Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

13. Landbruks- og matdepartementet

13.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

13.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 1 mill. kroner til inndekning av nødvendig IKT-oppgradering i forbindelse med overføringen av administrasjonen av jordskifterettene fra Landbruks- og matdepartementet til Domstolsadministrasjonen, jf. omtale under kap. 1145 Jordskifterettene.

       Det foreslås en økning på 0,53 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1141 post 51 for å finansiere arbeidet med sammenslåingen av Skogforsk/NIJOS, jf. kap. 1141 post 51.

       Til sammen foreslås posten redusert med 0,47 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.1.2 Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner til inndekning av nødvendig IKT-oppgradering i forbindelse med overføringen av administrasjonen av jordskifterettene fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen, jf. omtale under kap. 1145 Jordskifterettene.

       Posten foreslås videre redusert med 2,1 mill. kroner for å dekke flytte- og etableringskostnader i forbindelse med overføringen av administrasjonen av jordskifterettene fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen, jf. nærmere omtale under Justis- og politidepartementet kap. 411 Domtoladministrasjonen.

       Til sammen foreslås posten redusert med 5,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.2 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

13.2.1 Post 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet

Sammendrag

Kompensasjon for økt innbetaling til Statens pensjonskasse

       Statens Pensjonskasse varslet i juli i 2004 at pensjonspremien for virksomhetene Skogforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Veterinærinstituttet og Planteforsk ville bli økt fra 2005. Arbeidsgiverandelen beregnes nå etter aktuarielle prinsipper og alle virksomhetene har fått en nær dobling av premien. Den varslede økningen vil være en stor økonomisk belastning for virksomhetene. Virksomhetene finansieres i hovedsak gjennom bevilgninger over 50-poster i statsbudsjettet. Bare en mindre del av finansieringen er basert på eksterne kilder. Dette gjør det svært vanskelig for virksomhetene å dekke den varslede økningen.

       For å kompensere for økt pensjonspremie foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1112 post 50 med 4,2 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 1112 post 51 og kap. 1141 post 50 og 51.

Avvikling av Det Veterinærvitenskapelige forskningsfond

       Fondet har sin bakgrunn i overskudd i det norske pengelotteri og ble opprettet ved Stortingets beslutning av 6. juli 1927. Pr. 31. desember 2004 sto det 607.466 kroner på fondet.

       Grunnkapitalen i fondet er på 500.000 kroner og er i tråd med fondets statutter urørlig. Fondets renteinntekter har vært brukt til utbetaling av stipend til veterinærer som har søkt om tildeling av midler til ulike forskningsoppgaver innen veterinærmedisin.

       Landbruks- og matdepartementet ønsker å nedlegge fondet på grunn av at midlene som årlig kan deles ut i stipend er meget begrenset. Arbeid og administrasjon knyttet til forvaltning og søknadsbehandling av fondsmidlene er heller ikke i samsvar med tildelingene fra fondet.

       Fondets formål om å bidra til veterinærmedisinsk forskning er viktig og aktuelt. Den ledende veterinærmedisinske forskningsinstitusjon i Norge i dag er Veterinærinstituttet. Landbruks- og matdepartementet foreslår derfor at fondets samlede midler overføres til Veterinærinstituttet til bruk til kompetansehevende tiltak innen veterinærmedisin.

       Det antas at fondet inklusive renter ved mulig tidspunkt for inntektsføring i statsbudsjettet sommeren 2005 vil utgjøre om lag 0,615 mill. kroner.

       Avviklingen av fondet foreslås gjennomført ved at fondskapitalen inkludert renter inntektsføres på kap. 4100 (ny) post 51 med 0,615 mill. kroner mot en tilsvarende økning i utgiftene på kap. 1112 post 50.

       Samlet foreslås post 50 økt med 4,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.2.2 Post 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk

Sammendrag

Kompensasjon for økt innbetaling til Statens pensjonskasse

       Statens Pensjonskasse varslet i juli i 2004 at pensjonspremien for Planteforsk ville bli økt for 2005 grunnet overgang til aktuarberegning av arbeidsgiverandelen av pensjonskostnadene. Dette innebærer at arbeidsgiverdelen av pensjonskostnadene flyttes fra Statens Pensjonskasse over til den enkelte virksomhet. For å kompensere for økt pensjonspremie foreslås det en økning i bevilgningen på kap. 1112 post 51 på 5,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1112 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.3 Kap. 1115 Mattilsynet

13.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I Mattilsynets budsjett for 2005 var det lagt til grunn en effektiviseringsgevinst på 50 mill. kroner som følge av matforvaltningsreformen. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) var det også lagt til grunn at midler avsatt til omstilling ikke var tilstrekkelig til å dekke alle omstillingsrelaterte IKT-kostnader. Det var lagt opp til et stramt budsjett for Mattilsynet og det var forutsatt at en del oppgaver som ble vurdert som mindre viktige, kunne nedprioriteres. I tillegg er det foreslått en reduksjon av Mattilsynets driftsbudsjett på 8 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 47 (2004-2005).

