Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

15. Miljøverndepartementet

15.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)

15.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Posten foreslås styrket med 2 mill. kroner til opprettelse av et utvalg for reduksjon av klimagasser. Utvalget skal blant annet skissere scenarier for hvordan de nasjonale utslippene av klimagasser kan reduseres med 50-80 % innen 2050.

       Regjeringen ønsker å trekke opp langsiktige retningslinjer for klimapolitikken. Det vil også være viktig at Norge kan gå inn i nye internasjonale klimaforhandlinger med et bedre grunnlag for å kunne vurdere hvilke utslippsreduksjoner vi kan påta oss på kort og lang sikt. I henhold til Kyotoprotokollen skal forhandlingene om neste forpliktelsesperiode starte i 2005.

       Utvalget vil ha et hovedfokus på mulighetene som ligger i å utvikle og ta i bruk ny teknologi, herunder vurdere hvilke tiltak som kreves for å utløse de teknologiske potensialene. Sentrale utviklingstrekk i samfunnet skal vurderes ut fra hvilke muligheter de gir for å skape et « lavutslippssamfunn ». Utvalget skal også vurdere kostnader knyttet til de ulike scenariene og herunder sammenligne kostnadene ved utslippsreduksjoner nasjonalt med kostnader for tilsvarende reduksjoner i andre land.

       Bevilgningen skal dekke sekretariatsutgifter og utvalgsutgifter, herunder utgifter til nødvendige eksterne utredninger og arrangementer. Utvalgets arbeid startet i april, og utvalget er gitt en tidsramme på 18 måneder for sitt arbeid, som skal legges fram i en egen NOU-rapport.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter som foreslås øket med 2 mill. kroner til opprettelse av et utvalg for reduksjon av klimagasser. Utvalget skal blant annet skissere scenarier for hvordan de nasjonale utslippene av klimagasser kan reduseres med 50-80 % innen 2050. Disse medlemmer er enige at Norge må oppfylle forpliktelsene i Kyoto-avtalen, og at minst halvparten av klimagassreduksjonene må skje nasjonalt. Det er derfor viktig å trekke opp de langsiktige retningslinjene for klimapolitikken. Disse medlemmer mener det også er viktig å sette i gang et arbeid for utarbeide konkrete, sektorspesifikke handlingsplaner for å synliggjøre hvor reduksjonene skal gjennomføres, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i etterkant av Klimautvalgets NOU å legge fram forslag til langsiktige retningslinjer for klimapolitikken og konkrete, sektorspesifikke handlingsplaner for å synliggjøre hvor og hvordan reduksjonene skal gjennomføres. »

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

15.1.2 (NY) Post 65 Nasjonal agenda 21 - tiltak

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å stoppe tapet av biologisk mangfold og oppnå en bærekraftig utvikling gjennom Lokal Agenda 21. Disse medlemmer viser til at de såkalte foregangskommunene i Lokal Agenda 21-arbeidet har gått inn for å opprette et « Nasjonal Agenda 21-fond », der det sentrale er at staten setter av midler som skal stimulere til tverrsektoriell handling sentralt og lokalt. For å oppnå en revitalisering av miljøarbeidet må kommunenes rolle til å « tenke globalt, handle lokalt » styrkes. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgninger til kommunene til Agenda 21-tiltak med 10 mill. kroner på kap. 1400 post 65. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag om « kommunenes rolle for bærekraftig utvikling » i behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.1.3 Post 70 Grunnstøtte til frivillige organisasjoner

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter som foreslås øket med 2 mill. kroner til opprettelse av et utvalg for reduksjon av klimagasser. Utvalget skal blant annet skissere scenarier for hvordan de nasjonale utslippene av klimagasser kan reduseres med 50-80 % innen 2050. Disse medlemmer er enige at Norge må oppfylle forpliktelsene i Kyoto-avtalen, og at minst halvparten av klimagassreduksjonene må skje nasjonalt. Det er derfor viktig å trekke opp de langsiktige retningslinjene for klimapolitikken. Disse medlemmer mener det også er viktig å sette i gang et arbeid for utarbeide konkrete, sektorspesifikke handlingsplaner for å synliggjøre hvor reduksjonene skal gjennomføres.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.1.4 Post 71 Internasjonale organisasjoner

Sammendrag

       Denne posten dekker kontingentene i internasjonale organisasjoner der Stortinget har ratifisert medlemskapet eller medlemskapet er godkjent av Regjeringen.

       Norge har ratifisert Cartagena-protokollen under Biodiversitetskonvensjonen. Protokollen trådte i kraft i 2004. I tillegg har Kyotoprotokollen under Klimakonvensjonen trådt i kraft i 2005. Disse protokollene innebærer en innbetaling av kontingenter på til sammen USD 65.993 i 2005. På denne bakgrunn forslås det at bevilgningen økes med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.1.5 Post 78 Miljøtiltak til nikkelverka på Kola

Sammendrag

       Utbetalingene til nikkelverkene på Kola går saktere enn forutsatt. På grunn av forsinkelsene i arbeidet har det ikke vært noen bevilgning på posten i 2004 og 2005. Nødvendige utbetalinger i 2004 og 2005 har vært dekket gjennom overføringer fra 2003-budsjettet. Ubrukte bevilgninger på 54 mill. kroner fra 2003 er ikke overførbare til 2006. På denne bakgrunnen foreslås det at tilsagnsfullmakten under kap. 1400 post 78 økes tilsvarende de midler som ikke kan overføres til 2006. Tilsagnsfullmakten vil etter dette være på 195 mill. kroner, jf. forslag til romertallvedtak

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI under kapittel 21 Komiteens tilråding.

