Torstein Rudihagen (A) (ordførar for saka):

       Det er mange forhold som bygger opp, eller, for å seie det på ein annan måte, aktualiserer behovet for ein brei gjennomgang av landbrukspolitikken. Vi har ei til dels dramatisk befolkningsutvikling og alderssamansetting i ein del av Bygde-Noreg. Landbruket er jo i tillegg til å vere ein matprodusent eit viktig distriktspolitisk verkemiddel nettopp for å ta vare på busettingsstrukturen.

       Vi har hatt og vil få ei utvikling i dei internasjonale handelsavtalene som òg gjeld jordbruksvarer, spesielt knytt opp mot WTO, med endra fokusering og krav til matvarekvalitet og forbrukartryggleik - og eg kan halde fram med auka mekanisering i jordbruket og auka krav til miljøomsyn. I det heile er det mange endra føresetnader og endra nasjonale og internasjonale rammevilkår for jordbruket. Jordbruket står overfor til dels store utfordringar i tida framover.

       Dessutan er det òg slik at det har gått fem år sidan St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling, vart behandla i Stortinget - stortingsproposisjonen som nettopp har vore grunnlaget for landbrukspolitikken vår. Ein samla næringskomite meiner derfor at det er behov for ei oppdatering av landbrukspolitikken. Vi støttar derfor Landbruksdepartementet i at vi bør få ei eiga stortingsmelding om landbrukspolitikken våren 1999. Komiteen viser til at denne meldinga skal ta utgangspunkt i St.prp.nr.8 (1992-1993). Komiteen viser òg til det som er sagt i St.prp.nr.8 om den verdien landbruksnæringa har for mange bygdesamfunn og for sysselsetting og busetnad i dette landet. Dette er streka under av ein samla næringskomite.

       Forslaget som ligg på bordet her, går ut på å be Regjeringa sette ned eit breitt samansett landbrukspolitisk utval som skal utarbeide eit grunnlag for ei ny politisk behandling av landbrukspolitikken. Det kan vere mange gode grunnar for eit slikt utval, men eg vil, på samme måten som komiteen gjer, vise til ei utsegn frå Landbruksdepartementet der det heiter:

       « Et opplegg der en starter med en omfattende utredningsprosess i et bredt sammensatt utvalg, og deretter utarbeider en stortingsmelding, vil ta minimum 4-5 år. Det betyr at en mulig stortingsmelding med et slikt opplegg først kan legges fram på et tidspunkt der en er i sluttfasen av de kommende WTO-forhandlinger. »

       Vidare viser eg til at den komande landbruksmeldinga skal gi ei oppdatering på sentrale område som m.a. internasjonale utfordringar, innretninga på verkemiddelbruken, oppfølging av matpolitikken, marknadsordningar og marknadsregulering, miljøpolitikken, økologisk landbruk, landbruket sin økonomiske og sosiale situasjon og verkemiddelbruken i distriktspolitisk samanheng. Det er òg sagt at det er aktuelt å vurdere skatte- og avgiftsmessige tilhøve i tilknyting til næringa.

       Ein samla komite føreset at dei områda som er søkt ivaretekne i dette Dok.nr.8-forslaget, blir dekte opp i den komande stortingsmeldinga.

       Med bakgrunn i dette innstiller derfor ein samla næringskomite på at forslaget blir avvist.

Ansgar Gabrielsen (H) : Forslaget vårt som fremkommer i Dok.nr.8:37, går ut på, slik saksordføreren har gjort rede for, at det skulle nedsettes et bredt landbrukspolitisk utvalg for å utrede landbrukspolitikken i videste forstand, og vi har gitt en del premisser i dette forslaget. Forslaget ble opprinnelig lagt fram i Stortinget i juni 1997, men ble fremmet på nytt etter at nytt storting kom sammen.

       Vi har i vårt forslag ramset opp 15 områder som vi mente det var viktig å få utredet. Nå har, som saksordfører har gjort rede for, komiteen innstilt på at man ikke tiltrer dette i dag. Det som er det nye siden vi fremmet dette forslaget, er at statsråden har signalisert at det skal bli lagt fram en melding om dette. Jeg kan langt på vei være enig i argumentasjonen fra statsråden om at en prosess på fire-fem år kan synes lang, og at det med den utviklingen som er innenfor dette feltet, kan være nyttig å få dette før. Han har derfor lovt en melding som kommer våren 1999. Og det er klart at med den usikkerheten som hersker, kan det være greit både for den ene og den andre at det ikke tar for lang tid.

       Jeg er derfor glad for den innstillingen som foreligger i dag, der det står at komiteen forutsetter at de områdene som er nevnt i Dok.nr.8:37, vil bli dekt opp i stortingsmeldingen. De punktene statsråden selv har nevnt i sitt brev, er for så vidt også innenfor det som var vår intensjon. Jeg anser dermed at vi gjennom vårt forslag iallfall har bidratt til at vi får utredet en del av disse aktuelle problemstillingene.

Karin Andersen (SV) : SV støtter forslaget, og mener det er nødvendig med en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken fordi vi trenger en ny landbrukspolitikk. Gunhild Øyangen-perioden i norsk landbruk må defini-

       tivt være over, og regjeringspartiene har gitt signaler om en ny politikk. Arbeiderpartiet har nærmest gitt blankofullmakt til sentrumsregjeringen i landbruksoppgjøret i vår, og da vil vi få de første signalene om det er alvorlig ment fra begge parter. I likhet med de andre lønnsoppgjørene i vår må landbruksoppgjøret bli et lavlønnsoppgjør. Det vil da også bli distriktsvennlig, og det vil bli miljøvennlig. Den muligheten må ikke Regjeringen misbruke.

