Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

14. Samferdselsdepartementet

14.1 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

14.1.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

       Samferdselsdepartementet deltar i en rekke internasjonale organisasjoner. Medlemsforpliktelsene har økt noe, hovedsakelig i forhold til de to EU-programmene Marco Polo og Safe Use of Internet. Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1360 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.2 Kap. 1310 Flytransport

14.2.1 Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Samferdselsdepartementet ble det varslet om usikkerhet knyttet til endelig tilskudd til kjøp av innenlandske flyruter grunnet bl.a nyutlysninger på Værøy og Narvik, samt krav om reforhandling fra anbudsselskapene.

       Samferdselsdepartementet kjøper flyrutetjenester etter anbud på innenlandske regionale flyruter. Kontraktene med flyselskapene tildeles for tre år av gangen. Utgangspunktet for kontraktene er at operatøren beholder alle inntekter som trafikkinnholdet genererer. Skulle inntektene bli større eller utgiftene mindre enn beregnet i forhold til kalkyler som ligger til grunn for anbudet, får operatøren beholde mellomlegget. Tilsvarende har ikke Samferdselsdepartementet plikt til å dekke et eventuelt dårligere resultat enn kalkylene skulle tilsi.

       I henhold til anbudskontraktene har imidlertid selskapene krav på reforhandling dersom det i løpet av kontraktsperioden inntrer vesentlige og uforutsette endringer i forutsetningene som ligger til grunn for kontraktene. Eksempler på slike reforhandlingskrav kan være større endringer i avgifts- og gebyrnivået.

       Med utgangspunkt i ovenstående har Widerøe fremmet reforhandlingskrav i samband med økning i gebyrene for 2004, samt økning i arbeidsgiveravgift i 2005. Det pågår også forhandlinger med anbudsselskapene knyttet til merverdiavgift på persontransport, jf. innføringen i 2004 og økning av satsen med ett prosentpoeng i 2005.

       Kato Airline sa opp kontrakten for ruten Narvik-Bodø med virkning fra 8. mars 2004. På grunn av oppsigelsestiden trafikkerte Kato Airline strekningen frem til 8. mars 2005. Samferdselsdepartementet mottok ingen anbud da ruten ble lyst ut. Etter nye forhandlinger med Kato Airline ble selskapet tildelt kontrakt for drift av flyruten for perioden 8. mars 2005 til 31. mars 2006. Den nye kontrakten medførte økte kostnader på om lag 7 mill. kroner i 2005.

       På den annen side har den årlige prisjusteringen av tilskuddsbeløpene blitt noe lavere enn hva som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2004-2005). I tillegg vil Widerøe mest sannsynlig få et trekk i tilskuddet i 2005 i forbindelse med dårlig regularitet på anbudsrutene i løpet av høsten 2004. Netto er det et samlet merbehov på om lag 20 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med dette beløp.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer for Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at reduksjon i tilskuddet til Avinors regionale flyplasser kan føre til at passasjerer som bruker stamrutenettet må dekke disse kostnadene i form av høyere avgifter. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot Regjeringens forslag.

14.3 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

14.3.1 Post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser

Sammendrag

       For å finne rom for nødvendig tilleggsbevilgninger på andre områder, foreslås det å redusere tilskuddet til Avinors regionale flyplasser med 5 mill. kroner. Det legges til grunn at dette ikke vil ha konsekvenser for tilbudet ved disse flyplassene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.4 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

14.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Havarikommisjonen fikk i 2004 i oppdrag å undersøke og analysere hvordan flysikkerheten blir ivaretatt i forbindelse med pågående endringer og omstillingsprosesser knyttet til blant annet flyttingen av Luftfartstilsynet og omstillingen i Avinor. Kommisjonen har i denne forbindelse inngått kontrakter med 4 eksterne firmaer som medfører økte kostnader på 5 mill. kroner i 2005. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.5 Kap. 1320 Statens vegvesen

14.5.1 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveger med 25 mill. kroner. Midlene vil bli benyttet til asfaltlegging. Dette vil gi om lag 80 km med nytt vegdekke.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er et stort etterslep på vedlikehold av vei, og mener det er viktig å bl.a få lagt ny asfalt på større deler av veinettet. Dette vil bidra til bedre å sikrere veier, og til å få flere folk i arbeid. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til asfaltering over kap. 1320 post 23 med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkesvegnettet utgjør 30 % av det offentlige vegnettet, og er den delen av det offentlige vegnettet med dårligst standard og som utgjør betydelige flaskehalser i vegsystemet.