15.2 Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking (jf. kap. 4410)

15.2.1 Post 21 Miljøovervåking og miljødata

Sammendrag

       Posten foreslås styrket med 6 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner foreslås avsatt til økt overvåking av tareskogen og 2 mill. kroner til en styrket bestandsovervåking for rovvilt.

Økt overvåking av tareskogen

       Foreløpige undersøkelser viser at sukkertaren kan være forsvunnet i 90 % av områdene hvor den naturlig hører hjemme mellom Lindesnes og svenskegrensen. I tillegg skjer det en økende nedslamming av havbunnen i nære kystfarvann.

       Det haster med å finne ut av hvor store områder dette gjelder, hva som er årsaksforholdene og hvor partiklene i vannet stammer fra. Det vil også bli startet opp studier av hvordan denne endringen påvirker det biologiske mangfoldet i kystsonen, ikke minst ressursene knyttet til tareskogen.

Bestandsovervåking av rovdyr

       Et av de viktigste konfliktdempende tiltakene i den nye rovviltpolitikken er knyttet til gode bestandsdata med størst mulig lokal aksept. Satsingen innebærer en utvidet feltbasert virksomhet med økt lokal medvirkning. Innsatsen vil bli utvidet særlig for gaupe og jerv, men overvåking av kongeørn vil også inngå i programmet. Slik virksomhet blir i dag ikke ivaretatt i tilstrekkelig grad i overvåkingsprogrammet. Gode og omforente bestandsestimater er også av avgjørende betydning for ny rovvilterstatning for husdyr og tamrein. En ny erstatningsordning vil bli gjennomført fra beitesesongen 2006. Ordningen skal i vesentlig større grad enn tidligere erstatningsordning basere seg på bestandsovervåkingsdata og data fra kadaver som er dokumentert drept av rovvilt. Det vises til øvrig omtale av rovviltarbeidet under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.3 Kap. 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)

15.3.1 Post 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å styrke Statens naturoppsyns (SNO) budsjett om det skal være mulig å gjøre en tilfredsstillende jobb tilsyn/oppsyn med naturen vår i resten av friluftslivets år og bidra til tilrettelegging av nyopprettede nasjonalparker og naturreservater i tråd med St.prp. nr. 65 (2002-2003). Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:88 (2004-2005) Forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H Langeland, Heidi Grande Røys, Jørund Leknes og Kjetil Bjørklund om en handlingsplan for bærekraftig bruk av verneområder i Norge og til forslaget fremmet i behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand:

       Disse medlemmer mener det er et stort behov for økte midler til tilretteleggingstiltak i nasjonalparkene. Styring av ferdsel, skilting og andre tiltak som gjør områdene mer attraktive for turisme og lokal næringsutvikling, må prioriteres sterkere. Disse medlemmer viser til at vern av villrein og fjellrev er et satsingsområde og også en ressurs. Hardangervidda er et av de største villreinområda i landet og sammen med Ryfylke-Vesthei vil dette være basis for framtidig forvaltning/forskning SNO (Statens Naturoppsyn) er lokalisert til og leier lokaler av Hardangervidda-senteret ved Møsvatn, knyttet til forvaltningen av Hardangervidda Nasjonalpark og kan være aktuelt for utvikling som et kompetansesenter for villrein.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 å vurdere opprettelsen av et eller flere kompetansesenter for villrein, og vurdere å ta i bruk allerede eksisterende nasjonalparksentre til dette dersom disse kan dekke behovene ved forvaltning og forskning. »

       Disse medlemmer øker på denne bakgrunn bevilgningen til tiltak i nasjonalparkene over kap. 1426 post 30 med 10 mill. kroner. Videre mener disse medlemmer at vernearbeidet og utviklingen av et grønt reiseliv er tjent med en raskere og bedre etablering av nasjonalparksentra og viser til forslag og merknad under kap. 1427 post 77 Naturinformasjonssentre.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.4 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)

15.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Posten foreslås styrket med i alt 4 mill. kroner. Av dette vil 3 mill. kroner benyttes til forsøket med økt lokal medvirkning i forvaltningen av verneområder.

       Etter initiativ fra Stortinget er det igangsatt forsøk med lokal medvirkning i forvaltningen av Setesdal, Vesthei-Ryfylkeheiane, Dovrefjell-Sunndalsfjella, Forollhogna og Blåfjella-Skjækerfjella. Forsøkene skal sluttevalueres våren 2008. I tillegg foreslås det bl.a avsatt midler til å dekke tilsvarende lokal forvaltning i Lierne nasjonalpark. Det er nødvendig å øke bevilgningen under denne posten for å dekke utgiftene ved nevnte forsøk.

       Posten foreslås videre styrket med 1 mill. kroner til økt bruk av aluminium i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

       Til inndekningen av det siste beløpet foreslås en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 1427 post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål. En slik omdisponering vil ikke få betydning for kalkingsprosjekter som allerede er i gang. Det vises til omtalen under den nevnte posten.

       Til nå har giften rotenon blitt brukt til å utrydde lakseparasitten fra infiserte vassdrag. Ulempen med rotenon er bl.a at den dreper alle organismer i vassdraget som puster med gjeller i tillegg til selve parasitten. Miljøverndepartementet har derfor gjennom flere år bidratt til forskning på mer miljøvennlige kjemiske metoder for bekjemping av Gyrodactylus salaris. Bruk av aluminium i surt vann (aluminiumsmetoden) har så langt vist seg å gi gode resultater. Denne metoden dreper parasitten uten å skade andre organismer, og det er godt håp om at den vil bli et hovedvirkemiddel i kampen mot Gyrodactylus salaris.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener det er behov for en betydelig styrking av arbeidet med å forvalte etablerte verneområder. Det må ha høyeste prioritet å utarbeide skjøtselsplaner for alle eksisterende nasjonalparker, og disse medlemmer mener det vil være realistisk å kunne utarbeide skjøtselsplaner for alle nasjonalparker og store landskapsvernområder i løpet av 2005 og 2006.