       Erfaringer så langt i år viser at omstillingen er krevende og at det ikke vil kunne tas ut effektiviseringsgevinster i det omfanget som tidligere er forutsatt for 2005. Målet om at matforvaltningsreformen skal gi en samlet effektiviseringsgevinst på minimum 10 % står ved lag. For å opprettholde et forsvarlig tilsynsnivå i 2005 foreslås det derfor å øke Mattilsynets budsjett med 5 mill. kroner.

Gjennomgang av overvåknings- og kontrollprogrammer

       Mattilsynet gjennomfører omkring 70 ulike programmer for å overvåke tilstanden på forvaltningsområdet. En rekke av disse ble etablert som kompenserende tiltak ved utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1, jf. St.prp. nr. 8 (1998-1999). I tråd med det som er anført i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og som en del av effektiviseringsarbeidet, gjennomfører Mattilsynet en gjennomgang av samtlige programmer som ble utført av de ulike virksomhetene som gikk inn i Mattilsynet. Programmene er også vurdert i forhold til internasjonale forpliktelser og kost/nytte-effekter ved programmene. Allerede i 2005 er enkelte av disse programmene avviklet eller redusert. Programmer som er fjernet eller redusert, vil etter Mattilsynets oppfatning gi små negative effekter i forhold til de målene som er satt for overvåkning og kontroll. Reduksjon i overvåkningsaktiviteten vil ifølge Mattilsynet gi en reduksjon i Mattilsynets betalingsforpliktelser på om lag 12 mill. kroner i forhold til 2004. Mattilsynet legger også opp til andre innsparinger i driften.

Nye oppgaver knyttet til nye rettsakter

       EU har vedtatt to nye rettsakter som medfører økte utgifter for det offentlige med hensyn til testing av småfe for overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). Dette gjelder kommisjonsforordningene nr. 36/2005 og nr. 214/2005. Som følge av disse forordningene må det gjennomføres økt overvåking av geiter, både normalslaktede og selvdøde/avlivede. Det må videre ved funn av TSE som skrapesjuke, foretas undersøkelser for å utelukke at det dreier seg om BSE (kugalskap). Kostnadene ved disse nye tiltakene er beregnet til 5,0 mill. kroner. Dette vil dekke uttak, forsendelse og undersøkelse av ca 6.000 prøver som er et obligatorisk antall ut fra direktivene i forhold til antall dyr her i landet. Det er en forutsetning at disse prøvene undersøkes hvis vi skal beholde vår gunstige BSE-status.

       Mattilsynets budsjett. kap. 1115 post 1 foreslås derfor økt med 5,0 mill. kroner knyttet til nye oppgaver i forbindelse med nye rettsakter.

       Mattilsynets kap 1115 post 1 foreslås derfor totalt økt med 10,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet viser til at Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon skal legge til rette for økt verdiskaping både innen primærproduksjon og foredling.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at kjøttkontrollavgiften er innrettet på en måte som svekker småskalaprodusentenes mulighet til å konkurrere. Dagens ordning med en dagsverkspris fører til at de minste slakteriene betaler en vesentlig høyere kilopris pr. kontrollert kg kjøtt enn hva de større aktørene gjør. Disse medlemmer mener denne avgiften må innrettes slik at alle aktører betaler lik pris pr. kg kontrollert kjøtt, og ber Regjeringen legge til rette for dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en økt bevilgning ikke er i tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer er av den oppfatning at effektiviseringspotensialet hos Mattilsynet er så stort at det forsvarer en lavere bevilgning enn Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Disse medlemmer fremholder at det i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Landbruks- og matdepartementet ble orientert om at Regjeringen tok sikte på at de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk skulle slås sammen til et felles aksjeselskap under navnet Bioforsk fra 1. juli 2005. Hensikten har blant annet vært å sørge for økt innovasjon. Disse medlemmer registrerer med undring at Regjeringen nå ikke følger opp disse intensjonene, men heller fremmer et forslag om å etablere Bioforsk som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Disse medlemmer mener at den eiendomsmassen Planteforsk disponerer, som har liten alternativ verdi for staten, skal overføres det nye Bioforsk AS for å gjøre sammenslåingen økonomisk gjennomførbar. Disse medlemmer vil fremholde at arbeidet for å danne et Bioforsk AS har pågått og vært omtalt i budsjettsammenheng siden St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse medlemmer mener det nå er på tide å realisere Bioforsk AS som en pådriver for økt innovasjon og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre etableringen av Bioforsk AS ved at de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk slås sammen. For å gjøre sammenslåingen økonomisk gjennomførbar, overføres den eiendomsmassen Planteforsk disponerer, som har liten alternativ verdi for staten, til Bioforsk AS. Bioforsk AS etableres innen 1. januar 2006. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til brev fra Mattilsynet til Landbruks- og matdepartementet datert 7. april 2005. Der påpeker Mattilsynet den svært anstrengte økonomien ved tilsynet. De kuttene som tilsynet er blitt pålagt, omtales som på grensen til det som er faglig forsvarlig. Mattilsynet skriver videre i brevet til LMD at tilsynet i dag mangler 60-70 mill. kroner for å kunne videreføre aktiviteten på 2004-nivå.