       Over 20 % av fylkesvegnettet mangler fast dekke. Det er store forskjeller mellom fylkene, i en rekke fylker er andelen over 40 %. Disse medlemmer går inn for en ny ordning med øremerkede midler til fast dekke på fylkesvegnettet. Den nye ordningen skal fungere som en stimuleringsordning og spleiselag mellom staten og fylkeskommunene.

       Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag om fylkesveiene i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

       Disse medlemmer ber i tråd med dette forslaget at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 blir vurdert opprettet en ny post på samferdselsbudsjettet øremerket midler til fast dekke på fylkesvegnettet. En slik ordning skal fungere som en stimuleringsordning og spleiselag mellom staten og fylkeskommunene og bygge på et handlingsprogram for fast dekke på fylkesvegnettet i løpet av en 5-årsperiode.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at etterslepet på veivedlikehold er stipulert til å ligge i overkant av 11 mrd. kroner. Regjeringen foreslår en økning på 25 mill. kroner som vil dekke kostnadene til om lag 80 km fast dekke. Disse medlemmer viser også til at behovet for investeringer i veinettet er betydelig. Flere viktige prosjekter er klar for oppstart og mangler midler, det er videre mulig å forsere allerede igangsatte prosjekter.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 125 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til sin merknad om låneordning for fylkesveiformål under kap. 583 og forslag om å løyve 11,5 mill. kroner for rentekompensasjon til denne ordninga.

14.5.2 Post 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under postene 23, 29, 31, 33, 60 og 72

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005 der det ble bevilget statlig tilskudd på 30 mill. kroner til Jondalstunnelen i Hordaland. Det er varslet at sak om godkjenning av bompengeinnkreving i forbindelse med bygging og finansiering av Jondalstunnelen kan bli forsinket og derved behandlet i Stortinget først i oktober 2005. Det forutsettes at statlig tilskudd på 30 mill. kroner gjøres overførbar til 2006 slik at en eventuell forsinkelse av Stortingets behandling av den formelle søknaden om bompengefinansiering ikke endrer finansieringsgrunnlaget for prosjektet.

14.5.3 Post 31 Rassikring

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 50 mill. kroner til rassikring. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kap. 1320 post 31 med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det vinteren 2004-2005 har gått flere steinras. Disse medlemmer vil spesielt nevne de ras som gikk på rv 5 Kjøsnesfjorden i Sogn og Fjordane hvor over 60 personer var innesperret mellom rasene. På denne bakgrunn foreslås det at det avsettes 50 mill. kroner til økt rassikring.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor dette er innfridd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det gjenstår mye før det norske vegnettet er rassikret. Statens Vegvesen kartla omfanget av rasutsatte strekninger på hele riksvegnettet i forbindelse med handlingsprogrammet for perioden 2002-2011. Kartleggingen viser at det er rundt 540 rasutsatte strekninger på riksvegnettet med total lengde på rundt 3.500 km. Det utgjør 15 % av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre alle riks- og fylkesveger er grovt anslått til 15 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2005 hvor det ble foreslått å øke bevilgningene med 110 mill. kroner slik at den samlede bevilgning ville ha blitt 291 mill. kroner. Dette ville ha bidratt til at rassikringen av vegnettet kunne ha blitt gjennomført raskere enn ellers forutsatt.

       Lange perioder med ekstremvær sist vinter som utløste flere store ras spesielt på Vestlandet, har bidratt til at behovet for å øke innsatsen har økt.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at kap. 1320 post 31 økes med 30 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til handsaminga av B.innst.S.nr.13 (2004-2005) der Senterpartiet gjekk inn for å auke løyvingane til rassikring. Rassikring er viktig for tryggleiken til dei som ferdast langs vegen. For dei som bur og er avhengig av å nytte vegar som er rasutsette, går dette ut over livskvaliteten. Den siste vinteren har enno ein gong synt behovet for auka fokus på dette området.

