 vil dermed kunne føre til en langsommere utbygging av nye barnehageplaner. Disse medlemmer viser til barnehageforliket, der det blir sagt følgende om videre nedtrapping av foreldrebetalingen:
| « Det iverksettes en maksimalgrense (trinn 2) for foreldrebetalingen på 1.500 kroner (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1. august 2005, under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås i 2005. Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av trinn 2 i maksimalprisen vurderes på nytt. » |
Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen mener at innfasing av makspris 2 skal skyves ut uten å tidfeste innfasingen. Mange foreldre har forventet at makspris 2 nå skulle komme. Disse medlemmer mener dette vil bety at vi når tilnærmelsesvis full dekning i løpet av 2005. Disse medlemmer vil derfor innføre makspris trinn 2 fra 1. august 2005. Dette er nødvendig for ikke å skyve full barnehagedekning ut i tid. Det er først en tid etter en har innført makspris trinn 2 at en vil vite det reelle behovet for barnehageplasser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 856 | Barnehager | ||
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, forhøyes med | 810.000.000 | |
| fra kr 9.594.504.000 til kr 10.404.504.000 » |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at sykehusbarnehagene bør få støtte på linje med de barnehagene som er private. Helseforetakene finansierer i dag disse barnehagene, og de får i de fleste tilfeller ikke støtte fra kommunene. Stramme budsjetter for helseforetakene virker derfor inn på tilbudet.
Regjeringen har i forskrift definert sykehusbarnehagene som kommunale barnehager, og de får dermed lavest sats i statstilskuddet.
Disse medlemmer anmoder Regjeringen å vurdere dette på nytt og gi disse barnehagene samme sats som private barnehager.
I 2004 var gjennomsnittlig utbetalt investeringstilskudd pr. barn på 25.600 kroner. Dette er en nedgang på om lag 10.900 kroner i forhold til 2003. Nedgangen skyldes momskompensasjonsordningen som ble innført fra 1. januar 2004. I forbindelse med gjennomføringen av momskompensasjonsordningen ble bevilgningen til investeringstilskudd justert ned.
Dersom det gjennomsnittlige utbetalte tilskuddet i 2004 legges til grunn også for 2005, vil bevilgningsbehovet for den forutsatte utbyggingen av plasser til 9.000 nye barn være på 230 mill. kroner. I vedtatt budsjett for 2005 er det bevilget 160 mill. kroner på denne posten. Anslagsendringen skyldes i hovedsak at det i forbindelse med innføringen av momskompensasjonsordningen ble trukket ut et for høyt beløp i forhold til anslag for momskompensasjon ved etablering av nye barnehageplasser.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 856 post 61 med 70 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I tråd med barnehageforliket dekker staten den delen av kommunenes kostnader ved nye barnehageplasser som ikke dekkes av foreldrebetalingen. Gjennom skjønnsmidlene kompenseres kommunene for de kostnadene som ikke dekkes av det statlige driftstilskuddet. All kapasitetsvekst gir grunnlag for skjønnstilskudd, uavhengig av hvor stor andel av kapasitetsveksten som opptas av nye barn og hvor stor andel som går til å øke oppholdstiden for de barna som allerede går i barnehage. Et høyere anslag for kapasitetsveksten i 2005 enn tidligere lagt til grunn, øker derfor behovet for skjønnsmidler. Barne- og familiedepartementet har beregnet at det nye anslaget for kapasitetsvekst i 2005 øker behovet for skjønnsmidler med 96 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 856 post 65 med 96 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert
nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling
under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til
Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som
følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere
bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 856 | Barnehager | ||
| 65 | Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med | 76.000.000 | |
| fra kr 1.247.933.000 til kr 1.323.933.000 » |
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Kystpartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Barne- og familiedepartementets tilskuddsordning Ungdomstiltak i større bysamfunn omfatter 23 større bysamfunn. Ordningen er målrettet mot unge med spesielle behov og mot utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø, særlig i områder med store levekårsproblemer. Barn og unge med innvandrerbakgrunn møter spesielle utfordringer og er høyt prioritert. Søknader fra byene om midler til tiltak rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer overstiger de årlige bevilgningene. BFD vil derfor styrke denne tilskuddsordningen med 5 mill. kroner i 2005 (kap. 857 post 73). Midlene vil bli benyttet til ferie- og fritidstiltak og til utviklingsarbeid rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Det er viktig at de unges muligheter i arbeidslivet styrkes. Midler vil også bli benyttet til tiltak som kan bidra til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning.