       Disse medlemmer mener at arbeidet med å overføre myndighet til lokale forvaltningsorganer må intensiveres og påskyndes. Lokale myndigheter må få reell styring med viktige deler av verneforvaltningen, og det må følge med penger til skjøtselstiltak. Dette vil gjøre det lettere å få lokal aksept for å verne områder, og det vil gi bedre muligheter for å få en forvaltning som ivaretar verneformålet uten å legge unødvendige hindringer for næringsvirksomhet.

       Disse medlemmer styrker midlene til skjøtsel av nasjonalparker og andre store verneområder over post 21 med 10 mill. kroner. Utarbeiding av forvaltningsplaner, avtaler om mer lokal forvaltning og støtte til tiltak for økt næringsmessig bruk av områdene skal særlig prioriteres.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.4.2 Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

Sammendrag

       Det fremmes forslag om en netto bevilgningsøkning på posten på 0,2 mill. kroner.

       Posten foreslås styrket med 2,2 mill. kroner til kjøp av eiendommer som går ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt bør beholdes i offentlig eie for tilrettelegging til friluftsliv. Det vises til bredere omtale under kap. 1427 ny post 49 Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål.

       Posten foreslås samtidig redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap.1427 Direktoratet for naturforvaltning post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, jf. nærmere omtale under nevnte post.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for en styrket offensiv på friluftsområdet. Langt flere områder må kjøpes av det offentlige til friarealer, og kommunene må få juridisk hjelp til å håndtere tvistespørsmål om allmennhetens tilgang.

       Disse medlemmer foreslår å styrke kap. 1427 post 30 som er Direktoratet for naturforvaltnings aktivitet « statlig tilegning, båndlegging av friluftsområder » med 5 mill. kroner for 2005, og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i 2004 kåret National Geographic Traveller norske fjorder til verdens beste reisemål. 2005 er friluftslivets år. Dette gir Norge en stor mulighet til å etablere ikke bare fjorder, men hele landet, som verdens beste turiststed - med et grønt perspektiv. Norge kan utvikle en stor og livskraftig grønn turistnæring, som bruker naturen på naturens premisser. I en slik strategi inngår bruk av hele naturen, fra flotte fosser, unikt kystlandskap, naturskoger, isbreer og til nasjonalparksentra og rovviltsentra. Turisme er en av verdens raskest voksende næringer. En slik satsing vil skaffe mange arbeidsplasser i distriktene. Det vil gi større aksept for vernet blant lokalbefolkningen. Sosialistisk Venstreparti ønsker å stimulere til satsingen på grønn turisme, slik at områder som får vern, som f.eks. Naustdal, får stimuleringstilskudd til denne satsinga. Sosialistisk Venstreparti setter derfor av ekstra midler til dette i Revidert budsjett for 2005. Imidlertid kan det tenkes at dette kunne organiseres gjennom et eget fond, som kunne sørge for at når et område ble verna, så var det en egen pott for f.eks. satsing på grønt reiseliv. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2006.

15.4.3 Post 49 (Ny) Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres

Sammendrag

       Regjeringen prioriterer friluftsliv, og vil sikre en framtidsrettet disponering av forsvarseiendommer til friluftslivsformål. Etter grundige vurderinger av alle eiendommer og anlegg som Forsvaret ikke lenger har bruk for, foreslår Regjeringen at det opprettes en ny post på Miljøverndepartementets budsjett for kjøp av forsvarseiendommer som fortsatt bør beholdes i statens eie for tilrettelegging av friluftsliv.

       I Miljøverndepartementets omgrupperingsproposisjon for 2004-budsjettet ( St.prp. nr. 25 (2004-2005)) ble Stortinget orientert om at Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og Statskog SF, skulle utarbeide en liste over eiendommer som går ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt bør beholdes i offentlig eie for å kunne brukes og tilrettelegges for allment friluftsliv. De budsjettmessige konsekvensene ville Regjeringen komme tilbake til i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

       Resultatet av dette arbeidet legges fram under forslag fra Forsvarsdepartementet. På Miljøverndepartementets område foreslås en bevilgning på 22,2 mill. kroner under kap. 1427 ny post 49 Kjøp av eiendommer. Bevilgningen skal dekke utgifter til kjøp av forsvarseiendommer som skal forbli i statlig eie under Direktoratet for naturforvaltning. Videre foreslås det bevilget 2,2 mill. kroner under kap. 1427 post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, til bistand til kommuners kjøp av forsvarseiendommer som skal bli friluftsområder, jf. nærmere omtale under kap. 1427 post 30.

       Det foreslås at post 49 tilføyes stikkordet « kan overføres », da det er usikkert om alle eiendommene vil kunne bli kjøpt i 2005.

