Ingebrigt S Sørfonn (KrF) (ordførar for saka):

       Trongen for Statens varekrigsforsikring, SVF, var så absolutt til stades like etter siste verdskrig, då det ikkje var mogleg å forsikra transport til eller gjennom krigssoner, og då mange hadde vonde minne og erfaringar frå ei brutal krigstid.

       Bakgrunnen for etableringa av Statens varekrigsforsikring var todelt: for det første å yta forsikring for transport til eller gjennom krigssoner, og for det andre å sikra beredskapen i tilfelle krig i Noreg.

       I dag er situasjonen ein heilt annan enn då denne ordninga vart etablert. Det er difor heilt naturleg å sjå nærare både på beredskapsmessige og forsikringsmessige sider ved ordninga, og vidare drøfta spørsmålet om eigarskap til den akkumulerte kapitalen i ordninga. Med andre ord: Me bør vera opne for ei revurdering av ordninga, men det er ikkje det same som å avvikla ordninga utan nærare vurdering.

       På denne bakgrunnen tilrår eit fleirtal i finanskomiteen at Dok.nr.8:27 vert å avvisa.

Ranveig Frøiland (A) : Statens varekrigsforsikring vart etablert ved lov i 1948. Loven skulle, som det er sagt tidlegare, sikra forsyning til land i tilfelle krig og sikra norske interesser mot tap som følgje av krig. I den perioden som varekrigsforsikringa har fungert, har den gjeve monalege overskot.

       Det er sjølvsagt ikkje nokon tvil om at situasjonen er endra frå 1948 og til i dag. Derfor meinte regjeringa Jagland at ein kunne oppheva denne loven, og tok sikte på at den skulle avviklast med verknad frå 1. januar neste år. Men ein sa at i spesielle tilfelle kan det vera i staten si interesse å sikra transport i regi av private organisasjonar eller næringslivet til eller gjennom krigsutsette område, og at Regjeringa bør greia ut korleis slike samfunnsmessige omsyn skal takast i vare, vidare at Regjeringa bør vurdera nærare eventuelle framtidige ordningar for å sikra ei tenleg ordning i situasjonar der viktige samfunnsmessige omsyn tilseier det.

       Regjeringa Bondevik har trekt saka attende og sagt at dei treng meir tid til å greia ut det forslaget som vart lagt fram. Eg har likevel merka meg at næringsminister Sponheim har uttalt at han er samd i at det er staten sine pengar, men han vil som sagt bruka meir tid på sjølve saka og utgreia den vidare.

       Frå Arbeidarpartiet og SV si side meiner vi at saka er tilstrekkeleg utgreidd, og at vi kan ta stilling til å oppheva denne loven no. På bakgrunn av det tar eg opp forslaget som ligg i innstillinga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Jeg er enig med representanten Frøiland i at det er lite sannsynlig at det vil bli krig i Norge med det aller første, og det er derfor heller ikke nødvendigvis slik at vi derfor trenger å ha dette fondet. Men nettopp fordi næringslivet har betalt inn midler til fondet, skal det ikke være slik at staten konfiskerer dem og så velger å bruke dem på helt andre formål.

       I tråd med innstillingen fra finanskomiteen anbefaler derfor Fremskrittspartiet at forslaget fra representanten Frøiland avvises.

Per-Kristian Foss (H) : Jeg ønsker ikke på dette grunnlaget å gå inn i en debatt om sakens substans, altså hvordan en forsikring kan dekkes, og hvilke forpliktelser som følger, og om det skal være fondsoppbygging, eller om staten kan være direkte ansvarlig gjennom en rimelig velfylt statskasse. Men jeg registrerer at dette er blitt en slags pliktøvelse for avgåtte arbeiderpartistatsråder. Den føler ikke jeg noe behov for å delta i, for jeg ser rett og slett absolutt ingen begrunnelse for å haste gjennom denne saken.

       En fondsordning som har fungert siden 1948, kan man bruke tid - og skikkelig tid - på å utrede og vurdere om bør oppheves, og et minimumskrav må iallfall være at berørte blir hørt. Det har kommet betydelige motforestillinger etter at denne saken plutselig ble fremmet som et ledd i budsjettarbeidet. Representanten Frøiland har nok rett i at situasjonen har forandret seg i verdenspolitikken siden 1948, men at det skjedde en plutselig forandring i verdenssituasjonen i oktober i år, har jeg problem med å se. Det er mulig representanten Frøiland har bedre oversikt enn meg, men jeg har ikke registrert den plutselige forandring i verdenssituasjonen knyttet til fremleggelsen av budsjettet fra den avgående statsråd i oktober. Jeg tror derfor man her trygt kan bruke tid på å behandle saken, og jeg synes at den nye regjerings begrunnelse for å gjøre dette er meget god.

       Jeg støtter tilbaketrekkingen og ser derfor ingen grunn til å stemme for forslaget fra tidligere statsråd Frøiland.

Jørgen Holte (Sp) : Representanten Ranveig Frøiland, som står bak dette Dok.nr.8-forslaget, grunngav forslaget med at saka er godt nok utgreidd - for den avgått regjeringa.

       Når sentrumsregjeringa, regjeringa Bondevik, har trekt denne saka, er det sjølvsagt ut frå nokså klare grunngjevingar om at eigarskapet til kapitalen i fondet ikkje er avklart. Dei som har uttalt seg om dette, har etter det vi er kjende med ikkje fått tatt del i den avviklingsprosessen som regjeringa Jagland påstår er godt nok tatt vare på.

       Eg skal heller ikkje gå så mykje inn i substansen til dette fondet. Men det er klart at hovudårsaka til at denne ordninga kom i stand, var at norske bedrifter skulle kunne forsikre sine vareparti under transport over heile verda, fordi den private forsikringsmarknaden ikkje kunne eller ville tilby dekning i samband med krigsrisiko. Det er bakgrunnen for saka. Eg skal ikkje ta stilling til om det kan vere gode grunnar for å vidareføre ei slik ordning, om avspenningssituasjonen er slik at vi no - etter midten av september - raskt kan bestemme oss for å avvikle ordninga. Eg er også kjend med at lova om Statens varekrigsforsikring ikkje har noka avviklingsføresegn, og berre av den grunn bør ein gå sakte fram, og ein bør gå sikkert fram.

       Bak denne saka har vi opplagt hatt ei bortimot uakseptabel saksbehandling. Det er også bakgrunnen for at Regjeringa har trekt saka. Eg finn som sagt ingen grunn til å støtte det Dok.nr.8-forslaget som representanten Ranveig Frøiland har fremma.

       Venstre er ikke enig i en slik arbeidsform. Dertil er det etter vår mening galt å trekke penger som næringslivet har satt av til forsikring, inn i statsbudsjettet uten noen større debatt om saken. Den debatten må komme.

       Det er ikke sikkert at ordningen som ble etablert i 1948, er den beste i dagens situasjon. Derfor er det bra at Nærings- og handelsdepartementet forbereder en utredning for å se på de ulike sidene ved Statens varekrigsforsikring. Jeg har oppfattet det slik at også Arbeiderpartiet ønsker en slik utredning. Venstre er i motsetning til Arbeiderpartiet uenig i at dagens ordning skal avskaffes før vi vet hva den skal erstattes med. Venstre vil derfor avvente Nærings- og handelsdepartementets arbeid før vi tar stilling til endringer i Statens varekrigsforsikring.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, sjå side 37)