Jon Olav Alstad (A) (ordfører for saken):

       Vi skal behandle et lovforslag om å tillate parallellimport av fonogrammer og video. Flertallet vil beholde forbudet, mens mindretallet vil oppheve det. Da er det bare å fastslå nok en gang at her har ikke skillelinjene i norsk politikk forandret seg en tøddel på fem år.

       En ting er vi imidlertid enige om. Det er at vi vil ha bort import av piratprodukter. Derfor står en enstemmig komite bak merknaden om å be departementet vurdere ordninger for å få bort piratimport og annen ulovlig import.

       Enkelte partier har vært motstandere av forbudet mot parallellimport siden diskusjonen om å styrke det norske musikklivet på denne måten startet. Argumentasjonen fra motstandernes side har alltid vært begrunnet i en frykt for prisutviklingen. Dette er nå grundig tilbakevist av de organisasjonene som har uttalt seg om spørsmålet, og det er ikke lagt fram annen dokumentasjon som kan underbygge det. Av den grunn er det oppsiktsvekkende at forslagsstillerne i så liten grad dokumenterer sine påstander før det fremmes forslag for Stortinget. I den sammenheng har jeg lyst til å lese høyt hva en av høringsinstansene har uttalt om forslaget:

« Det tegner seg en meget klart bilde av et politisk spill der lovnader om CD-plater til fantasipris blir et rent publikumsfrieri med åndsverkloven som redskap.

Det må være tillatt å minne om at parallellimport var fullt lovlig i Norge fram til sommeren 1993 og at prisene på CDer etter innføringen av loven har stått stille når man justerer for samfunnets normale prisstigning. Argumentasjon om at plateprisene skulle falle med 50 kroner ved fjerning av en lov - enskjønt prisene slett ikke økte da vedkommende lov ble innført for fire år siden - må vel aksepteres som innslag i partienes mer sluggerpregede valgkamp, men burde holdes milelangt unna seriøse debatter vedrørende justeringer av åndsverkloven. »

       Jeg siterer dette fordi jeg ikke kunne ha sagt det bedre selv.

       Jeg har også registrert at de premissene som Konkurransetilsynet har lagt til grunn for å anbefale en oppheving av forbudet, er feil. Den rapporten som er laget av Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, har også lagt til grunn at satsing på norske artister ikke har økt siden lovforbudet ble innført. Det er heller ikke dokumentert endringer i prisene på fonogrammer i negativ retning. Ved å legge feil premisser til grunn, må konklusjonen nødvendigvis også bli feil. Jeg synes vi har grunn til å forvente et høyere presisjonsnivå på de vurderingene som gjøres av de forskjellige partene.

       For parallellimportører var profitten selvsagt grunnlaget for den virksomheten de drev før 1993. Med det som grunnlag er det mer sannsynlig at importen vil forekomme fra land med et langt lavere prisnivå, og at det ikke er kundene som får fortjenesten, men importøren.

       Det er også lagt vekt på at forbudet gjør det lettere å kontrollere denne importen, spesielt piratproduksjoner fra Øst-Europa. Piratproduksjoner gir ikke inntekter verken til norske plateartister eller til norske eller internasjonale plateselskaper. Dermed vil en konsekvens av dette være at plateselskapene i mindre grad er villig til å satse på potensielle tapsprosjekter, og da blir det vanskeligere for norske artister å gi ut norsk musikk.

       Men la oss tenke oss at dette ville gitt lavere priser på CD-plater. Det eneste resultatet av det ville ha vært at man ytterligere hadde forverret situasjonen for den norske kulturen. Det ville ha gått ut over antallet utgivelser, både på norske og internasjonale plateselskaper.

       Fra Arbeiderpartiets side vil vi fortsatt legge til grunn en politikk der vi ønsker å satse på norsk musikk, norske artister og tilgjengelighet for flest mulig, uavhengig av bosted. På den måten kan vi bidra til å legge grunnlaget for å styrke norsk språk, identitet og verdier.

Per Roar Bredvold (Frp) : Stortinget vedtok i 1993 forbud mot parallellimport av fonogrammer og videogrammer. Dette forbud rammer i hovedsak import av CD-er, som i dag utgjør den aller største delen av markedet. Forbudet gjelder import fra land utenfor EØS-området, da det ifølge vår EØS-avtale er forbudt å hindre parallellimport mellom medlemslandene. Dette forbud kan gjøre seg utslag i høyere priser, som nettopp forbrukerne må betale, og da ofte ungdom, som er storforbrukere av disse produkter. Fremskrittspartiet har til en viss grad forståelse for at et parallellimportforbud kan styrke norsk kulturliv, men kan vanskelig se at dette er blitt en realitet og dokumentert.

       Det som Fremskrittspartiet ser som et større problem, er import av piratproduserte fonogrammer, produsert ulovlig. Vi tror at ved å oppheve denne loven vil mye av dette problemet forsvinne.