       Det vises for øvrig til omtale av saken under Forsvarsdepartementet i denne proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 15.3.2 og vil foreslå å øke kap. 1427 post 49 som er en ny post for « statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål » med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i kapitlet om « Friluftsliv » i behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.4.4 Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 4 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1441 Statens forurensningstilsyn post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. nærmere omtale under disse postene. Den foreslåtte omdisponeringen vil ikke få betydning for kalkingsprosjekter som allerede er i gang.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot kuttet på 4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kap. 1427 post 70 til kalking og lokale fiskeformål foreslås kuttet med 4 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å opprettholde aktiviteten i samsvar med faglig råd fra Direktoratet for naturforvaltning. Disse medlemmer er kjent med at det ikke er tilgjengelige tiltaksmidler til å forhindre at eksempelvis ørekyte spres, og mener midler innenfor kap. 1427 post 70 også må prioriteres til kartlegging av risikosoner, bygging av fysiske sperrer, samt utarbeiding og distribusjon av infomateriell gjennom ulike kanaler.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det gir et helt feil signal til alle dem som driver en stor frivillig innsats med kalking og lokale fisketiltak, når Regjeringen foreslår å kutte post 70. Dette medlem ønsker å opprettholde innsatsen.

15.4.5 Post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres

Sammendrag

       Ved behandlingen av rovviltmeldingen og statsbudsjettet for 2005 understreket Stortinget behovet for økt satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak, bl.a tiltak som kan gi en god lokal forankring av de ulike deler av rovviltpolitikken og redusere frykten mennesker opplever overfor rovvilt.

       Arbeidet med å få de nye regionale rovviltnemndene i funksjon er gjennomført med iverksettelse av ny forvaltningsforskrift fra 1. april 2005 og ved at åtte regionale rovviltnemnder er i funksjon fra samme tid. Det er også opprettet og satt i drift et nasjonalt kontaktutvalg for rovvilt i tråd med Stortingets forutsetninger. Det er nå viktig at nemndene og kontaktutvalget gis rammevilkår som gir dem en reell mulighet til å styrke de lokale tiltakene, og oppnå resultater raskt i sitt arbeid. Reindriftsutøvere, husdyreiere, lokalsamfunn og kommuner kan søke om midler til tiltak over denne posten. Rovviltnemndene foretar en strategisk prioritering av bruk av midlene med utgangspunkt i konkrete utfordringer i regionen. Fylkesmannen behandler de enkelte søknadene.

       Et av de viktigste konfliktdempende tiltak i rovviltpolitikken er knyttet til gode og omforente bestandsdata. Det vises i den forbindelse til forslag om økning av bevilgningen under kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking post 21 Miljøovervåking og miljødata.

       En viktig forutsetning for å nå de nye nasjonale målene i rovviltpolitikken er at de konfliktdempende tiltakene i regi av de regionale nemndene ikke går på bekostning av midlene til effektive tapsforebyggende tiltak. Spesielt er dette viktig i de første årene med en helt ny forvaltningsmodell basert på regionale rovviltnemnder. For å følge opp Stortingets behandling av rovviltmeldingen og Stortingets merknader til statsbudsjettet for 2005, foreslås det derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner under kap. 1427 post 73 til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av rovviltmeldingen, Innst.S.nr.174 (2003-2004) hvor det var en bred politisk enighet om at det skulle satses sterkere på forebyggende og konfliktdempende tiltak. Flertallet fremmet i den anledning følgende forslag:

       Disse medlemmer viser til at flertallet i komiteen i behandlingen av Stortingsmeldingen om rovvilt presiserte erfaring viser at kunnskap, informasjon og forståelse for rovvilts adferd bidrar til å redusere frykten for rovvilt kraftig. I denne forbindelsen minner disse medlemmer om at et flertall ved behandling av nevnte melding at et rovviltsenter, f.eks. i Trysil, etter modell av nasjonalparken Abruzzo i Italia, ville kunne stå for både innsamling og evaluering av kunnskap og erfaring, og være et rådgivende organ for kommuner eller enkeltpersoner.

       Det er i lys av dette at disse medlemmer mener at den satsingen Regjeringen foreslår når det gjelder forebyggende virksomhet, er for liten og nærmest er å kaste blår i øynene på de som opplever dette problemet på kroppen og som ønsker å satse på forebyggende virksomhet som gjeting og annet. Disse medlemmer ønsker å komme tilbake til dette langt sterkere i budsjettet for neste år, men ønsker også en kraftig økning utover Regjeringens forslag.

       Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet legger stor vekt på at de nyopprettede regionale rovviltnemndene skal ha tilstrekkelige virkemidler for å kunne utøve regional rovviltforvaltning. Disse medlemmer viser til at midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak har blitt redusert eller holdt på samme nivå gjennom flere år, samtidig som rovviltbestandene har økt. Disse medlemmer mener heller ikke det er riktig å ta midler fra de forebyggende tiltakene og overføre dem til konfliktdempende tiltak. Disse medlemmer styrker post 73, midler til forebyggende tiltak, med 7 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.4.6 Post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres

Sammendrag

       For å gjennomføre tiltak i Friluftslivets år 2005 på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig å øke bevilgningen med 2 mill. kroner. For å dekke inn den økte bevilgningen under denne posten foreslås en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 15.3.2 og øker på denne bakgrunn kap. 1427 post 74 Tilskudd frilufttiltak med 5 mill. kroner for å sikre at Friluftslivets år 2005 blir en suksess.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.4.7 Post 77 Tilskudd til nasjonalparksenter, kan overføres

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningene til nasjonalparksentrene (naturinformasjonssentra) stort sett har stått på et lavt nivå over flere år, og at de ikke har gitt rom for etablering av de gjenstående planlagte nasjonalparksentrene. Disse medlemmer mener det vil være et viktig signal for vernearbeidet og utviklingen av et grønt reiseliv at Regjeringen i løpet av friluftslivets år, 2005, legger frem en opptrappingsplan for utbygging av nasjonalparksentre og starter etableringen av disse.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 legge frem en opptrappingsplan for utbygging av flere nasjonalparksentre og starte etableringen allerede i 2005. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen på kap. 1427 post 77 med 5 mill. kroner for å starte etableringen av flere nasjonalparksentre i 2005, friluftslivets år.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.5 Kap. 1429 Kulturminner og kulturmiljø

