| |
Under kap. 900 post 1 dekkes utgifter knyttet til departementets beredskapsansvar, bl.a tiltak for å styrke forsyningsberedskap, rullering av lagre for nødproviant og bygg-/anleggsberedskap mv. Videre er det under kap. 900 post 72 bevilget 3,7 mill. kroner i tilskudd til beredskapsordninger, henholdsvis 3,2 mill. kroner til Skipsfartens beredskapssekretariat i Norges Rederiforbund og 0,5 mill. kroner til beredskapssystemet for varekrigsforsikring.
Som ledd i departementets beredskapsansvar er det ut fra særlige transport- og forsyningsmessige utfordringer gjennomført en omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse av dagligvareforsyningen til Nord-Norge. I oppfølgingen må det utformes en informasjonsstrategi for matvaredistribusjon i krisesituasjoner. Regjeringen foreslår derfor at 0,6 mill. kroner omprioriteres fra kap. 900 post 72 til kap. 900 post 1 ved å redusere tilskuddet til skipsfartens beredskapssekretariat.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 900 post 1 økt med 0,6 mill. kroner, fra 133,7 mill. kroner til 134,3 mill. kroner, og bevilgningen under kap. 900 post 72 redusert med 0,6 mill. kroner, fra 3,7 mill. kroner til 3,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Forvaltningsorganisasjonen for Altinn-løsningen ble opprettet ved Brønnøysundregistrene i mai 2004. Denne forestår videreutvikling av de ikke etatsspesifikke oppgavene i Altinn-løsningen. Dette er oppgaver som bl.a gjelder forvaltning av leverandørkontrakter, etatskontrakter, videreutvikling av løsningen og bistand til nye etater. Under kap. 3904 post 3 forelås det opprettet en inntektspost for refusjon i forbindelse med samarbeidsprosjekter eller spesielle oppdrag som utgiftsføres av Brønnøysundregistrene i forvaltningen av Altinn-løsningen. Det foreslås derfor en parallell økning på 0,1 mill. kroner av bevilgningene under kap. 904 post 22 og kap. 3904, ny post 3, jf. omtale nedenfor.
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under kap. 904 post 22 økt med 0,1 mill. kroner fra 53,7 til
53,8 mill. kroner.
Opprettelse av merinntektsfullmakt
Det kan være aktuelt for Brønnøysundregistrene å gjennomføre flere slike oppdrag knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen slik at det foreslås opprettet en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 904 post 22 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, ny post 3, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak II under kapittel 21 Komiteens tilråding.
I forbindelse med behandlingen av ILO-konvensjon nr. 185 om sjøfolks identifikasjonsbevis (SID), jf. St.meld. nr. 10 (2004-2005) og Innst.S.nr.110 (2004-2005), har Sjøfartsdirektoratet arbeidet med et opplegg for utstedelse av nye ID-kort for norske sjøfolk. Direktoratet legger til grunn at det må utstedes SID for ca 27.000 registrerte norske sjøfolk. Det tas sikte på at de nye ID-bevisene skal produseres og fases inn i perioden 2005-2010. Kostnadene knyttet til innføring av ID-bevisene er samlet beregnet til ca 22 mill. kroner, basert på et eget norsk opplegg. Det tilsvarer i overkant av kr 800 pr. utstedt kort.
Det er tatt initiativ til diskusjon med andre europeiske lands myndigheter om samarbeidsløsninger for innføring av SID basert på ILO-konvensjonen. Det ble avholdt et møte i mars 2005 uten at det ble gjort beslutning om en konkret fellesløsning. Arbeidet med dette vil bli videreført. Et samordnet felles opplegg vil redusere det enkelte lands produksjonskostnader.
Utgiftene til utstedelse av ID-kort vil bli belastet Sjøfartsdirektoratets driftsbudsjett under kap. 907 post 1. Det forutsettes at kostnadene i sin helhet skal dekkes av gebyrer fra mottakerne av ID-bevisene og kortene vil ikke bli utstedt før gebyret er innbetalt. Innbetalte gebyrer vil bli budsjettert og inntektsført under kap. 3907 i perioden 2006-2010.
I 2005 vil Sjøfartsdirektoratet få kostnader til tilrettelegging, anbudsinnhenting og anskaffelse av utstyr til utstedelse og kontroll på til sammen ca 3 mill. kroner. Disse kostnadene vil påløpe uavhengig av om det blir gjennomslag for en samarbeidsløsning for innføring av SID mellom berørte europeiske land. Utstedelsen av ID-bevisene vil starte i 2006 og avsluttes i 2010, med forholdsmessig fordeling av utgiftene.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 3 mill. kroner, fra 225,8 til 228,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener norske sjøfolk må ha europeiske rammebetingelser for ikke å tape i konkurransen om arbeidsplassene. Det er ikke tilstrekkelig at konkurransedyktige støtteordninger kun favner en mindre gruppe av sjøfolkene. Så lenge ikke alle norske sjøfolk har betingelser som gjør dem attraktive som arbeidskraft i Europa, vil konkurransekraften til den norske sjømannsstand være svekket som helhet. Flertallet vil bemerke at den eksisterende nettolønnsordning for sjøfolk i fergerederier i utenriksfart opphører 1. januar 2006 og det er viktig å allerede nå gi et signal om at denne ordningen ønskes videreført.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 fremme forslag om å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk basert på følgende forutsetninger:
| - | Alle
norske sjøfolk i konkurranseutsatt fart i NOR, inkludert fartøyskategorier som
i dag faller utenfor støtteordninger, inkluderes.» |
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2006 fremme forslag om å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk basert på følgende forutsetninger:
| - | Alle norske sjøfolk i konkurranseutsatt fart i NIS, avgrenset til sertifikatpliktige stillinger, inkluderes. |
| - | Ordningen lovfestes på linje med regelverket i Danmark og Sverige.» |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Norge som skipsfartsnasjon har sunket fra 3. til 5. plass på verdensrankingen. I tillegg er det stor nedgang i antall skip registrert i NIS. Den norskeide flåten under utenlandsk flagg sies å være større enn NIS-flåten for første gang. Disse medlemmer har merket seg at disse forhold inntreffer samtidig med at andre land driver aktiv markedsføring av sine skipsregistre. Dette medfører at norsk flåte taper på begge fronter. Disse medlemmer understreker at dette var bakgrunnen for at Stortinget ved behandling av skipsfartsmeldinga våren 2004 ba om at det ble nedsatt et utvalg som skulle vurdere behovet for tiltak for å gjenopprette NIS som et attraktivt og konkurransedyktig kvalitetsregister. Utvalget avleverte sin rapport til Næringsministeren i september 2004, siden har ingenting blitt gjort. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 3 mill. kroner til et oppstartsprogram for aktiv markedsføring av NIS-registeret i utlandet, dette vil være en direkte oppfølging av arbeidsgruppens anbefaling om økt markedsføring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 908 | Skipsregistrene (jf. kap. 3908) | ||
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 3.000.000 | |
| fra kr 8.900.000 til kr 11.900.000 » |
Tilføyelse av stikkordet « kan overføres ».
Det er bevilget 2,5 mill. kroner til nærbutikkstøtte under kap. 910 post 71. Tilsvarende beløp er bevilget til utviklingsstøtte til nærbutikker på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Midlene stilles til disposisjon for Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkar i regionane (MERKUR).
Det er lagt til grunn at tilskuddsmidlene for 2005 skal fordeles til kompetanseheving, investeringsstøtte og utviklingstilskudd/driftsstøtte. For 2004 ble Nærings- og handelsdepartementets tilskuddsmidler i sin helhet disponert til driftsstøtte. Det er avtalt med Landbruks- og matdepartementet at Nærings- og handelsdepartementet skal behandle ankesaker under utkantbutikkordningen i 2005. Enkelte ankesaker vil ikke kunne ferdigbehandles innen utgangen av året. Videre kan det bli aktuelt å forskyve noe utbetaling av investeringsstøtte til neste år.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 910 post 71 gjort overførbar ved tilføyelse av stikkordet « kan overføres », jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, og
viser til forslag til vedtak IX under kapittel 21 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet kan ikke støtte en tilføring av stikkordet « kan
overføres » da dette vil innebære en utvidelse av ordningen med
nærbutikkstøtte utover de rammer som budsjettforliket for 2005 innebærer.
