Ottar Kaldhol (A) (ordførar for saka): Denne innstillinga omhandlar sentrale spørsmål omkring enøkarbeidet i dei einskilde lokalsamfunna rundt om i landet. Effektiv energibruk er eit av dei viktigaste satsingsområda med omsyn til dei globale miljøutfordringane.

       I sluttdokumentet frå Rio-konvensjonen er det slått fast at hovudårsaka til at det globale miljøet vert forringa, er dei områda av industrilanda sitt produksjons- og forbruksmønster som ikkje er berekraftig.

       Noreg ligg på verdstoppen i energiforbruk pr. innbyggar. For å endre på dette må vi m.a. satse på enøktiltak.

Jørgen Holte (Sp) : Dette Dok.nr.8-forslaget om ein nasjonal plan for energieffektive tiltak i alle offentlege skulebygg vil ha ein positiv innverknad på fleire område.

       Gjennom redusert energiforbruk vil ein redusere presset for å bygge ut ny vasskraft og gasskraftverk. Det er eit viktig tiltak med omsyn til å forbetre folkehelsa generelt og læringsmiljøet i skulane spesielt, og eit viktig ledd i Noreg sin innsats for å betre miljøet totalt og globalt sett.

       Alle tiltak og prosjekt for energieffektivisering som er i gang regionalt eller lokalt, syner ein positiv effekt på fleire område. Enøktiltak og enøksamarbeid har hatt ein positiv innverknad både miljømessig og økonomisk, så vel for private hushald som for næringsliv og offentleg sektor.

       Etter Senterpartiet sitt syn er det viktig at det offentlege går føre, både nasjonalt og regionalt - spesielt av omsyn til det haldningsskapande arbeidet og det som går på spreiing av informasjon om enøktiltak og enøkverksemd.

       Etter Senterpartiet sitt syn er ein nasjonal handlingsplan ikkje eit hinder eller ei avlastning for regionale tiltak. Eit godt inneklima er svært avgjerande for det læringsmiljøet elevane og dei tilsette i skulen er ein del av, der begge gruppene har til oppgåve å realisere ein nasjonal utdanningspolitikk.

       Det politiske skiljet i denne saka går ikkje på om dette er eit viktig tiltak eller ikkje, men meir på i kva grad dette er viktig å lukkast i. Medan fleirtalet avgrensar seg til ei forskrift som pålegg kommunane å syte for tiltak om miljøretta helsevern for elevar og born i barnehagar, meiner vi i mindretalet at denne oppgåva må møtast med litt større nasjonal interesse og ambisjon, som t.d. ein nasjonal plan om energieffektive tiltak. Barneombod Trond Waage si påminning i Aftenposten i dag stadfestar behovet i så måte. I tillegg meiner vi det er behov for å innføre på nytt eit statleg enøktilskot som det vi hadde i perioden 1990-93, som hadde svært positiv innsparingseffekt på energiforbruket.

       Til slutt vil eg vise til forslag sendt over frå Stortinget til komiteen frå representanten Inga Kvalbukt om tiltak med sikte på å betre inneklimaet i skular og barnehagar. Etter Senterpartiet sitt syn er forslaget frå SV sine representantar eit konkret tiltak i same lei, og ved å støtte opp om det vil ein langt på veg kome i møte ein del av representanten Inga Kvalbukt sitt forslag.

Siri Frost Sterri (H) : Innstillingen viser at det er bred enighet mellom alle de politiske partiene her i dette hus om at det er viktig at det offentlige går foran i enøkpolitikken, og ikke minst at skolen er en viktig arena i det holdningsskapende arbeid også på dette området.

       Vi konstaterer at mange kommuner er godt i gang med ulike tiltak for å utbedre inneklimaet i skolene, og de iverksetter energiøkonomiserende tiltak som gir direkte økonomiske gevinster i form av mindreforbruk på utgiftssiden til oppvarming og belysning.