Styrking av fattigdomssatsingen innenfor ordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn vil bidra til at flere barn og unge i områder med store levekårsutfordringer kan delta på lik linje med andre barn og unge, og vil motvirke marginalisering, sosial isolasjon, ny fattigdom og et varig avhengighetsforhold til det offentlige.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 857 post 73 med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at Regjeringen foreslår en økning på 5 mill. kroner til ungdomstiltak i de større bysamfunn. Disse medlemmer støtter selvsagt en slik bevilgning, men stiller seg noe tvilende til at bevilgningsøkningen er tilstrekkelig til å dekke alle de formålene som er nevnt i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer ser at utfordringene når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er store og understreker at barn og ungdomstiltak, og peker på at en økning i overføringene til barn og unge utelukkende skyldes tippemidlene. Disse medlemmer peker på at Regjeringen har redusert de ordinære overføringene fra staten mindre, ved å redusere bevilgningene til Frifond med 11 mill. kroner i budsjettet for 2005. Disse medlemmer peker på at den foreslåtte økningen på 5 mill. kroner til Ungdomstiltak i større bysamfunn, ikke dekker reduksjonen Regjeringen gjennomførte i Frifond-bevilgningene i årets statsbudsjett. Disse medlemmer mener at det er ekstra viktig med en økonomisk styrking av frivillighetssektoren med gode tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomstiltak i de større byene, slik at alle barn og unge kan delta på ulike arenaer. Disse medlemmer viser til sin merknad under kap. 844 Kontantstøtten, der Sosialistisk Venstreparti går imot å utvide kontantstøtten for adoptivbarn til skolealder, og kap. 856 post 21 Spesielle driftsutgifter og går imot å videreføre prosjektet « Skal - skal ikke ». Disse medlemmer prioriterer å bruk disse midlene til å styrke kap. 857 post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn med 6,25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 857 | Barne- og ungdomstiltak | ||
| 73 | Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med | 11.250.000 | |
| fra kr 34.267.000 til kr 45.517.000 » |
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har inntekter på post 1 knyttet til diverse prosjekter. Barne- og familiedepartementet foreslår derfor en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3858 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningen til fødselspenger ble i saldert budsjett anslått til 9.599,5 mill. kroner. Det anslås et mindrebehov på 159,0 mill. kroner, hovedsakelig som følge av lavere anslag på veksten i utbetalingene av fødselspenger pr. kvinne enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Komiteen tar dette til etterretning.
I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap uttales det at Regjeringen vil arbeide for å utvide fedrekvoten i form av en forlengelse av den samlede permisjonstiden. Det vises til at et pålegg om at fedre skal ta ut en større del innenfor den eksisterende stønadsperioden vil legge sterke begrensninger på foreldrenes valgfrihet. Mange vil dessuten oppleve dette som en begrensning av etablerte rettigheter. Fedrekvoten bortfaller hvis den ikke benyttes. Dersom fedrekvoten utvides innenfor dagens stønadsperiode, og far av en eller annen grunn ikke benytter sin kvote, vil dette få konsekvenser for familiens rett til lønnet permisjon i barnets første leveår. Ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (2002-2003) understreket komiteens flertall at en utvidelse av fedrekvoten ikke må gå på bekostning av mors rettigheter, og merket seg at det foreslås en gradvis økning i pappapermisjonen.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen « at det er nødvendig at fars permisjon etter fødselen blir utvidet. Dette er et viktig skritt i retning av et likestilt foreldreskap, og viktig for barnets rett til tidlig tilknytning til begge foreldre ».
Det foreslås å utvide fedrekvoten med 1 uke i form av en forlengelse av den samlede stønadsperioden ved fødsel og adopsjon. Det foreslås at endringen iverksettes fra 1. juli 2005 med virkning for barn født eller adoptert fra og med denne dato. Forslaget vil gjelde fedre som i dag har rett til fedrekvote. Den ekstra uken går til mor dersom far har unntak fra fedrekvote, hvis far ikke har rett til fedrekvote eller dersom mor er alene om omsorgen for barnet.
Merutgiften er anslått til 265 mill. kroner når ordningen får helårsvirkning. I 2005 er merutgiftene anslått til om lag 13,5 mill. kroner, tilsvarende 5 prosent av helårseffekten.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 2530 post 70 med 145,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte forslag om utvidet pappapermisjon av flere årsaker.