Fremskrittspartiet er prinsipielt motstander av denne støtteordningen og
disse medlemmer ønsker å begrense dens anvendelsesområde mest mulig innenfor
rammen av budsjettforliket for 2005. Disse medlemmer går imot Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det i retningslinjene for å kunne få støtte til utkantbutikker er formulert følgende kriterium: « Støtten skal gis til butikker som er av særlig betydning for bosetning og tjenestetilbud i lokalsamfunn og som har mest behov for slikt tilskudd ». Disse medlemmer mener dette er et godt grunnlag for en velfungerende ordning. Likevel er det en rekke tilfeller der nærbutikken faller utenfor ordningen pga. av det oppstilte avstandskriteriet i MERKUR-programmet: Avstanden til nærmeste fullverdige innkjøpstilbud skal være minst 30 km. Unntaksvis kan programstyret godta avstander ned til 20 km.
Disse medlemmer er kjent med flere tilfeller der nærbutikker ikke har fått eller ikke har tatt seg bryet med å søke fordi avstandskriteriet diskvalifiserer dem fra støtte. Disse medlemmer mener at avstanden til et annet « fullverdig innkjøpsalternativ » ikke burde vært lenger enn 8-10 km. På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen utforme nye regler der avstanden til annen butikk ikke trenger være lengre enn 8-10 km.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen endre avstandskriteriet i MERKUR-programmet slik at nærbutikker som ligger 8-10 km fra nærmeste butikk også kan få støtte om de andre kriteringene i programmet et oppfylt. »
For å finansiere norsk deltakelse i Galileo er det behov for å styrke bevilgningen til nasjonale følgemidler under post 72. Som ledd i dette foreslås det å omdisponere 2,5 mill. kroner fra administrasjonsbudsjettet for Norsk Romsenter under post 50. Omdisponeringen er mulig fordi driftskostnadene ble lavere enn budsjettert i 2004 på grunn av høyere konsulentinntekter og sene nyansettelser.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 922 post 50 redusert med 2,5 mill. kroner, fra 29 til 26,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningen til kontingent i St.prp. nr. 1 (2004-2005) bygde på ESAs estimat for Norges utbetalinger i 2005 slik de forelå pr. april 2004. Det endelige budsjettet for 2005 ble vedtatt av ESA i desember 2004, og dette innebærer at den norske utbetalingen for 2005 er 0,6 mill. kroner høyere enn antatt i april 2004.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 922 post 70 økt med 0,6 mill. kroner, fra 88,9 til 89,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningen til internasjonal romvirksomhet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) bygde på ESAs estimat for utbetalinger i 2005 slik det forelå pr. april 2004. Det endelige budsjettet for 2005 ble vedtatt av ESA i desember 2004. Den norske utbetalingen for 2005 er 5,1 mill. kroner høyere enn tidligere antatt og lagt til grunn for bevilgningen i St.prp. nr. 1. ESA-programmene er kompliserte teknologiutviklingsprogrammer, og framdriften i de enkelte programmer er vanskelig å estimere. Variasjonene i framdrift får konsekvenser for utbetalingene. Endringene for de enkelte programkategoriene er spesifisert i tabell 3.6 i proposisjonen.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 922 post 71 økt med 5,1 mill. kroner, fra 176,3 til 181,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 922 post 72 økes med 2,5 mill. kroner, jf. omtale under post 50.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 922 post 72 økt med 2,5 mill. kroner, fra 23,6 til 26,1 mill. kroner.
Det holdes tilbake 6 mill. kroner av bevilgningen til nasjonale følgemidler til senere dekning av norsk deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo. Det vises til proposisjonen for redegjørelse for Galileo.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og tar for øvrig redegjørelsen til etterretning.
På statsbudsjettet for 2000 ble det bevilget 25 mill. kroner som innskuddskapital til statlig medvirkning ved etablering av språkteknologisenteret på Voss, SPNE. I tillegg til den statlige bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, bidro også Voss kommune, SIVA SF og SAIL Trust med innskuddskapital. Det statlige engasjementet i SPNE ble forvaltet av SIVA SF, som etter at den belgiske partneren Lernaout & Hauspie (SAIL Trust) trakk seg ut, eide 100 % av selskapet.
Hovedformålet med etableringen av SPNE var at senteret skulle bli ledende i Norden innen språkteknologi. Senteret skulle primært legge til rette for ventureinvesteringer, utdanning, nettverksutvikling, produktutvikling, telekommunikasjon og inkubator-aktiviteter.
SPNE har i alle år gått med underskudd. I løpet av perioden frem til og med 2003 ble statens innskuddskapital på 25 mill. kroner brukt opp, og driften er etter dette hovedsakelig finansiert gjennom midler fra SIVA SF.
SIVA SF tok i mars 2004 opp spørsmålet om videre drift og organisering i SPNE med Nærings- og handelsdepartementet. I og med at fokuset på språkteknologi var sterkt redusert, var det etter SIVA SFs vurdering naturlig å se aktiviteten mer i sammenheng med den øvrige næringsutviklingsaktiviteten som skjer gjennom de kommunale organene på Voss. SIVA SF og Voss kommune hadde utviklet en skisse for videre organisering, som gikk ut på at Voss kommune skulle overta SPNE for en symbolsk sum, samtidig som SIVA SF skulle nullstille SPNEs låne- og gjeldsforpliktelser.
I juni 2004 ble SPNE overdratt fra SIVA SF til Voss kommune for én krone og med formell overføring av eierskapet fra 1. januar 2005.
På denne bakgrunn foreslås bevilget 25 mill. kroner som tilskudd til avskriving av statens innskuddskapital i språkteknologisenteret på Voss, jf. omtale under kap. 3927.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2004 vedtok Stortinget følgende, jf. anmodningsvedtak.
Vedtak nr. 65, 25. november 2004:
| « Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag. |
| Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter. » |
Det vises til proposisjonen for redegjørelse om dette.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 60 mill. kroner under kap. 928 FoU i næringslivets regi post 71 Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats. Det foreslås at bevilgningen tilføyes stikkordet « kan overføres ».
Det vises til nødvendig endringsforslag i skatteloven for å kunne iverksette ordningen, jf. omtale og forslag i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005).
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser videre til merknader og forslag til vedtak i Innst.O.nr.125 (2004-2005).
Det foreslås bevilget 30 mill. kroner under nytt kap. 931 post 70 på statsbudsjettet 2005. Tilskuddet foreslås administrert av Innovasjon Norge. Formålet er å bidra til finansiering av kvikksølvrenseanlegg ved Fundia Armeringsstål i Mo i Rana. Tilskudd gis under forutsetning av at den samlede investeringen i anlegget gjennomføres av selskapet. De tiltak som vil bli iverksatt som følge av forslaget til bevilgning, vil gå utover BAT-kravene (Best Available Technology) og kan på denne bakgrunn kvalifisere til støtte. Offentlig støtte må meldes til og godkjennes av ESA før iverksettelse. Det foreslås derfor at bevilgningen tilføyes stikkordet « kan overføres ».
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette tiltaket ikke er en del av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005, men en følge av regjeringspartienes avtale med Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8-forslag om lov om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. Forslaget omhandlet spørsmålet om statens utbyttepolitikk overfor Statkraft. Disse medlemmer kan ikke støtte et slikt nytt tiltak som ikke er en del av avtalen om statsbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil gå imot forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å øke kapitalbeholdningen til Argentum med 200 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 950 post 95 med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 950 | Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | ||
| 95 | (NY) Egenkapital Argentum, bevilges med | 200.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Argentum spiller en viktig rolle, og bør få tilført mer kapital slik at selskapet kan fortsette å investere. Argentum ble opprettet ved årsskiftet 2001/2002 med en forvaltningskapital på 2,45 mrd. kroner. Selskapet investerer i private fond, og skal være et slagkraftig verktøy for framtidig verdiskaping og tilførsel av risikokapital i hele landet. Argentum skal også bidra til å utvikle aktive eiermiljøer med bred kompetanse. Disse medlemmer er kjent med at Argentum forventer å investere i mellom 12-15 fond innen midten av 2005. Hvert fond kan forventes å investere i mellom 10 til 20 selskaper. Disse medlemmer foreslår å øke Argentums egenkapital med 550 mill. kroner, til totalt 3 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 950 | Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | ||
| 95 | (NY) Egenkapital Argentum, bevilges med | 550.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Argentum fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond modell innen private equity, har fungert tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer imidlertid at Argentum fondsinvesteringer AS på det nærmeste vil ha kommitert hele sin nåværende kapitalbase i løpet av 2005. Dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi.
Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås. Disse medlemmer mener at Argentum må ha anledning til å organisere sin forvaltningskompetanse og selskapsstruktur slik at både privat og statlig kapital ønsker å gjøre bruk av forvaltningskompetansen.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1,8 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 1,8 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 950 | Investeringsselskap | ||
| 95 | (NY) Egenkapitalinnskudd, bevilges med | 1.800.000.000 | |
| 4353 | Egenkapital Argentum | ||
| 70 | (NY) Tilskudd til egenkapital i Argentum, bevilges med | 1.800.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Stortinget samtykket i forbindelse med behandlingen av fusjonen mellom DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA at statens eierandel i det fusjonerte selskapet skal utgjøre 34 % innen utgangen av 2004, jf. St.prp. nr. 59 (2002-2003), Innst.S.nr.212 (2002-2003) og vedtak nr. 461 og 462. Nærings- og handelsdepartementet fikk fullmakt av Stortinget til å utgiftsføre kjøp av aksjer til den statlige eierandelen utgjør 34 %. Denne fullmakten ble senere forlenget ut 2005 ved stortingsvedtak 9. desember 2004, jf. St.prp. nr. 1 og B.innst.S.nr.8 (2004-2005).
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) fremgår det at DnB NOR ASA har opsjonsprogrammer for sine ansatte som ved utøvelse innebærer at det utstedes nye aksjer. Utøvelse av opsjonsrettigheter reduserte statens eierandel til 33,54 % høsten 2004. I løpet av november og desember ervervet staten 6,1 mill. aksjer i DnB NOR ASA for 350 mill. kroner slik at statens eierandel ved utgangen av 2004 igjen var 34 %
I mars 2005 er det utstedt 9.736 376 aksjer i DnB NOR ASA som siste del av disse opsjonsprogrammene. Det innebærer at staten må kjøpe 3.310 368 aksjer i løpet av 2005 for å opprettholde en eierandel på 34 %, jf. fullmakten til å utgiftsføre kjøp av aksjer i DnB NOR ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Departementet vil komme tilbake til de bevilgningsmessige sider ved utnyttelsen av fullmakten i omgrupperingsproposisjonen til høsten.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener at Regjeringens ambisjon på IT-området på ingen måte avspeiler de utfordringer vi står overfor hvis vi har som ambisjon å utvikle Norge til å bli en av verdens mest nyskapende nasjoner. Med tanke på de muligheter som finnes innenfor utdanning, nettverksbygging, desentralisering av tjenestetilbud, telemedisinsk behandling og næringsutvikling i perifere områder er det påfallende at Regjeringens IT-politiske satsning ikke strekker seg lenger enn til å videreføre allerede igangsatte tiltak.
Disse medlemmer mener det er nødvendig med en langt mer offensiv satsning bl.a på utbredelse av breibånd og foreslår å øke bevilgningen på kap. 1508 post 50 med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1508 | Spesielle IT-tiltak | ||
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres, forhøyes med | 100.000.000 | |
| fra kr 69.024.000 til kr 169.024.000 » |
Det vises til omtale av såkornkapitalordningen i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2005 under kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og kap. 2421 Innovasjon Norge. SND og Innovasjon Norge har inntekstført renter fra utlån under ordningen siden 1998. Disse inntektene blir imidlertid ikke innbetalt før lånene forfaller etter 15 år. Også forventede tap på inntektsførte renter regnskapsføres. Rentetap ble fram til og med 2004 ført mot opptjente renter på likviditeten, dvs. renter av såkornfondmidler som er bevilget og plassert på rentebærende fondskonto i Norges Bank, men ennå ikke utlånt. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) er det avklart at rentene på likviditeten skal tilbakeføres til statskassen, jf. omtale under kap. 5625 post 83 nedenfor, og at midler som ikke er utlånt, overføres til en ikke rentebærende fondskonto. Dette forutsetter at de bokførte tapene på renteinntektene må dekkes gjennom særskilte årlige bevilgninger. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det anslått at bokførte tap på renter av utlån pr. 31. desember 2004 som ikke var dekket av tidligere avsatte tapsfondsmidler for ordningen, ville utgjøre om lag 63 mill. kroner, og at tilsvarende rentetap i 2005 ville utgjøre ca 7,5 mill. kroner.
Den vedtatte bevilgningen for 2005 på 237,5 mill. kroner skal dekke ovennevnte tap på renter med til sammen 70,5 mill. kroner, mens de resterende 167 mill. kroner gjelder ordinære tapsfondsmidler for nye landsdekkende såkornfond. Endelige beregninger viser at bokførte tap på renter i de operative såkornfondene fra etableringen og frem til utgangen av 2004 utgjorde 65,1 mill. kroner. Av dette utgjorde tapet for 2004 17,9 mill. kroner. Som følge av sistnevnte finner Regjeringen det nødvendig også å oppjustere tapsanslaget for 2005 fra 7,5 til 10 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med til sammen 4,6 mill. kroner, fra 237,5 til 242,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil aktivt arbeide for å bedre vilkårene for nyskaping i Norge. For bl.a å realisere de mange ideene som ikke kommer så langt som til å bli egne prosjekter, mener disse medlemmer at det må opprettes en Gründerbank i regi av Innovasjon Norge. Disse medlemmer vil sette av 100 mill. kroner til dette tiltaket, som er tenkt både som et serviceorgan og som en kapitalkilde for oppfinnere, kommersielle fritenkere og ildsjeler med nye næringsprosjekt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2421 | Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | ||
| 52 | (NY) Gründerbank, bevilges med | 100.000.000 » |
World Tourism Organisation har opplyst at det globale reiselivet vokser med mellom 3 og 4 % hvert år. I Norge har reiselivsnæringene stor betydning for sysselsetting og økonomi. Opptil 20 % av de sysselsatte i enkelte regioner har sin jobb knyttet til reiselivsnæringene. Totalt sysselsetter reiselivsnæringene om lag 150.000 mennesker. Næringene skaper hvert år verdier for om lag 70 mrd. kroner.
I 2004 ankom 5,84 mill. utenlandske turister til Norge. Det totale antall gjester fordelte seg med 1,15 mill. på dagsreiser, 1,2 mill. på cruise (antall besøk i land) og 3,48 mill. overnattingsgjester. Dette er en økning på hele 10 % fra året før. Til sammen tilbrakte utlendingene 24 mill. gjestedøgn i Norge, noe som er en vekst på 8 % fra 2003.
Det er et mål for Regjeringen å bidra til at den positive trenden skal fortsette. Norge har unike reiselivsprodukter innenfor naturbaserte ferieopplevelser. Dette konkurransefortrinnet må vi bli bedre til å utnytte. Gjennom økt satsing på reiseliv vil Regjeringen sette fokus på tiltak for å bedre reiselivsnæringenes konkurranseevne og levedyktighet.
Det foreslås å bevilge 15 mill. kroner for å styrke Norges posisjon i nye og etablerte markeder, utvikle og profilere nye produkter og konsepter som geoturisme og økoturisme samt revidere merkevarestrategien for markedsføring av Norge som reisemål.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner, fra 248,6 til 263,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at kulturbasert næringsvirksomhet er i sterk vekst i hele den vestlige verden. Det gjelder virksomhet knyttet til media, film, musikk, software, litteratur, design, kommunikasjon, historie osv. Kultursektoren gir et stadig større bidrag til produktutvikling og salg av tradisjonelle industrivarer. Det er en erkjennelse at dersom varene skal selge, er det ofte ikke nok med god kvalitet og funksjonalitet, men det må tilføyes en kulturell merverdi gjennom design, spesielle miljø de kan assosieres med, historie og lignende. Skal norske bedrifter kunne konkurrere internasjonalt, må produktene skille seg positivt ut fra konkurrentenes bl.a gjennom god design. Disse medlemmer vil styrke Innovasjon Norges virkemidler til dette formålet.
Disse medlemmer viser videre til at programmet Innovasjon Møbel nå er godt i gang og at 16 møbelbedrifter har deltatt i forprosjektet og har beskrevet planer for satsing. Disse medlemmer viser også til at det er satt i gang prosjekter innen laminering, PU/design, internasjonalisering/eksport og at det er arrangert flere møteplasser, samt at Norges Forskningsråd har et eget sømteknologiprosjekt i regi av programmet.
Disse medlemmer er kjent med at åtte bedrifter nå er med i et eget hovedprosjekt og at de har satt seg eksportmål på over 400 mill. kroner, noe som vil gi en eksportvekst for bransjen på 15-20 %, sammenlignet med 2003.