15.5.1 Post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, understrekes at bevilgningene til fredete kulturminner og kulturminner eiet av private eller stiftelser må økes med 175 mill. kroner utover dagens budsjett. Regjeringens forslag til revidert budsjett innebærer ingen slik opptrapping, men derimot et kutt på 120.000 kroner på riksantikvarens budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor en økning på 10 mill. kroner på kap. 1429 post 72.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.5.2 Post 74 Fartøyvern

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet merker seg at eieren av « M/S Hamen » mener at tildelingen fra Riksantikvaren over post 74 ikke er tilstrekkelig for å sikre nødvendig vedlikehold. Disse medlemmer viser i den forbindelse til B.innst.S.nr.9 (2004-2005) hvor følgende merknad ble avgitt av komiteens flertall under kap. 1429 Riksantikvaren:

       Disse medlemmer forutsetter at M/S « Hamen » skal sikres.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Skibladner er verdens eldste hjuldamper i drift og at den blir landets første fredede fartøy. For at båten skal kunne seile og holdes i forsvarlig drift er eierselskapet avhengig av støtte til både vedlikehold og drift av båten. Disse medlemmer styrker kap. 1429 post 74 med 2 mill. kroner, slik at det kan disponeres et større beløp til drift av verneverdige fartøy.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har videre blitt oppmerksom på at flere kulturhistorisk verdifulle fartøyers drift er sterkt avhengig av klimatiske forhold, blant annet vannstand. For eksempel opplever kulturskatten « Skibladner » en svært trang økonomisk situasjon, fordi båtens inntekter avhenger av å kunne kjøre på Mjøsa, hvilket vannstanden i vår ikke har tillatt. « Skibladner » er et av flere fartøyer som får bevilgning til drift over dette kapittelet. Disse medlemmer viser i den sammenheng til en flertallsmerknad i forbindelse med energi- og miljøkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2005, B.innst.S.nr.9 (2004-2005):

       Disse medlemmer mener at en større del av bevilgningen til fartøyvern kan nyttes til drift, forutsatt at bevilgningene økes, og fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at Norge er en kystnasjon der mange oppholder seg ved sjøen og om bord i båter, og at det derfor er et stort for kunnskap og ferdigheter som livet langs kysten krever.

       Dette medlem viser til at Oslo KFUM Sjøkorps siden 1920 har drevet forebyggende barn og ungdomsarbeid. Tilbudet er ukentlig basert, og omfatter alle barn og unge mellom i alderen 10-15 år. Det verneverdige Skoleskipet S/Y Mohawk II (1904) har blitt vedlikeholdt, eiet og driftet av Sjøkorpset og dets medlemmer siden 1953. Båten ble innkjøpt for krigserstatningsmidler tildelt av den Norske stat, etter at Sjøkorpsets første båt S/Y Mohawk I ble beslaglagt og ødelagt av den tyske okkupasjonsmakten i 1942. S/Y Mohawk II har etter forliset 19. juli 2004, for Sjøkorpsets regning, blitt konservert og fraktet hjem til Norge for reparasjon. Dette medlem mener at det er av nasjonal interesse at S/Y Mohawk II får et engangstilskudd tilstrekkelig stort til at Sjøkorpset ved Mohawks venner kan sette Mohawk i stand slik at skoleskipet fortsatt kan være et viktig verktøy knyttet til forebyggende barn og ungdomsarbeid. Båten og det tilhørende miljøet representerer til sammen viktig maritim og kulturell historie, som ønskes opprettholdt og bevart for kommende generasjoner. Dette medlem viser til at det er anslått at de totale kostnadene i prosjektet er beregnet til 13,7 mill. kroner, hvorav Sjøkorpset ved Mohawks venner besørger via forsikringsoppgjør, skadeerstatninger og annen innsamling alt har besørget 8,5 mill. kroner. Dette medlem viser til at man dermed står overfor en underdekning på 5,2 mill. kroner.

       Dette medlem viser til det som er nevnt foran og ønsker at et statlig medvirkning for å få satt Mohawk II i stand til å fungere som et forebyggende tiltak overfor barn og unge.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 komme tilbake til Stortinget med forslag til hvorledes statlige myndigheter på en hensiktsmessig måte kan medvirke i finansieringen av restaureringen av Mohawk II. »

       Dette medlem ønsker videre at man får satt Mohawk II i stand, og vil derfor foreslå at kap. 1429 post 74 økes med 1,5 mill. kroner for å gi rom for et slikt bidrag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

15.6 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

15.6.1 Post 90 Fondskapital

Sammendrag

       Regjeringen legger stor vekt på å ta vare på viktige kulturminner og kulturmiljøer. Et av virkemidlene i dette arbeidet er Norsk kulturminnefond. Regjeringen fremmer forslag om å øke kapitalen i Norsk kulturminnefond med 200 mill. kroner under kap. 1432 Norsk kulturminnefond post 90 Fondskapital. Forslaget innebærer en fordobling av kapitalen fra dagens nivå. Fondskapitalen plasseres som kontolån i statskassen med rente tilsvarende 10-års statsobligasjonslån.