       Desse medlemene meiner dette viser at det framleis er særs viktig å styrke den særskilde satsinga på rassikring og vil difor gå inn for å auka denne posten med 200 mill. kroner.

       Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

14.5.4 Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Sammendrag

       Prisutviklingen på råolje har så langt vært langt høyere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Prisen på drivolje, som ferjeselskapene benytter, følger et tilnærmet fast forhold til råoljeprisen. Riksvegferjedriften har dermed hatt langt høyere utgifter til drivolje enn forventet så langt i 2005.

       Basert på driftsavtalene med ferjeselskapene for 2005 legger Statens vegvesen til grunn at ferjeselskapenes utgifter til drivolje vil kunne bli om lag 70 mill. kroner høyere enn det som ligger inne i avtalene. Overslaget er usikkert. For å unngå reduksjoner i tilbudet eller takstøkninger høsten 2005, foreslås det å øke bevilgningen med 50 mill. kroner. Dersom det er behov for ytterligere økte midler, dekkes dette ved omprioriteringer innenfor budsjettet til Statens vegvesen. Driftsavtalene med ferjeselskapene vil for fremtiden bli forhandlet slik at selskapene får fullt ansvar for inntekter og kostnader, herunder oljeprisutviklingen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.6 Kap. 1323 (NY) Bompengeprosjekter, overslagsbevilgning

14.6.1 (NY) post Tilskudd til avskrivning av lån

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at rundt 45 veiprosjekter i Norge er finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deretter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare til oppstart.

       Disse medlemmer viser til at disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. Disse medlemmer viser videre til at de fleste prosjektene er ferdig bygget, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt bygget en del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene er at pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Disse medlemmer mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiformål, at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene og ekstraordinære bevilgninger til de prosjekter som allerede er bestemt finansiert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering av veiprosjekter vil ikke skape økt etterspørsel i markedet da midlene enten er bundet eller allerede brukt. Anslått bompengegjeld pr. dags dato er rundt 13 mrd. kroner, inkludert gjeld til ikke-oppstartede men vedtatte prosjekter.

       Disse medlemmer minner om det tidligere vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt 7 mrd. kroner, hvor hovedargumentet for slettingen var at pengene allerede var brukt. En sletting av bompengegjelden er selvsagt en identisk problemstilling.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 13 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:

14.7 Kap. 1350 Jernbaneverket

14.7.1 Post 22 Omstruktureringskostnader

Sammendrag

       I samband med konkurranseutsetting av Jernbaneverkets (JBV) produksjonsvirksomhet er det bevilget 35 mill. kroner til omstillingstiltak. På bakgrunn av nye vurderinger av behovene foreslås det nå satt av 75 mill. kroner til omstilingstiltak i 2005. Økningen på 40 mill. kroner skyldes vesentlig mer bruk av sluttvederlag enn ventelønn og førtidspensjonering, enn lagt til grunn i JBVs opprinnelige beregninger. JBV har i tillegg opprettet et ressurssenter for å håndtere omstillingsarbeidet.

       Regjeringen mener det er viktig å holde et høyt tempo i omstillingen av JBV med tanke på å få en mer effektiv utnyttelse av ressursene. Økt bruk av sluttvederlag gjør at omstillingskostnadene kommer raskere enn tidligere lagt til grunn. Bevilgningen til omstrukturering foreslås økt med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ble bevilget 35 mill. kroner til omstilling i forbindelse med konkurranseutsetting av jernbaneverkets produksjonsvirksomhet. Disse medlemmer mener at omstillingen bør skje innenfor de vedtatte bevilgninger.

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

14.7.2 Post 23 Drift og vedlikehold

Sammendrag

       I 2005 er det innført merverdiavgift med full sats på jernbanens infrastruktur. Jernbaneverket (JBV) får dermed fradrag for inngående merverdiavgift. JBVs budsjett for 2005 ble redusert med 600 mill. kroner, som var anslått provenyvirkning av beregnet innebetaling av merverdiavgift fra JBV på årsbasis.