Disse medlemmer er derfor overrasket
over at dette programmet ikke har fått den omsøkte støtten for 2004, noe som
vil medføre at noen av de gode prosjektene og prosessene vil stoppe opp.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at det tileggsbevilges 4 mill. kroner til
dette programmet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 14,8 mill. kroner til kulturbasert næringsutvikling utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2421 | Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | ||
| 71 | Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres, forhøyes med | 33.800.000 | |
| fra kr 248.600.000 til kr 282.400.000 » |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet foreslår å bevilge 12 mill. kroner til
kulturbasert næringsutvikling utover Regjeringens forslag på kap. 2421 post
71.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2421 | Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | ||
| 71 | Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres, forhøyes med | 31.000.000 | |
| fra kr 248.600.000 til kr 279.600.000 » |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på nødvendigheten av å videreutvikle en miljøvennlig nærskipsfart. Dette er en flåte med basis i kystdistriktene, som betyr mye for arbeidsplasser og bosetting. I tillegg kommer fordelene ved å transportere varer sjøveien unna tett befolkede områder og et overbelastet veinett. Målsettingen om å få mer gods fra vei til sjø står fast. Disse medlemmer vil understreke at fraktefartøyene trenger til fornying, og foreslår at det over Innovasjon Norges budsjettområde utarbeides et fornyelsesprogram for fraktefartøyflåten. Dette vil samtidig stimulere til at norsk nærskipsfart kan ligge i tet når det gjelder miljø og teknologi.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å
utarbeide et moderniseringsprogram for fraktefartøyene, hvor viktige
målsettinger er reduserte utslipp av NOx og CO2 , bedre sikkerhet og bedre
miljø. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til at det kan se ut til å være et underdekning i
forhold til behovet hva gjelder møbelindustriens program Innovasjon Møbel.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn henstille til Innovasjon Norge at
programmet Innovasjon Møbel blir gjennomført i henhold til intensjonen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil innledningsvis vise til at den nye Næring- og handelsministeren ved sin tiltredelse skapte atskillig tro på at det nå skulle bli en økt satsing på internasjonal profilering og markedsføring av Norge som reiselivsdestinasjon. Disse medlemmer konstaterer at statsråd Brendes uttalelser til media knapt kan sies å være fulgt opp i Regjeringens framlegg til Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Disse medlemmer viser til at satsingen på reiseliv og turisme ligger langt etter den opptrappingsplan som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.344 (2000-2001). Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennomgående i inneværende stortingsperiode har satset betydelig mer på reiseliv, enn regjeringspartiene. Disse medlemmer vil understreke at reiselivsnæringen har et betydelig utviklingspotensiale. Gjennom en offensiv og samordnet strategi for profilering av Norge som reisemål, både for utlendinger og nordmenn, mener disse medlemmer at det er store muligheter for økt verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 85 mill. kroner.
Reiselivsnæringen er i veldig stor grad en distriktsnæring. Disse medlemmer vil derfor peke på den gjensidige avhengigheten mellom f.eks. fiskeri- og landbruksnæringen og reiselivsnæringen. Norge som reiselivsmål er attraktivt, fordi det bor folk langs kysten og på bygdene. En aktiv distriktspolitikk er derfor av viktig for at Norge fortsatt skal være et spennende reisemål.
Dersom økt satsing på profilering skal gi resultater, mener disse medlemmer at det er viktig å sikre forutsigbarhet over statens bidrag til profilering, internasjonalisering og innovasjon. Våre nordiske naboland har i mye større grad en slik forutsigbarhet.
Disse medlemmer mener derfor at
Stortinget bør få seg forelagt en opptrappingsplan for satsingen på
profilering av Norge som reiselivsmål i løpet av en fireårsperiode. Planen
bør legges fram for Stortinget i egnet form.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram
en fireårig opptrappingsplan for økt satsing på profilering av Norge som
reiselivsmål. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet viser til merknader under dette kapitlet og fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2421 | Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | ||
| 71 | Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres, forhøyes med | 100.000.000 | |
| fra kr 248.600.000 til kr 348.600.000 » |
Bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter ble fram til og med 2003 gitt over kap. 923 og har alltid vært overførbar. Bevilgningen er også overførbar i 2005. I tillegg er det en tilsagnsfullmakt knyttet til ordningen. Den har vært på 100 mill. kroner de siste årene.
De fleste prosjektene som støttes av denne bevilgningen går over flere år og tilskuddene utbetales i takt med gjennomføringen av prosjektene. Det er derfor nødvendig at bevilgningene er overførbare for å gi Innovasjon Norge utvidet mulighet til å gi tilsagn som først kommer til utbetaling i senere budsjetterminer.
Ved en inkurie ble ikke bevilgningen påført stikkordet « kan overføres » da den ble flyttet til nytt kap. 2421 Innovasjon Norge i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Ved utgangen av 2004 var 110.967.000 kroner av bevilgningen ikke utbetalt. Innovasjon Norge har planlagt ut fra at bevilgningen er overførbar, og at disse midlene kan benyttes i 2005 til å dekke tilsagn som er gitt i 2004 og tidligere år.
På denne bakgrunn foreslås de ikke utbetalte midlene gjenbevilget på statsbudsjettet for 2005 ved at bevilgningen økes med 110.967.000 kroner, fra 157.500.000 kroner til 268.467.000 kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det i en situasjon med rundt 100.000 arbeidsledige er nødvendig å føre en mer aktiv næringspolitikk. Det vil bidra til å skape flere nye arbeidsplasser og trygge de eksisterende. Disse medlemmer er uenig i Regjeringens passive og nøytrale næringspolitikk. Disse medlemmer mener det er viktig at staten bidrar aktivt med satsing på næringer der Norge har mulighet til å konkurrere og skape økt aktivitet.
Disse medlemmer vil styrke Innovasjon Norge sine virkemidler. Ordningene med forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) bidrar til økt kompetanseutvikling og er viktig for framtidig lønnsomhet. Myndighetenes tilsagn om støtte har ifølge bedriftene selv stor betydning for om prosjektene blir gjennomført, og bidrar til å utløse annen finansiering. Disse medlemmer har merkets seg at Regjeringen vil holde tilbake 20 mill. kroner av IFU/OFU-midlene for å finansiere norsk deltakelse i Galileo. For at dette ikke skal gå utover andre planlagte aktiviteter og forsknings- og utviklingsprosjekter vil disse medlemmer øke bevilgningen nå til forsknings- og utviklingskontrakter med 43 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2421 | Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | ||
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med | 153.967.000 | |
| fra kr 157.500.000 til kr 311.467.000 » |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet at Samarbeidsregjeringen foreslo å kutte om lag halvparten av bevilgningene til offentlige utviklings- og forskningskontrakter i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Kuttet ville i stor grad gått ut over satsingen på kommersialisering av forsknings og utviklingsprosjekter, om de ikke var blitt reversert. Framtidsrettede prosjekter ville ikke kunne fått utviklingsmidler om Regjeringen hadde fått gjennomslag for sin politikk. I det hele har Regjeringen vist liten vilje til å satse på IFU/OFU-kontrakter i løpet av inneværende fireårsperiode. Revidert nasjonalbudsjett for 2005 inneholder heller ingen satsing på IFU/OFU-kontrakter fra Regjeringens side.
Disse medlemmer vil vise til at meningen fra Innovasjon Norge sin side har vært å benytte ordningen til å få realisert store utviklingsprosjekter der Norge har særlige fortrinn. En slik satsing mener disse medlemmer er en viktig del av en målrettet næringspolitikk.
Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 35 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2421 | Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | ||
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med | 145.967.000 | |
| fra kr 157.500.000 til kr 303.467.000 » |
Deltakelsen i Galileo innebærer et finansieringsbehov på 76 mill. kroner for 3-årsperioden 2005-2007, og det forventes utviklingsoppdrag til norsk industri for tilsvarende beløp. Det legges til grunn at norsk deltakerkontingent vil utgjøre 26 mill. kroner i 2005. For å sikre finansieringen av denne innbetalingen vil det bli holdt tilbake 20 mill. kroner av bevilgningen til Forsknings- og utviklingskontrakter. Nærmere redegjørelse om Galileo er gitt under kap. 922 Romvirksomhet.
Regjeringen vil komme tilbake med forslag om nødvendige bevilgningsmessige endringer i forbindelse med framleggelsen av avtalen for Stortinget.
Komiteen viser til merknader under omtale av kap. 922.
Som et engangstiltak ble det i statsbudsjettet for 2003 bevilget 500 mill. kroner i låneramme og 75 mill. kroner i tapsfond til en distriktsrettet låneordning. Under ordningene med distriktsrettede og landsdekkende risikolån er det åpnet for å gi rentestøtte fra rentestøttefond. Rentestøtte kan kun gis i enkelte tilfeller og i en avgrenset periode, og da som alternativ til ordinære tilskudd.