       I innstillingen har vi nevnt Stjørdal kommune, som er med i et samarbeidsprosjekt mellom tre ulike departementer, det såkalte MEIS-prosjektet. Selv besøkte jeg for et par uker siden Selbu kommune, som er grensekommune nettopp til Stjørdal. Ved besøk på flere av skolene konstaterte jeg ved selvsyn at de også der er godt i gang med ulike tiltak for å bedre inneklimaet. Det er viktig i kjølvannet av arbeidet med å få etablert regionale enøkkompetansesentre at disse medvirker sammen med kommunene i å utarbeide kommunale handlingsplaner. Nettopp en komite som vår, som er spesielt opptatt av utdanningspolitikk, kan ikke ofte nok slå fast hvor viktig det er å sikre tilfredsstillende læringsmiljøer både i barnehager og skoler.

       Vi har nå i løpet av de siste dagene, bl.a i Aftenposten, fått en fokusering på inneklimaet nettopp i skolene. Det er gjennom Rogalandsforskning, som har gjort en større undersøkelse, bl.a slått fast at det er en direkte sammenheng mellom godt inneklima og elevenes læringsmuligheter. Dette burde for så vidt ikke være oppsiktsvekkende, men det er viktig nok også å få dette fastslått fra vitenskapelige miljøer. Det burde mer enn noe understreke hvor viktig det er at dette arbeidet blir prioritert. Det er med andre ord ikke det uenigheten i komiteen går på. Uenigheten går rett og slett på hvor ansvaret først og fremst ligger for å iverksette de nødvendige tiltakene. Vi har kommunalt selvstyre her i landet, og derfor mener vi fra Høyres side at så lenge det er kommunene som er ansvarlige skoleeiere, må også ansvaret ligge der det skal ligge. Vi mener derfor at forslagene, som for så vidt er viktige nok, er rettet til feil adresse. De burde vært rettet til kommunene og til Kommunenes Sentralforbund. Jeg føler meg ganske trygg på at også våre lokalpolitikere vet å ta ansvaret, ikke minst når man nå også får avslørt at det over tid har vært manglende kontroll med skolebyggene. Kanskje har man også på grunn av innsparinger forsømt en del nødvendig vedlikeholdsarbeid.

       Tilbake til avisoppslagene de siste dagene om inneklimaet i skolene. Jeg har merket meg at Lærerforbundet akter å iverksette en høstaksjon. Det synes jeg kan være en god idé. Men ikke mindre viktig er påpekningen fra Trond Waage om at man bør få en reell tilsynsinstans som er uavhengig av skoleeiers budsjett, som kontrollerer situasjonen rundt i skolene. Ja, fra Høyres side har vi påpekt dette flere ganger. Vi mener at et frittstående, uavhengig skoletilsyn nettopp burde være det rette til også å sjekke den siden av kvaliteten ved arbeidet som skal foregå i skolen. Det gjelder ikke bare selve undervisningen som sådan, men også de fysiske forhold som elevene skal arbeide under i skolen. Jeg håper nå at barneombudets siste utspill og råd til oss politikere også kan få de andre partiene i Stortinget til å støtte opp om at det blir etablert et uavhengig skoletilsyn som er uavhengig både av staten som skoleeier og statlige budsjetter og av kommunene som skoleeier og kommunebudsjettene.

Øystein Djupedal (SV) : Nordmenn er blant dem som bruker mest strøm i verden. Overflod av energi har gjort oss til verdensmestre i strømsløsing. Løsningen på sløsingen er ikke å legge flere vassdrag i rør eller å bygge gasskraftverk. Det mest miljøvennlige vi kan gjøre, er å bruke vår fornybare energikilde vannkraft langt mer effektivt enn i dag. Og mulighetene er enorme.

       Å satse på energiøkonomisering i offentlige bygg gir raskt konkrete resultater. At SVs forslag i dag om å innføre energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i alle offentlige skolebygg ikke får flertall, er både forstemmende og uforståelig, særlig på bakgrunn av de siste dagers debatt, spesielt i Aftenposten, og påvisningen av hvordan inneklimaet også påvirker læringsmiljøet for elevene. Denne satsingen bidrar til at helsa til elevene og lærerne blir bedre, den er økonomisk lønnsom, og den gjør energibruken « grønnere ». Ideen til SVs forslag har vi hentet fra det såkalte REHAB-prosjektet i Møre og Romsdal, som kan vise til enestående resultater.

