TALERE:
Kjell Terje Fevåg (A) (ordfører for saken):
Jeg vil først korrigere en feil i innstillingen. Det er under forslag til vedtak. Det står Dok.nr.8:105 (1996-1997). Der skal det stå Dok.nr.8:105 (1995-1996) - slik at det er rettet opp.
Vi behandler i dag innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Inge Myrvoll og Paul Chaffey om å forhindre inngrep i varig vernede vassdrag som reduserer de verneverdier Stortinget har lagt til grunn for sitt vernevedtak.
Forslagsstillerne har i Dok.nr.8:105 (1995-1996) pekt på at det er en rekke eksempler på inngrep som truer verneverdien i vernede vassdrag. Det vises til at når et vassdrag behandles med sikte på varig vern mot kraftutbygging, vurderes kvaliteter ved vassdraget, som verdier knyttet til vilt, fiske og våtmarksområder, friluftshensyn, etiske forhold, vassdragets verdi som « typevassdrag » og kulturlandskapets verdier m.v. Et vern mot kraftutbygging er et vern mot et enkeltinngrep som vil kunne påvirke vassdraget sterkest, men er ikke til hinder for en rekke inngrep som til sammen kan gi samme negative effekt i forhold til vassdragets verneverdier som en kraftutbygging. Forslagsstillerne viser i dokumentet til en rekke eksempler på inngrep som truer verneverdien i vernede vassdrag, spesielt ulike vegplaner. Gaularvassdraget i Sør-Trøndelag er spesielt omtalt i dokumentet.
Forslagsstillerne viser til at de inngrep som truer flere vassdrag, viser at det her er behov for et mer bindende regelverk for å ivareta Stortingets intensjoner ved vedtak om varig vern av vassdrag. Det er derfor behov for en lov som slår fast at inngrep som truer vassdragets verneverdi, skal unngås, en lov som vil gi Stortinget mulighet til å formulere formålet ved å verne vassdrag.
Komiteen har behandlet Dok.nr.8:105 og bad i brev av 2. oktober 1996 til det daværende Nærings- og energidepartementet, nå Olje- og energidepartementet, i samråd med Miljøverndepartementet om en utredning om dokumentet.
Komiteen har merket seg at Olje- og energidepartementet arbeider med en proposisjon om en ny lov om vassdrag og grunnvann. Loven skal erstatte gjeldende vassdragslov fra 1940. Departementets arbeid bygger på Vassdragslovutvalgets utredning i NOU 1994:12. Komiteen viser til at Vassdragslovutvalget foreslår å lovfeste vassdragsvernet i den nye loven.
Komiteen minner om at vassdragsvernet i dag har sitt grunnlag i vernevedtak som er gjort av Stortinget i plenum og er en bindende instruks til forvaltningen om ikke å gi konsesjon til regulering eller utbygging i vassdraget til kraftproduksjonsformål.
Komiteen finner at forslagsstillerne i dokumentet reiser relevante problemstillinger og konfliktsituasjoner som kan oppstå, og som det ikke er tatt høyde for i tidligere behandlinger av vernevedtak.
Komiteen viser til første punkt i mandatet for NOU 1994:12 Lov om vassdrag og grunnvann:
« 1. Vassdragsloven, slik den ble vedtatt i 1940, er basert på en innstilling av juli 1918 fra Vassdragslovkommisjonen. Den er i stor grad utformet med tanke på å løse andre problemer og konflikter enn dem vi står overfor i dag. Utvalget må derfor foreta en generell gjennomgang av vassdragsloven med henblikk på å lage en vassdragslov som svarer til dagens krav. »
Komiteen viser til at det var et enstemmig lovutvalg som fremmet forslag om å lovfeste vassdragsvernet i ny lov om vassdrag og grunnvann. Det er ikke kommet avgjørende innvendinger til en slik lovfesting under høringen. Komiteen mener at det derfor ligger godt til rette for at Regjeringen fremmer et lovutkast som ivaretar de verneverdiene Stortinget har lagt til grunn for sine vedtak om vern av vassdrag.
Komiteen har merket seg at Regjeringen tar sikte på å legge fram en proposisjon om ny lov om vassdrag og grunnvann i løpet av 1997, og at forslagsstillerne og Stortinget vil kunne fremme sine synspunkter under behandlingen av den varslede proposisjonen. Komiteen foreslår derfor at Dok.nr.8:105 (1995-1996) vedlegges protokollen.
Jeg har merket meg at det står i Nationen i dag at SV sier at dette er en full seier for Sosialistisk Venstreparti. Jeg kan ikke skjønne at det er noen full seier for Sosialistisk Venstreparti. Komiteens behandling har nettopp tatt utgangspunkt i det svaret som er kommet fra departementet, og det utvalget som ble satt ned, ble oppnevnt ved Kronprinsregentens resolusjon av 9. november 1990, og utredningen ble avgitt til Nærings- og energidepartementet 11. august 1994, hvor nettopp en av konklusjonene var at man må få en lovfesting av vassdragsvernet.
Eva R Finstad (H) : Det er et betimelig forslag som legges frem her i dag, og som hele komiteen er enig i.
Vi har jo sett at til tross for rikspolitiske retningslinjer og det som komiteer i forskjellige år har vært enige om og sagt også her i Stortinget, at man skal passe på å ivareta de verneverdier som ligger i et vernet vassdrag, er det grunn til å få en egen lov om dette, for vi ser at det har skjedd inngrep mot verneverdige områder som man i ettertid er sterkt kritisk til. Men man ser også at det i dag foregår inngrep som burde stoppes. Derfor er dette viktig å få frem. Det kan dreie seg om veier, om grusuttak i elver, om oppbygging av elver osv. Og når man gir avkall på så store verdier og legger så mye vekt på å verne områder, er det egentlig et paradoks at man da senere ser at en ikke har vernet de verdiene som ligger til grunn for det vernet som er vedtatt.
