May-Helen Molvær Grimstad (KrF) (ordførar for saka): Dok.nr.8:37, forslag frå stortingsrepresentantane Johanne Gaup, Terje Sandkjær og Magnus Stangeland om å etablere tverrfaglege ulykkeskommisjonar, som vi no handsamar, har ein god intensjon i seg. Det fleirtalet i dag går inn for, er å opprette ulykkesanalysegrupper og ikkje ulykkeskommisjonar. Heile komiteen er einig i at det er viktig å betre trafikktryggleiken, og at det er viktig å få meir kunnskap om ulykkesårsaker.

       Komiteen skil lag ved at Arbeidarpartiet ikkje er med på forslaget der vi ber Regjeringa syte for at det blir etablert tverrfaglege ulykkesanalysegrupper til å granske « alvorlege ulykker i ulike delar av landet der kjøretøy er involverte ». Eg reknar med at Arbeidarpartiet kjem med eit eige innlegg om sitt syn på dette. Men fleirtalet, samansett av Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, meiner det er viktig at vi får eit forpliktande vedtak i dag om å opprette ulykkesanalysegrupper i ulike delar av landet.

       Ulykker med tunge kjøretøy representerer ei særskild utfordring ved at konsekvensane ofte blir dramatiske med omsyn til skader på personar og materiell. Når det skjer ei alvorleg trafikkulykke, er som regel alle instansar opptatt av skyldspørsmål og ulykkesforløp. Det er difor viktig at ein her får sett i verk tiltak for å prøve å finne ut av årsakene til ulykkene. Men det skjer også svært alvorlege trafikkulykker der tunge kjøretøy ikkje er involverte. Difor har fleirtalet i komiteen gått inn for å utvide forslaget til også å gjelde desse.

       Den etterforskinga og dei undersøkingane som normalt blir gjorde av politiet eller av forsikringsselskapa ved trafikkulykker, dreier seg hovudsakleg om fordeling av juridisk ansvar og erstatningsansvar. Slike granskingar gir ikkje nødvendigvis kunnskap om korleis hendinga som enda i ei ulykke, utvikla seg, eller kva som skulle til for at ei slik utvikling ikkje hadde vore påbegynt. For å få slik kunnskap er det viktig å forstå at det normalt ikkje er ei enkelt årsak som er nødvendig og tilstrekkeleg for at ulykka skal skje. Ei trafikkulykke er oftast eit resultat av ei rekkje av årsaker som er sette i gang og haldne oppe av eit knippe av påverknadsfaktorar. Dette kan dreie seg om faktorar frå alle komponentane - førarar, kjøretøy og veg og vegmiljø - i trafikksystemet, og det er måten desse faktorane påverkar kvarandre på som kan sette i gang ei rekkje av hendingane, som, når dei ikkje blir korrigerte, endar i ei ulykke. Difor er det så viktig for Kristeleg Folkeparti at vi i dag får eit forpliktande vedtak om å opprette ulykkesanalysegrupper i ulike delar av landet som skal sette årsakene til ulykkene i fokus. Vi er kjende med at det i einskilde fylke frivillig er gjennomført ulykkesanalysegrupper med basis i vegkontor/trafikkstasjon. Dette er positivt, men vi ønskjer at staten skal ha eit forpliktande ansvar for å sørgje for at det blir oppretta tverrfaglege grupper i alle delar av landet.

       Det er viktig at ulykkesanalysegruppene får ei brei fagleg samansetjing for å få maksimal moglegheit til å få innsikt i årsaka til ulykka. I dei ulykkene der tunge kjøretøy er involverte, er det viktig at ein yrkesspesialist frå gruppa yrkessjåførar er representert, fordi det å kjøre tunge kjøretøy er så forskjellig frå å kjøre andre kjøretøy.

       Det er viktig at vi set i gang tiltak som kan fokusere på område ein bør gjere meir med eller endre på for å redusere ulykkestala. Det er difor gledeleg at det i dag blir fleirtal på Stortinget for å be Regjeringa syte for at det blir etablert tverrfaglege ulykkesanalysegrupper til å granske alvorlege ulykker i ulike delar av landet der kjøretøy er involverte.

Magnar Sætre (A) : Jeg vet ikke hvor representanten Molvær Grimstad har det fra at vi skal stemme mot forslaget. Det vi avviser i innstillingen, er jo det forslaget som for øvrig en samlet komite har avvist, nemlig et Dok.nr.8-forslag fra Senterpartiet. Dette kan ikke betraktes på noen annen måte enn at det er avvist av komiteen.