       SV har hele tiden foreslått større tilskudd til konkrete enøkinvesteringer. Men Regjeringen og flertallet på Stortinget har i praksis ikke vært villig til å satse på enøktiltak. På 1990-tallet har Regjeringen fullstendig kuttet støtten til enøkstimuleringstiltak. Det utrolige er at alle er enig i at enøk er viktig både økologisk og økonomisk, uten at det er noen som gjør noe. Kostnadene ved den type investering som vi foreslår, er spart inn i løpet av ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor har den faktiske gjennomføringen av enøktiltak gått tregt. For å komme over dette kortsiktige økonomiske hinderet er det viktig at det offentlige går foran og gjør en innsats, slik at hver enkelt og hele samfunnet kan høste både den økonomiske og den økologiske gevinsten på litt lengre sikt.

       I Regjeringens langtidsprogram for 1998-2001 står det på side 73:

       « Regjeringen vil videreføre arbeidet med å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme ENØK-tiltak. Den økonomiske støtten til energiøkonomisering vil i årene framover konsentreres om informasjon og opplæring, introduksjon av ny energiteknologi og tilskudd til ENØK i offentlige bygg. »

       Det blir derfor spesielt uforståelig at Arbeiderpartiet i dagens diskusjon går imot Regjeringens egen politikk.

       Det er også grunn til å legge vekt på det Regjeringen skriver i klimameldingen, som også er lagt fram for Stortinget. Vi har, som sagt, tidligere hatt enøktilskudd til offentlige bygg. Regjeringen oppsummerer det selv i klimameldingen på følgende måte:

       på følgende måte:

       « Ordningen med tilskudd til enøk-tiltak i kommunale bygg ble avsluttet i 1992 som følge av den generelle budsjettsituasjonen. I ettertid har vi fått signaler om at enøk-aktivitetsnivået i kommunene og fylkeskommunene har gått drastisk ned. »

       Begge disse sitatene viser at Arbeiderpartiet i dag snakker med en annen tunge enn det Arbeiderpartiet ellers i sin alminnelighet gjør. Det er trist, for med Arbeiderpartiets støtte hadde vi i dag hatt flertall for svært gode tiltak.

       Det er flere grunner til at SV i første omgang ønsker å satse på skolebygg. Den viktigste grunnen er selvsagt å hindre at dårlig inneklima gir ungene våre astma- og allergiplager, hodepine og konsentrasjonsproblemer. Det er dessuten bestemt at alle skoler skal ha et forsvarlig inneklima innen utgangen av 1998. I mange kommuner vil ikke dette være mulig uten å få statlig stimuleringshjelp.

       En fersk rapport fra Rogalandsforskning, gjengitt i gårsdagens Aftenposten, dokumenterer at det å skifte ut gamle ventilasjonsanlegg gir økt prestasjonsevne for elevene. Tidligere undersøkelser har vist at vel 50 % av konsentrasjons- og hodepineplager kan føres tilbake til dårlig inneklima. Fra høsten av skal landets 6-åringer inn i skolen, og det er en skam at vi ikke kan tilby ungene våre et mer akseptabelt læringsmiljø.

       I tillegg til at skolene er et viktig satsingsområde, kan resultatene av enøksatsingen i skolen være en « spydspiss » for å utvide andre prosjekter innenfor offentlige bygg. Med den enorme milliardformue Norge nå har « på bok », er det helt opplagt fornuftig å investere en del av dette i energiøkonomisering - særlig når investeringen er tjent inn i løpet av få år.

       Det er for meg helt uforståelig at dette arbeidet ikke har kommet i gang for lenge siden. Det er også uforståelig at flertallet i denne saken, som i retorikk er enig med SV, i dag stemmer mot. Alle sammen er enige om inneklimaproblemene, og alle sammen burde også vært enige om tiltakene.

       Når Høyre og Arbeiderpartiet ikke vil være med på en nasjonal handlingsplan for innføring av energieffektiv belysning, er det å forstå dit hen at de er imot denne viktige satsingen, og det er et feil signal fra denne salen.

       Til slutt vil jeg ta opp de to forslagene som dessverre bare et mindretall står bak i dagens innstilling.

       Forslaget, slik det er framlagt, byggjer på erfaringar frå forsøk gjennom REHAB-prosjektet. Prosjektet dokumenterer betre inneklima og betre økonomisering med energien. Svært imponerande er det òg at investeringane faktisk kan betalast tilbake over tre år. Fleire kommunar er òg i gang med andre forsøk. Det er altså godt erfaringsmateriale å byggje på for ein nasjonal handlingsplan. Alle partia er positive til forsøka og til at borna skal få betre arbeidsmiljø.

