Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
Presidenten: Vi skal da votere over de
saker som har vært behandlet i løpet av dagen.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten om sak nr.
1 er det satt fram to forslag.
Det er forslag nr. 1, fra Kaci
Kullmann Five på vegne av Høyre.
Og det er forslag nr. 2, fra Marit
Arnstad på vegne av Senterpartiet.
Forslaget fra Senterpartiet er av
forslagsstilleren gjort om til oversendelsesforslag. Forslaget får da
følgende ordlyd:
« Det henstilles til Regjeringen å legge
fram en oversikt over muligheter for bilateral gjeldslette som blant annet
omfatter vurderinger av ulike former for bytteoperasjoner og
motfondsordninger. »
Presidenten foreslår at dette
forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering - og anser det som
vedtatt.
Det voteres så over forslaget fra
Høyre. Her har presidenten fått opplyst at Senterpartiet ønsker å stemme
imot.
Blankenborg ønsker å gi
stemmeforklaring.
Haakon Blankenborg (A) : Denne saka om
kvotar og toll på tekovarer har vore framme i fleire debattar dei siste åra,
m.a. i to meldingar om nord-sør-problematikken, og - seinast - i
tollproposisjonen frå i fjor. Eg vil minne om det som er omtalt i
bistandsinnstillinga,
Innst.S.nr.229
(1995-1996), side 12, « de kvantitative mengdebegrensninger » - som det står.
Det er jo litt smør på flesk, men det er fine ord. Det gjeld altså dei
kvantitative kvotane, og ikkje tollsatsane. Vi meiner det er naudsynt å sjå
nedtrappinga av toll og kvotar i samanheng, og vil då be om at forslaget
blir oversendt Regjeringa. Om det ikkje blir oversendt, ønskjer vi å stemme
imot.
Kaci Kullmann Five (H) : Høyre ser i høyeste grad toll og kvoter i
sammenheng. I dag rammer begge deler utviklingsland som vil eksportere
tekovarer til Norge. Her står altså partiene sammen i bistandsinnstillingen
om å ville avvikle kvoteordningene innen 1998 - det er som kjent ikke så
lenge til - og da er det tollen som gjenstår. Det forslag Høyre her har
tatt opp, er simpelthen Regjeringens forslag fra stortingsproposisjonen i
høst, der Arbeiderpartiet snudde i Stortinget og ikke lenger støttet sin
egen regjering, så jeg vil ikke gjøre dette om til et oversendelsesforslag.
Det er fullt mulig å gjøre denne tollendringen nå. Jeg synes
arbeiderpartiregjeringen har gitt en meget god begrunnelse for at det bør
gjøres raskt. Det burde helst vært gjort fra 1. januar i år, men vi
foreslår det nå fra 1. juli. Jeg opprettholder forslaget som
realitetsforslag.
Presidenten: Forslaget er opprettholdt.
Kjell Magne Bondevik (KrF) : Som
allerede referert av Blankenborg, har flertallet i Stortinget, Kristelig
Folkeparti inklusiv, gått inn for å avvikle mengdebegrensningen - de
kvantitative restriksjoner - på import av tekovarer, og vi forserte det fram
i forhold til det som var den opprinnelige planen. Og det skal skje innen
neste år. Det er et godt og treffsikkert virkemiddel for utviklingsland.
Forslaget fra Høyre i dag går på toll,
ikke spesielt overfor utviklingsland, men en generell reduksjon fra 21 % -
er det vel - til 14 % for både industriland som fortsatt har slik toll, og
utviklingsland. Det synes ikke vi er et så treffsikkert u-landsvirkemiddel.
Vi er ikke fremmed for at den bør reduseres for utviklingsland, selv om det
nå er toll en etter hvert skal bruke istedenfor mengdebegrensninger. Men da
hadde vi gjerne sett for oss både en differensiering mellom u-land og i
-land og kanskje også til og med mellom utviklingsland etter utviklingsgrad.
Så å hoppe på et slikt forslag om en
datofestet generell reduksjon, vil jeg ikke tilrå Kristelig Folkepartis
stortingsgruppe å gjøre. Derfor hadde jeg håpet at Høyre ville oversende
det, slik at en kunne vurdere hvordan en kunne finne fram til et virkemiddel
som var mer treffsikkert for utviklingsland. Hvis ikke det aksepteres, må
jeg tilrå våre representanter å stemme mot dette forslaget.
Kaci Kullmann Five (H) : President! En åpenbar misforståelse.
Presidenten: Kaci Kullmann Five får ordet for å oppklare en åpenbar
misforståelse.
Kaci Kullmann Five (H) : Det dreier
seg om hvor treffsikkert et slikt virkemiddel er. Der må Bondevik bygge på
en misforståelse av hvorledes systemet er. Det er jo slik at vi har
frihandelsavtale med et ikke ubetydelig antall land i den vestlige verden,
EU og etter hvert også med østblokkland som produserer tekovarer av
betydning for vårt marked. Der er det altså frihandel. Nettopp derfor er
det forslaget Høyre har fremsatt, ganske godt rettet inn mot utviklingsland.