       JBV har kommet til at de samlede budsjettvirkningene av endringene i merverdiavgiftsreglene i 2005 er totalt 227 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Samferdselsdepartementet. Avviket fordeles med om lag 62 mill. kroner på post 23 Drift og vedlikehold, og om lag 165 mill. kroner på post 30 Investeringer i linjen. Avviket skyldes at beregningene av provenyvirkningene for 2005 var basert på regnskap for perioden 2001 til 2003, og at sammensettingen av 2005-budsjettet er annerledes enn i beregningsgrunnlaget. Blant annet blir avgiftslettelsen i 2005 mindre enn tidligere beregnet fordi deler av bevilgningen i 2005 går til betaling for arbeid utført før avgiftsomleggingen. Det er usikkerhet knyttet til beregningene.

       For å sikre at JBV kan opprettholde det aktivitetsnivået som er forutsatt i saldert budsjett 2005, foreslås bevilgningene til JBV økt med 200 mill. kroner, fordelt med 35 mill. kroner på post 23 og 165 mill. kroner på post 30.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget fra Regjeringen til økningen av drift er basert på innføringen av merverdiavgift. Disse medlemmer mener at Jernbaneverket må tilpasse driften til det vedtatte budsjett.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store udekkede behovet for veldikehold på jernbanens skinnegang. Disse medlemmer viser til at Jernbaneverket har registrert 60.000 mangler og feil på skinnegangen som må utbedres. Disse medlemmer frykter at vedlikeholdsetterslepet vil føre til redusert punktlighet og forlenget reisetid på jernbanen, noe som i sin tur vil redusere jernbanens konkurransefortrinn.

       Disse medlemmer viser også til at arbeidet med å få sikret planoverganger går sakte. Dårlig sikrede planoverganger er en sikkerhetsrisiko, og gjør at tog må holde lav hastighet på flere strekninger.

       Disse medlemmer vil også peke på at forbedret drift og vedlikehold på jernbanen, og sikring av planoverganger er tiltak som skaper arbeidsplasser.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

14.7.3 Post 30 Investeringer i linjen

Sammendrag

       Programområdet sikkerhet innenfor JBVs investeringsbudsjett omfatter bl.a tiltak til rassikring, sikring og sanering av planoverganger og tunnelsikring. En samlet vurdering av strekningsvise risikoanalyser viser at tiltak til tunnel- og rassikring og tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, bør gis høy prioritet for å bedre sikkerheten i jernbanetrafikken. Ved inngangen til 2005 hadde jernbanenettet 4.399 planoverganger. I 2005-budsjettet er det avsatt om lag 70 mill. kroner til gjennomføring av sikkerhetstiltak, herunder sikring og sanering av planoverganger. Økt satsing på rassikring og sikring av planoverganger vil, i tillegg til økt sikkerhet, også kunne gi muligheter for økt hastighet og dermed redusert reisetid. Regjeringen foreslår å øke satsingen innen sikkerhet på jernbanen med 25 mill. kroner.

       Det vises for øvrig til omtale av budsjettvirkning av endringene av merverdiavgiftsreglene i 2005 ovenfor. Samlet foreslås posten økt med 190 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget fra Regjeringen til økningen av drift er basert på innføringen av merverdiavgift. Disse medlemmer mener at Jernbaneverket må tilpasse driften til det vedtatte budsjett.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 14.6.2 og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

14.8 Kap. 1351 Persontransport med tog

14.8.1 Post 70 Kjøp av persontransport med tog

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at jernbanen er et miljøvennlig og moderne framkomstmiddel for framtida.

       Disse medlemmer viser til at den daglige togforbindelsen mellom Oslo og Stockholm ble lagt ned i det samme året som Norge og Sverige markerer at unionen ble oppløst for 100 år siden. Jernbanen har i hele perioden spilt en sentral rolle i frakt av personer og gods mellom våre naboland. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti forslo en økning av statlige kjøp på 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2005 for å opprettholde den daglige togforbindelse mellom Oslo og Stockholm.