       Mulighetene for at det skal bli et større spekter av fonogrammer ved at parallellimportforbudet forsvinner, vil Fremskrittspartiet heller ikke se bort fra, og ønsker dette velkommen. Vi viser også til uttalelse fra Konkurransetilsynet i brev av 12. september 1995, hvor det sies at så lenge forbudet mot parallellimport opprettholdes, vil det være vanskelig å bedre konkurransen i nettopp fonogrammarkedet.

       Fremskrittspartiet mener at den kulturpolitiske argumentasjon knyttet til et forbud mot parallellimport, er basert på antakelser og opplysninger fra de multinasjonale plateselskapene. At disse selskapene forsøker å verne om sin monopolsituasjon, finner Fremskrittspartiet lite overraskende.

       Fremskrittspartiet mener at forbudet mot parallellimport i liten grad tjener forbrukerne og at de kulturpolitiske effektene er minimale.

       Jeg fremmer på denne bakgrunn følgende forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av åndsverkloven med sikte på å oppheve forbudet mot parallellimport av fonogrammer og videogrammer. »

       I tillegg foregikk det en økende omsetning av musikk, i stor grad basert på parallellimport, utenom faghandlerne. Denne omsetningen bidrog til at norske artister ikke på samme måte ble gjort tilgjengelig gjennom disse forhandlerne. Særlig gjaldt dette i distrikter hvor det ikke er faghandlere, der ble markedet for norske artister tilsvarende redusert.

       Det har vært en klar erkjennelse gjennom høringsprosessen at parallellimport av utenlandske piratproduserte innspillinger er til skade for satsingen på norske artister og utgivelser. Derfor har også komiteen bedt om at departementet vurderer ordninger, f.eks importkontroll, for å begrense import av ulovlige produkter.

       Når Stortinget på nytt skal ta stilling til lovforbudet mot parallellimport, er det naturlig å spørre om loven har hatt den tilsiktede virkning. Det er Kristelig Folkepartis oppfatning at den har det. Det har skjedd en markant økning i antall norske utgivelser. Selvsagt kan det også skyldes andre faktorer, men det er likevel en klar erkjennelse av at dette lovforbudet virker stimulerende overfor norske selskaper og artister og derved også bidrar til å styrke norsk kulturutfoldelse.

       Ett av argumentene fra forslagsstillerne er at en oppheving av forbudet vil kunne bidra til få ned prisene på CD-er i Norge. Av de fremlagte statistikker over prisnivået i sammenliknbare land ser vi at prisene i Norge ikke er spesielt høye i forhold til andre land. Det har heller ikke vært mulig å dokumentere at prisene har økt som følge av loven, snarere tvert imot. Det kan heller se ut som prisene har gått nedover etter at loven ble innført. Og dersom en oppheving av forbudet mot parallellimport ville medføre langt lavere priser i Norge, ville det slett ikke tjene norske produksjoner.

       Jeg tillater meg for øvrig å vise til merknadene vi er med på i innstillingen, og saksordførerens grundige redegjørelse, som jeg i stor grad slutter meg til. På dette grunnlag vil Kristelig Folkeparti gå mot det fremlagte forslag.

Trond Helleland (H) : I 1993 vedtok Stortinget et privat lovforslag fra Arbeiderpartiet om å forby parallellimport av CD-er. Det er viktig å understreke at dette forbudet ikke rammer import av CD-er innenfor EØS-området. Det er altså fritt frem for å parallellimportere f.eks fra Storbritannia, som er en stor plateproduserende nasjon. Forbudet rammer altså i første rekke dem som ønsker å direkteimportere CD-er fra USA. Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å styrke norsk plateproduksjon. De internasjonale plateselskapene viser til at det har vært en økning av norske plateproduksjoner i perioden etter 1993, og mener det er et bevis for at lovforbudet mot parallellimport virker.

       Høyre er av en annen oppfatning. Etter vår mening virker forbudet mot parallellimport som en handelshindring som gir de internasjonale plateselskapene en monopolsituasjon. Dermed svekkes konkurransen og prisene på CD-er blir høyere enn de burde ha vært i et fungerende marked. Høyre ønsker i denne saken - og i alle andre saker for den del - å tale forbrukernes sak. Vi ønsker å oppheve forbudet mot parallellimport.

       Representanten Alstad sier at i en av høringsuttalelsene blir det vist til at denne argumentasjonen fra Høyre var ledd i et valgkamputspill. Det han ikke sa i sitt innlegg, var hvem som hadde avgitt denne høringsuttalelsen. Det var jo nettopp de samme multinasjonale plateselskapene, som har vært de eneste høringsinstansene som Alstad og flertallet har lyttet til. Det er ikke noe rart at de multinasjonale plateselskapene ønsker å verne om sin monopolsituasjon og ønsker å forhindre konkurranse på dette området. Det sier seg selv at enhver monopolist vil reagere på den måten. Jeg synes det er for lettvint av flertallet å sluke den argumentasjonen rått.

