Grethe Fossli (A) (ordfører for saken): Komiteen har behandlet Dok.nr.8:36 fra stortingsrepresentantene Tor Nymo, Magnhild Meltveit Kleppa og Tove Kari Viken, som omhandler regulering av forsikringsselskapenes adgang til innhenting av helseopplysninger om forsikringssøkere.

       Det er gledelig å kunne fastslå at det er en enstemmig komite som støtter intensjonene i Dok.nr.8-forslaget. Komiteen anbefaler Stortinget å fatte følgende vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere endringer i gjeldende lovverk som regulerer forsikringsselskapenes adgang til innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger og å fremme forslag i henhold til dette. »

       Det er tydelig at dette er problemstillinger som opptar en del mennesker. Etter at komiteen har avgitt innstilling, har jeg fått henvendelser fra folk som føler seg overkjørt. Flere føler at de har hatt liten kontroll på hva slags opplysninger som forsikringsselskapene har bedt om, og hva de har fått. I tillegg har mange problemer med å forstå hvorfor selskapene har behov for de opplysninger de spør om.

       Komiteen har valgt ikke å gå i dybden av problemstillingen, og vi har derfor heller ikke gått inn i de enkelte lover for å vurdere hvor endringene bør foretas. Årsaken er at vi på en henvendelse til Helse- og sosialdepartementet har fått til svar at departementet nå arbeider med en ny lov om helsepersonell og en lov om pasientrettigheter, og at departementet vurderer forholdet til forsikringsselskapene i denne sammenheng. Videre opplyste statsråd Gudmund Hernes at Datatilsynet for tiden arbeider med en forskrift som regulerer forsikringsselskapenes behandling av helseopplysninger, bl.a på bakgrunn av et tilsvarende arbeid i EU. Statsråden sa også i sitt svar til komiteen at departementet i forbindelse med lovarbeidet vil ta kontakt med Datatilsynet og Justisdepartementet med sikte på å samordne dette regelverket.

       Komiteen syntes disse signalene fra departementet var så klare og så i tråd med forslagsstillernes intensjoner at vi derfor ikke har følt behov for å gå inn på hver enkelt lov. For øvrig ville et slikt arbeid være så omfattende for komiteen at det ville vært umulig, også med tanke på de andre sakene komiteen har til behandling.

       I tillegg er jeg gjort oppmerksom på at det visstnok ligger en liten konflikt mellom forsikringsselskapene og legene om betaling for å fremskaffe slike helseopplysninger. Det ser derfor ut til at det kan være greit at departementet går skikkelig ned i alle sider ved forholdet mellom forsikringsselskapene, helsevesenet og forbrukerne.

       Med dette vil jeg anbefale komiteens enstemmige innstilling.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Komiteen gir i dag Senterpartiet medhald på tre punkt. For det fyrste: Dagens lovverk gir ikkje tilstrekkeleg vern for svake grupper. For det andre: Det er behov for ein gjennomgang av lovverket for å føreta avgrensingar i dagens høve til innhenting, bruk og lagring av helseopplysningar. Og for det tredje: Dette er eit arbeid som det hastar med å få gjort.

       Det temaet Stortinget behandlar i dag, er spørsmålet om kva samfunn vi vil ha. Den som er oppteken av likeverd, personvern, rettstryggleik og solidaritet, kan ikkje godta ei utvikling der grenser blir flytta, nye metodar tekne i bruk, lovverket omgått - alt med eitt føremål for auge: Dei friskaste av oss må unngå høgare premiar for pensjons-, ulukkes- og livsforsikringane våre.

       Dei fyrste forsikringsagentane hadde klare direktiv: Har forsikringstakaren kort hals og låg panne? Ser han på noko vis ikkje ordentleg ut? Er han stillesitjande?

       Desse tre kriteria avgrensa i livsforsikringa si fyrste tid høvet til å teikna forsikring. Komiteen si innstilling i dag fortel at det er ingen som vil tilbake til ei slik sortering.

       Senterpartiet har full forståing for at forsikringsselskapa har behov for å gardera seg mot at folk snur seg rundt og teiknar livsforsikring når ein dødeleg diagnose er stilt. Vi meiner likevel at den eigenerklæringa som ein forsikringstakar må fylla ut, er altfor omfattande. Skal den som ynskjer forsikring, måtta bretta ut legebesøk, medisinbruk og alt som har vore vanskeleg dei siste fem åra?

       Systemet i dag er slik at den enkelte kunde i tillegg til i fyrste omgang å levera ut det aller meste om seg sjølv, òg skriftleg må gi sitt samtykke til at ytterlegare opplysningar kan innhentast. Både legar og pasientar kan fortelja om oversending av heile journalar fordi spørsmåla blei så omfattande.

       Norges Forsikringsforbund har reagert negativt på at Senterpartiet har reist denne debatten. Det blir hevda at vi truleg kjenner for lite til dagens praksis. No sa saksordføraren at ho hadde fått mange brev som viste at dagens praksis ikkje er tilfredsstillande. Ein lege fortalde nyleg til TV2 om sin kontakt med Helsetilsynet for å få avklart om han etter dagens reglar har plikt til å opplysa om ein av pasientane hans er disponert for kreft eller ikkje. Ein familie stod for kort tid sidan fram i NRK og undra seg over at dei var nekta forsikring fordi barnet deira hadde diagnosen epilepsi. 33 legar har i brev vendt seg til storting og regjering for å be om at noko blir gjort.

