Eli Sollied Øveraas (Sp) (ordførar for saka): Forslagsstillaren peikar i forslaget på behovet for å diskutere organisering, prinsipp og mål for norsk forbrukarpolitikk, og understrekar at det er fleire år sidan ein heilskapleg forbrukarpolitikk vart debattert i Stortinget.

       Rett nok har Stortinget handsama ei rekke einskildsaker for å styrke forbrukarane sine rettar og vern. Men ein samla komite er samd i at det skjer ei rask utvikling som reiser nye forbrukarpolitiske utfordringar, som igjen kan reise krav om nye svar eller endringar i det lovverket vi har i dag.

       Gjennom brev frå Barne- og familiedepartementet, som er tatt inn som vedlegg i innstillinga, signaliserer statsråd Brustad at departementet er positivt til å legge fram eit stortingsdokument der forbrukarpolitikken vert sett i samanheng.

       Det kan nok vere ulik oppfatning i partia om korleis framtidas forbrukarpolitikk skal utformast, og dette vil nok dei ulike partia kome attende til under handsaming av ei framtidig stortingsmelding.

       Det som er viktig i denne samanhengen, er at Stortinget ynskjer ei melding som tar for seg prinsipp og mål for forbrukarpolitikken med utgangspunkt i nye forbrukarpolitiske utfordringar.

       For Senterpartiet sin del vil eg spesielt peike på ein del problemstillingar som bør visast merksemd i forbrukarmeldinga:

       Dette er nokre døme på eit område som etter mi meining vert synt for lite merksemd av det departementet som skal sikre forbrukarane sine interesser. Eg vonar at forbrukarstatsråden vil vere høgt på banen når det gjeld desse spørsmåla, og at statsråden vil ta med seg desse signala i det vidare arbeidet med meldinga om forbrukarpolitikk.

       Ein samla komite har gitt støtte til forslaget. Eg oppmodar Stortinget til å støtte innstillinga.

Jorunn Hageler (SV) : I motsetning til i forrige sak kan jeg nå si meg svært godt fornøyd med at SV har fått full støtte fra en enstemmig komite.

       Utgangspunktet for at forslaget om en stortingsmelding om forbrukerpolitikk ble lagt fram, var at det er mange, mange år siden Stortinget har hatt en helhetlig gjennomgang av prinsipper og mål for forbrukerpolitikken.

       Aktiviteten i departementets avdeling for forbrukerspørsmål har ikke vært imponerende de siste årene, selv om Stortinget har fått flere enkeltsaker til behandling. Det er nok god grunn til å tro at departementet stort sett har nøyd seg med å prøve å være « flinkeste elev i EØS-klassen ». Det er nå på høy tid at Stortinget får anledning til å drøfte og se de store endringene i samfunnet i et helhetlig forbrukerpolitisk lys.

       For SV er det viktig å gi forbrukerne mer makt. Det er ikke tvil om at vi forbrukere har makt, hvis vi er informert. Vi fikk slakta hundretusener av kuer i England og titusener av sauer i Norge. Vi fikk stoppa hormonkjøtt i Oslo-butikkene over natta og det samme med tonnevis av Toblerone-sjokolade med genmais. Retten til å vite er svært sentral når vi drøfter forbrukerpolitikk. Spørsmålet om merking av mat er derfor svært viktig.

       Endringene i samfunnet når det gjelder markedets påtrengende påvirkning er åpenbare. Vi ser det ikke minst gjennom aggressiv markedsføring. Det stilles stadig større krav til forbrukerne om kunnskaper. Hvordan kan forbrukerkunnskapen økes i befolkningen? Det må selvsagt en stortingsmelding ta opp.

       Internasjonaliseringa av vare- og tjenestemarkedene, deregulering og konkurranse, raske teknologiske endringer og nye markedsføringsformer stiller nye krav til forbrukerne. Dette bør stortingsmeldinga gripe fatt i.

       Etter SVs mening er det spesielt viktig å se på barn og unge som forbrukere og hvilke motkrefter det er nødvendig å sette inn for å bremse den massive påvirkninga de er utsatt for.

       Et annet område som jeg mener det er viktig å få skikkelig belyst, er utviklingen av stadig høyere gebyrer på viktige tjenester, også offentlige. Avgiftene på kommunale tjenester har økt kraftig de siste årene. Det samme gjelder foreldrebetaling i barnehagene og egenandeler for nødvendige velferdsgoder. Hvilke virkninger har dette for forbrukerne, og hvilke effekter har det at variasjonene mellom kommunene er så store på disse områdene? Hvordan virker dette fordelingspolitisk?

       Postkontorer nedlegges i stort omfang, konkurransen når det gjelder teletjenester og på transportmarkedet er stor, og noen kommuner har begynt å privatisere tjenester som før var offentlige. Hvilke utslag gir slike forhold for den vanlige forbruker?