       Når det gjelder selve forslaget til vedtak her i dag, er det fullt i samsvar med Regjeringens politikk og helt i overensstemmelse med Arbeiderpartiets politikk. Jeg har lest gjennom flertallsmerknadene, og i forslaget til vedtak finner jeg ikke noen grunn til at vi ikke skal kunne slutte oss til det. En kan jo bli irritert, og gjerne mer enn det. Når Senterpartiet og opposisjonen for øvrig bruker Dok.nr.8-forslag til å be Regjeringen fortsette en politikk som den allerede fører, og så klart signaliserer at den vil videreføre, finner vi det mildest talt tøysete. Er det blitt en oppgave for Senterpartiet å gi uttrykk for støtte til Regjeringens politikk gjennom Dok.nr.8-forslag? Dette er etter min mening misbruk av ressurser i storting, departement og direktorat. Etter min mening er det videre misbruk av Dok.nr.8-institusjonen når en kommer til Stortinget med forslag om å endre gjeldende politikk, men ender opp med bare å be om mer av den politikk som føres. En står ikke på sitt eget forslag engang, ei heller trekker en det.

       En kan finne en rekke betegnelser på dette fenomen, men jeg vil neppe finne på å kalle det politikk. Det er sannsynligvis en form for oppmerksomhetsbehov som gir seg utslag på denne måten: Den ene uken er det et oppslag i media, i løpet av den neste uken kan en være nokså sikker på at problemstillingen dukker opp i Stortinget, enten i form av spørsmål i spørretimen eller i form av et Dok.nr.8-forslag. De virker ikke alltid like gjennomtenkt verken spørsmålene eller Dok.nr.8-forslagene.

       Til slutt vil jeg tro at det gleder statsråden gjennom dette dokumentet å få en bekreftelse på at det er slått fast at hun har et samlet storting bak seg i sin politikk på dette området.

Presidenten: Ja, da fikk han gjort unna et replikkordskifte.

       Ønsker Magnar Sætre noen ytterligere kommentar til dette?

       Magnar Sætre (A) (fra salen):

       Nei, jeg deler hans syn.

       Det som har vært forslagsstillernes anliggende hele veien, er igjen å gi et bidrag til økt trafikksikkerhet. Sånn sett henger denne saken nokså nøyaktig sammen med forrige sak, hvor vi snakket om alder for å oppnå førerkort, og innholdet i føreropplæringen, og her snakker vi altså om mulighetene for å få gransket alvorlige ulykker som har skjedd, finne ut hvorfor de har skjedd, for om mulig å unngå dette i framtiden - en god sammenheng, og det dreier seg om konkret, pragmatisk arbeid med sikte på å styrke trafikksikkerheten. At noen da skal prøve å late som om vi har lidd nederlag når vi går bort fra ordet « kommisjon », er etter min mening å snu sakene fullstendig på hodet. Det som er vårt anliggende, er å bidra til å få i gang noe konkret for å skaffe økt innsikt i disse alvorlige ulykkene som skjer, hvorfor de skjer, nettopp for å bringe trafikksikkerhetsarbeidet videre. Hva man kaller dette, spiller for oss ingen rolle. Poenget er at det kan komme noe på banen, og at noe kan begynne å skje.

       Vi har jo erfaringer både fra arbeid i eget land og ikke minst fra Sverige. I Sverige er det veldig positive resultater som foreligger. Det har forundret meg veldig at departementet har vist såpass stor nøling med å slå fast at dette skal være en forpliktende ordning også i Norge.

       Når det så står « vert etablert tverrfaglege ulykkesanalysegrupper ... i ulike delar av landet », er det også et uttrykk for at vi er romslige av oss og ser at hovedsaken er å få noe på banen, at noe kan begynne å skje som er forpliktende.

       Hvordan dette skal legges opp, stiller vi da i andre rekke. Forslagsstillerne har sett for seg en inndeling av landet i f.eks fire til seks regioner, idet vi har en fornemmelse av at å ha disse analysegruppene på fylkesbasis kan gjøre at det blir såpass få tilfeller å granske at erfaringsgrunnlaget kan bli for lite til å oppnå det vi vil, nemlig at gruppene kan få såpass stor kompetanse at de kan få innsikt i hvorfor en ulykke har skjedd. Imidlertid har vi ved å være med på dette flertallsforslaget stilt oss åpne for å finne noe som man kan være omforent om er fornuftig. Vi har ingen prestisje i dette. Det er uttrykk for et pragmatisk arbeid med sikte på å nå et mål, som er å få til noe.

       Når det gjelder sammensetningen i gruppen, ber vi om at den skal ha en bred faglig sammensetning. I forhold til det som tidligere har vært forsøkt i Norge, savner vi yrkessjåførene i disse analysegruppene. Egentlig burde det være en selvfølge at de er med. Hvem skal i utgangspunktet mer enn denne yrkeseksperten - sjåføren - kunne ha innsikt i hva som har skjedd?

       At « tunge kjøretøyer » erstattes med « kjøretøy » i forslaget nå, er nettopp for å kunne ha en åpning for, når det skjer alvorlige, dramatiske ulykker, selv om ikke tunge kjøretøyer er involvert, at denne analysegruppen som nå blir etablert, kan rykke ut og foreta et arbeid også i en slik situasjon. Og det synes vi selvfølgelig er en fordel.

       Det som er viktig nå, er raskest mulig å få dette i gang. Det er uttrykk for en enstemmig oppfatning i komiteen - vi er utålmodige etter å få det i gang for å gi enda et bidrag til et skritt framover i trafikksikkerhetsarbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 3092)