       Den årlige renteavkastningen av fondet bevilges etterskuddsvis som en inntekt under kap. 4432 post 80 Avkastning fra Norsk kulturminnefond. Avkastningen skal nyttes til kulturminnetiltak, som også bevilges etterskuddsvis under kap. 1432 post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak. En økning av fondskapitalen i 2005 på 200 mill. kroner vil gi økte renteinntekter i siste halvår av 2005, og derfor muliggjøre en økt bevilgning over kap. 4432 post 80 Avkastning fra Norsk kulturminnefond på 4 mill. kroner i 2006. Fra 2006 vil fondskapitalen tjene opp renter for hele året. Dette gir en økt avkastning av fondet, og derigjennom muligjøre en økning av bevilgningen over kap. 4432 post 80 på ca 8 mill. kroner i 2007 sammenliknet med 2005. St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner som ble lagt frem i februar 2005, forutsetter en opptrappingsplan for å nå de nasjonale målene for kulturminnefeltet og forslag til forbedrete støtteordninger og andre incitamenter for å sikre nødvendige vernetiltak. I Stortingsmeldingen varsles det også økt statlig medansvar for istandsetting av kulturhistorisk viktige kirker. Kulturminnefondet er en av flere mulige finansieringskilder for vern av kirker etter kulturminneloven. Bruk av fondet forutsetter imidlertid en utløsning av private midler også for kirkene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturminnefondet ble opprettet i 2002, og tilført 200 mill. kroner i kapital. Fondets avkastning går til arbeid med å ta vare på kulturminner. Fondets avkastning er i år på 13 mill. kroner, i tillegg til at bevilgningen utløser private midler. Disse medlemmer mener erfaringene med Kulturminnefondet viser at fondet har vært vellykket, og at det bidrar til å utvikle nye og mer fleksible samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor.

       Disse medlemmer foreslår derfor at Norsk kulturminnefond økes med ytterligere 200 mill kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.7 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

15.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Regjeringen har bestemt at Miljøverndepartementet skal ha det nasjonale ansvaret for gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann med fylkesmannen som regional myndighet. Dette innebærer behov for økte ressurser både sentralt og regionalt til det faglige arbeidet med gjennomføringen av direktivet. Arbeidet skjer gjennom direktoratsgruppen som ledes av Statens forurensningstilsyn (SFT).

       Miljøverndepartementets og SFTs ansvar for direktivet var ikke forutsatt da bevilgningen under posten ble vedtatt. Det er derfor nødvendig å øke bevilgningen med 3 mill. kroner for å dekke det økte ressursbehovet.

       Som inndekning for forslaget om bevilgningsøkning foreslås en tilsvarende innsparing under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål. En omdisponering som foreslått vil ikke få betydning for kalkingsprosjekter som allerede er i gang, jf. omtale under nevnte post.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Miljøverndepartementets og SFTs har fått ansvar for implementeringen av EUs vanndirektiv og er enig at det er nødvendig å øke bevilgningen med 3 mill. kroner for å dekke det økte ressursbehovet. Disse medlemmer er imidlertid overrasket og uenig at dekke skal dekkes inn ved å kutte kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål. Disse medlemmer påpeker at behovet for kalking ikke blir mindre som følge av implementeringen av vanndirektivet og at det snarere tvert imot kan bli aktuelt å øke kalkingsaktivitetene som følge av kravene i direktivet. Disse medlemmer opprettholder derfor kalkingsaktiviteten i 2005. Disse medlemmer ønsker også at SFT etablerer en nasjonal kjemikaliegruppe for å styrke føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. Det krever en omvendt bevisbyrde for introduksjon av nye stoffer: Det må sannsynliggjøres at nye kjemikalier ikke er skadelige, ikke bare konstatere at det ikke er påvist skadelige effekter. Stoffer hvor vi vet at mange enkelt kjemikalier er skadelige, må gjennomgås på nytt i dette lyset på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette en bred, sektorovergripende miljøgiftgruppe for å styrke føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. »

       Disse medlemmer øker kap. 1441 post 21 med 5 mill. kroner til dette formålet i 2005. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader om miljøgifter og behovet for en ny kjemikaliepolitikk i kapitlet om « Helse og miljøfarlige kjemikalier » i behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

       Videre poengterer disse medlemmer at SFT under kap. 4441 post 8 får økte inntekter på 57,2 mill. kroner fra salg av bilvrak som igjen medfører økte utgifter til biloppsamlingssystemet (kap. 1441 post 73) og utbetaling av pant for bilvrak (kap. 1441 post 75) på 34 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen redegjør for hva disse 23,2 mill. kroner blir brukt til. Disse medlemmer mener den gjenværende merinntekten burde disponeres av SFT for blant annet å redusere miljøeffektene av destruering av bilvrak. Disse medlemmer mener at staten har et betydelig verdikjedeansvar som eier av bilvrak. Det bør også innebære at staten sørger for at omsmelting av norske bilvrak ikke fører til miljøfarlige utslipp. Disse medlemmer påpeker i den forbindelse at Fundia Armeringsstål AS i Rana har det største kvikksølvutslippet i landet fordi bl.a bilvrak som omsmeltes inneholder kvikksølv og andre tungmetaller. Disse medlemmer viser til avtalen mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene om støtte på 30 mill. kroner til ny miljøteknologi utviklet ved Fundia Armeringsstål, slik at bedriften kan bli det første stålverk i verden som renser kvikksølv. Disse medlemmer viser til at avtalen følges opp i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener at forebygging av utslipp må prege hele skrapgjenvinningskjeden, fra mottak til sluttbruk, også behandling og miljøsanering av bilvrak som SFT har eierskap og et direkte ansvar for.