       En undersøkelse som jeg viser til i dokumentet, foretatt av Forbrukerrådet, viser at nær sju av ti kommuner har ulovlige eller uegnede klageinstanser. Klagene fra innbyggerne gjaldt vann, avløp og renovasjon. Det er uholdbart hvis det i de fleste kommunene er slik at det er bukken som passer havresekken, og at en forbruker av offentlige tjenester er rettsløs når han eller hun vil klage på en tjeneste man betaler dyrt for.

       Organiseringa av forbrukerapparatet hører selvsagt også med i en slik brei gjennomgang som ei stortingsmelding må være.

       Det blir også nødvendig å se på om det satses nok penger på forbrukeropplysning. Jeg tenker ikke bare på opprusting av forbrukerkontorene, men også på SIFO og støtte til forbrukerorganisering som ikke skjer i offentlig regi.

       Jeg syns også det bør være naturlig å se på om forbrukerpolitikken ligger under riktig departement.

       Det er et vidt og svært viktig område Stortinget i dag ber om anledning til å drøfte inngående. Jeg håper virkelig departementet vil gi arbeidet høy prioritet og komme tilbake til Stortinget med meldinga så raskt som overhodet mulig.

Grethe Fossli (A) : Det er ingen tvil om at komiteen er enig i konklusjonen, men etter innlegget til SVs representant Jorunn Hageler nå og etter de innlegg av henne som jeg har lest i Dagbladet, er det etter vårt syn behov for å rydde opp i en del ting, og det bør kanskje SV gjøre først. Jeg syns hun bl.a i innlegget sitt trekker svært langt hva en melding som ser på forbrukerpolitikken, skal omfatte. Hun har omtalt områder som berører en rekke departementer, og hvis vi skal behandle alt dette i én melding, lurer jeg på hva som blir tykkelsen på den meldingen. Dette er nær sagt håpløst. Jeg har sjekket litt hva som har vært hennes forbrukerpolitiske engasjement i den tiden hun har vært på Stortinget, og det kunne jo da være interessant å få høre: Hvor har dette store forbrukerpolitiske engasjementet som hun omtaler i innleggene i Dagbladet, vært? Etter en liten gjennomgang har jeg sett at hun i to debatter, i 1995 og 1996 - begge i forbindelse med budsjettene - har omtalt noe som kan ligne på en helhetlig forbrukerpolitikk. Så jeg syns det er litt drøyt når hun sier at hun er den som har engasjert seg på dette området.

       Representanten Hageler har også hele tiden visst om det arbeidet som gjøres i departementet når det gjelder gjennomgang av Forbrukerrådets virksomhet, og at dette vil bli behandlet i Stortinget senere. I tillegg vil jeg minne om at det i 1989 fra en arbeiderpartiregjering ble det lagt fram en stortingsmelding om forbrukerpolitikken - St.meld.nr.9 (1989-1990). Denne ble imidlertid trukket tilbake av Syse-regjeringen 31. oktober 1989. Så det er ikke riktig at det ikke har vært fremmet slike saker for Stortinget av arbeiderpartiregjeringen.

       For øvrig syns jeg at vi til stadighet her i Stortinget - og også i komiteen - behandler forbrukerpolitiske saker. Det er f.eks ikke lenge siden vi i komiteen behandlet boligoppføringsloven, som i hvert fall er en forbrukerpolitisk sak.

       Jeg har ikke påberopt meg et ekstra stort engasjement fra min side når det gjelder forbrukerpolitiske spørsmål, men jeg må jo få si at engasjementet kan synes andre steder enn bare i debatter i denne salen. Jeg har bl.a skrevet en rekke artikler om matsminke og nymaten vår. Og i disse innleggene i Dagbladet som ble kommentert, skrøt jeg ikke av eget engasjement, men jeg påpekte at departementets hadde vært svakt når det gjelder en helhetlig forbrukerpolitikk. Men jeg skriver også i dokumentet at departementet har sendt flere enkeltsaker til Stortinget de siste årene. Så jeg må nok få lov til å tilbakevise en del av den skarpe kritikken som syntes å gå ut på at jeg skulle ha slått meg på brystet og fremstått som den store forbrukerpolitikeren i Norge. Det har jeg ikke gjort, men jeg er glad for at en enstemmig komite og trolig også et enstemmig Storting i dag kommer til å vedta at vi skal få anledning til å se forbrukerpolitikken i sin helhet ved en senere anledning.

       Når det er sagt, er jeg selvfølgelig glad for at en enstemmig komite er enig i at vi skal legge fram en stortingsmelding om forbrukerpolitikken som skal ta for seg selve organiseringa av forbrukerapparatet - det er verktøyet - men jeg er også enig med komiteen i at det er særdeles viktig at vi får en gjennomgang av hele forbrukerpolitikken, en gjennomgang som dreier seg mer om mål og virkemidler også sett fra et politisk synspunkt. Jeg har på ulike måter signalisert til Stortinget at vi allerede er godt i gang med det, og vi håper at den kan bli lagt fram før jul i år.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 3365)