       Forskingsrapporten frå Rogalandsforskning syner at det hastar med tiltak. Det same vil vi heilt sikkert få dokumentert når Lærerforbundet gjennomfører si undersøking. Det er difor skuffande at Høgre og Arbeidarpartiet ikkje vil vere med på konkrete tiltak i dag. Ein omtalar mange ting på ein god måte, og ein gir tilslutning til mange gode tankar i forhold til det kommunane er i gang med, men ein plan som kan tidfeste framdrifta, og eit enøkfond som kan gi kommunane eit verkemiddel, er ein ikkje med på. Eg meiner det ikkje går på tvers av kommunane sitt sjølvstyre å gi kommunane verkemiddel i ein nasjonal plan som kan tidfeste når ein ynskjer å få denne saka i mål.

       Trond Waage - barneombodet - har i eit interessant innspel i Aftenposten i dag omtala same sak. Han føreslår ei arbeidsmiljølov for elevane. Det er ein tankekross at elevane ikkje er betre sikra gjennom lov enn dei er i dag. Dette har òg vore oppe ved fleire høve i Stortinget. Eg trur tida meir og meir arbeider for at vi må få ei lovgjeving på dei områda det er naturleg i forhold til elevar.

       Kva gjeld eit eige tilsyn overfor kommunane med omsyn til skulebygg, er ei løysing sjølvsagt eit nytt og uavhengig tilsyn, som vi tidlegare har drøfta i enkelte dokument, men ein treng ikkje vente så lenge. Vi har utdanningsdirektørane som kvart år gjev tilstandsrapport. Ved å gje utdanningsdirektørane eit noko meir utstrekt verkemiddel og meir mynde vil ein allereie no kunne ha eit verkemiddel for å føre eit tilsyn og gje pålegg som vil gje elevane betre forhold enn i dag.

       Eg tykkjer det er bra at Sosialistisk Venstreparti har fremja dette forslaget. Det har òg vore viktige forslag tidlegare, både frå Sigurd Manneråk og andre. Eg trur tida meir og meir vil vise, dess meir dokumentasjon vi får, at det òg er naudsynt ikkje berre med gode ynske, men med konkret lovgjeving som gjev ungane læringsforhold dei kan leve med.

Ellen Chr Christiansen (Uav) : Det er etter hvert ikke måte på hvilke holdningsmessige arbeider som skal legges til skolene. Nå skal skolene i tillegg bli en viktig plass for holdningsskapende arbeid i enøkvirksomheten. Jeg tror vi ville være tjent med å senke ambisjonene noe i forhold til hvor mye skoleverket skal klare i så måte. Det blir for enkelt å kalle alt holdningsskapende og forvente at skolen skal ta ansvar for alle mulige områder mellom himmel og jord.

       Så til hovedinnholdet i saken. Det undrer meg at et parti som Senterpartiet, som stadig vekk er opptatt av kommunene og det kommunale selvstyre, hver eneste gang det oppstår et eller annet som man er litt misfornøyd med, ønsker å gå inn med direktiver fra statens side. Skoler, enten det er grunnskoler eller videregående skoler, er ansvaret til kommuner og fylkeskommuner.

       Selvfølgelig er jeg enig i at det er ille at så mange skoler har et dårlig inneklima. Men da er min utfordring: Det er noe som kommunepolitikere og fylkespolitikere faktisk må ta på alvor og gjøre noe med. Stortinget har gjennom lovgivning delegert ansvaret for dette til kommunene og til fylkene. Dersom Stortinget hver gang kommunene og fylkene ikke gjør jobben sin, skal gripe inn og overstyre - ja, hva er da motivet for kommunene til i det hele tatt å ta ansvar? Hvor er motivet til kommunepolitikerne til å gjøre jobben sin hvis det er slik at Stortinget aldri stoler på dem og overstyrer dem stadig vekk? Etter min oppfatning gjør noen kommuner en veldig god jobb også på dette området - det skal vi ikke glemme - og så er det en del kommuner som ikke gjør jobben sin. Da bør man ta det opp med kommunene. Jeg synes man her bør bruke utdanningsdirektørene og fylkesmennene som tilsynsmyndighet, som kan påpeke det ansvar som i så måte ikke blir ivaretatt. Det kan ikke være slik at vi ikke skal ha tillit til at det faktisk er mulig å gjøre noe på lokalplan. Jo mer vi overstyrer herfra, jo dårligere kommer kommunene til å fungere, det er jeg ganske sikker på. Og jeg tror dette Dok.nr.8-forslaget, som er ett i en rekke av Stortingets ønsker om å overstyre kommunene, faktisk er med på å undergrave kommunenes ansvarsfølelse i så måte.