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at de øker kap. 1825 post 71 Tilskudd til energitiltak i kraftkrevende industri med 20 mill. kroner som blant annet skal gå til dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.7.2 Post 39 Opprydningstiltak, kan overføres

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at opprydding av forurensa grunn og havbunn går tregt i Norge. Økt tempo på opprydding av forurensa grunn og havbunn gjennom statlige bidrag og forurensningslovens tvangsmidler, krever arbeidsinnsats. Oppfylling av målet om å rydde de 100 verste tomtene i Norge innen 2005 krever økt innsats i år. Så langt er 45 av 93 tomter på SFTs A-liste (eiendommer hvor miljøproblemene skal være løst innen utgangen 2005) i mål. Det gjenstår med andre ord 48 tomter når et drøyt halvt år gjenstår av fristen som ble satt i St.meld. nr. 8 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

       Disse medlemmer viser til at Statens forurensningstilsyn også har ansvaret for å organisere oppryddingen av forurensede havner og fjordbasseng. Det er igangsatt kartlegging av de verste stedene i alle fylker og noen pilotprosjekter. Også dette arbeidet kan forseres. Dette kan innebære etableringen av 100 nye arbeidsplasser i 2005. Det samlede investeringsnivået for teknologiutvikling, opprydding og rensing vil årlig være 1 mrd. kroner fram til 2005, deretter vil innsatsen øke til 2 mrd. kroner årlig til 2015. Dette vil være både statlige og private penger, der forurenser betaler den private andelen. I hele oppryddingsperioden innebærer dette arbeidsplasser og oppdrag for entreprenører og miljøbedrifter rundt hele kysten. Disse medlemmer vil derfor forsere tempoet på opprydding av forurensa grunn, havbunn, havner og fjordbasseng gjennom statlige bidrag og forurensningslovens tvangsmidler. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sine merknader og forslag om dette i kapitlet om « Helse og miljøfarlige kjemikalier » i behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

       Disse medlemmer øker på denne bakgrunn bevilgningen på kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak med 35 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

15.7.3 Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet

Sammendrag

       Posten foreslås styrket med 17,0 mill. kroner. Utbetaling av tilskudd henger sammen med omfanget av innleverte bilvrak. Som omtalt under kap. 1441 post 75 viser siste prognose for innleverte bilvrak i 2005 at det forventes å bli innlevert flere vrak enn opprinnelig lagt til grunn. Bevilgningen foreslås oppjustert for å ivareta dette.

       Det er også lagt til grunn en økning i skrapjernsprisene. Dette er basert på vurderinger fra analytikere som ser det som mer sannsynlig at den internasjonale skrapjernprisen vil holde seg høy eller øke, enn at den blir redusert. Dette skyldes stor etterspørsel av skrapjern i asiatiske land. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til disse forventningene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.7.4 Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak - overslagsbevilgning

Sammendrag

       Posten foreslås styrket med 17,0 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2005 er det lagt til grunn at det blir innlevert ca 100.000 bilvrak som det skal utbetales pant for. En ny gjennomgang av forventet levering av bilvrak viser en økning fra ca 100.000 til ca 112.000 i 2005. En oversikt over innleverte bilvrak for de siste to årene viser at antall vrakinger har vært ca 110.000. I forbindelse med den nye gjennomgangen er det forventet at den siste tids økte vrakmengde også vil vedvare i tiden fremover.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.7.5 Post 76 Refusjonsordninger - overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005), ble det foreslått å øke posten med til sammen 18 mill. kroner som følge av helårsvirkning av refusjonsordningen for HFK/PFK. Nye estimater for innlevering og påfølgende refusjon medfører at bevilgningen bør reduseres med 10 mill. kroner. Reduksjonen bygger på bransjens eget estimat for utbetalinger i 2005, samt eventuelle krav om refusjon for HFK/PFK oppsamlet i tidligere år.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.8 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)

15.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 10,9 mill. kroner for å dekke inntektsreduksjonen under kap. 4471 post 1. Det vises til omtale nedenfor.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.9 Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)

15.9.1 Post 8 Inntekter fra salg av bilvrak

Sammendrag

       Posten foreslås økt med 57,2 mill. kroner. For 2005 er det budsjettert med en innsamling på 100.000 bilvrak. Erfaringer viser at det samles inn flere vrak. For 2005 er anslaget i overkant av 112.000 vrak. I tillegg har skrapjernsprisen økt betydelig det siste halvannet året.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.10 Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)

15.10.1 Post 1 Salgs- og utleieinntekter

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 10,9 mill. kroner som følge av reduserte husleieinntekter og lavere aktivitet ved forskningsfartøyet Lance.

       Norsk Polarinstitutt har stått som leietaker av Polarmiljøsenteret AS fra innflyttingen. Fra 2. halvår 2004 er det Polarmiljøsenteret AS som har overtatt leieansvaret og som skal være ansvarlig for å få inn husleie fra de som er deltakere i Polarmiljøsenteret. Dette utgjør en inntektsreduksjon på 6 mill. kroner pr. år.

       Norsk Polarinstitutt eier det isgående forskningsfartøyet Lance som normalt kun blir brukt i sommerhalvåret, og for å spare penger blir det nå lagt i opplag i vinterhalvåret. Dette utgjør en årlig inntektsreduksjon på 4,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.11 Andre saker

15.11.1 Kompensasjon for flytting av oppdrettsanlegg fra nasjonale laksefjorder

Sammendrag

       I forbindelse med opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vedtok Stortinget at enkelte nasjonale laksefjorder skal være oppdrettsfrie innen 2011, jf. Innst.S.nr.134 (2002-2003). Stortinget vedtok også følgende anmodningsvedtak:

       Dette gjelder tre oppdrettsanlegg, og Miljøverndepartementet har vurdert spørsmålet om kompensasjon, jf. omtale nedenfor.

