TALERE:
Hallgrim Berg (H) (ordførar for saka): Eg kjenner meg ikkje heilt sikker på kvifor Sosialistisk Venstreparti tek opp spørsmålet om å gje born eit godt miljø gjennom lovfesting. Mange i salen vil gjerne at born skal få eit godt miljø. Det er eit mål som dei fleste foreldre og folkevalde sikkert er heilt samde om. Men å skulla lovfesta eit slikt generelt ønske er lite tenleg etter vår meining. Ein oppnår truleg ikkje noko som helst i konkret lei ved å vedta ei lov som i alle høve ville vera diffus, utflytande og ha karakter av ønskjetenking.
Difor har også samtlege andre parti enn SV avvist framlegget frå representantane Hageler og Chaffey. Forslagsstillarane har nemnt særleg fire område som er viktige for borna sitt miljø. Samtlege representantar på Stortinget kan sikkert visa til andre område som også er viktige for at born skal ha det trygt og godt under oppveksten. Det gjeld både på dei materielle sidene, som SV er særleg oppteke av, og det gjeld truleg også innanfor andre sider ved mennesket, samfunnet, oppvekstverdiar og kulturdimensjonar som framlegg 8:36 ikkje tek opp.
Eg vil ikkje hefta bort tida mykje, då det er brei semje om tilnærminga til framlegget i komiteen, men berre gje eitt konkret døme på kva fleirtalet meiner når det gjeld den prinsipielle haldninga om heller å satsa på målretta forbetringar innanfor eksisterande lovgjeving i staden for å skulla innføra ei ny og omfattande allmennlov.
Eit helseproblem i dag er auken av astma og allergiar, ikkje minst blant born og yngre. Eg har merka meg at nye barneklede i butikkane ofte er så glansa og skinande at dei struttar og blenkjer. Dei er innbydande og har salsappell. Men er dei sunne?
Glansen kjem frå såkalla tekstilsminke. Mykje av barnekleda som vert selde her i landet, kjem frå land i Asia. Mange hevdar at tekstilsminken framkallar eller aukar allergiar blant born. Det veit eg ingenting om, for eg er ingen ekspert, men eg har registrert påstanden. Og eg skjønar at dersom det er sant, bør det undersøkjast og eventuelt gjerast noko med, til dømes på importleddet.
Det er ganske interessant at dei same kleda, som - som sagt - ofte er produserte i Asia, ikkje heng framme i japanske butikkar. Nye barneklede som heng til sal på stativa der borte, ser litt småkrølla og brukte ut. Dei er reine, nye og pene, men altså ikkje innsausa med tekstilsminke. Styresmaktene der har valt å gjera noko konkret med eit konkret problem, i staden for å vedta ei allmenn lov om borna sin rett til eit godt miljø.
Eg vil ikkje dra dette ut, men berre uttrykkja tillit til at våre fagstyresmakter følgjer godt med i norske og internasjonale tilhøve som er sakleg viktige for oppvekstmiljøet og for borna sitt beste. Det er utan tvil rett at vår levemåte, vår kjøpekultur, med populære produkt av alle slag, tilsetningar i mat og - eg ser at helsestatsråden er her og vil nemna på nytt - elektromagnetisk stråling gjennom elektriske installasjonar i heimane og frå kraftkablar ute, som utset både oss sjølve og borna våre for påkjenninger og nye sjukdomar. Mange vil at forskningsinnsatsen bør intensiverast på fleire område, lat oss kalla det forskning på fleire av baksidene på dagens velstandsmedaljar. Desse problema får me ta eitt for eitt, alt etter som kunnskap og ressursar tillet det.
Jorunn Hageler (SV) : Jeg konstaterer at SV ikke får med de andre partiene på å be Regjeringa legge fram forslag til en lov som skal sikre barns rett til et godt miljø.
Jeg mener at dokumentet som ble lagt fram av Paul Chaffey og meg, gir en fyldig dokumentasjon av behovet for å ivareta hensynet til barna på en spesiell måte i miljøspørsmål. Jeg konstaterer at komiteens flertall er enig i problemstillingene og alvoret i saken, men at man ikke tror lovfesting er den beste måten å sikre barns rettigheter på.
I Dok.nr.8:36 (1996-1997) viser vi til de store astma- og allergiproblemene blant barn i Norge og påviser en del sammenhenger med miljøfaktorer. I dokumentet tar vi særlig for oss forurensninger fra biltrafikken og de skadelige virkningene eksospartikler og partikler fra asfalt og stein har for helsa til både barn og voksne. Barn er spesielt utsatt, rett og slett fordi de befinner seg i de lavere luftlag. Reduksjon av biltrafikken, særlig i de store byene, vil selvsagt redusere forurensningsplagen - både støv- og støyplagen. I dokumentet har vi også fokusert på hvilken betydning inneklimaet i barnehager og skoler har for helse, trivsel og innlæringsevne.
SV har som kjent i mange sammenhenger, ikke minst i budsjettet, foreslått tiltak for å bistå kommunene med hjelp til å bedre inneklimaet. For 1997 foreslo vi 400 mill. kr. Vi mener det vil være nødvendig å øremerke bevilgninger til tiltak for å redusere avgasser, CO2-innhold i innelufta og støvproblemer. Plager som
kan oppstå, er nevropsykologiske smerter, allergier, eksemer, kronisk tretthet og øre-nese-halsproblemer.
Det er ikke mange dagene siden Arbeiderpartiet og Høyre stemte ned et forslag om en handlingsplan for bedre inneklima og et statlig enøkfond for å finansiere slike kommunale og fylkeskommunale investeringer. SV har ikke oppnådd flertall for slike tiltak ennå, men jeg regner med at det bare er et tidsspørsmål før andre partier også ser med større alvor på spørsmålet om inneklimaet.
Et naturlig tema når truslene mot barns miljø drøftes, er selvsagt kvaliteten på maten. EUs såkalte matsminkedirektiver vil, dersom de blir vedtatt i Norge, medføre at 76 nye stoffer blir tillatt brukt i barnematen. I tillegg til matsminkedirektivene er det i EU vedtatt et direktiv om baby- og barnemat. Maten skal såkalt berikes med store mengder vitaminer, mineraler og aminosyrer. Både Statens ernæringsråd og Forbrukerrådet har uttrykt sterk bekymring for hvordan direktivet vil virke på norske barn. Barn er langt mer sårbare for forgiftninger som følge av tilsetningsstoffer enn voksne.
SV mener som kjent at Norge i EØS må legge ned veto mot disse direktivene og har ved flere anledninger tatt opp betydningen av bedre merking av matvarer.
Til slutt i dokumentet tar vi opp hvor viktig det er for barn å vokse opp med grønne lunger i nærmiljøet og betydningen av sterkere satsing på trafikksikkerhet. SV mener at en lovfesting av barns rett til et godt miljø vil innebære en spesiell styrking av rettssikkerheten for barn, i tillegg til Grunnloven § 110 b. Lovfesting vil også gi lokale myndigheter og enkeltpersoner et virkemiddel for å kunne ha noe å slå i bordet med når barns miljø trues på ulike måter.
Jeg vil til slutt ta opp SVs forslag, som er inntatt i innstillinga.
Presidenten: Representanten Hageler har teke opp det forslaget ho refererte til.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 3365)