       Disse medlemmer vil vise til at Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Mattilsynet med 10 mill. kroner er puslete, sett i sammenheng med de faglige innvendingene som er kommet. Dessuten gjør kuttene det svært vanskelig å nå målsetninger på flere områder.

       Disse medlemmer viser til at den vanskelige økonomien i Mattilsynet har ført til at Debio, som utfører matkontroll for Mattilsynet, har fått kuttet sitt tilskudd fra 1. april 2005. Debio er kontroll- og godkjenningsinstans for all økologisk produksjon, foredling og omsetning i Norge. Det reduserte tilskuddet får svært alvorlige konsekvenser for kontrollvirksomheten og for muligheten til å opprettholde det faglig høye nivået i virksomheten. Det vises til brev fra Debio til Mattilsynet datert 27. mai (2005?) der konsekvensene av de reduserte bevilgningene beskrives. Disse kan oppsummeres slik:

       Disse medlemmer vil understreke at en slik utvikling i kontroll- og godkjenningsinstansen samsvarer dårlig med målsettingen om at 10 % av jordbruksarealet skal ha økologisk produksjon innen 2010.

       Disse medlemmer mener det er helt meningsløst at Norges eneste kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, foredling og omsetning i Norge må redusere virksomheten når etterspørselen og produksjonen av økologiske varer øker. Både bønder og foredlingsbedrifter som har satset på økologisk produksjon, i samsvar med myndighetenes uttalte målsetting, kan bli rammet hardt dersom de ikke får faglig rettledning og det stilles spørsmål ved kvaliteten på godkjenningen. Det er svært viktig å opprettholde tilliten og troverdigheten til økologisk landbruksvarer hos forbrukerne.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at de merutgiftene som er kommet i forbindelse med veterinæravtalen bør dekkes gjennom nye bevilgninger og ikke tas av det ordinære driftsbudsjettet til tilsynet. Disse medlemmer vil derfor bevilge 8 mill. kroner for dette formål. Disse medlemmer bevilger også 3,5 mill. kroner for å opprettholde tilskuddet til Debio, slik at kontroll- og godkjenningsfunksjonen knyttet til økologisk produksjon opprettholdes.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke bevilgningene med 50 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Av de økte bevilgningene disse medlemmer foreslår til Mattilsynet, forutsettes det at kuttet på 3,5 mill. kroner til Debio reverseres.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

13.4 Kap. 4115 Mattilsynet

13.4.1 Post 1 Gebyrinntekter

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer hele tiden har vært uenig at en så stor del av Mattilsynets virksomhet som i dag, skal finansieres av gebyrinntekter.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettopplegg reverserte gebyrene med 135 mill. kroner. Sammenlignet med Regjeringens opplegg i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 vil disse medlemmer redusere gebyr og avgifter som kreves inn av Mattilsynet med 70 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

13.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

13.5.1 Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 250.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

13.6 Kap. 1141 Kjøp av forvaltningstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket

13.6.1 Post 50 Forvaltningstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Sammendrag

       Statens Pensjonskasse varslet i juli i 2004 om at pensjonspremien for NILF ville bli økt for 2005 grunnet overgang til aktuarberegning av arbeidsgiverandelen av pensjonskostnadene. Dette innebærer at arbeidsgiverdelen av pensjonskostnadene flyttes fra Statens Pensjonskasse over til den enkelte virksomhet. For å kompensere for økt pensjonspremie foreslås det en økning i bevilgningen på kap. 1141 post 50 på 1,5 mill. kroner, jf. også nærmere omtale under kap. 1112 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.6.2 Post 51 Forvaltningstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket

Sammendrag

       Statens Pensjonskasse varslet i juli i 2004 om at pensjonspremien for Skogforsk ville bli økt for 2005 grunnet overgang til aktuarberegning av arbeidsgiverandelen av pensjonskostnadene. Dette innebærer at arbeidsgiverdelen av pensjonskostnadene flyttes fra Statens Pensjonskasse over til den enkelte virksomhet. For å kompensere for økt pensjonspremie foreslås det en økning i bevilgningen på kap. 1141 post 51 på 1,5 mill. kroner, jf. også nærmere omtale under kap. 1112 post 50.

       Det foreslås en reduksjon på 0,53 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1110 post 1 for å finansiere arbeidet med sammenslåing av Skogforsk/NIJOS, jf. kap. 1100 post 1. Det vises også til omtale av omorganisering av Skogforsk/NIJOS under pkt. om omtale av øvrige saker på Landbruks- og matdepartementets budsjett.

       Posten foreslås dermed økt med i underkant av 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.7 Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning

13.7.1 Post 50 (Ny) Dekning av rentekrav EVL-fondet

Sammendrag

       Etter- og videreutdanningsfondet i landbruket (EVL-fondet) ble opprettet i forbindelse med jordbruksoppgjøret 1990, jf. St.prp. nr. 112 (1989-1990) med bakgrunn i avviklingen av driftskredittlagene og driftskredittlagenes fond. Ved opprettelsen ble det forutsatt at fondet skulle tilføres avkastning av kapitalen.

