| |
Det har i flere år vært arbeidet med sikte på å få igangsatt en tverrsektoriell kartlegging og grunnleggende studier, hvor Lofoten-Barentshavet og tilhørende kystområder er blitt gitt særlig fokus. Denne virksomheten vil fremskaffe data som er viktige i en økosystemrettet og helhetlig forvaltning av havområdene. For å ivareta dette behovet har Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Statens Kartverk Sjø i felleskap utarbeidet prosjektet MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder).
MAREANO programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst og havområder. Programmet består av tre hovedkomponenter:
| - | En kartlegging og grunnleggende studier av havbunnens fysiske, kjemiske og biologiske miljø. |
| - | Et brukervennlig internettbasert innformasjons- og kunnskapssystem. |
| - | Og en forskningskomponent. |
Det har ikke vært rom for å følge opp ambisjonene som ligger i MAREANO-prosjektet tidligere. Det er imidlertid vurdert som viktig å komme i gang med kartleggingen, og det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner i 2005 til MAREANO. Nivået på de fremtidige bevilgningene til prosjektet vil måtte vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosessene. Kartleggingen vil måtte strekke seg over mange år og tilpasses de til en hver tid avsatte midler til prosjektet.
Det er også utarbeidet en første utgave av en felles web-portal, MAREANO-web. Pr. i dag er følgende institusjoner involvert i samarbeidet om MAREANO-web: Havforskningsinstituttet, NGU, Statens kartverk Sjø, Oljedirektoratet, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt og Fiskeridirektoratet.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1020 Havforskningsinstituttet, post 1 Driftsutgifter økt med 5 mill. kroner i 2005 øremerket Mareano.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til behovet for å følge opp Johannesburg-erklæringen om implementering av en økosystembasert fiskeriforvaltning.
Dette medlem viser til at det fra deler av næringen har vært uttrykt ønske om at norske myndigheter skulle sette fart i dette arbeidet.
Dette medlem deler den oppfatningen og vil derfor forslå 5 mill. kroner for en sterkere satsing på mageprøveprogram for de viktigste fiskebestandene i tillegg til norsk arktisk torsk.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1020 | Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) | ||
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 10.000.000 | |
| fra kr 224.200.000 til kr 234.200.000 » |
Blå-grønn matallianse - Et skapende FoU-partnerskap for havbruk og landbruk
Bakgrunn
I St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling - Den blå åker og St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, redegjorde Regjeringen for arbeidet med å omstrukturere forskningsinstituttene innenfor den blå-grønne sektoren. Regjeringen foreslo å etablere et holdingsselskap for den næringsrettede FoU-virksomheten med hovedkontor i Tromsø og med et datterselskap i Bergen og et i Ås, samt at man ville vurdere å etablere et datterselskap i Tromsø. Videre ble det i St.meld. nr. 19 (2004-2005) vist til at selskapene dannes ut fra Akvaforsk as, Fiskeriforskning as, Matforsk as, Norconserv as samt relevant næringsrettet FoU-aktivitet ved forvaltningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Veterinærinstituttet.
Det vises til proposisjonen for videre
omtale.
Forslag om bevilgninger
På bakgrunn av ovenstående fremmes det forslag om å bevilge 3 mill. kroner på kap. 1023 post 72 (Ny) Restruktureringskostnader blå/grønn matallianse i 2005. Det fremmes videre forslag om å bevilge 100.000 kroner på kap. 1023 post 96 (Ny) Aksjekapital NOFIMA AS.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Kystpartiet viser til at det gjentatte ganger er kommet fram
opplysninger som understreker behovet for økt ressurskontroll i fiskeriene.
Disse medlemmer viser til
Dok.nr.8:35
(2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Åsa Elvik, Bjørn Jacobsen,
Hallgeir H Langeland og Geir-Ketil Hansen om å sette i gang ytterligere
tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa.
Disse medlemmer vil med bakgrunn i kartlagt behov styrke ressurskontrollen i
fiskeriene med 14 nye stillinger i Fiskeridirektoratet, og fremmer derfor
følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1030 | Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) | ||
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 7.000.000 | |
| fra kr 252.300.000 til kr 259.300.000 » |
På grunn av store overførte midler fra 2002 var det ikke behov for bevilgning på posten i 2003 og 2004. Ved utgangen av 2004 gjenstod det et mindreforbruk på posten på vel 1,2 mill. kroner. Mindreforbruket i 2004 kunne imidlertid ikke overføres til 2005 pga. regelen om at det maksimalt kan overføres summen av siste to års bevilgning. For å dekke antatte kostnader knyttet til DNA-registeret i 2005 vil det være behov for å gjenbevilge 1,1 mill. kroner på posten i 2005.