Høyre er svært tilfreds med at man nå tar sikte på å lovfeste vassdragsvernet i den nye loven om vassdrag og grunnvann som vil komme i løpet av 1997. Men jeg vil også - og det er vel grunnen til at jeg tok ordet - legge vekt på at jeg mener det er behov for en ny vernehjemmel også i naturvernloven. Jeg vil spørre statsråden om dette også vil komme i forbindelse med den nye loven som er varslet i 1997.
Paul Chaffey (SV) : Saksordfører redegjorde rimelig grundig for den videre prosessen i denne saken, som altså bl.a vil munne ut i et lovforslag i 1997, så jeg skal ikke gjenta det, men nøye meg med noen ganske korte kommentarer.
For det første er det jo sånn at vi som kjemper for en mer miljøvennlig politikk her i Stortinget, som prøver å representere den grønne pol i politikkdimensjonen som handler om det grønne mot det grå, føler at vi ikke alltid har det så lett. Det er ikke så veldig mange store seire vi vinner, og ofte har vi nok følelsen av at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet utgjør et nokså bastant flertall. Men av og til blir det i hvert fall tatt noen små skritt i riktig retning, og det er et av de små skrittene jeg føler at vi tar i dag med behandlingen av denne saken.
Så var saksordføreren opptatt av at dette ikke var noen seier for Sosialistisk Venstreparti. Nei, det er greit det, han må gjerne mene det. Jeg oppfatter dette som en seier i hvert fall for saken, og så får de som måtte ønske det, innkassere ære dersom de føler at de har rett til det. Og jeg føler at SV i hvert fall har en viss rett til å ta en del av æren for at det er framdrift i denne saken - kanskje ikke først og fremst ved å fremme dette Dok.nr.8-forslaget, men ved stadig å påpeke at Stortingets intensjoner i forhold til vernevedtaket ikke er fulgt opp når man går inn og ødelegger poenget med vernet gjennom veiinngrep eller kraftlinjeinngrep og sånne ting. I sånne saker har SV vært en pådriver, både sentralt og lokalt, og heldigvis har vi ikke alltid vært alene om det. Da hadde det ikke vært mulig å ta de små skrittene i riktig retning heller.
Men dette er altså spørsmål som har skapt ganske mye strid rundt omkring i landet, og som handler om at man først fatter et vedtak om vern mot utbygging av vannkraftanlegg, og at man så føler at det er fritt fram for veimyndigheter eller kraftlinjeutbyggere til å bygge ut sine ting og ødelegge hele poenget med vernet til å begynne med. Særlig har det vært strid om Gaulavassdraget i Sør-Trøndelag, men det fins også ganske mange andre eksempler på at intensjonen med vern er blitt ødelagt eller truet av andre myndigheter.
Heldigvis har Stortinget vært påpasselig i en del av disse enkeltsakene. Bare i denne stortingsperioden er det eksempler på at Stortinget har grepet inn og sagt noe om konkrete saker hvor Stortinget har ment at man har gått på tvers av det som har vært poenget med vernevedtak. Det gjelder bl.a det nevnte Gaulavassdraget, hvor samferdselskomiteen gikk inn for å justere traseen for E6 så sent som i fjor høst. Høsten 1994 grep stortingsflertallet inn og påla Samferdselsdepartementet å velge en ny trasé for Rv 11 langs Etne-vassdraget. Det fins også andre eksempler, og det er bra, men det er likevel utilfredsstillende at Stortinget i den grad må være kontrollorgan, og at man ikke har en klarere lovhjemmel som sørger for at et vernevedtak blir fulgt opp med en beskyttelse mot andre typer inngrep fra offentlige eller private interesser. Og det SV har bedt om i dette forslaget, er rett og slett at man får omgjort loven, får et lovverk som gir et bedre vern mot andre typer naturinngrep. Når saken er oversendt departementet, og departementet har svart at nettopp det arbeider de med, er jo det helt glimrende, det slår også en enstemmig komite fast i denne innstillingen, og da er det all mulig grunn til å være fornøyd med det utfallet denne saken har fått.
Statsråd Ranveig Frøiland : Slike saker som dette, om vern, tar lang tid, men no har vi frå departementets side kome så langt at vi tar sikte på å leggja fram ein proposisjon innan utgangen av dette året. Utgreiinga frå Vassdragslovutvalet, ein NOU frå 1994, har vore ute på høyring. Det er ikkje kom avgjerande innvendingar mot forslaget om lovfesting av vassdragsvernet, og det er derfor svært sannsynleg at denne lovføresegna vil inngå i odelstingsproposisjonen om ny lov om vassdrag og grunnvatn, som vi altså skal fremja mot slutten av året. Det er eit einstemmig vassdragsutval som har foreslått ei lovføresegn som skal sikra verna vassdrag også mot andre typar inngrep enn kraftutbygging, f.eks. - som Paul Chaffey var inne på - vegutbygging ved vassdrag. Det er heilt riktig å peika på at det er viktig å få lovregulert dette, og det er det vi arbeider med. Men slike ting tar som sagt lang tid, for det er omfattande høyringar som skal skje før vi kan leggja fram ei sak om det.
Så spurde representanten Eva Finstad om det vil koma ein ny verneheimel i naturvernloven. Då vil eg berre visa til det brevet som òg representanten Finstad viste til, som den tidlegare statsråden sende til komiteen, der det går fram at Vassdragslovutvalet foreslo ein ny verneheimel i naturvernloven, og det er klart at det er viktig å følgja opp når saka kjem til Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten om sak nr. 1 er dermed avsluttet.
Det vil bli ringt til votering.