       Disse medlemmer viser til Gränstrafikens forslag om å utvikle et daglig togtilbud for strekningen Orebro-Karlstad, Kongsvinger-Oslo. Forslaget er gjennomarbeidet og forankret i Orebro og Värmlands län og Hedmark fylkeskommune. Gränstrafiken legger opp til en utbygging av den regionale togtrafikken over 3-5 år basert på en avtale mellom de tre fylkene, NSB, SJ og den norske og svenske stat. Trafikkforslaget et utarbeidet i samarbeid med SJ og NSB. Disse medlemmer viser til at de tre fylkene ser utvikling av togtrafikk over grensen som svært vesentlig for regionens utvikling og at fylkene derfor er innstilt på å medfinansiere trafikken med 5-8 mill. kroner pr. år. Behovet for statlige tilskudd utover dette er beregnet til 10-15 mill. kroner pr. år.

       Disse medlemmer vil øke bevilgningen til statlig kjøp av persontrafikk med 10 mill. kroner for å finansiere en slik satsing, og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

14.9 Kap. 1360 Samferdselsberedskap

14.9.1 Post 70 Beredskapslagring

Sammendrag

       Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for å dekke inn foreslått bevilgningsøkning på kap. 1300 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettet foreslås redusert av fiskale grunner. Disse medlemmer støtter ikke dette.

14.10 Kap. 4312 Oslo lufthavn AS

14.10.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

       I forbindelse med etableringen av Avinor AS, ble det vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo lufthavn AS (OSL). Det vil si at avdrag først skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn av god likviditet ønsker Avinor å betale inn ekstraordinære avdrag på OSLs lån. Det ble betalt avdrag i 2004, og for 2005 ønsker Avinor å betale avdrag med 388,8 mill. kroner, fordelt på to like innbetalinger 30. juni 2005 og 30. desember 2005. I henhold til gjeldende låneavtaler har selskapet anledning til å foreta slike innbetalinger. Det foreslås en bevilgning på 388,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.11 Kap. 4380 Post- og teletilsynet

14.11.1 Post 96 (Ny) Aksjer

Sammendrag

       I 2002 ble Post- og teletilsynets (PT) laboratorievirksomhet skilt ut i et eget aksjeselskap, Nemko Comlab AS. Tilsynet hadde en eierandel på 50 % og Nemko AS hadde de resterende 50 %. Staten skjøt inn 4 mill. kroner i egenkapital i selskapet. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Samferdselsdepartementet ble Stortinget orientert om at statens eierandel i Nemko Comlab AS skulle selges til Nemko AS. Statens eierandeler i selskapet er nå solgt for 809.811 kroner, som foreslås inntektsført på post 96 Aksjer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.12 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

14.12.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

       Vedtatt budsjett for 2005 er på 466,4 mill. kroner. Dette var basert på et antatt årsresultat etter skatt på 630 mill. kroner. I 2004 ble årsresultatet etter skatt for Posten Norge AS 819 mill. kroner. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger på andre områder, foreslår Regjeringen å øke utbyttet med 50 mill. kroner, til 516,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke utbytte fra Posten Norge AS med ytterligere 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at ved Stortingets behandling av siste eierskapsmelding ble det lagt opp til et utbytte på 30 % med de samme vilkår som andre statsaksjeselskap. Med ytterligere 50 mill. kroner i utbytte vil utbytteprosenten fra Posten Norge AS være over 70 %. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt budsjett for 2005 reduserte utbyttet fra Posten Norge AS med 126 mill. kroner. Disse medlemmer mener at utbyttet fra Posten Norge AS for fremtiden må tas ut slik det er beskrevet i eierskapsmeldingen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utbyttet foreslås økt med bakgrunn i behovet for midler til andre tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer vil vise til at økninger av utbytte fra statlige aksjeselskap bør skje en gang i året basert på styrets vurderinger av selskapets situasjon, og ikke på Regjeringens behov for midler i statsbudsjettet, og vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

       Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det fram til no, har det vore ei felles forståing av at Posten skal tilby likeverdige tenester i hele landet, til same pris. Posten har hatt eit klart samfunnsansvar og har gjennom konsesjon fastsett av Samferdselsdepartementet, vore pålagt å tilby likeverdige tenester til alle deler av landet. Desse medlemene er oppteken av at dei samfunnspålagde oppgåvene må vidareførast og i åra som kjem, og er difor oppteken av å gi Posten Noreg AS økonomiske rammer slik at det ikkje berre vert dei økonomisk lønsame tenester som vert oppretthaldne.