Det fremmes på denne bakgrunn forslag om at kap. 1050 post 70 DNA-register vågehval økes med 1,1 mill. kroner i 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Omdanning av Eksportutvalget for fisk (EFF) til aksjeselskap
Som Stortinget tidligere er orientert om, fremmes det forslag om å omdanne Eksportutvalget for fisk (EFF) til aksjeselskap. I Ot.prp.nr.88 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer, er det redegjort i detalj om de forskjellige vurderingene som er gjort i sakens anledning.
Det vises til proposisjonen for redegjørelse for hovedpunktene knyttet til omdanningen av EFF til aksjeselskap og forslag til åpningsbalanse, forslag til romertallsvedtak om omdanning og forslag til nødvendige bevilgningsvedtak. For utdypende detaljer i saken vises det til Ot.prp.nr.88 (2004-2005).
På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge 103,85 mill. kroner i 2005 på kap. 1050 post 96 (Ny) Innskudd egenkapital EFF AS. Det fremmes forslag om en tilsvarende bevilgning på kap. 4050 post 95, jf. omtale under.
Det fremmes videre forslag til romertallsvedtak hvor Stortinget bes om samtykke til:
| - | Fiskeri- og kystdepartementet får fullmakt til å overføre eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra Eksportutvalget for fisk til Eksportutvalget for fisk AS i samsvar med forslaget i denne proposisjonen. |
| - | Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger vedrørende overdragelse av eiendeler og arbeidskapital i forbindelse med omdanning av virksomheten. |
| - | Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger til egenkapital for Eksportutvalget for fisk AS. Det endelige beløpet fastsettes på grunnlag av bekreftet balanse ved etableringstidspunktet. |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig til forslag til vedtak XIV under kapittel 21 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer forslag om en økning i nyskapingsprogrammet marin innovasjon med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2415 | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | ||
| 75 | Marint innovasjonsprogram, kan overføres, forhøyes med | 10.000.000 | |
| fra kr 10.000.000 til kr 20.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til fiskerinæringens store betydning for bosetting og sysselsetting langs kysten og gir at næringen gir et betydelig bidrag til eksportinntektene. Potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. Markedet alene vil ikke utløse dette potensialet, det kreves et større offentlig engasjement i oppstartsfasen. Disse medlemmer mener det er behov for aktive tiltak som kan bidra til høyere verdiskaping innenfor fiskerinæringa og som vil legge et bedre grunnlag for arbeidsplasser og bosetting i våre mange livskraftige kystsamfunn. Et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa vil etter disse medlemmers mening være et godt virkemiddel for å ta tak i de konkrete utfordringene som norsk foredlingsindustri samlet står overfor, og for å utvikle kystsamfunnene i en mer positiv retning enn i dag. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til oppstart av et verdiskapningsprogram for fisk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2415 | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | ||
| 76 | (NY) Verdiskapingsprogram for fisk, bevilges med | 5.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dok.nr.8:67 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Åsa Elvik og Inge Ryan om etablering av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. I behandlingen av dette sa et samlet Storting seg enig i behovet for et verdiskapingsprogram for fiskeriene, for økt verdiskaping, økt sysselsetting og økt optimisme. Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.192 (2004-2005) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at « det må gjennomføres et helhetlig program for økt verdiskaping i sjømatnæringen ».
Disse medlemmer ønsker å starte dette
programmet nå, og fremmer derfor følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2415 | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | ||
| 76 | (NY) Verdiskapingsprogram for fisk, bevilges med | 50.000.000 » |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil bevilge 50 mill. kroner til verdiskapingsprogram for fersk fisk, i regi av Innovasjon Norge. Det vil gi fiskeindustrien drahjelp til å få fram fersk fisk og nye produkter til betalingsvillige kunder. En viktig del av fiskeindustriens problem har vært manglende satsing på nye produkt og markedsføring. Råstoffet er førsteklasses, og næringen må settes i stand til å satse på kvalitet som gir høyest pris. Landbruket fikk sitt verdiskapingsprogram for fire år siden og staten bidrar årlig med økonomisk støtte for å utvikle nye produkter fra landbruket. Tida er moden for å gi kysten samme utviklingsmuligheter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2415 | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | ||
| 76 | (NY) Verdiskapingsprogram for fisk, bevilges med | 50.000.000 » |
Ekstraordinære kostnader knyttet til skader på fyr- og merkeinstallasjoner pga. vinterstorm
Kystverkets installasjoner påføres enkelte år skader som følge av uvær. Skadene utbedres vanligvis ved omprioriteringer innenfor budsjettrammen eller ved at utbedringen kan utsettes og tas som en del av det ordinære vedlikeholdet. Det ekstreme uværet sist vinter har imidlertid medført skader som er betydelig større enn hva som må påregnes i et normalår.
