Tor Nymo (Sp) (ordfører for saken): Dette Dok.nr.8-forslaget går i korthet ut på at Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag om en endring av reglene om gjenopptakelse i tvistemålsloven kapittel 27, slik at en dom som uriktig bygger på at en part har begått en straffbar handling, unntas fra fristreglene i § 408 annet ledd.

       Komiteen er enig med forslagsstillerne i at den absolutte fristen for å kunne be om gjenopptakelse av sivile saker i enkelte tilfeller kan slå urimelig ut. Det gjelder kanskje særlig i tilfeller hvor grunnlaget for den sivile dommen er en forutsetning om at parten har begått en straffbar handling, og det senere viser seg at denne forutsetning er uriktig. Komiteen viser til at det er en stor påkjenning for en part å bli feilaktig mistenkt for straffbare forhold, og det er ikke tilfredsstillende at en slik feil ikke skal kunne rettes opp når det senere blir klart at dommen er avsagt på feil grunnlag.

       Komiteen har merket seg at justisministeren i sin uttalelse gir uttrykk for at det avgjort bør vurderes å utvide gjenopptakelsesadgangen i mange tilfeller av den art som er nevnt i forslaget. Samtidig pekes det på at forslaget reiser flere vanskelige spørsmål som krever en grundig vurdering. Komiteen er enig i at avgrensingen av et unntak fra femårsfristen trenger en nærmere utredning og finner det derfor ikke naturlig nå å gå inn på de avgrensingsspørsmål en slik regel vil reise. Komiteen slutter seg imidlertid til intensjonen i forslaget og går inn for at forslaget oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.

       Til slutt tillater jeg meg å anbefale komiteens tilråding.

Anita Apelthun Sæle (KrF) : Denne innstillinga har eit lykkeleg resultat. Heile komiteen sluttar opp om å utvida moglegheita for å ta opp att sivile saker som har fått ein klart urimeleg utgang. Vidare har justisministeren i brev til komiteen også stadfesta at det bør vurderast nye moglegheiter for å ta opp att sivile saker. Eg forventar og trur på at Regjeringa set i gang dette arbeidet, slik at vi snarast får eit lovverk som i alle fall noko betre tener rettferd og det som er rimeleg.

       Då eg fyrste gongen såg på det urimelege i lovverket som fører til at menneske ikkje får teke opp att ei sak, sjølv om alle partar veit at saka har fått ei uriktig be-

       handling, fekk eg beskjed om under hand at dette dreidde seg om forsikring og store økonomiske konsekvensar. Dette ville det ikkje bli mogleg å endra på. No er det tilbakevist.

       Vi kan i eit rettssamfunn ikkje leva med at borgarar som uriktig er skulda for f.eks å setja fyr på sitt eige hus, og dermed har mista rett til alle forsikringsutbetalingar, må leva med konsekvensane sjølv etter at bevis for at skuldinga var feilaktig, er framkome. Det er det dette dreier seg om. Ja, lovverket er slik at tredjemann kan verta dømd for brannstiftinga utan at skadelidte får økonomisk oppreising, på grunn av at fristen for å få teke opp att den sivile forsikringssaka er utgått. Dette skal vi endra på.

       No er det neppe berre tvistemålslova som bør endrast i samband med dette, sjølv om det er det forslaget i dag går ut på. Forsikringslova er ofte ei side av same sak, fordi denne lova gjer at forsikringsselskap einsidig kan erklæra at forsikringstakar har opptrådt « svikaktig ». Forsikringstakaren er då ikkje berre utan erstatning for eigedomen, men også utan rettshjelpsforsikring. Er vedkomande uskuldig i denne mistanken slik føresetnaden er i det som er innstillinga i dag, er det ikkje vanskeleg å førestella seg uføret som vedkomande kjem opp i. Regjeringa har no moglegheit til også å sjå på den delen av lovverket. Eg vonar at vi rimeleg snart får forslag frå Regjeringa som tar omsyn til alle partar etter ei tvistemålssak.

Arild Hiim (H) : Bare et par korte bemerkninger og en presisering som er viktig. Den går på at når man i hovedregelen selvfølgelig skal være varsom med å la det gå lang tid fra et forhold har vært oppe, til man eventuelt får dette avgjort på en annen måte, har det sammenheng med at man skal kunne ha tillit til at rettsforhold som man har lagt til grunn, gjelder. Derfor skal det også være spesielle årsaker til at man lenge etter skal kunne reise en sak og så å si snu opp ned på det man antok.

       Når jeg som en av forslagsstillerne har vært opptatt av å gjøre noe likevel, er det fordi det må stride mot enhvers rettsbevissthet at en sak som har vært avgjort på et feilaktig grunnlag, skulle få lov til å bli stående, spesielt hvor det f.eks er snakk om brannstiftelse, og hvor man finner et helt annet faktum å legge til grunn etter en tid, mens forsikringsselskap skulle kunne påberope seg at saken var foreldet. Det virker så urimelig at i den grad det finnes muligheter for det, må man sørge for å få ryddet opp. Men det er et komplekst regelverk, og det krever en grundig behandling.

       Jeg er særdeles glad for den positive mottakelsen som dette har fått fra Justisdepartementets side, og ser fram til at man gjennomgår gjeldende regler, som inneholder enkelte muligheter for å få tatt opp en sak, og ser på de justeringer som er nødvendige for at intensjonene bak dette forslaget skal kunne realiseres. Jeg vil denne gangen bare nytte høvet til å si at jeg ser fram til å få bedre regler.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

       (Votering, se side 4399)