       Enda viktigere blir behandlingen av veterinærforskriftene, som Stortinget får i vår - at en ikke river grunnen vekk for norsk landbruks største fortrinn: muligheten til å sikre trygg og rein mat. Verken regjeringen Bondeviks eller regjeringen Jaglands håndtering her inngir noen trygghet for at behandlingen ikke skal bli helt avgjørende og kanskje katastrofal for norsk landbruk. Et moderne, miljøvennlig, internasjonalt ansvarlig landbruk kan ikke være tut og kjør, med billigst mulig hamburgere til oss som et overordnet mål. Den må bygge på at land i størst mulig grad skal dekke egne behov for jordbruksprodukter. Slike målsettinger må legges inn i en ny stortingsmelding. Å frakte mat og varer kloden rundt er ikke ressursvennlig, og det må en prøve å redusere.

       Meldingen må sette norsk landbrukspolitikk inn i en helhetlig sammenheng, og den nye landbrukspolitikken må bli mer enn fine ord - ikke i praksis bare basere seg mer og mer på markedets premisser. Presset fra WTO om økt handel med matvarer og redusert jordbruksstøtte må møtes med en offensiv strategi fra norske myndigheter. Vi må altså bli aktive påvirkere og ikke passive tilpassere. Porten må gjøres høy, vid og åpen for å slippe inn ungdom som har lyst til å satse i landbruksnæringen. Det må satses på folk med god lyst og ideer - man må altså få nye folk inn i næringen. Odelsloven og konsesjonsloven må forandres for å slippe til dem som ønsker å drive og bo, framfor dem som år etter år søker fritak.

       Jeg vil imidlertid gjenta at den nye stortingsmeldingen som kommer, vil bli svært styrt, spesielt av hvordan Stortinget behandler veterinærforskriftene. Hvis Stortinget ved behandlingen av den ikke klarer å ivareta norsk landbruks interesser og fortrinn, vil mye være tapt på forhånd. Reparasjonskostnadene vil bli så høye at de fleste andre gode ønsker og mål kan måtte vike. Så langt har det vært umulig å forstå hva sentrumsregjeringen vil - om den har lagt seg fullstendig flat for et flertall. Slik dette regimet ser ut i dag, er det ikke mulig for SV å si ja til det. Det burde det heller ikke være for sentrumsregjeringen.

       Vi ser fram til stortingsmeldingen, men vi ser mest fram til de viktige politiske avklaringene som vil komme i forkant av meldingen.

Torstein Rudihagen (A) : Representanten Karin Andersen gjekk nå langt inn i diskusjonen om den komande landbrukspolitikken, men den reknar eg med at vi får rikeleg høve til å kome attende til, i første omgang i samband med landbruksoppgjeret, som skal leggast fram for Stortinget, og i neste omgang når den omtalte landbruksmeldinga blir levert til Stortinget. Så eg skal halde meg frå å gå inn i det nå, for det er eit Dok.nr.8-forslag om eit landbrukspolitisk utval som er temaet her i dag.

       I og med at representanten Andersen seier at nå går Arbeidarpartiet inn for ein ny landbrukspolitikk, og legg til at vi har gitt Regjeringa blankofullmakt i dei komande landbruksforhandlingane, er det grunn for meg til å presisere: Som Regjeringa sjølv har pekt på, skal denne landbruksmeldinga nettopp ta utgangspunkt i St.prp.nr.8 (1992-1993), landbruk i utvikling, som har vore grunnlaget for den politikken som arbeidarpartiregjeringa har ført.

       Når det gjeld landbruksforhandlingane, ligg korta hos Regjeringa. Det som Arbeidarpartiet har gjort, er ikkje å gi noka blankofullmakt, men vi har vist til at vi har ein tradisjon for å stemme for dei framforhandla landbruksavtalane. Det ligg ikkje noko i korta nå som gjer at vi skal endre på den tradisjonen, men vi må så klart sjå kva som kjem fram gjennom dei endelege landbruksforhandlingane.

Karin Andersen (SV) : Grunnen til at vi går noe inn i realitetene, er at det sjølsagt er et legitimt politisk ønske å gjøre det i denne debatten, og at vi ikke har noen mulighet til å påvirke merknadsskrivingen i næringskomiteen, for der sitter vi ikke. Så det er forklaringen på at vi kanskje går litt bredere inn i dette enn det de andre har gjort nå.

       Det som er viktig å merke seg i Rudihagens innlegg, er at man kjapt kommer med forbehold når man blir oppfattet som å ønske seg en ny landbrukspolitikk. Jeg må bare holde fast ved at jeg faktisk har oppfattet det slik fra denne talerstolen og av en del innlegg jeg har sett både i fagblader og dagspresse, som går på at det nå er krefter innenfor Arbeiderpartiet som ønsker en annen landbrukspolitikk, og det er vi glade for.

       Så sier Rudihagen at hovedlinjen for Arbeiderpartiet er å stemme for et landbruksoppgjør når det er vedtatt. Ja, det har vi oppdaget, men poenget er hva dette landbruksoppgjøret skal inneholde, og det synes jeg det hadde vært viktig å få enda klarere signaler fra Arbeiderpartiet om, hvis man er litt i villrede og først har sendt ut et signal om at man ønsker en ny politikk, og nå ønsker å reversere det litt. Det hadde vært nyttig å få vite hva de signalene dere har, egentlig inneholder, for slik jeg oppfatter det, sitter sentrumsregjeringen nå med en ganske stor mulighet til å virkeliggjøre en annen landbrukspolitikk. Og da synes jeg de skal ta sjansen, for Arbeiderpartiet kommer til å stemme for uansett, det har de sagt nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 2258)