       Statens landbruksbank (SLB) hadde regnskapsansvaret for fondet frem til banken ble avviklet som egen institusjon 1. januar 2000. I den perioden sto fondet som innlån i SLB og ble forrentet likt med gjennomsnittet av statens innlån. Renteinntektene ble bokført i statsregnskapet. Ved overføring av oppgaver og ressurser fra SLB til tidligere Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) skulle fondet overføres til staten ved Statens kornforretning (senere Statens landbruksforvaltning). Dette ble ikke gjort før i juli 2001 på grunn av bl.a problemer knyttet til avslutningsregnskapet for SLB. I juli 2001 ble fondskapitalen overført til rentebærende konto i Norges Bank.

       Landbruks- og matdepartementet har lagt til grunn at midlene i EVL-fondet ikke er rene statsmidler, og at fondet skal tilføres renter. Dette er også tilfellet i dag, hvor fondet står på rentebærende konto i Norges Bank. Konsekvensen av at ingen ble gitt ansvar for å tilføre fondet renter for 2000 og 2001 er at statskassen har hatt en rentefordel som skulle tilfalt fondet.

       Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges 4,4 mill. kroner til å dekke manglende renteinntekter i EVL-fondet i 2000 og 2001.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.7.2 Post 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren

Sammendrag

       På posten er det fra 2004 til 2005 overført om lag 1,5 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen reduseres med 1,0 mill. kroner. Midlene vil gå til inndekning av IKT-oppgradering i forbindelse med overføringen av administrasjonen av jordskifterettene fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen, jf. omtale under kap. 1145 Jordskifterettene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.7.3 Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer

Sammendrag

       Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjonen ligger til grunn for utbetaling fra posten.

       For 2005 vil forskriften utløse økte utgifter som følge av funn av hvit potetcystenematode (PCN) på seks bruk i Nord-Trøndelag i 2004.

       Det er også ventet økte utgifter knyttet til gentesting i forbindelse med skrapesjuke. De økte utgiftene skyldes at brukerne fra 2005 kan søke om erstatning for slike utgifter.

       Utbetaling av erstatning som følge av pålagt nedfôring mv. på grunn av radioaktivitet i 2004 er skjøvet til utbetaling i 2005 fordi fylkene ikke fikk utbetalt alt før årsskiftet. Det tas her høyde for at hoveddelen av tilskudd for 2005 også utbetales i 2005.

       Det foreslås med bakgrunn i oppdaterte prognoser på posten en økning på 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.7.4 Post 75 Tilskudd til matkorn

Sammendrag

       Bevilgningen til tilskudd til matkorn, som er en teknisk tilbakeføring av tollinntektene i perioden 1. april 2003 - 31. mars 2004, ble ved en inkurie satt for høyt i budsjettet for 2005. Posten foreslås derfor redusert med 45,82 mill. kroner til 67,3 mill. kroner for å rette opp feilbudsjetteringen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.8 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket

13.8.1 Post 77 Miljørettet prosjektarbeid, kan overføres

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 250.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

13.9 Kap. 1145 Jordskifterettene

13.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Ved behandlingen av Ot.prp.nr.106 (2002-2003) Endringer i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes stilling og funksjoner) vedtok Stortinget å overføre administrasjonen fra daværende Landbruksdepartementet til Domstoladministrasjonen i Trondheim innen 1. januar 2006. Flyttingen medfører kostnader knyttet til at jordskifterettene skal over på tilsvarende IKT-plattform som øvrige domstoler, samt generelle flytte- og etableringskostnader, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Landbruks- og matdepartementet. IKT-kostnadene utgjør om lag 10 mill. kroner i 2005 og generelle flytte- og etableringskostnader utgjør om lag 2,1 mill. kroner. Kostnadene skal dekkes innenfor budsjettet til Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale under kap. 1100 post 1 og post 45 og kap. 1143 post 73.

       Posten foreslås redusert med 5 mill. kroner.

       Det vises for øvrig til Justis- og politidepartementets omtale under kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene og kap. 411 Domstoladministrasjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.10 Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen

13.10.1 Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

13.10.2 Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 3,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

13.11 Kap. 1148 Naturskade - erstatninger og sikring

13.11.1 Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Sammendrag

       Statens naturskadeordning skal medvirke til å fremme sikring mot naturskader gjennom økonomiske tilskudd til sikringstiltak og farevurdering. Det skal prioriteres å gi tilskudd til kommuner med spesielt vanskelig økonomi og stort sikringsbehov.

       I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Landbruks- og matdepartementet omtalte departementet følgende:

       Stranda kommune fikk høsten 2004 innvilget 3 mill. kroner til oppstarting av dette arbeidet. Samme høst ble det etablert et interkommunalt samarbeid for Stranda og Norddal kommuner for å bygge opp beredskap mot fjellskred og flodbølger i indre Storfjorden. Stranda kommune har søkt Statens naturskadefond om 21,85 mill. kroner i tilskudd til dette arbeidet for 2005.

       Ved fortløpende overvåkning av sprekkdannelser vil det trolig være mulig å varsle befolkningen i mange av de aktuelle områder og dermed kunne unngå større katastrofer. Det er derfor viktig at arbeidet med systemer for overvåkning/varsling kan føres videre og at det prioriteres nødvendige midler til dette på årlig basis.