       Desse medlemene vil difor gå imot å auke utbyttet med 50 mill. kroner.

14.13 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

14.13.1 Post 80 Renter

Sammendrag

       Vedtatt budsjett for 2005 er på 402,6 mill. kroner. Basert på oppdaterte renteberegninger og innbetalinger av avdrag på statslånet til Oslo lufthavn AS, jf. omtale under kap. 4312 post 90, har Avinor anslått rentebeløpet for 2005 til 381,8 mill. kroner. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 20,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.14 Kap. 5620 Aksjer i Mesta AS

14.14.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

       Vedtatt budsjett for 2005 er på 71 mill. kroner. Årsresultatet etter skatt for Mesta AS er på 217,3 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk tilsier et utbytte på 76,5 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.15 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

14.15.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

       Vedtatt budsjett for 2005 er på 50 mill. kroner. Dette var basert på et anslått årsresultat etter skatt for 2004 på 120 mill. kroner. Avinors årsresultat etter skatt ble på 379 mill. kroner i 2004. Gjeldende utbyttepolitikk for selskapet tilsier et utbytte på 151,5 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 101,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.16 Kap. 5623 Aksjer i BaneService AS

14.16.1 Post 80 (Ny) Renter

Sammendrag

       I forbindelse med etableringen av BaneService AS i 2005 ble det bevilget et statslån på 38,3 mill. kroner. Dette gir anslåtte renteinntekter i 2005 på 1,2 mill. kroner, som foreslås inntektsført på post 80 Renter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.17 Andre saker

14.17.1 Overføring av kjøpsansvar for lokaltogtrafikken i Hallingdal (Oslo-Geilo) « Vøgne » til Buskerud fylkeskommune

Sammendrag

       Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Samferdselsdepartementet, tar Samferdselsdepartementet sikte på å stanse det statlige kjøpet av togtilbudet Vøgne (mellom Geilo og Oslo) fra og med 12. juni 2005. Buskerud fylkeskommune ønsker å opprettholde det regionale togtilbudet. Det foreslås derfor en funksjonsendring, der Buskerud fylkeskommune får ansvaret for den lokale kollektivtransporten i området som dekkes av Vøgne i Hallingdalsregionen. Bevilgningsbehovet er 1,75 mill. kroner i 2005. Midlene skal overføres til Buskerud fylkeskommune gjennom inntektssystemet for fylkeskommunen under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd, økes med 1,75 mill. kroner, jf. omtale under pkt. 3.5.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under omtalen av kap. 572 post 60.

14.17.2 Statens vegvesen og Jernbaneverket - fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider

Sammendrag

       Samferdselsdepartementet har i 2005 fullmakt til å forplikte staten for framtidige budsjetterminer for investeringsprosjekter i regi av Statens vegvesen og Jernbaneverket som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget. Vedlikeholdsarbeider i de to etatene utsettes i større grad for konkurranse, og kontrakter inngås ofte for flere år av gangen. Det er derfor behov for tilsvarende fullmakter for vedlikeholdsarbeider.

       Statens vegvesen har skilt ut sin produksjonsvirksomhet i eget selskap, Mesta AS. Oppgaver som tidligere var utført av Statens vegvesen, bl.a vedlikeholdsoppgaver, utføres nå av andre etter konkurranse. Kontrakter i tilknytning til vedlikeholdsarbeider inngås for flere år av gangen, vanligvis for 4-5 år. I dag inngår Statens vegvesen årlig funksjonskontrakter knyttet til vedlikehold av riksveger for om lag 2.100 mill. kroner. Det foreslås derfor at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 7.900 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 2.100 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Jernbaneverket har skilt ut deler av sin produksjonsvirksomhet i eget selskap, BaneService AS. Oppgaver som tidligere ble utført av Jernbaneverket, bl.a vedlikeholdsoppgaver, skal utføres av andre etter konkurranse. I 2005 inngår Jernbaneverket kontrakter som medfører forpliktelser for senere år på om lag 170 mill. kroner. Det foreslås derfor at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Drift og vedlikehold, og post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 170 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