Skadene på navigasjonsinstallasjonene er delvis midlertidig utbedret for at de sjøfarende skal kunne få nødvendig informasjon for trygg seilas. Det er imidlertid et stort behov for å utføre permanente reparasjoner og i flere tilfeller også rehabilitering av installasjonene fordi de er blitt feid på havet. Det er ikke rom for å dekke dette innenfor gjeldende budsjettrammer for 2005.
Kostnadene knyttet til nødvendige reparasjoner og utbedringer er anslått til om lag 8,8 mill. kroner.
På denne bakgrunn fremmes det forslag om at kap. 1062 post 1 økes med 8,8 mill. kroner i 2005 knyttet til oppretting av skadene fra vinterens stormer. Ettersom bevilgningene delvis er brukerfinansiert (34 pst) vil dette medføre et behov for å øke de budsjetterte gebyrinntektene på kap. 4062 post 1 med 3 mill. kroner, jf. omtale under denne posten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at når en båt først har kommet i havsnød, med påfølgende risiko for havari, er det særdeles viktig at det er en beredskap som er i stand til å hindre et slikt havari. Ledig slepebåtkapasitet vil i slike tilfeller kunne være av avgjørende betydning.
Disse medlemmer vil peke på at ulykken med « Fjord Champion » viste at selv i et område med stor slepebåtkapasitet, var det ikke mulig raskt å skaffe slepebåt. Dette viser etter disse medlemmers syn behovet for at det må inngås bindende avtaler med private aktører langs hele kysten om at tilstrekkelig slepebåtkapasitet skal stilles til rådighet ved behov. Selv om slepebåtkapasiteten er sikret gjennom avtaler, er responstiden av avgjørende betydning. Et krav til responstid vil kunne variere, blant annet ut fra hvor langt fra kysten seilingsleden er. Disse medlemmer mener at normal responstid bør være 6 timer, men basert på seilingsleden opp til 12 timer.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 1062 | Kystverket (jf. kap. 4062) | ||
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med | 38.800.000 | |
| fra kr 809.500.000 til kr 848.300.000 » |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke betydningen av velfungerende fyr- og merkeinstallasjoner langs kysten. Det er ikke unormalt med skader på disse i løpet av en lang og hard vinter. Derfor støtter disse medlemmer forslaget om å øke bevilgningen på kap. 1062.
Disse medlemmer vil likevel peke på at det bør være det offentliges ansvar å sørge for og finansiere nødvendig vedlikehold. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget til gebyrøkning for de som ferdes langs kysten. Disse har kanskje allerede betalt for skader på egne fartøyer og redskap og skal derfor ikke i tillegg belastes med økning i kystgebyret for å betales vedlikehold av offentlige installasjoner. Det vises til merknad under kapittel 12.7 der disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om gebyrøkning.
Aksjonen knyttet til « Fjord Champion »
Kystverket har gjennomført en statlig aksjon som følge av fare for akutt forurensning da tankeren « Fjord Champion » kom i brann sørøst for Mandal 4. mars 2005. Kostnadene til aksjonen er anslått til om lag 3 mill. kroner, og vil bli dekket innenfor de avsatte midlene til slike aksjoner på kap. 1062 post 21. Bevilgningen på posten er 3,51 mill. kroner i 2005.
For å stille disponibel bevilgning tilbake til nivået før aksjonen, fremmes det forslag om å øke kap. 1062 post 21 Spesielle driftsutgifter med 3 mill. kroner i 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Ekstraordinære kostnader knyttet til skader på moloanlegg pga. vinterstorm
På tilsvarende måte som for fyr- og merkeinstallasjoner påførte vinterstormen skader på moloanlegg som er betydelig større enn det som må påregnes i et normalår. Det er anslått at kostnadene for å utbedre skadene vil bli om lag 7,5 mill. kroner. Moloskadene er av en art som gjør at utsettelse av utbedringene vil medføre en stor risiko for at skadene vil bli enda større, og dermed at utbedringskostnadene blir høyere enn nødvendig.
Det er ikke rom for å omdisponere midler til å dekke utbedringene i 2005, da gjeldende budsjettrammer i all hovedsak er bundet opp i inngåtte kontrakter med Secora AS. For å unngå at utbedringene må utsettes, noe som antas å medføre økte utbedringskostnader, vurderes det som nødvendig å fremme forslag om økte bevilgninger i 2005 for å utføre utbedringene.
Fiskeri- og kystdepartementet fremmer på denne bakgrunn forslag om at kap. 1062 post 30 økes med 7,5 mill. kroner i 2005 for å dekke kostnader knyttet til utbedring av moloskadene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Omdisponering for å dekke merkostnader knyttet til oljeledning på Jan Mayen
I 2003 og 2004 ble det bevilget til sammen 13,5 mill. kroner på kap. 1070 post 45 for å dekke kostnader til en ny oljeledning på Jan Mayen. Det viser seg nå at Flo/Ikt i sine kostnadsanslag ikke hadde tatt høyde for administrative kostnader som Forsvaret tar for å prosjektere og følge opp prosjektet. Det anslås derfor at kostnaden til ny oljeledning vil bli om lag 14,7 mill. kroner, dvs. 1,2 mill. kroner høyere enn tidligere anslått.