Presidenten: Etter presidentens oppfatning er dette spørsmål som burde vært
oppklart under debatten, og ikke tatt under stemmeforklaringene.
Er det slik at Bondevik vil korrigere
misforståelsen? - Vær så god!
Kjell Magne Bondevik (KrF) : Siden jeg
ble beskyldt for en åpenbar misforståelse, er det vel rimelig at jeg får
kommentere det.
Jeg er fullstendig klar over at både
EØS-avtalen og en del frihandelsavtaler tilsier at tollen er borte i forhold
til en del industriland, men slett ikke i forhold til alle. Så jeg mener at
et mer treffsikkert virkemiddel overfor de utviklingsland som trenger dette
mest, burde vurderes. Men nå blir det en generell reduksjon i forhold til
de industriland som fortsatt har toll, og alle utviklingsland, så jeg
fastholder min stemmeanbefaling.
Presidenten: Presidenten vil presisere at vi er inne i fasen hvor vi har
stemmeforklaringer!
Ingen flere har bedt om ordet, og vi
går da til voteringen.
Forslaget fra Høyre lyder:
« Stortinget ber Regjeringen redusere
tollen på teko-varer, som foreslått i
St.prp.nr.1 (1996-1997)
, til 14 % fra 1. juli 1997. »
Ifølge de opplysninger presidenten har
fått, ønsker da Senterpartiet og Kristelig Folkeparti å stemme mot forslaget
fra Høyre.
Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 73 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl.
20.02.46)
Presidenten: Presidenten foreslår at
bistandsministerens bistandspolitiske redegjørelse i Stortingets møte den
28. april 1997 vedlegges protokollen. - Det anses enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten om sak nr.
6 har Kjell Magne Bondevik satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag som tar sikte på at TV-selskap underlagt norsk lov ikke får enerett
på overføring av særlig viktige sportsbegivenheter, dersom slike former for
enerett vil frata en betydelig del av offentligheten muligheten til å følge
slike begivenheter i direkte TV-overføringer. »
Komiteen hadde innstillet:
I.
Dok.nr.8:38
(1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Jorunn
Hageler og Inge Myrvoll om virkemidler for å sikre nasjonal TV-dekning av
viktige sportsbegivenheter - avvises.
II.
Stortinget ber Regjeringen vurdere
ulike tiltak for å sikre nasjonal TV-dekning av viktige sportsbegivenheter,
og å komme tilbake til Stortinget med saken.
Presidenten: Det voteres først
alternativt mellom innstillingens I og forslaget fra Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, deretter over innstillingens II.
Kjellaug Nakkim (H) (fra salen): Jeg
anbefaler Høyres gruppe å stemme mot innstillingens II.
Votering:
Presidenten:
(Voteringsutskrift kl. 20.05.58)
(Voteringsutskrift kl. 20.06.33)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: : Under debatten om sak
nr. 11 er det satt fram 10 forslag.
Det er forslagene nr. 1 - 5, fra
Jørgen Holte på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti.
Det er forslag nr. 6, fra Jørgen Holte
på vegne av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Det er forslag nr. 7, fra Øystein
Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Det er forslag nr. 8, fra Ellen Chr
Christiansen.
Det er forslag nr. 9, fra Mai
Gythfeldt på vegne av Rød Valgallianse.
Og det er forslag nr. 10, fra Carl I
Hagen på vegne av Fremskrittspartiet.
Presidenten gjør oppmerksom på at det
foreligger beriktiget utgave av forslag nr. 5, fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forslag nr. 6, fra
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 7, fra Sosialistisk
Venstreparti.
Når det gjelder forslaget fra Rød
Valgallianse, har forslagsstilleren bedt om at dette forslaget blir
oversendt Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Dersom det ikke kommer
innvendinger fra salen til en slik behandlingsmåte, vil ikke presidenten
komme med innvendinger mot dette.
Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringa legge inn
kompensasjon til kommunene for nødvendig utbygging av
skolefritidsordninger. »
Er det noen som har innvendinger mot
at dette forslaget oversendes komiteen? - Det er det ikke, og dermed er det
vedtatt oversendt til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Det voteres først over forslaget fra
Fremskrittspartiet, videre over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti,
deretter over forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, så over
forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti, og til sist over forslaget fra Ellen Chr Christiansen. Deretter
skal vi votere over innstillingens forslag til vedtak.
Carl I Hagen (Frp) (fra salen): Hr. president!
Presidenten: : Hr. Hagen får ordet til stemmeforklaring.
[Neste innlegg av Carl I Hagen]
Carl I Hagen (Frp) : Dersom forslag
nr. 10 mot formodning skulle falle, vil jeg rå mine kolleger i
Fremskrittspartiet til å stemme for forslag nr. 4 og for forslag nr. 8, og
mot alle andre forslag og alle romertall, unntatt IV.
Presidenten: : Er det flere som ønsker å avgi stemmeforklaring? - Det er det
ikke.
Vi går til votering.
Presidenten tar først opp forslag nr.
10, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« I) Gjennomføringen av Reform -97
utsettes.
II) Stortinget ber Regjeringen fremme
en melding om eventuell oppstart høsten 1998, i sesjonen
1997-1998. »
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble mot 3 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: : Det voteres så over
forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget er endret i forhold
til det som står i innstillingen, og lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i
statsbudsjettet for 1998 fremme forslag om 400 mill. kroner og i
statsbudsjettet for 1999 om 438 mill. kroner i øremerket tilskudd til
innkjøp av lærebøker i forbindelse med innføringen av den ti-årige
grunnskolen. Det foretas ikke inndragning av 294 mill. kroner i
rammetilskuddet til kommunene i år 2000 og 2001. »
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 8 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl.
20.13.35)
Presidenten: : Det voteres så over
forslag nr. 6, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget er
endret i forhold til det som står i innstillingen, og lyder:
« Stortinget ber Regjeringa gjere
framlegg om i alt 225 mill. kroner for perioden 1997-99 til innkjøp av
tilleggsmateriell i samband med innkjøp av lærebøker for 2. og 10. klasse i
grunnskulen. »
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble med 61 mot
37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl.
20.13.56)
Presidenten: : Ifølge de opplysningene
presidenten har greid å snappe opp, vil Fremskrittspartiet stemme for
forslag nr. 4. Presidenten foreslår da at vi voterer samlet over forslagene
nr. 1, 2, 3 og 5, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti. - Det anses vedtatt.
Forslag nr. 1 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa leggje fram
ein plan for opparbeiding av uteareal og utstyr til 6-åringane og forslag
til kompensasjon til kommunane. »
Forslag nr. 2 lyder:
« Stortinget ber om at kommunar som i
samband med 6-årsreformen får meirkostnader som fylgje av tospråkleg
undervisning, får dekt sine kostnader. »
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber om at kommunar med
fådelte eller udelte skular som ikkje har fått nye klasserom i 1997 på grunn
av 6-årsreformen, men som får utgifter til klasserom i 1998, får dekt sine
kostnader. »
Forslag nr. 5 er endret i forhold til
det som står i innstillingen, og lyder:
« Stortinget ber Regjeringa etterrekne
kostnadene med midlertidige skulelokale for 6-åringane og gjere framlegg om
løyving av totalramme i Revidert nasjonalbudsjett for 1998. Det er ein
føresetnad at 100 mill. kroner vert løyvde under handsaminga av Revidert
nasjonalbudsjett for 1997 til delvis dekking av ekstrakostnader i samband
med midlertidige lokale for 6-åringane. »
Votering:
Forslagene nr. 1, 2, 3 og 5 fra Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ble med 60 mot 38 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl.
20.14.45)
Presidenten: Vi tar så opp til
votering forslag nr. 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Grunnskulereformen vert iverksett frå
skuleåret 1997-98. Kommunar som etter eiga vurdering ikkje er i stand til å
tilby eit akseptabelt tilbod, kan søkje departementet om utsetting i eitt
år. »
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti ble med 57 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl.
20.15.02)
Presidenten: Vi tar så opp til
votering forslag nr. 8, fra Ellen Chr Christiansen. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen
etterberegne utgiftene ved midlertidige skolelokaler for 6-åringene og
foreslå en totalramme for bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for
1998. »
Ifølge informasjoner presidenten har
fått, vil både Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Fremskrittspartiet stemme for dette forslag.
Votering:
Forslaget fra Ellen Chr Christiansen ble med 54 mot 44 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl.
20.15.32)
Komiteen hadde innstillet:
I.
Stortinget slutter seg til
Regjeringens forslag til finansieringsplan av lærebøker for 2. til 10.
klassetrinn med følgende endringer:
Jon Lilletun (KrF) (frå salen): Det
var ei felles stemmeforklaring for Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti.
Øystein Djupedal (SV) (fra salen): Det
samme er tilfellet for SV.
Stortinget ber Regjeringen legge til
grunn at kommuner som må benytte midlertidige løsninger til lokaler i
forbindelse med Reform 97 og dermed får en dokumentert merutgift utover
investeringsrammen, kan søke om dekning for merutgiftene etter nærmere
kriterier fastsatt av departementet. Det er en forutsetning at lokalene
erstattes med permanente løsninger i løpet av 1997-98. Innenfor en
totalramme på maksimum 200 mill. kroner bevilges 100 mill. kroner til dette
i Revidert nasjonalbudsjett for 1997 og etter behov resterende bevilgninger
i Revidert nasjonalbudsjett for 1998.
Stortinget ber Regjeringen sikre at
skoletilbudet til 6-åringene kvalitetssikres før skolestart høsten 1997.
Det understrekes i forbindelse med at den vedtatte grunnskolereformen trer i
kraft fra skoleåret 1997/98 at kommunene i henhold til grunnskoleloven skal
sørge for tjenlige skolelokaler. Regjeringen gis fullmakt til å iverksette
nødvendige tiltak dersom skoletilbudet ikke tilfredsstiller
kvalitetskravene.