       Men jeg er enig i at man bør gripe inn på de nivåene det er naturlig å gjøre det, og jeg har sagt det før, da vi behandlet en sak om arbeidsmiljø, at de klasserommene det er snakk om, er arbeidsplass for lærere, og det er et sted hvor også elevene skal være. Vi har i dag et arbeidstilsyn som skal sikre at arbeidsplassene fungerer. Da kan en jo spørre om ikke de gjør jobben sin når de ikke griper inn, for det er klart at hvis det er så ille for elevene, må det jo være ganske ille for lærerne også. Så mitt spørsmål er egentlig: Hvor er Arbeidstilsynet i dette? Hvor er påpekningene overfor de lokalansvarlige? Hvis Stortinget unnlot å gripe inn i alle sammenhenger, var det kanskje større sjanse for at de som skulle gjøre jobben sin, gjorde den på en skikkelig måte.

Rita H Roaldsen (Sp) : Jeg får fortsette der Inga Kvalbukt slapp.

       Det ser ut som Arbeiderpartiet og Høyre i dag avviser et forslag fra Senterpartiet hvor vi ber Regjeringen sørge for å iverksette tiltak for å forbedre inneklimaet i skoler og barnehager. Arbeiderpartiet og Høyre fraskriver seg ansvaret i denne saken og skyver det over på kommunene, uten at nødvendige ressurser følger med. De opplysningene som er fremkommet i media de siste dagene, burde være tilstrekkelig til at både Arbeiderpartiet og Høyre kommer på bedre tanker. Høyre har også prøvd å fremstå som det partiet som skal sikre kvaliteten på skolen. Men hvilken kvalitet får undervisningen i lokaler med dårlig luft og dårlig inneklima? Forskning slår nå også fast at bedre inneklima gir bedre resultater for elvene. En rapport fra Rogalandsforskning viser at utskifting av gamle ventilasjonsanlegg i klasserommet øker elevenes prestasjonsnivå og dermed muligheten til å tilegne seg kunnskaper. Men dette trenger vi egentlig ikke forskere til å fortelle oss. Enhver kjenner seg selv såpass godt at en vet hva frisk luft har å si for både konsentrasjon og yteevne. Derfor er det ganske uforståelig at Arbeiderpartiet og Høyre ikke vil ta et nasjonalt ansvar for et bedre inneklima i skolene. Astma og allergiplager har vært sterkt økende blant barn. Dette koster samfunnet mye i form av økt sykefravær, pluss at det er en belastende faktor for livskvaliteten for mange mennesker.

       Barneombudet, Trond Waage, er også kommet på banen i denne saken og ønsker en arbeidsmiljølov for skolebarn. Vi kan nesten si velkommen etter. Senterpartiet har tidligere fremmet forslag om å sikre barns arbeidsmiljø gjennom lovverket, slik at de er sikret på samme vis som andre arbeidstakere. Men Høyre støttet ikke dette forslaget, som ble vedtatt av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, hvor vi sa at « Stortinget ber Regjeringen utarbeide bestemmelser i lovverket for å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever i tråd med de bestemmelser som gjelder for vanlige arbeidstakere ». Den gangen var ikke Høyre med, men det er mulig de er kommet på bedre tanker.

       Det enkleste er selvsagt å skyve ansvaret over på kommunene uten at det følges opp med penger. Men ønsker man å oppnå resultater, må det også følges opp med midler. Derfor har Arbeiderpartiet og Høyre i dag muligheten til å støtte våre forslag om en nasjonal plan for et bedre inneklima i skolene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 3117 f.)