       Landbruks- og matdepartementet har gitt Statens landbruksforvaltning (SLF) som er sekretariat for Statens naturskadefond, i oppdrag å vurdere søknaden fra Stranda kommune. SLF peker på at prosjektet er det første i sitt slag i Norge og at erfaringene fra de omfattende målinger som det legges opp til, vil kunne nyttiggjøres i andre deler av landet. SLF er imidlertid kommet til at det vil være mulig å etablere overvåkningssystemer som grunnlag for beredskap og eventuell evakuering selv om deler av de aktuelle undersøkelsene som ligger til grunn for søknaden blir redusert. På denne bakgrunn foreslås det at kap. 1148 post 70 økes med 15 mill. kroner i 2005.

       Som oppfølging av departementets signaler i St.prp. nr. 1 (2004-2005) om at søknaden fra Stranda kommune nødvendiggjør å vurdere arbeidet med overvåking av fjellskredutsatte områder i en bredere sammenheng, vil Landbruks- og matdepartementet ta initiativ til oppretting av en interdepartemental arbeidsgruppe. Gruppen vil bl.a få i oppdrag å vurdere kartleggings-, overvåkings- og tiltaksbehovet knyttet til fjellskredfare i Norge, herunder kostnadsanslag. Utgiftene til dette foreslås dekket over kap. 1148 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 6,5 mill. kroner til Stranda-Åkerneset, overvåking/varsling.

       Komiteen foreslår å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at det prioriteres nødvendige midler til arbeidet med overvåkning/varsling. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom det skal være mulig å etablere overvåkningssystemer som grunnlag for beredskap og eventuell evakuering, så må de aktuelle undersøkelser som ligger til grunn i søknaden fra Stranda kommune gjennomføres.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 21,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor dette er innfridd.

13.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

13.12.1 Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Sammendrag

       Det vises til B.innst.S.nr.8 (2004-2005) der komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til utviklingstilskudd for utkantbutikker i distriktene. Disse medlemmer går inn for at 2,5 mill. kroner fra Landbrukets utviklingsfond blir brukt til målrettet støtte til utkantbutikkene.

       Landbruks- og matdepartementet foreslår å følge opp dette tiltaket ved at innvilgningsrammen under kap. 1149 post 50 utvides med 2,5 mill. kroner fra 315,6 mill. kroner til 318,1 mill. kroner knyttet til støtte til utkantbutikker. Det legges ikke opp til bevilgningsendringer i tildelingsrammen på kap. 1149 post 50 knyttet til dette forslaget.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at det har pågått et lengre seriøst arbeid for å få etablert mobile gårdsslakteri. I dette arbeidet har Landbruksdepartementet vært en viktig medspiller. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at dette prosjektet nå blir realisert og ber derfor Regjeringen prioritere denne saken.

13.12.2 Post 70 Tilskuddsordning i landsbruket

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil innføre en investeringsordning som bidrar til rekruttering til jordbruket. En ny investeringsordning må knyttes til generasjonsskifte i jordbruket. Nye utøvere må få anledning til å vedlikeholde det produksjonsapparatet som gården utgjør. Det må også gis støtte til investeringer for å oppfylle lover og forskrifter knyttet til jordbruksdrift, og til utvikling av alternative drifts- og inntektsmuligheter. Senterpartiets forslag er å anse som et alternativ til en investeringsordning som er knyttet til struktur. Disse medlemmer vil ikke gi støtte til en ordning som kan forsterke stordrift og føre til ny overproduksjon.

       På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en ny tilskuddordning etablert fra 1. juli 2005 og med en ramme på 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

13.12.3 Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i landbruket

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

13.13 Kap. 1161 Statsskog SF - forvaltningsdrift

13.13.1 Post 75 Oppsyn i statsallmenning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at fjellstyrene etter fjelloven § 36 har krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene til godkjente oppsynsordninger. De fem siste årene har imidlertid denne posten ikke vært justert i henhold til pris- og lønnsstigning. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

13.14 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

13.14.1 Post 40 (Ny) Salg av eiendom

Sammendrag

       Landbruks- og matdepartementet inngikk høsten 2004 kontrakt med Skedsmo kommune om salg av 25 daa av Kjeller gård i Skedsmo til en pris av 11 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner skulle betales i begynnelsen av 2005 og resten på overtagelsestidspunktet og senest innen 23. november 2006. Det foreslås derfor en bevilgning på 5 mill. kroner.

       For arealer på Kjeller gård har Landbruks- og matdepartementet mottatt et krav om refusjon for andel av kostnader ved ny vei i området. Landbruks- og matdepartementet har påklaget vedtaket til fylkesmannen. Endelig refusjonsbeløp antas å forfalle til betaling i inneværende år. Det legges til grunn at inntekten på 5 mill. kroner skal gå til dekning av refusjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.14.2 Post 51 (Ny) Avvikling av fond

Sammendrag

       Det foreslås å avvikle Det Veterinærvitenskapelige forskningsfond og inntektsføre innestående fondskapital på kap. 4100 post 51 mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 1112 post 50. Det foreslås en bevilgning på 0,615 mill. kroner, jf. kap. 1112 og forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak XV under kapittel 21 Komiteens tilråding.