For det første bør all fødselspermisjon deles likt mellom de to foreldre. Et av de beste bidrag til likestilling er å behandle begge foreldre likt, også i forhold til offentlige ytelser. Det betyr at enten bør hele fødselspermisjonen kunne tas ut av den ene eller andre forelder, eller så bør begge foreldre ha en like stor « reservert » kvote av permisjonen.
Den andre grunnen til at disse medlemmer går imot forslaget er at en utvidelse av permisjonsordningen har en helårs provenyeffekt på 265 mill. kroner, penger som kan brukes på andre områder. Den tredje årsaken er at en slik utvidelse på ingen måte hører hjemme i revidert budsjett. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 13,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 159 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2530 | Fødselspenger og adopsjonspenger | ||
| 70 | Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, nedsettes med | 159.000.000 | |
| fra kr 9.599.500.000 til kr 9.440.500.000 » |
Det er bevilget 390 mill. kroner til engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Det anslås et merbehov på 20 mill. kroner som følge av at nye prognoser tyder på om lag 550 flere kvinner med engangsstønad enn antatt i saldert budsjett.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2530 post 71 med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det anslås et merbehov på 9 mill. kroner til adopsjonspenger utover årets bevilgning på 141 mill. kroner. Dette skyldes at det anslagsvis vil være 50 flere kvinner med adopsjonspenger i 2005 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Gjennomsnittlig utbetaling anslås imidlertid noe lavere.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2530 post 73 med 9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan etter OECD/DACs (Development Assistance Comitee) statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp.
Antallet enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge har gått ned. Det fører også til at færre kommer fra ODA-godkjente land, og færre blir bosatt i løpet av det første året.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere kap. 3854 post 4 med 9,024 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I 2004-budsjettet ble inntektene til barnevernet beregnet til 677 mill. kroner. Inntektsanslaget bygde på et anslag på kommunale egenandeler i 2002. Fylkeskommunene hadde ulik praksis for å føre inntektene, og inntektsanslaget var derfor usikkert. Inntektene for 2004 viste seg å være lavere enn tidligere beregnet, jf. St.prp. nr. 26 (2004-2005) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Barne- og familiedepartementet. Dette får også konsekvenser for 2005-budsjettet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere kap. 3855 post 60 med 125 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I forbindelse med behandling av Dok.nr.8:124 (2002-2003), jf. Innst.S.nr.98 (2003-2004), fattet Stortinget følgende vedtak:
Vedtak nr. 212, 27. januar 2004
| « Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike tiltak mot svartebørshandel, herunder en vurdering av et lovforbud, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en sak om dette. » |
Det vises til proposisjonen for redegjørelse om dette.
Komiteen tar dette til etterretning.
Riksrevisjonen gjennomførte i 2003 en undersøkelse av oppfølging og tilsyn i barnevernet; Dok.nr.3:10 (2002-2003). Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere hvordan staten, fylkeskommunene og den kommunale barneverntjenesten ivaretar sine oppgaver når det gjelder oppfølging av og tilsyn med barn plassert i fosterhjem og institusjoner for barn og unge. Rapporten ble behandlet i Stortinget 5. februar 2004. Det vises i denne sammenheng til Innst.S.nr.106 (2003-2004) og til Stortingets vedtak nr. 219 og nr. 220:
Vedtak nr. 219, 5. februar 2004.
| « Stortinget ber Regjeringen på en hensiktsmessig måte orientere Stortinget om hvordan de feil og mangler ved barnevernet som Riksrevisjonen påpeker i sin rapport, er rettet opp. Det forutsettes at orienteringen gis i løpet av våren 2005. » |
Det vises til proposisjonen, der Barne- og familiedepartementet kort oppsummerer Riksrevisjonens sentrale merknader på de ulike hovedområdene som ble undersøkt. Hovedvekten i redegjørelsen ligger på de rammemessige endringer som er gjort og de konkrete tiltakene som er satt i verk for å rette opp de mangler som rapporten peker på.
Etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2001-2002) og Ot.prp.nr.9 (2002-2003), har det skjedd store endringer i barnevernets rammebetingelser. Dette gjelder både organisering, ansvarsforhold og regelverk på områder som direkte eller indirekte berører oppfølging og tilsyn i barnevernet. Disse endringene var dels i gang eller under forberedelse i den perioden forvaltningsrevisjonen ble foretatt. I tiden etter Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport, er det vedtatt nye regelverksendringer og iverksatt tiltak som skal bidra til å sikre et kvalitativt styrket tilsyn i barnevernet og en mer systematisk oppfølging av barn og unge plassert utenfor hjemmet.
Komiteen tar dette til etterretning.