14.18 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

14.18.1 « Gamle Finmarken »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen budsjettet for 2005, som en del av budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet, vedtok å bevilge 5 mill. kroner til restaurering av hurtigruteskipet « Gamle Finmarken ». Videre ble det vedtatt å be Nordland fylkeskommune sette ned et utvalg for å utrede hvordan hurtigrutens historie og « Gamle Finmarken » skal tas vare på.

       Flertallet viser til Dok.nr.8:121 (2002-2003) som ble fremmet av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, hvor det ble det foreslått å gi hurtigruteskipet « Gamle Finnmarken » status som hurtigrutemuseum under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.

       Flertallet vil be Regjeringen, i tråd med intensjonene i Dok.nr.8:121 (2002-2003), bidra til at utredningen fra Nordland fylkeskommune blir ferdigstilt så snart som mulig slik at Stortinget kan behandle den i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

14.18.2 AS Gardermobanen

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at staten slettet gjelden til AS Gardermobanen etter ferdigstillelse av banen, slik at selskapets økonomi skulle bli enklere. Videre konstaterer disse medlemmer at kapasiteten hos NSBs tog i Oslo-området er sprengt, særlig i rush-tiden, samtidig som AS Gardermobanen har ledig kapasitet på sine tog. Disse medlemmer viser til at det har blitt gjort en rekke initiativ fra lokalt hold i Akershus om at AS Gardermobanen må tilrettelegge et tilbud til pendlere slik at offentlige investeringer innen jernbane blir fullt ut unyttet. I tillegg er det et faktum at Gardermobanens tog legger beslag på en stor del av jernbanenettkapasiteten i Oslo-området, noe som gjør det umulig for NSB å sette inn flere tog for å øke sin kapasitet. Lokale initiativ har ikke nådd frem i saken, og disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må utrede muligheten for en slik økt kapasitetsutnyttelse og bedring av tilbudet til lokale pendlere.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme sak om utvidelse av AS Gardermobanens tilbud til også å gjelde pendlere. »

14.18.3 Større samferdselsprosjekter etter Nordsjømodellen

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i mange sammenhenger hevdes at når det er liten kapasitetsreserve i anleggsbransjen, vil ikke flere bevilgninger vil veibygging gi flere veier men kun føre til lønnspress og derved kunne bidra til inflasjon. Disse medlemmer aksepterer en slik situasjonsbeskrivelse, men mener likevel at en særskilt organisering og finansiering av større prosjekter kan omgå en slik situasjon. Det meste av arbeidet som gjøres om bord i skip og plattformer på norsk kontinentalsokkel følger et noenlunde fast skjema ved at man er på arbeid 12 timer pr. døgn (lørdag som søndag) i 14 dager for deretter å ha fri i opptil 4 uker. Anslagsvis to arbeidslag jobber hver sin 14. dag. Arbeidstagerne kommer også fra hele landet idet det normale er at arbeidsgiver dekker reisekostnader fra hjemsted til skip eller plattform.

       Hvis større samferdselsprosjekter ble organisert på tilsvarende måte og utlyst på internasjonale anbud, ville utenlandske arbeidstagere kunne stå for gjennomføringen av større prosjekter uten vesentlig innvirkning på norsk innenriksøkonomi, og uten press på lønninger eller arbeidsmarked. Arbeidstagerne vil bo i midlertidige eller flyttbare bo-systemer og reise til hjemlandet under friperioden og derfor kunne sikre at større prosjekter som for eksempel 4-felts motorvei Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Kristiansand, bygging av Stadt-tunnel osv., fremskyndes i forhold til Nasjonal Transportplan. Finansiering kunne skje over et eget utenlandsbudsjett for investeringer og kjøp av utstyr som ikke har noen negativ makroøkonomisk innvirkning på norsk økonomi.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 fremme forslag om å fremskynde større samferdselsprosjekter som egner seg for en særskilt organisering gjennom internasjonale anbud basert på arbeid etter turnusordninger som benyttes på norsk sokkel. »

14.18.4 Avisporto

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at avisene er blitt utsatt for stadig hardere angrep fra statens side de senere årene. Både 2005 og de to neste årene vil lokalavisene og de meningsbærende avisene oppleve en kraftig portoøkning som i seg selv vil svekke økonomien i avisene betydelig.