       Alle desse eksempla talar for seg sjølve. Både legar og forsikringstakarar opplever dagens praksis som problematisk. Truleg gjeld det òg mange av dei som sel forsikring.

       Senterpartiet vil ha eit lovverk som klart definerer kva som er tillate å spørja etter. Vi vil òg ha klare reglar for lagring. Datatilsynet sitt arbeid med revisjon av forsikringsselskapa sine konsesjonar understrekar behovet for å sikra personvernrettslege prinsipp.

       Utviklinga innan legevitskapen vil i nær framtid kunna avklara store forskjellar mellom enkeltindivid når det gjeld risiko for alvorleg sjukdom og tidleg død. Presset for å få fram relevante opplysningar kan auka tilsvarande. Gjeldande lov om medisinsk bruk av bioteknologi set forbod mot å be om, ta imot, lagra eller bruka opplysningar om ein annan person når opplysningane er komne fram gjennom genetiske undersøkingar. Likevel har eit norsk forsikringsselskap nekta forsikring til ein person med Huntingtons sjukdom. Personen kjende ikkje sjølv til arven sin. Forsikringsselskapet hadde nytta det høvet dei har til innsyn i legerapportar, hadde innhenta opplysningar frå andre familiemedlemmer og på den bakgrunnen trekt konklusjonen sin.

       Bioteknologinemnda og helsedirektøren har begge bedt Helse - og sosialdepartementet tetta dei hola som i dag er i bioteknologilova, og som gjer det mogleg å bruka geninformasjon.

       Forbrukarrådet har teke opp spørsmålet om kva forsikring eigentleg er. Direktør Per Anders Stalheim seier at det til no har vore slik at ei størst mogleg gruppe betaler for å møta problem vi veit berre rammar nokre få av oss. No er vi i ferd med å få ny medisinsk teknologi og metodar som gjer at vi forlèt forsikringstanken til fordel for ein individuelt basert risikoanalyse som kvar og ein av oss må leva med.

       Etter at vi hadde fremma forslaget vårt, har leiaren av Forbrukernes Forsikringskontor, Elisabeth Berthelsen, påvist at personar som i årevis har betalt inn forsikringspremien sin, ikkje får utbetalt forsikring den dagen det er behov for det, fordi selskapa i mellomtida har innhenta ytterlegare opplysningar i høve til situasjonen då forsikringa blei teikna.

       Når Stortinget i dag samrøystes vedtar ein gjennomgang av gjeldande lovverk, er det ein føresetnad for Senterpartiet at dette gjeld både bioteknologilova, personregister- og forsikringstakarlova.

       Saksordføraren viste til det lovarbeidet som er i gang, både med den nye lova for helsepersonell og den nye lova om pasientrettar. Der understrekar komiteen at desse spørsmåla skal inn. Men i tillegg - når det i vedtaket står så klart « gjeldende lovverk » - er det viktig å presisera at det er fleire lover som gjeld i dag, som må drøftast med sikte på forandring. Eg håper at dei eksempla og utsegnene som eg har vist til her, er med på å understreka det behovet.

Jorunn Hageler (SV) : Jeg vil rose Senterpartiet for å ha grepet fatt i et svært viktig og aktuelt tema. Jeg vil også få uttrykke tilfredshet med at en enstemmig komite ber Regjeringa vurdere endringer i gjeldende lovverk som regulerer forsikringsselskapenes adgang til innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger og å fremme forslag i tråd med dette.

       I og med komiteens enstemmige holdning og også brevet fra helseministeren er det klart at hele det politiske miljøet er samstemt i forståelsen av behovene for å foreta seg noe på området. Det er også fra legehold uttrykt bekymring over forsikringsselskapenes innhenting av informasjon om forsikringstakerne. Datatilsynet er opptatt av spørsmålet. Det samme gjelder Forbrukerrådet. Alle gode krefter er altså med andre ord i sving for å bremse utviklinga mot systematisering og gruppering av folk i A-, B- og C-kategorier. Vi vil ikke ha en pariakaste i Norge som f.eks på grunn av « fri flyt » av irrelevante opplysninger ikke får samme tilgang på økonomiske innretninger, som forsikring, som alle andre. Jeg vil spesielt minne om funksjonshemmedes problemer i forhold til forsikring.

       Det er gledelig for en SVer å registrere at solidaritetstanken, som var grunnlaget for forsikring, også lever i dag. Dette handler om alle menneskers likeverd.

       De fleste som skaffer seg f.eks ulykkesforsikring, skaffer seg den med et sterkt håp om at det aldri vil bli behov for utbetaling fra forsikringsselskapet. Vi vet selvsagt at det at vi betaler inn, gjør det mulig for dem som er så uheldig å bli utsatt for ulykker, vil få en utbetaling som kan gi dem et godt og trygt økonomisk liv.

       Informasjoner om forsikringsselskapenes stadig mer kyniske opptreden, både når det gjelder innhenting, bruk og lagring av opplysninger om forsikringssøkerne, gjør at det haster med lovregulering av forholdene.

       I media er vi blitt kjent med rystende og latterlige avsløringer om forsikringsselskapers holdninger til mennesker som veier noen kilo for mye eller for lite. Folk flest har heldigvis ikke sansen for slike tilløp til amerikanske tilstander. Dette må stoppes.

       Det bør presiseres i loven hvilke opplysninger det skal være tillatt å innhente, og at helseopplysninger utover disse må betraktes som forbudt å innhente.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, sjå side 3365 f.)