Det foreslås å åpne for den samme muligheten under den distriktsrettede låneordningen. Rentestøtten vil kunne nyttes i følgende tilfeller:
| - | i en tidlig fase i prosjektet, hvor prosjektet ikke genererer tilstrekkelig inntjening til å gi et bidrag til inndekning av rentekostnader |
| - | i en antatt forbigående periode med uforutsette driftsmessige problemer, hvor det er behov for midlertidige løsninger. |
Innføringen av rentestøttefond også for distriktsrettet låneordning vil gi et mer sammenfattende regelverk for ordningene med tapsfond, og det vil gi Innovasjon Norge bedre fleksibilitet som kreditor når dette er hensiktsmessig for å sikre utsatte lån. Et rentestøttefond vil måtte dekkes innenfor rammen av tapsfondsbevilgningen til den distriktsrettede låneordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette er et forslag til tiltak som ikke er en følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer er prinsipielt motstander av en distriktsrettet ordning og vil ikke være med på en slik subsidiering som et rentestøttefond innebærer. Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag.
Som et ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (2003-2004) om SIVAs framtidige virksomhet foreslås en ny bevilgning til SIVA SFs innovasjonsvirksomhet. Formålet med bevilgningen er å styrke SIVA SF sitt arbeid med innovasjons- og nettverksaktivitet, inkubatorsatsing i sentrale strøk og Norwegian Centres of Expertise (regionale innovasjonssentra).
I SIVA SFs innovasjonsnettverk etableres det i dag om lag 200 nye kunnskapsintensive bedrifter årlig. Den foreslåtte bevilgningen vil bidra til at selskapets viktige arbeid på dette feltet kan opprettholdes og videreutvikles.
Bevilgningen vil videre gi SIVA SF muligheten til å videreføre inkubatorvirksomheten knyttet opp mot de sentrale universitets- og forskningsmiljøene. En inkubator tilbyr nyetablerte bedrifter lokaler og kontortjenester, faglig nettverk og rådgivning. Ordningen er et viktig ledd i arbeidet med utvikling av nytt næringsliv. Videreføring av de sentrale inkubatorene vil være spesielt positivt for næringsutvikling basert på kommersialisering av forskningsresultater. Tung kompetanse og aktivitet i de sentrale inkubatorene vil i tillegg ha en effekt i distriktene gjennom ordningen « distribuert inkubator » som SIVA SF har utviklet.
Bevilgningen vil utover dette gi SIVA SF mulighet til å delta aktivt i arbeidet med Norwegian Centres of Expertise. Dette programmet er innrettet for å stimulere til målrettet og forpliktende samarbeid mellom bedriftsklynger og regionale FoU-miljø, med utgangspunkt i ulike regioners særskilte forutsetninger. Det er utpekt tre forprosjekter i hhv. Horten, Raufoss og Ålesund. Disse forprosjektene vil gi erfaringer for etablering av endelig modell og arbeidsform for programsatsingen. Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA SF. SIVA SF vil gjennom sine næringshager, kunnskapsparker og forskningsparker i mange tilfeller sitte på eiersiden i fasilitatorselskaper tilknyttet de enkelte Norwegian Centres of Expertise, og er tiltenkt en rolle som ansvarlig for operativ oppfølging av sentrene.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 15 mill. kroner under kap. 2426, ny post 70.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke betydningen av SIVA SF sitt arbeid med innovasjons- og nettverksaktivitet, inkubatorsatsing i sentrale strøk og regionale innovasjonssentra. Som et ledd i en aktiv og målrettet næringspolitikk for hele landet ønsker disse medlemmer å øke bevilgningen med 15 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2426 | SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609) | ||
| 70 | (NY) Tilskudd, bevilges med | 30.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget har vedtatt at SIVAs statskassegjeld skal reduseres med 250 mill. kroner. Dette skal gjennomføres ved at SIVA tilføres egenkapital på 150 mill. kroner over 3 år (2005-2007) og ved at SIVA selv bidrar med 100 mill. kroner gjennom interne tiltak (i hovedsak gjennom redusert likviditetsbeholdning og salg av deler av eiendomsmassen). 50 mill. kroner av statskasselånene ble omgjort til egenkapital i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer ser ingen vektige argumenter for å vente med å konvertere de siste 100 mill. kronene og foreslår at resten av statsgjelden til SIVA konverteres til egenkapital.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2426 | SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609) | ||
| 95 | Egenkapital, forhøyes med | 100.000.000 | |
| fra kr 50.000.000 til kr 150.000.000 » |
Bevilgningen gjelder inntekter fra salg av statens tungtvann til Institutt for Energiteknikk (IFE) på grunnlag av avtale mellom departementet og IFE. Det er budsjettert med 1,43 mill. kroner basert på normalt salg til en pris av kr 1.450 pr. kg ekskl. merverdiavgift i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Den gjeldende avtalen mellom Nærings- og handelsdepartementet og instituttet er senere terminert i forbindelse med at Nærings- og handelsdepartementet og IFE ble enig om at instituttet overtar restbeholdningen av statens tungtvann, 3.247 kg, til en pris av kr 1.000 pr. kg ekskl. merverdiavgift pr. 1. februar 2005. Prisen er nedjustert i forhold til det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2005 ut fra en markedsvurdering. Det legges til grunn at tungtvannet skal lagres, håndteres og brukes i samsvar med norsk lov og relevante internasjonale avtaler.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1,817 mill. kroner, fra 1,43 mill. kroner til 3,247 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Forvaltningsorganisasjonen for Altinn ble opprettet ved Brønnøysundregistrene i mai 2004. Denne forestår videreutvikling av de ikke etatsspesifikke oppgavene knyttet til Altinn-løsningen. Dette er oppgaver som bl.a gjelder forvaltning av leverandørkontrakter, etatskontrakter, videreutvikling av løsningen og bistand til nye etater. Det er ikke lagt opp til at forvaltning skal gebyrfinansieres, men for at forvaltningsorganisasjonen skal ha mulighet til å motta refusjonen fra andre knyttet til oppdrag eller tjenester, er det nødvendig å opprette en egen inntektspost knyttet til kap. 904 post 22.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 100.000 kroner på kap. 3904, ny post 3. Tilsvarende bevilgning er foreslått under kap. 904 post 22. I tillegg forslås det opprettet en merinntektsfullmakt knyttet til de to postene, jf. omtale under kap. 904.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser for øvrig til merknader under omtalen av kap. 904.
Det vises til forslag til bevilgning av tilskudd til avskriving av statlig innskuddskapital i språkteknologisenteret på Voss under kap. 927 post 70.
På denne bakgrunn foreslås bevilget 25 mill. kroner til avskriving av innskuddskapitalen i selskapet under nytt kap. 3927 post 95.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser for øvrig til merknader under omtalen av kap. 927.
Det er inngått forlik i konflikten om innløsning av aksjer i Norway Seafood AS, jf. omtale i St.prp. nr. 16 (2004-2005) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet. Ved Stortingets behandling av ovennevnte proposisjon ble det bevilget 23 mill. kroner knyttet til innløsningen av aksjene. Forliket innebærer at det betales en pris på kr 39,50 per aksje som tidligere SND Invest AS eide ved tvangsinnløsningen mot et opprinnelig tilbud på kr 16. I tillegg dekkes renter og omkostninger. Samlet vil staten inntektsføre om lag 74 mill. kroner som en følge av forliket som nå er inngått.
På denne bakgrunn foreslås bevilget 50,6 mill. kroner under kap. 3950, ny post 80.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I juni 2002 fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å selge statens aksjer i Grødegaard AS, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002) og Innst.S.nr.255 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002.
Nærings- og handelsdepartementet inngikk i mai 2003 en avtale med ISS Norge AS, som gjennom en rettet emisjon på 24 mill. kroner fikk en eierandel på 48 % i Grødegaard AS, jf. St.prp. nr. 18 (2003-2004) og Innst.S.nr.71 (2003-2004) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings- og handelsdepartementet. Etter avtalen fikk ISS Norge AS rett til å overta statens aksjer i 2007 til en pris som var avhengig av Grødegaards driftsresultat i 2005 og 2006. Samarbeidet mellom de to selskapene har fungert godt og ISS Norge AS ønsket å overta statens eierandel tidligere enn avtalt.
Nærings- og handelsdepartementet inngikk i februar 2005 en avtale om salg av statens gjenværende aksjepost på 52 % i Grødegaard AS til ISS Norge AS for 36 mill. kroner.
Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret i selskapet fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i markedet. Tilbakekjøp for sletting innebærer at kjøp av egne aksjer i markedet foretas i den hensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen, og må vedtas av en ny generalforsamling. Dette er en metode hvor overflødig egenkapital føres tilbake til aksjonærene. Nærings- og handelsdepartementet ser det som hensiktsmessig at selskaper med statlig eierandel kan benytte dette på linje med andre selskaper. I enkelte tilfeller inngår departementet derfor avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp, slik at statens eierandel forblir uendret etter kapitalnedsettelsen. Dette skjer ved at departementet stiller til disposisjon et forholdsmessig antall aksjer for sletting slik at statens eierandel ikke endres som følge av tilbakekjøp og sletting. Avtalene, som er offentlige, regulerer også beregningen av vederlaget staten i denne sammenheng skal motta. Det er pr. 1. mai 2005 etablert slike avtaler med Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA, Telenor ASA og Yara International ASA.
Generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA ga i mai 2004 selskapet fullmakt til å foreta tilbakekjøp av egne aksjer i markedet med sikte på å slette disse gjennom en kapitalnedsettelse. Staten forpliktet seg til å opprettholde sin eierandel i selskapet etter kapitalnedsettelsen og deltok således i tilbakekjøpet ved å stille til disposisjon for sletting et forholdsmessig antall aksjer. Kapitalnedsettelsen ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA 1. desember 2004. Det ble på denne generalforsamlingen også gitt ny fullmakt til tilbakekjøp som løper frem til ordinær generalforsamling i 2006. Da kapitalnedsettelsen trådte i kraft 10. februar 2005 fikk Staten utbetalt vel 981 mill. kroner for sin andel av tilbakekjøpet, mot sletting av 2.191 190 aksjer. Statens eierandel er etter dette uendret på 43,82 %.
Telenor ASA fikk på ordinær generalforsamling 2004 fullmakt til å erverve inntil 10 % av aksjekapitalen i selskapet. Staten inngikk i samme tid en avtale med Telenor ASA knyttet til selskapets erverv av egne aksjer.
Tilbakekjøpene i henhold til avtalen som løper til ordinær generalforsamling 2005, er nå avsluttet. Det er avtalt at staten forplikter seg til å stemme for innløsning og sletting av en forholdsmessig andel av sine aksjer. Sletting skjer i form av en kapitalnedsettelse. Etter at kapitalnedsettelsen er gjennomført skal staten motta et avtalt vederlag for sine innløste aksjer tillagt et renteelement. Telenor ASA har innenfor programmet kjøpt 20.191.700 aksjer for sletting. Det innebærer at staten ved vedtak om sletting vil levere tilbake 23.672.725 aksjer. Eierandelen på 54 % blir ikke påvirket. Staten vil inkludert renter motta om lag 1.185 mill. kroner for sin andel av aksjene som slettes.
Yara International ASA fikk på ordinær generalforsamling 2004 fullmakt til å erverve inntil 10 % av aksjekapitalen i selskapet. Staten inngikk en avtale med Yara International ASA knyttet til selskapets erverv av egne aksjer.
Yara International ASA har høsten 2004 kjøpt 3.001 400 egne aksjer. Det innebærer at staten ved vedtak om sletting på ordinær generalforsamling i 2005 vil levere tilbake 1.703.834 aksjer. Staten vil inkludert renter motta om lag 115 mill. kroner for sin andel av aksjene som slettes.
På bakgrunn av salget av gjenværende aksjepost i Grødegaard ASA og tilbakekjøp av egne aksjer i Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA foreslås det å øke bevilgningen med 2.307 mill. kroner, fra 10 til 2.317 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Stortinget ga 14. juni 2004 sin tilslutning til en omorganisering av Statkraft SF ved at virksomheten og eiendelene overføres i underliggende aksjeselskap, og at selskapet organiseres etter en konsernmodell, jf. St.prp. nr. 53 og Innst.S.nr.248 (2003-2004) Statens eierskap i Statkraft SF, og Ot.prp. nr. 63 og Innst.O.nr.99 (2003-2004) Om lov om omorganisering av Statkraft SF.
Første fase av omorganiseringen ble vedtatt på ekstraordinært foretaksmøte 1. oktober 2004 ved at det meste av Statkraft SF sin virksomhet ble overført til et underliggende datterselskap, Statkraft Energi AS. Aksjene i Statkraft Energi AS har deretter blitt overført til et nyopprettet datterselskap av Statkraft SF, Statkraft AS. Statkraft AS fungerer etter dette som konsernsenter og morselskap for det meste av virksomheten i Statkraftkonsernet. Alle aksjene i Statkraft AS eies av Statkraft SF.
I tråd med de forutsetninger som er lagt gjennom stortingsdokumentene har styret ansvaret for å etablere den videre konsernstruktur i separate datterselskaper under Statkraft AS. På ekstraordinært foretaksmøte 29. mars 2005 ble det vedtatt å løfte en rekke datterselskaper ut av Statkraft Energi AS, slik at de nå eies direkte av Statkraft AS.
Komiteen tar dette til orientering.
Statkraft SF refinansierte lån for 3,7 mrd. kroner i november 2004. Det medførte en tilsvarende reduksjon i Statkraft SF sitt lån med statsgaranti, og garantipremien på disse lånene faller følgelig bort. Dette innebærer en månedlig reduksjon på 3 mill. kroner, og 36,1 mill. kroner for hele 2005.
I tillegg ble Statkraft SF omorganisert 1. oktober 2004, jf. omtale ovenfor. Serielånet fra statskassen ble overført fra Statkraft SF til Statkraft AS, og garantiprovisjonen ble erstattet med en kredittmargin på 0,473 % i tillegg til gjeldende rente for disse lånene. Reduksjonen i garantiprovisjonen utgjør 3,9 mill. kroner for hele 2005.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 40 mill. kroner, fra 226,6 til 186,6 mill kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
SIVA SF forutsetter et låneopptrekk i statskassen på 700 mill. kroner etter 16. mars 2005. Låneopptrekket er lavere enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og reduserer dermed garantiprovisjonen.
På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner, fra 4,9 til 4,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
SIVA SF innbetaler en årlig låneprovisjon til staten på 0,4 % av innlånsporteføljen, regnet til pari kurs. Låneprovisjonen til staten for 2004 blir innbetalt i 2005 og utgjør til sammen 3,65 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 0,25 mill. kroner, fra 3,4 til 3,65 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapet for 2004 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført til sammen 21,35 mill. kroner. Bakgrunnen er at midler som ikke er bundet opp i tilsagn om tilskudd eller tapsfondsmidler knyttet til tilsagn om lån eller garantier ved utgangen av året, skal tilbakeføres i påfølgende budsjettermin. Tilsvarende skal annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn ble gitt (dvs. i 2001) tilbakeføres. Tilbakeføringen i 2005 er i sin helhet knyttet til annullerte eller reduserte tilsagn fra 2001.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 16,35 mill. kroner, fra 5 til 21,35 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det er budsjettert med en tilbakeføring fra fondet for ordningen på 5 mill. kroner i 2005. Størrelsen på fondet pr. 31. desember 2004 var 27,6 mill. kroner, mens behovet for å dekke gjenværende garantiansvar under ordningen på samme tidspunkt var på 21,3 mill. kroner. Den ubundne del av fondet som skal tilbakeføres i 2005, blir dermed 6,3 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1,3 mill. kroner, fra 5 til 6,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt en egen byggelånsgarantiordning for skipsbyggingsindustrien. Det er en ramme for ordningen på 2,5 mrd. kroner og en trekkfullmakt på 200 mill. kroner. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) forestår forvaltningen av ordningen.
De nye vedtektene for GIEK ble endelig fastsatt ved departementsvedtak av 1. mars 2005. Ordningen er nå operativ.
Komiteen tar dette til etterretning.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer vedtok Stortinget følgende, jf. anmodningsvedtak.
Vedtak nr. 495 (2003-2004), 15. juni 2004:
| « Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa ». |
Dette er fulgt opp ved at det i forbindelse med innføring av byggelånsgarantiordningen, jf. ovenfor, også er åpnet for å kunne garantere for skrog som er under slep til Norge. I tillegg vil GIEK også kunne garantere for underleveranser som er bestilt av det norske verftet, men som leveres direkte til verft i utlandet fra et tredjeland.
Komiteen tar dette til etterretning.
SIVA SF fortar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapir. SIVA SF har kun et låneforfall med avdrag på 140 mill. kroner i 2005. Lånebeløpet ble innfridd ved at 50 mill. kroner ble konvertert til innskuddskapital og resten innbetalt uten nytt låneopptak i statskassen. Ny lånesaldo er 700 mill. kroner etter innfrielse av nevnte lån. SIVA SF planlegger ikke nye låneopptak i 2005.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 3,4 mill. kroner, fra 46,8 til 43,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Fra 1. oktober 2004 ble Statkraft SF organisert etter en konsernmodell, jf. omtale under kap. 3961.