       Dette medlem ser økningen av avisportoen som et angrep på våre demokratiske tradisjoner, og på Bygde- og Kyst-Norge. Det må også nevnes at lokalavisene er viktige for næringslivet i distriktene. Lokalavisene er en viktig del av bedrifters og privatpersoners kunngjørings- og markedsføringsapparat.

       Dette medlem vil påpeke at de lokale fådagersavisene har over 1.000 ansatte, deriblant svært mange kvinner med høyere utdannelse som ellers ville hatt problemer med å få seg arbeid i distriktene. Hvor mange arbeidsplasser de lokale fådagersavisene akkumulerer er vanskelig å si.

       Dette medlem mener det er uholdbart at Posten i tillegg til å benytte sin monopolsituasjon til å kjøre opp distribusjonsomkostningene til avisene, og særlig de lokale fådagersavisene og de meningsbærende avisene, også driver med knallhard konkurranse for å konkurrere ut disse avisene som markedsføringsapparat.

       Dette medlem mener det er en viktig side av saken at Postens DM, produksjon og utsending av flygeblad og reklame i dag er blitt en av Postens viktigste inntektskilder, og står for en omsetning på ca 6 mrd. kroner. Denne satsingen gjør Posten til en ny og direkte konkurrent til lokalavisene, og mange i avisbransjen mener at Posten prøver å utnytte sin monopolstilling til å ødelegge et av to av lokalavisenes økonomiske fundament, inntektene fra annonsering.

       Dette medlem mener Regjeringen bør se nærmere på Postens portovirksomhet overfor aviser.

       Dette medlem mener det er betenkelig hvis Posten arbeider etter en økonomisk strategi som på sikt vil sanere Distrikts-Norge for de avisene som Stortinget har vedtatt skal opprettholdes fordi de er viktige for en framtidsrettet og demokratisk utvikling i landet.

       Dette medlem ser med bekymring på at Posten, som et resultat av den nyliberalistiske politikken til Regjeringen og stortingsflertallet, har ført norsk presse opp i et hjørne. Regjeringen og stortingsflertallet presser stadig på for å få Posten til å drive med stadig større overskudd som går inn i statskassen. Denne strategien fører til at lokalavisene føler seg kontinuerlig utsatt for « utpressing » av statsbedriften Posten.

       Dette medlem påpeker at man skal være klar over at lokalavisene er viktige for at det skal være trivelig å bo i distriktene. Dette medlem mener forslaget om å øke portoen på aviser kan føre til nedleggelse av aviser og noe som vil gjøre det enda litt verre å bo i Distrikts-Norge.

       Dette medlem mener at pressestøtten og økningen i portoen må ses i sammenheng. Enkelte aviser har opplevd at distribusjonskostnadene har økt med 66 % fra 2000 til 2004. Fra 2003 til 2004 var økningen for mange langt over 20 %. For flesteparten av de lokale fådagersavisene har portoøkningen vært mye høyere enn pressestøtten, og portoutgiftene er i dag mye høyere enn pressestøtten for disse avisene.

       Enkelte aviser har forlatt Postens distribusjonsnett, men meningsaviser som blir distribuert i distriktene og over hele landet, ofte med noen få abonnenter i hver bygd, har ikke anledning til det. Dette er aviser som er viktig for en demokratisk utvikling av landet. Det gjelder aviser som Dagen, Vårt Land, Fiskaren og Nationen. Og det gjelder de fleste lokalaviser.

       Dette medlem mener Stortinget ikke bør stimulere til eller drive en politikk som tillater at statsbedriften Posten har en strategi som i sin konsekvens river bort det økonomiske fundament som må til for at vi fortsatt skal ha en mangfoldig og rik presseflora.