13.15 Andre saker under Landbruks- og matdepartementet

13.15.1 Bioforsk

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Landbruks- og matdepartementet ble det orientert om at Regjeringen tok sikte på at de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk skulle slås sammen til et felles aksjeselskap under navnet Bioforsk fra 1. juli 2005. Det var forutsatt at eierskap og drift av de eiendommene som staten eier og Planteforsk forvalter, skal organiseres innenfor statsforvaltningen, og at det skal betales husleie.

       Som en del av forberedelsene til etableringen har ekstern revisor utarbeidet foreløpige skisser til åpningsbalanse og forretningsplan, basert på årsregnskap for de tre instituttene pr. 31. desember 2004. Disse viser en relativt sterk negativ resultatutvikling i årene fremover og behov for betydelige tilførsler av midler til strukturelle og organisasjonsmessige forandringer for etablering av et levedyktig selskap. Med bakgrunn i dette har derfor regjeringen etter en samlet vurdering kommet frem til at det ikke er forsvarlig å etablere Bioforsk som et aksjeselskap som forutsatt.

       Formålet med etableringen av Bioforsk har vært å skape en regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig FoU-produsent innenfor planteproduksjon, matvaresikkerhet, økologisk produksjon og jordfaglige miljøspørsmål. Hensikten er å bidra til økt innovasjon, bedre miljøkvalitet, bærekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næring, forbrukere og samfunn.

       Regjeringen ønsker å medvirke til at denne visjonen oppfylles, og at det betydelige faglige og administrative samordningsarbeidet som er gjort i forberedelsesfasen kan utnyttes.

       Det foreslås derfor å etablere Bioforsk som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, hvor Planteforsk inngår, og hvor de to stiftelsene Jordforsk og NORSØK inviteres inn.

       Som grunnlag for etableringen av forvaltningsorganet må det foreligge en plan for nødvendige struktur- og omstillingstiltak, slik revisor har påpekt. Planteforsk har i dag betydelige oppgaver knyttet til regional- og distriktspolitiske problemstillinger og utgjør mange steder et viktig verktøy i lokal næringsutvikling. Dette er oppgaver som er forutsatt også skal tillegges den nye virksomheten. Planarbeidet må derfor ta utgangspunkt i at omorganiseringsprosessen i seg selv ikke skal medføre fullstendig endrede forutsetninger for disse oppgavene eller for FoU-virksomheten i dagens Planteforsk. Dette betyr at overgangen til betaling av husleie for Planteforsks eiendommer ikke må svekke rammevilkårene for FoU-virksomheten, og at omstruktureringsplanen tar utgangspunkt i dagens geografiske hovedstruktur.

       Planprosessen vil være krevende både faglig og administrativt. Den involverer en rekke interne og eksterne aktører og må derfor nødvendigvis ta noe tid.

       Det foreslås derfor at Bioforsk etableres først fra 1. januar 2006, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med endelige forslag og budsjettmessig oppfølging høsten 2005.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å etablere Bioforsk som et aksjeselskap vil innebære en mer effektiv organisering, og vil kunne skape et bedre grunnlag for økt innovasjon enn en etablering som et forvaltningsorgan. Disse medlemmer mener at man kan dekke kostnadene ved etableringen av Bioforsk AS ved at den eiendomsmasse Planteforsk disponerer, som har liten alternativ verdi for staten, realiseres.

13.15.2 Avvikling av Jordfondet

Sammendrag

       Jordfondet ble opprinnelig opprettet i 1955 med formål å finansiere statlige eiendomskjøp « med sikte på å oppnå en tjenlig og variert eiendomsstruktur », herunder kjøp av erstatningsarealer for å dempe skadevirkninger i forbindelse med samferdselsutbygginger. De formål fondet ble tillagt er med tiden blitt mindre aktuelle. Etter opphevelse av den statlige forkjøpsretten har jordfondet i stor grad utspilt sin rolle og det anses ikke lenger som nødvendig eller naturlig at staten skal ha en rolle i å drive kjøp og formidling av eiendommer. Slike transaksjoner vil uansett kun ha helt marginal betydning for bruksstrukturen på landsbasis. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å avvikle Jordfondet og bruke midlene til tiltak som er hjemlet i fondets vedtekter, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjettet i 2002 om at Jordfondets formål skulle utvides til også å omfatte skogvern. Regjeringen vil nytte gjenstående disponible midler og midler som fortløpende frigjøres i fondet til skogvern. Landbruks- og matdepartementet vil gjennom Statens landbruksforvaltning legge til rette for at arbeidet med å selge eiendommene i fondet blir intensivert. Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endring av jordlovens bestemmelser om myndighet til kjøp av eiendommer for strukturrasjonalisering.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser forslag til vedtak XV under kapittel 21 Komiteens tilråding.