Serielån fra statskassen ble i den forbindelse overført fra Statkraft SF til Statkraft AS og det ble avtalt at Statkraft AS skal innbetale en kredittmargin på 0,473 % i tillegg til gjeldende rente for lånene. Kredittmarginen kompenserer for lavere garantiprovisjon. Utestående saldo er 850 mill. kroner pr. 1. januar 2005.
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 4 mill. kroner, fra 51,6 til 55,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Oppdaterte anslag tilsier at det er grunnlag for å redusere bevilgningen vesentlig. Dette skyldes delvis at de renteanslag som lå til grunn for budsjettering av bevilgningen for 2005, var ca ett prosentpoeng høyere enn det som har vært det faktiske rentenivået hittil i 2005. Videre ble Innovasjon Norges utlånsvolum og dermed også innlånsbehov, redusert med nærmere 1 mrd. kroner i løpet av siste halvår 2004.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 150 mill. kroner, fra 450 til 300 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I statsbudsjettet for 2005 er det anslått en tilbakeføring på 123 mill. kroner i renter fra såkornkapitalfond. Tilbakeføringen har vært avhengig av endelig godkjennelse av Innovasjon Norges regnskap for 2004. Lånerammen for såkornkapitalfond har derfor stått på rentebærende konto fram til mai 2005. Dette har medført en økning i netto rentesaldo på 6,5 mill. kroner i forhold til det anslåtte.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 6,5 mill. kroner, fra 123 til 129,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I saldert budsjett for 2005 er det bevilget 7.147 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2004, med utbetaling i 2005, økes med 1.762,5 mill. kroner.
Økningen skyldes hovedsakelig høyere utbytteutbetalinger fra DnB NOR ASA, Cermaq AS, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1.762,5 mill. kroner, fra 7.147 til 8.909,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 38 (2003-2004) Om petroleumsvirksomheten vedtok Stortinget følgende, jf. anmodningsvedtak nr. 471 (2003-2004).
Vedtak nr. 471, 14. juni 2004:
| « Stortinget ber Regjeringen gjennomgå konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri i forhold til andre EØS-land med spesiell fokus på uriktig bruk av statsstøtte i andre EØS-land. » |
Regjeringen har på denne bakgrunn gjennomgått konkurransesituasjonen for offshorerettet verkstedindustri med spesiell vekt på statsstøtte. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tar dette til orientering.
Stortinget har vist til at det ligger et sysselsettingspotensial i å igangsette restaureringsprosjekter av gamle stålbåter. Regjeringen er derfor bedt om å vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten, er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter. Det vises til proposisjonen for en vurdering av eksisterende ordninger som har vært omtalt i forbindelse med spørsmålet om restaurering av gamle stålbåter. De omtalte ordningene er:
| - | Midlertidig verftsstøtteordning |
| - | Arbeidsmarkedstiltak |
| - | Fartøyvern |
Verneverdige stålbåter kan få tilskudd tilskuddsordningen for fartøyvern på lik linje med andre verneverdige fartøy. Dette er således den eneste eksisterende støtteordningen som er relevant for restaurering av gamle stålbåter.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til at flertallet i Stortinget flere ganger har
vist til at det ligger et sysselsettingspotensial i å igangsette
restaureringsprosjekter for gamle stålbåter. Disse medlemmer er ikke
fornøyd med Regjeringens manglende oppfølging av dette og vil derfor nok en
gang be Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, etablere en
ordning som kombinerer bevaring av gamle stålbåter med
skipsreparasjonsverkstedenes behov for tiltak.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til gjentatte merknader vedrørende tiltak for å begrense ledigheten innenfor verftsindustrien, senest i merknad B.innst.S.nr.8 (2004-2005) og Innst.S.nr.250 (2003-2004).
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke ønsker å vurdere hvordan forslaget fra Stortinget kan kombineres med arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer mener likevel at det tidligere norske tiltaket « miljøvern i kommunene » er et godt eksempel på tiltaksmodell som kunne tjent som forbilde for en slik vurdering.
Disse medlemmer vil derfor ta til orde for ordning som tar utgangspunkt i nevnte modell i en modernisert og tilpasset form og som kombinerer bevaring av gamle stålbåter med skipsreparasjonsverkstedenes behov for tiltak. Disse medlemmer forutsetter at ordningen gjennomføres sammen med partene i arbeidslivet og berørte verneinteresser.
Statens varekrigsforsikring (SVF) ble avviklet i juni 2004. Det er overført ca 1,28 mrd. kroner til statskassen de to siste årene i forbindelse med avviklingen. Styret i det tidligere SVF foretok i avviklingsregnskapet for ordningen en avsetning på 1,7 mill. kroner til å dekke resterende kostnader knyttet til SVF etter avviklingen. Beløpet ble overført til og forvaltes av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK). Stortinget er ikke tidligere eksplisitt orientert om denne avsetningen som bl.a skal dekke godtgjøring til forsikringsmegler og avlevering av saker til Riksarkivet. I tillegg er det tatt høyde for en mulighet om at forsikringsavtaler pga. oppsigelsesklausul kan medføre en forpliktelse fram til utgangen av juni 2005. Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å overføre ubenyttet del av avsetningen til statskassen i andre halvår 2005.
Komiteen tar dette til orientering.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S har de senere år gjennom datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS gjennomført betydelige investeringer i Svea Nord-gruva og oppgradering av infrastrukturen i Svea. Investeringene har vært finansiert med egenkapital, låneopptak og salg av anleggsmidler.
Årlig produksjonsvolum er økt fra 0,4 mill. tonn i 1999 til ca 3,0 mill. tonn i 2004. Tidligere års underskuddsdrift er f.o.m. 2002 snudd til overskudd og utbytte til eierne. Som følge av høye kullpriser og høyt produksjonsvolum fikk konsernet i 2004 et overskudd på 228 mill. kroner etter skatt. Nærings- og handelsdepartementet har observert at det samlede kostnadsnivået for gruvevirksomheten er økt, og at gjeldsbyrden er relativt høy i forhold til konsernets egenkapital. På denne bakgrunn anmodet departementet i februar 2005 styret i Store Norske Kulkompani A/S om kommentarer til kostnadsutviklingen og en redegjørelse for selskapets økonomiske og finansielle situasjon og for hvilke tiltak styret eventuelt finner nødvendig i denne sammenheng.
Styret ga i sitt svar til departementet 11. april 2005 uttrykk for at selskapet har kostnadsutviklingen og gjeldssituasjonen under kontroll, om ikke helt ekstraordinære forhold oppstår. Videre fremholdt styret at produktivitetsnivået og kostnadsnivået i bedriften følges opp kontinuerlig med sikte på årlige forbedringer. Styret hadde ikke funnet grunn til å gjennomføre ekstraordinære tiltak, men ville utarbeide planer for en forsvarlig utvinningstakt og en sikring av det økonomiske grunnlaget for bedriften.
Departementet tar foreløpig styrets redegjørelse og konklusjoner til etterretning, men vil følge utviklingen i konsernet nøye og vil videreføre dialogen med styret om selskapets kostnadsutvikling og økonomiske og finansielle situasjon.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 tok et utbytte på 107 mill. kroner fra Store Norske Spitsbergen Kullkompanie A/S, og viser til merknad i B.innst.S.nr.8 (2004-2005) hvor det ble pekt på at Regjeringens utbyttepolitikk og manglede eierpolitikk kan bidra til å svekke de statlige selskapene.
Entra Eiendom AS ble etablert 1. juli 2000, jf. St.prp. nr. 84 (1998-1999) og Innst.S.nr.81 (1999-2000). I innstillingen heter det bl.a: « Det primære formål skal være å dekke statens behov for lokaler i det konkurranseutsatte markedet ». Ved Stortingets behandling ble det forutsatt at Regjeringen kom tilbake til Stortinget dersom det ble aktuelt med vesentlige endringer i premissene for selskapets virksomhet.
I Innst.S.nr.135 (2003-2004), jf. Dok.nr.3:02 (2003-2004), ba kontroll- og konstitusjonskomiteen om en redegjørelse til Stortinget om hvorvidt Entra Eiendom AS sin utvikling og strategi ligger innenfor rammene som ble trukket opp ved opprettelsen av selskapet. I Innst.S.nr.138 (2004-2005) jf. Dok.nr.3:02 (2004-2005) ba et flertall i komiteen om at sak fremmes i løpet av vårsesjonen slik at den kan bli behandlet i inneværende stortingsperiode. Det vises til proposisjonen for redegjørelse for dette.
Komiteen tar dette til etterretning.
