Nynorsk
Stortingets
faste komiteer
| KOMITÉ: Nesten alle saker som skal opp i Stortinget og Odelstinget,
behandles først av en komité. Samtlige 169 stortingsrepresentanter
sitter i én av de 13 faste fagkomiteene (Stortingets president og
visepresident kan fritas for å være medlem av noen av Stortingets
faste komiteer). Det er under arbeidet i komiteene og partigruppene
at de fleste sakene i realiteten avgjøres. |
Når Stortinget har konstituert (organisert) seg, velges en valgkomité
på 37 medlemmer. I valgkomiteen bør partiene så vidt
mulig være forholdsmessig representert, og det skal også
tas distriktsmessige hensyn ved sammensetningen. Det er valgkomiteen
som bestemmer hvordan Stortingets faste komiteer skal være sammensatt.
Bestemmelsene om komiteenes sammensetning og arbeidsoppgaver er i hovedtrekkene
fastlagt i Stortingets
forretningsorden. Ved sammensetningen av komiteene blir det også
lagt vekt på en forholdsmessig representasjon mellom partiene.
Som følge av at alle representantene skal være medlem av
en fagkomité, blir det ikke alltid mulig å oppnå
den samme forholdsmessige partisammensetningen av alle komiteene, og
dermed heller ikke det samme politiske styrkeforholdet i alle komiteene
som i Stortinget som helhet. Lagtingets medlemmer blir fordelt på
samtlige fagkomiteer. Samtlige stortingsrepresentanter fordeles på
disse 13 fagkomiteene:
Arbeids- og sosialkomiteen
Energi- og miljøkomiteen.
Familie- og kulturkomiteen.
Finanskomiteen.
Forsvarskomiteen
Helse- og omsorgskomiteen
Justiskomiteen
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Næringskomiteen
Transport- og kommunikasjonskomiteen
Utenrikskomiteen
For nærmere informasjon om de enkelte fagkomiteer se også
komiteene.
Når komiteene er oppnevnt, velger den enkelte komité leder,
første nestleder og annen nestleder. I realiteten er disse valgene
avgjort på forhånd etter forhandlinger mellom partigruppene.
Komiteene varierer i størrelse, men har vanligvis fra 10 til
20 medlemmer.
Nesten alle saker som blir lagt fram for Stortinget eller Odelstinget,
blir sendt til en komité til forberedelse. Hovedregelen for fordelingen
går stort sett ut på at komiteene behandler saker fra departementer
med samme eller nesten likelydende navn som komiteene, f.eks. behandler
Kommunalkomiteen saker innen Kommunal- og regionaldepartementets fagområde.
Til alle saker som skal behandles i komiteene, blir det valgt en saksordfører.
Denne er ansvarlig for behandlingen og framdriften av saken, innhenting
av opplysninger m.v., inntil komiteens endelige innstilling
foreligger. Det er saksordføreren som formulerer innstillingen
skriftlig. Denne innstillingen inneholder et sammendrag av saken og
komiteens merknader med forslag til vedtak. Innstillingen forelegges
Stortinget som fatter det endelige vedtak, eller Odelstinget som fatter
sitt vedtak, og sender det videre til Lagtinget.
Mange saker blir behandlet og avgjort med enstemmig tilslutning fra
samtlige av komiteens medlemmer. Dersom det oppstår uenighet,
vil dette kunne føre til omfattende diskusjoner og drøftinger
i komiteen, og det hender ofte at komiteen under saksbehandlingen deler
seg i to eller flere fraksjoner (deler). Hver fraksjon
kan velge sin ordfører i saken. Forhold det ikke oppnås
enighet om, framkommer i innstillingen som dissenser / merknader fra
de enkelte fraksjoner. I særlig vanskelige saker, ofte av politisk
art, er det vanlig at fraksjonene drøfter saken med de respektive
partiers gruppestyrer, eller i møter med partienes samlede stortingsgruppe.
De politiske standpunkter blir avklart i disse møtene, og vil
senere være grunnlaget for de forhandlinger som finner sted i
komiteen.
Under behandlingen av sakene forekommer det også ofte at komiteen
innkaller til møte med departementer, organisasjoner eller enkeltpersoner
for å få innhentet flere opplysninger (høringer).