       Regjeringen vil understreke at det i denne saken ikke foreligger noe erstatningsansvar for staten. Bakgrunnen for dette er at rådighetsinnskrenkninger ikke medfører erstatningsplikt for staten. Endrede rammebetingelser er en del av risikoen ved å drive næringsvirksomhet. Videre følger det klart av de opprinnelige tillatelsene til å etablere konsesjonen at det er tatt forbehold om å kunne kreve reduksjon eller fjerning av anlegget dersom forholdene skulle tilsi dette. Kompensasjon som følge av flytting i forbindelse med opprettelse av nasjonale laksefjorder er en direkte oppfølging av Stortingets vedtak.

       På denne bakgrunn har Regjeringen lagt til grunn at fastsettelse av « rimelig kompensasjon » bør skje ut fra en ren rimelighetsbetraktning basert på at de berørte selskapene vil ha ulemper og kostnader som følge av pålegget. Det foreslås at kompensasjonen ytes i form av et kontantbeløp som ikke inkluderer ekstra konsesjoner. Regjeringen mener at en rimelig kompensasjon er å dekke flyttekostnader med inntil 2,25 mill. kroner pr. konsesjon. Selskapene må dokumentere flyttekostnadene før utbetaling av kompensasjon skjer, dvs. kompensasjon ytes først etter at anleggene har flyttet.

       Vedtak om opprettelse av nasjonale laksefjorder og nødvendige pålegg om flytting av oppdrettsanlegg treffes av Fiskeri- og kystdepartementet i medhold av oppdrettsloven. Bevilgningen er likevel foreslått på Miljøverndepartementets budsjett, da Miljøverndeparte-mentet har et overordnet og koordinerende ansvar for Regjeringens oppfølging av ordningen. Dette innebærer ikke at det etableres noe nytt prinsipp om forholdet mellom lovmessig ansvar og ansvar for kompensasjons- eller erstatningsordninger.

       Regjeringen ber om Stortingets samtykke til at Miljøverndepartementet kan gi tilsagn om å dekke oppdrettsanleggenes dokumenterte flyttekostnader innenfor en total ramme på 6,75 mill. kroner, dvs. inntil 2,25 mill. kroner pr. anlegg, jf. forslag til romertallsvedtak. I samsvar med Stortingets vedtak vil ingen oppdrettsanlegg bli pålagt å flytte før 1. mars 2011. Velger noen av oppdrettsanleggene likevel å flytte i 2005, vil eventuelle utbetalinger i 2005 bli foreslått bevilget i forbindelse med nysalderingen av 2005-budsjettet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI under kapittel 21 Komiteens tilråding.

15.12 Andre tekstforslag og merknader fremkommet under komiteens behandling

15.12.1 Norsk Kulturarv

       Komiteen anmoder Miljøverndepartementet om å vurdere den økonomiske situasjon for Norsk Kulturarv og tilbake med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Komiteen peker i den forbindelse på at organisasjonen gjør et viktig arbeid med stor og verdifull frivillig innsats.

15.12.2 Erstatningsordning for tap av sau

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet gikk inn for å videreføre dagens erstatningsordning for tap av sau og rein grunnet rovvilt ved behandling av Rovviltmeldinga, jf. Innst.S.nr.174 (2003-2004).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener at det bør være et best mulig samsvar mellom påførte tap og den erstatningen dyreeieren mottar. Det betyr at ordningen med å utbetale erstatning også for tap og skader som ikke kan dokumenteres, men bare sannsynliggjøres, må opprettholdes. Det er behov for å opprettholde det skjønnsmessige systemet inntil det er funnet bedre metoder for dokumentasjon av reelle tap.

       Disse medlemmer viser til at tapene av beitedyr flere steder har blitt så høye at saueholdere har sett seg nødt til å legge om eller legge ned drifta. Disse medlemmer mener det er uholdbart at enkeltpersoner må bære store omkostninger knytta til økte rovviltbestander, og mener erstatningene må økes for driftenheter der saueholdet må oppgis.

15.12.3 Om grunneiers situasjon

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener verneinteressene i samarbeid med de siste regjeringer har umyndiggjort grunneierne med sin verneiver.

       Dette medlem mener at Norge er i en stadig utvikling. Mange av grunneierne i områder som nå blir vernet føler seg blir umyndiggjort.

       Det er enorme areal som er blitt vernet. Nå skryter Regjeringen av at de gjør en fantastisk jobb ved å øke det vernede arealet her i landet med 50 %

       Dette medlem etterlyser omsorgen for bygdefolk og grunneiere i den tonen man bruker i Miljøverndepartementet.

       Dette medlem har fått henvendelser fra landsende til landsende. Vi blir vernet i hjel, er omkvedet. Det ser ikke ut til at Regjeringen tar hensyn til bygdefolket, kystfolket og grunneierne som føler seg umyndiggjort av et viltvoksende byråkrati - som hver gang de møter motstand, henviser til stortingsflertallet.

       Dette medlem er bekymret over holdningene til motstandere av eiendomsretten i denne saken. Det som binder dem er deres mangel på respekt for grunneierne i distriktene.

       Dette medlem mener at den store verneiveren har fratatt grunneierne enorme milliardverdier gjennom verning og fredning. Denne politikken frarøver grunneierne over hele landet eiendomsretten og forvaltningsretten over sine eiendommer og formuer. Det er en politikk som ikke er i samsvar med eiendomsretten, som er en av de viktigste rettighetene nordmenn har nedfelt i Grunnloven. Dette medlem frykter at verneiveren vil føre til gjengroing, forfall, avfolkning, og frustrasjon blant bygdefolk og grunneiere, misnøye, og avvikling av næringsvirksomhet. Dette medlem mener denne utviklingen kan ha hindret næringsutvikling for flere milliarder kroner. Den har og den hemmer fortsatt utviklingen i Norge.