13.15.3 Sammenslåing Skogforsk/NIJOS

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2004-2005) omtalte Landbruks- og matdepartementet behovet for videre utredning av den framtidige organiseringen av kunnskaps- og informasjonsproduksjon knyttet til arealressursene (jord, skog, landskap og utmark). Det ble varslet at departementet ville komme tilbake til Stortinget med saken våren 2005. Utredningen har omfattet Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) og de oppgaver ved Skogbrukets kursinstitutt (SKI) som delfinansieres ved tilskudd over statsbudsjettet.

       Utredningen anbefaler at:

       Som begrunnelse for anbefalingen vises det til at NIJOS og Skogforsk er sterke nasjonale kompetansemiljøer. Begge institutter arbeider tematisk med ressursene i natur- og kulturlandskapet, og utfyller hverandre både hva angår arbeidsoppgaver og kompetanse. Instituttene har betydelig sammenfall i eksterne faglige samarbeidsrelasjoner og flere felles brukergrupper. En betydelig del av kunnskaps- og informasjonsproduksjonen ved instituttene er rettet mot behov i forvaltningen. Det legges også stor vekt på å øke den næringsrettede del av virksomheten ved instituttene.

       Det vises videre til instituttenes utfordringer som følge av økt konkurranse om oppdrag og finansiering, internasjonaliseringen av kunnskapsmarkedene, behov for kunnskap som fremmer nyskaping i arealbaserte næringer og for miljøinformasjon. Utvikling av IKT-baserte løsninger for mer effektiv og desentralisert forvaltning endrer også behovene for informasjon om arealene. Den samlede kompetanse ved Skogforsk og NIJOS, både naturfaglig og teknologisk, representerer et sterkt fundament for utvikling av en ny, robust kunnskapsinstitusjon. En slik institusjon vil dekke bredere og mer sammensatte kunnskaps- og informasjonsbehov. Endret organisering kan skape synergi og ny virksomhet kan utvikles ved å utnytte sammenhenger mellom kartleggings- og overvåkingsprogrammene og forskningen. Den nye institusjonen vil være bedre rustet til møte framtidige rammebetingelser og behov enn dagens institusjoner hver for seg.

       Landbruks- og matdepartementet vil arbeide videre med utgangspunkt i anbefalingene fra utredningen og vil vurdere en sammenslåing til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til saken med konkret forslag til budsjettvedtak, herunder valg av tilknytningsform i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

13.15.4 Status for fjellstyrenes økonomi

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.8 (2004-2005) ba næringskomiteen om at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 kommer med en redegjørelse om fjellstyrenes økonomi, herunder konsekvensene for fjellstyrene av endringene i tomtefesteloven. Disse endringene innebærer at det nå er innført innløsningsrett for tomtefester i statsallmenningene. Det vises til proposisjonen for redegjørelse for dette.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den nye tomtefesteloven innebærer at det gis innløsningsrett for fritidsbolig i statsallmenningene. Det har aldri tidligere vært innløsningsrett på disse eiendommene og det har vært en sterkt begrenset adgang til salg av statsallmenningsgrunn. Disse medlemmer vil peke på at dette har hatt sin bakgrunn i ønsket om å beholde statsallmenningene som samlede eiendommer av hensyn til de omfattende bruksrettene og de store miljø- og friluftslivsinteressene i områdene.

       Disse medlemmer vil peke på at innløsningsrett i statsallmenningene ikke var foreslått fra Regjeringens side da tomtefesteloven ble lagt frem, og at følgene av dette ikke var konsekvensutredet. Det viser seg nå at innløsningsrett i statsallmenning har store negative konsekvenser for miljø- og friluftslivsinteressene, for reindrifta og for de bruksberettigede i allmenningene.

       Med bakgrunn i dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen reversere innløsningsretten for fritidsbolig i statsallmenning. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil innledningsvis vise til at det i Innst.S.nr.204 (2001-2002) fra tre Arbeiderpartirepresentanter ble fremmet forslag om innløsningsrett for tomtefestere, men at Arbeiderpartiet samtidig ba om at tomter på allmenningsgrunn skulle unntas.

       I Innst.O.nr.105 (2003-2004) ønsket Sosialistisk Venstreparti et unntak fra innløsingsretten ved festetomter for fritidsformål i allmenninger. Tomtefesterforbundet sa også i sin høringsuttalelse at de var villige til å godta unntak fra innløsningsrett for fritidseiendommer i disse områdene.

       For bygdeallmenninger ville regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ikke tillate innløsningsrett, mens for statsallmenningen foreslo regjeringspartiene i motsetning til det Regjeringen hadde foreslått, at det skulle åpnes for innløsningsrett. Det siste fikk dessverre flertall

       Disse medlemmer mener at det var svært uheldig at det ble åpnet for innløsningsrett i statsallmenning. Som begrunnelse vises det til grunn til å vise til de argumentene som SRN (samarbeidsrådet for naturvernsaker) har pekt på i brev.

       Innløsningsretten har også ført til at Statskog og Opplysningsvesenets fond har skrudd opp den årlige festeavgiften, for å sikre seg rimelige innløsningssummer, ved eventuell framtidig krav om innløsning fra festere.