Fiskeri- og kystdepartementet har i samråd med Flo/Ikt vurdert det som forsvarlig å omdisponere 1,2 mill. kroner fra kap. 1070 post 1 i 2005 for å dekke overskridelsen knyttet til ny oljeledning.
På denne bakgrunn fremmes det forslag om at det bevilges 1,2 mill. kroner på kap. 1070 post 45 for å dekke overskridelse i forbindelse med den nye oljeledningen, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1070 post 1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at havbruksnæringen har fått forverret sin konkurransesituasjon gjennom de urettmessig ilagte mottiltakene fra EU sin side som en følge av dumpinganklagene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2005, foreslo og fikk vedtatt økte gebyr for havbruk. Disse medlemmer vil redusere gebyrene med 5 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 2005.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 4030 | Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) | ||
| 8 | Gebyr havbruk, nedsettes med | 5.000.000 | |
| fra kr 18.910.000 til kr 13.910.000 » |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er uenig i den kontrollavgiften for fiskeflåten som ble innført ved høstens budsjettbehandling. Senterpartiet foreslår å kutte ut denne avgiften og redusere bevilgningen med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 4030 | Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) | ||
| 21 | Kontrollavgift fiskeflåten, nedsettes med | 20.000.000 | |
| fra kr 20.000.000 til kr 0 » |
Det vises til omtale under kap. 1050 post 96 om omdanning av Eksportutvalget for fisk (EFF) til aksjeselskap fra 1. juli 2005. Det fremmes forslag om å bevilge 103,85 mill. kroner i 2005 på kap. 4050 post 95 (Ny) Inntekter omdanning EFF AS.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser for øvrig til merknader under omtalen av kap. 1050 post 96.
Det vises til forslaget om å øke bevilgningen på kap. 1062 post 1 med 8,8 mill. kroner i 2005 knyttet til oppretting av skadene fra vinterens stormer på navigasjonsinstallasjoner. Ettersom bevilgningene til navigasjonsinstallasjoner er delvis brukerfinansiert (34 pst), må inntektskravet knyttet til kystgebyret på kap. 4062 post 1 økes med 3 mill. kroner i 2005.
Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen på kap. 4062 Kystverket post 1 Gebyrinntekter med 3 mill. kroner i 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser for øvrig til merknader under omtalen av kap. 1062 post 1.
I KUF-komitéens behandling av statsbudsjettet for 2005 ba medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen Regjeringen gi tilbakemelding i fm. revidert nasjonalbudsjett 2005 om videre fremdrift knyttet til den planlagte oppgraderingen og utbyggingen av havbruksstasjonene i Austevoll og forsøksstasjonen i Flødevigen.
Som det ble vist til i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Fiskeri- og kystdepartementet, er det i 2005-budsjettet ikke funnet rom for å prioritere disse utbyggingene i 2005, da torskeavlsstasjon i Tromsø og utbygging av Matre havbruksstasjon er prioritert. For å unngå at detaljprosjektering må foretas på nytt senere, er videre prosjektering av Austevoll og Flødevigen stilt i bero inntil videre.
Regjeringen vil måtte vurdere videre framdrift knyttet til Austevoll og Flødevigen i forbindelse med de årlige budsjettprosessene. Det vil derfor ikke være mulig å gi en forpliktende framdriftsplan på nåværende tidspunkt. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2006.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteen medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil påpeke viktigheten av at Stortinget behandler saken om forliset med fiskebåten Utvik Senior utenfor Senja i 1978 på en måte som viser respekt for de etterlatte. De etterlatte vil ha saken vurdert som en sjøfartsulykke, de vil ha tilbake fiskerettighetene til båten og nekter å søke « billighetserstatning » enkeltvis.
Disse medlemmer vil påpeke at granskingskommisjonen konkluderte i april 2004 med at forliset skyldtes kollisjon med et annet fartøy og ikke feilnavigering, slik den første kommisjonen hevdet i 1979. Noen gjenopptakelse hadde ikke skjedd uten sterke etterlatte, og en sta og dyktig journalist som greide å skaffe finansiering til egne undersøkelser. I ettertid er søkelyset satt på myndighetenes arbeid og vurderinger i denne saken. Det er funnet flere kritikkverdige forhold.
Disse medlemmer har forståelse for at de etterlatte ikke føler at de blir hørt og peker på at grunnlaget for å avvise en ny gransking i 1980 bygde på faktiske feil og ubegrunnede påstander.
Disse medlemmer stiller seg bak kravet til de etterlatte og den øvrige befolkningen på Senja.