Statlig pensjonsgaranti
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 16 og Innst.S.nr.71 (2004-2005) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet ble det vedtatt å bevilge 42 mill. kroner som pensjonstilskudd til tidligere ansatte i Raufoss ASA. Nærings- og handelsdepartementet sluttet tidlig i 2005 avtale med VITAL Forsikring om sikring av de ca 500 Raufoss-pensjonistenes underdekning i Raufoss ASA og utbetalte i januar 2005 en forsikringssum til VITAL Forsikring på 41,82 mill. kroner. Pensjonene opp til 12 G er dermed sikret.
Komiteen tar dette til etterretning.
Stortinget sluttet seg til forslagene i St.prp. nr. 40 (2003-2004) Statlig miljøansvar på Raufoss. Det ble gitt statlig garanti begrenset oppad til 50 mill. kroner. Staten har engasjert Promitek AS som sin miljørådgiver, og det er igangsatt et omfattende program med sikte på klarlegging av behov for og eventuell gjennomføring av opprydning på Raufoss. I alt 27 lokaliteter er definert av Statens forurensningstilsyn (SFT). I all hovedsak er det dagens grunneier som har fått miljøpåleggene på Raufoss fra SFT, mens staten ved Nærings- og handelsdepartementet har stilt garantier på vegne av staten overfor grunneier og øvrige involverte parter i næringsparken på Raufoss. I tillegg gjennomføres en miljømessig gjennomgang av prøveskytefeltet til NAMMO på Bradalsmyra ved Raufoss, og det iverksettes et overvåkningsprogram i Mjøsa med hensyn til dumpet ammunisjon. Oppfølgingen av St.prp. nr. 40 (2003-2004) er ventet å pågå i flere år.
Komiteen tar dette til orientering.
Virksomheten i Statens Bankinvesteringsfond ble avviklet i første kvartal 2004 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det vises til nærmere omtale og forslag til bevilgninger i St.prp. nr. 63 og Innst.S.nr.250 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004 og St.prp. nr. 16 og Innst.S.nr.71 (2004-2005) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet.
Avviklingsregnskapet forelå med revisjonserklæring fra fondets revisor, Riksrevisjonen, 31. desember 2004. Fondets styre avholdt siste styremøte 25. februar f2005, og fondet ble vedtatt avviklet ved kgl.res. av 29. april 2005. Regjeringen vil komme tilbake med en sak om opphevelse av lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ber om at Stortingets ser alvoret i at den negative utviklingen i distriktene fortsetter. En rekke av våre minste samfunn vil være borte dersom de foregående 20 årene gjentas en gang til. Dette er så alvorlig at landet må fornye sin nærings- og distriktspolitikk.
Dette medlem mener vi må få en mer redelig distriktspolitikk. Mange politikere sier de ønsker å satse på distriktene, og opprettholde dagens bosettingsmønster. Men det er liten vilje til å bruke nødvendige virkemidler.
Dette medlem mener sentraliseringen i Norge betyr at landet sklir mot Oslofjorden. Hovedgrunnen til dette er at distriktspolitikken er forlatt.
Dette medlem mener den dramatiske nedbemanningen i Posten kan virke som et eksempel på hvordan Regjeringen og flertallet på Stortinget ser på distriktsarbeidsplasser.
Dette medlem mener også at problemene unge fiskere har med å få finansiert båtkjøp, viser hvilken holdning flertallet på Stortinget har til dem som vil satse i distriktene.
Dette medlem mener også at nytenking og gründervirksomhet må støttes med betydelig mer kapital enn i dag. Situasjonen for gründere i dag er at man blir oppmuntret til å satse, bryte de bånd man har til fast næringsvirksomhet. Feiler man, opplever man at man ikke engang får en forsvarlig arbeidsledighetstrygd. Det er i korte trekk politikernes prioritering av gründerne.
Dette medlem foreslo å bevilge 685 mill. kroner ekstra i forhold til Regjeringas budsjettforslag for 2005. Ekstrabevilgningene skulle gå til en rekke nødvendige tiltak for å få fortgang i næringsutviklingen enn Regjeringas budsjettforslag. Dette medlem foreslo for det første å bevilge mer penger til Innovasjon Norges programmer til forskning- og utviklingskontrakter, lån, garantier, stipender og veiledning til bedrifter i idé-, utviklings-, kommersialiserings-, og internasjonaliseringsfasen, kulturbasert næringsutvikling og Innovasjon Møbel, profilering av Norge som reisemål i utlandet og marint innovasjonsprogram og regional utvikling.
Dette medlem vil utvide den såkalte såkornordningen med 315 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og la de omfatte alle de fem universitetene. Med tilsvarende medfinansiering fra det private, ville det gitt 630 mill. kroner mer i fondene.
Dette medlem mener SIVA må få større muligheter til å bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom større rammer enn det Regjeringen legger opp til. SIVA er involvert i ulike næringsprosjekter over hele landet.
Dette medlem viser til at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser og verft. Sektoren sysselsetter tusenvis av personer, de fleste av disse bor i distriktene. For at den maritime næringen skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme rammevilkår som i land vi konkurrerer med.
Dette medlem understreker at Kystpartiet er imot både EU-medlemskap og EØS-avtalen. Når det er sagt, må det påpekes at Norge er for raske til å implementere nye EØS-regler i sitt regelverk. Dette har fått dramatiske konsekvenser for næringslivet i distriktene. Spanske verft klarte å manipulere til seg byggingen av norske fregatter, noe som førte til tap av kanskje tusen arbeidsplasser i verftsindustrien. I ettertid viste det seg at de ble gitt ulovlig statsstøtte på flere milliarder fra den spanske staten for å få kontraktene. Regjeringen må snarest mulig gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift. Frafall av differensiert arbeidsgiveravgift, som Regjeringen innførte, ga kraftige negative utslag i distriktene.
Dette medlem vil derfor enda engang understreke at EØS-avtalen åpner for at medlemslandene kan drive en aktiv næringspolitikk og vedta særskilte rammevilkår for den maritime næringen. Utviklingen i EU har indirekte ført til forverrede konkurranseforhold for norske redere og sjøfolk. For å møte den skjerpede konkurransen fra EU, har Norge innført spesielle ordninger for fergerederiene i utenriksfart og for norske offshorefartøy etter modell fra EU.
Dette medlem vil videreføre disse ordningene og foreslår samtidig å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, blant annet fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter, slepebåter og bergingsfartøy.
Dette medlem mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Dette medlem vil i denne sammenhengen vise til forslag i forbindelse med behandlingen av Stortingsmeldingen om Norsk Sjøpattedyrpolitikk:
| « Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate heilårlig hausting av grønslandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet og for å utvikla og teste marknader. » |
Dette medlem er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.
Dette medlem viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.
Dette medlem er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk og oppdrett, og gebyrkravet på 5 mill. kroner for å få konsesjon på laks og ørret, er lite effektiv og virker svært negativt på en næring hvor store internasjonale aktører har fått satt premissene for hvordan Norge skal utvikle næringen. Konsesjonsordningen bør lettes på, gebyrene må avvikles, og begrensingene skal kun være av forurensingsmessige og veterinære hensyn.
Dette medlem vil arbeide for at de kommunene som har naturgitte forhold for havbruk og oppdrett, skal tilrettelegge slik virksomhet i sine reguleringsplaner for næringsvirksomhet. Forkvoter innen havbruk og oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift, virker svært hemmende for oppdrettsbedrifter med gode lokaliteter, og må derfor avvikles straks.
Dette medlem vil at det skal satses stort på oppdrett av marine arter som kveite, torsk, skjell, piggvar. Det er et stort verdiskapningspotensiale i oppdrett av nye arter, som må utnyttes til kystsamfunnenes beste.
Dette medlem mener at miljøhensyn vil bli godt ivaretatt på en naturlig måte selv med en svekket innflytelse over forvaltningen av kystområdene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, og natur- og miljøorganisasjoner.
Dette medlem fremla forslag om å øke den generelle forskningsinnsatsen i forhold til Regjeringens budsjett for 2005. Dette medlem ville også øke den generelle forskningsinnsatsen her i landet med 1,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens budsjett. Dette er i tråd med Stortingets vedtak om å øke den norske forskningsinnsatsen opp mot OECD-nivå innen 2005, målt i FoU som andel av privat verdiskapning.
Dette medlem ville øke bevilgningene til HØYKOM med 115 mill. kroner, noe som vil bidra til å gjøre bredbåndsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet.
Dette medlem ville øke støtten til drift av forskningsfartøyene med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag, jf. Innst.S.nr.1 (2004-2005).
Dette medlem vil fortsatt fjerne arveavgift på næringsformue.