       Disse medlemmer vil foreslå å reversere retten til innløsning av tomt i statsallmenning og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre tomtefesteloven slik at det ikke gis rett til innløsning i statsallmenning. »

13.15.5 Statskog

Sammendrag

       Som et ledd i Regjeringens arbeid med å sikre friluftsområder for allmennheten foreslås det at Statskog SF skal gis anledning til å kjøpe eiendommer fra Forsvaret v/Skifte Eiendom til markedspris før de eventuelt legges ut for salg i markedet. Forutsetningen for dette er at det ikke har framkommet andre statlige behov for eiendommene, og at aktuelle fylkeskommuner eller kommuner ikke ønsker å kjøpe dem. Det vises for øvrig til omtale og forslag til vedtak om dette under Forsvarsdepartementet. Det vises også til omtale og bevilgningsvedtak på totalt 24,4 mill. kroner under Miljøverndepartementet knyttet til Direktoratet for naturforvaltnings kjøp av forsvarseiendommer.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

13.15.6 Blå-grønn matallianse

Sammendrag

       Det vises til omtale under FKD, kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU hvor forslag om å etablere et holdingsselskap for næringsrettet blå-grønn FoU-virksomhet omtales. Selskapet skal ha hovedkontor i Tromsø og datterselskaper i Bergen, Ås og Tromsø og dannes ut fra Akvaforsk as, Fiskeriforskning as, Matforsk as, Norconserv as. I tillegg skal relevant næringsrettet FoU-aktivitet ved forvaltningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Veterinærinstituttet vurderes overført til selskapet.

Komiteens merknader

       Komiteen visert til merknader under omtalen av kap. 1023.

13.15.7 Akvaforsk

Sammendrag

       Landbruks- og matdepartementet er gjort kjent med Akvaforsk sine ønsker om å iverksette et Nasjonalt utviklingssenter for bruk av spillvarme. Utviklingssenteret er tenkt lokalisert til Sunndalsøra hvor det er god tilgang på spillvarme fra Hydro Aluminium sitt industrianlegg. Bruk av spillvarme kan gi Norge helt nye muligheter til å utvide spekteret innen oppdrett. Landbruks- og matdepartementet mener prosjektet er interessant.

Komiteens merknader

       Komiteen er gjort kjent med at Akvaforsk har foretatt en forstudie vedrørende bruk av spillvarme til oppdrett. Komiteen er videre kjent med at det planlegges å iverksette et nasjonalt utviklingssenter for bruk av spillvarme. Senteret tenkes lokalisert til Sunndalsøra, hvor det er god tilgang på spillvarme fra Hydro Aluminiums industrianlegg. Komiteen ser at det kan ligge nye muligheter for oppdrettsnæringa i en slik utvikling.

       Komiteen ber Regjeringa å legge til rette for at dette prosjektet kan videreutvikles.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer derfor forslag om å bevilge 3,5 mill. kroner kap. 1137 Forskning og utvikling post 51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m., til Akvaforsk.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

13.16 Andre tekstforslag og merknader fremkommet under komiteens behandling

13.16.1 Strategi for økt skogavvirkning

       Komiteen viser til at skognæringa er en av landets største eksportnæringer og representerer en stor verdiskaping. Den har også i framtida en stor og langsiktig mulighet i internasjonale markeder. De senere års arbeid med eget verdiskapingsprogram for næringa har vært meget vellykket. Imidlertid er det grunn til å være bekymret for at den positive utviklingen vi har sett på markedssiden ikke vil kunne utvikles på grunn av manglende tilgang til virke.

       Komiteen viser til at det foregår arbeid for å snu utviklingen. Bl.a. har skognæringa i Nord- og Sør-Trøndelag engasjert Norsk senter for bygdeforskning til å gjennomføre en større undersøkelse. Prosjektet er kalt « Den nye skogeieren » og vil være avsluttet i løpet av 2006.

       Komiteen mener situasjonen for verdiskapingen knyttet til skog er viktig, og foreslår derfor at det settes i gang et arbeid med å utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning. Dette arbeidet må inkludere hele næringskjeden fra skogen og industrien og gjerne i samarbeid med fylkene.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning av skog. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil slå fast at det viktigste incitamentet for å øke avvirkningen av skog ligger i skattesystemet. Dette medlem viser til egen merknad og forslag i Innst.O.nr.125 (2004-2005) om at inntekter fra skogbruket skal beskattes som kapitalinntekt.

13.16.2 Veksthusnæringen

       Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at kostnadsnivået, strukturforskjeller og klimaforskjeller gjør at gartnerinæringen er helt avhengig av et stabilt importvern for å kunne opprettholde sin konkurranseutsatte produksjon.

       Dette medlem vil understreke viktigheten av å øke satsningen og tilretteleggingen mht. bruk av biologiske bekjempningsmidler i veksthus. Som et ledd i å opprettholde og videreutvikle en ren og miljøriktig norsk produksjon, må det også satses på forskning og veiledning, samt anvendelse av nye og mer miljøriktige plantevernmidler.

       Dette medlem peker på at det innbetales i størrelsesorden 85 mill. kroner årlig i miljøavgift på plantevernmidler. Dette medlem er av den oppfatning at en større del av avgiftsmidlene må tilbakeføres til næringen slik intensjonene var.