Det hender også at organisasjoner og enkeltpersoner selv ber om
å få møte komiteen for å kunne framlegge sine
synspunkter. Disse høringene foregår for åpne dører,
med mindre noe annet bestemmes. Slike åpne høringer kan
ikke avholdes samtidig med møter i plenum eller avdelingene,
bortsett fra i den ordinære spørretimen.
I komiteen bli det ofte nedlagt et ganske betydelig arbeid under behandlingen
av de enkelte sakene. Ikke minst saksordføreren har et viktig
og ansvarsfullt arbeid med den endelige utforming av innstillingen.
Innstillingen blir undertegnet av saksordføreren sammen med lederen
før den avgis til Stortinget eller Odelstinget. Alle komiteene
har en fast komitésekretær, ansatt av Stortinget, som skal
bistå stortingsrepresentantene i forbindelse med komiteens arbeid.
Komitésekretæren vil i hovedsak være ansvarlig for
å innhente opplysninger, sammenkalle til møter i komiteen
og bistå med formuleringen av komiteens innstillinger m.v. Komitésekretæren
fører også komiteens møteprotokoll og har ansvaret
for komiteens journal og arkiv. Når saken er ferdigbehandlet i
komiteen, skal komiteens innstilling snarest gjøres tilgjengelig
for representantene i papirutgave eller i elektronisk form. En innstilling
kan ikke tas opp til behandling før 48 timer er gått etter
at den ble gjort tilgjengelig for representantene. I spesielle tilfeller
kan Stortinget likevel med vanlig flertall vedta at saken blir tatt
opp før denne fristen.
Komitébehandlingen er oftest helt avgjørende for utfallet
av en sak i Stortinget. Når representantene avgir stemme i en
sak, følger de vanligvis partifellen eller partifraksjonen sin
i komiteen. Et forslag som komitéflertallet står bak, vil
derfor normalt også få flertall i Stortinget. I de komiteer
der en ikke har den samme forholdsmessige partisammensetning, blir ikke
nødvendigvis resultatet slik.
Stortingsrepresentantene sitter vanligvis i samme komité hele
fireårsperioden. Etter hvert blir de en slags eksperter på
sitt saksfelt. Komitéfordelingen fører med seg en slags
ansvarsfordeling innen partigruppene. Den eller de som sitter i fagkomiteen,
har hovedansvaret for det saksområdet komiteen dekker, og får
stor innflytelse på partiets standpunkter på akkurat det
området.
Komiteene kan ikke behandle andre saker enn de som er oversendt fra
Stortinget eller Odelstinget, med enkelte unntak som følger av
Stortingets forretningsorden. Kontroll- og konstitusjonskomiteen står
i en særstilling ved at den kan ”foreta de undersøkelser
i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll
med forvaltningen”.
Åpne kontrollhøringer
En komité kan beslutte at det skal avholdes åpne kontrollhøringer.
Det gjør seg gjeldende særlige hensyn i kontrollsaker der
det er mistanke om kritikkverdige forhold, feil eller forsømmelser
i regjering eller forvaltning. Formålet er ofte å kartlegge
statsrådenes ansvar. I slike saker er det behov for faste og mer
detaljerte prosedyrer. Det gjelder altså spesielle regler for åpne
kontrollhøringer. Se
Reglement for åpne kontrollhøringer.
Den utvidede utenrikskomité
Valgkomiteen oppnevner også en
utvidet utenrikskomité.
Den består av de ordinære medlemmer av utenrikskomiteen og
forsvarskomiteen, av Stortingets president og lederne i partigruppene
(hvis de ikke allerede er medlemmer av en av komiteene).
Det skal tas hensyn til partienes forholdsmessige representasjon.
Den utvidede utenrikskomité har til oppgave å drøfte
med regjeringen viktige utenrikspolitiske, handelspolitiske og sikkerhetspolitiske
spørsmål. Slike drøftingsmøter bør holdes
før viktige beslutninger fattes av regjeringen. Forhandlingene
i denne komiteen skal holdes hemmelige hvis det ikke uttrykkelig er bestemt
noe annet.
Sist oppdatert 01.10.2005