       Argumentasjonen om at økt norsk plateproduksjon skyldes forbudet mot parallellimport, holder heller ikke. Enhver som følger med i den teknologiske utviklingen, vil være klar over at det i dag er langt enklere og mye rimeligere enn før å spille inn en CD. Det går i dag faktisk an å produsere en CD for 40.000 kr. Det de multinasjonale plateselskapene har rett i, er at det blir gitt ut flere norske produksjoner. Men de sier svært lite i sine lange høringsuttalelser om den kulturpolitiske satsingen på norske produksjoner. De sier svært lite om de ressursene som blir satt inn på markedsføring av disse produksjonene, og de sier svært lite om hvor mange eksemplarer som blir solgt av hver produksjon.

       Høyre ønsker en oppegående norsk platebransje. Vi ser at det i disse dager lanseres norske grupper over hele verden, og enkelte har betydelig suksess. Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at dette skyldes forbudet mot parallellimport.

       Høyre viser i sine merknader til brev fra Konkurransetilsynet av 12. september 1995. Der blir det konkludert med at så lenge forbudet mot parallellimport blir opprettholdt, vil det være vanskelig å bedre konkurransen i fonogrammarkedet med de midler som står til rådighet gjennom konkurranseloven. Vi mener at den kulturpolitiske argumentasjon knyttet til forbudet mot parallellimport er basert på antakelser og opplysninger fra de multinasjonale plateselskapene. At disse selskapene forsøker å verne sin monopolsituasjon, finner Høyre lite overraskende. At flertallet i komiteen har slukt denne argumentasjonen, er imidlertid litt mer overraskende. Forbudet mot parallellimport tjener ikke forbrukerne, og de kulturpolitiske effektene er etter vår mening minimale. Vi gjentar derfor vårt forslag om å oppheve forbudet mot parallellimport, som referert i innstillingen.

       Når det gjelder dem som driver i platebutikkbransjen, har vi fått flere henvendelser fra seriøse fagforhandlere som ønsker at forbudet mot parallellimport blir opphevet. Og som en skriver i et brev - det gjelder en studieoppgave Høyre har mottatt:

« Jeg håper den kan brukes som motvekt til plateselskapenes ensidige fremstilling for å mele sin egen kake, og som så absolutt er part i saken. Selskapenes uttalelser bør derfor, etter min mening, veie lett i den vektskålen av argumenter som skal avgjøre saken. »

       Dette er Høyre enig i.

Statsråd Anne Enger Lahnstein : Jeg er tilfreds med at komiteens flertall går inn for å avvise forslaget om å oppheve forbudet mot parallellimport av fonogrammer og videogrammer.

       Forbudet mot parallellimport gjør det enklere å bekjempe piratimport. Når det gjelder de øvrige hensyn som ble lagt til grunn ved innføring av forbudet, foreligger det slik jeg ser det i dag, ingen klar dokumentasjon for at forbudet har hatt den ønskede effekt. Dette dreier seg om politikk, og når jeg nå hørte Trond Hellelands innlegg, slår det meg at vi her ikke får klar dokumentasjon. Vi har ikke det, men det er spørsmål om hvordan man forholder seg til og tenker om markedsmekanismene på dette området. Jeg vil understreke at jeg tror de kulturpolitiske hensyn tilsier at vi opprettholder forbudet. Det gjelder bl.a forutsetningen om økt satsing på norske artister. Forutsatt at forbudet, slik komiteen legger til grunn, ikke virker prisdrivende, mener jeg det likevel ikke er betenkelig å opprettholde ordningen, slik at vi kan se om forbudet virker i henhold til forutsetningene.

       I innstillingen ber komiteen departementet vurdere ordninger for å begrense piratimport og omgåelse av parallellimportforbudet. Jeg er selvsagt enig i at det er viktig å bekjempe import av piratproduserte innspillinger og omgåelse av forbudet mot parallellimport ved transittimport fra et annet EØS-land. Dette er da også forbudt og straffbart i henhold til åndsverkloven. Det er ikke tillatt å videredistribuere fonogrammer og videogrammer til Norge fra et annet land innen EØS-området med mindre de først « lovlig er brakt i handelen » der, som det heter. I slike tilfeller foreligger det ikke såkalt transittimport.

       Det er Tollvesenet og politiet som har ansvaret for kontrollen med piratimport og ulovlig parallellimport. Både saksordfører Alstad og representanten Lånke var inne på dette punktet. En effektiv importkontroll på området forutsetter som oftest et samarbeid med industri og rettighetshavere. Flere rettighetshavergrupper i Norge har organisert en antipiratgruppe for å bekjempe bl.a piratimport. Gruppa har etter det jeg kjenner til, et utstrakt, uformelt samarbeid med toll- og politimyndighetene, og kontrollen er i dag i hovedsak basert på overvåking ved stikkprøver og på initiativ fra rettighetshavere. Jeg vil nærmere vurdere behovet og mulighetene for å få til ordninger innenfor gjeldende regelverk som letter bekjempelsen av ulovlig import.

       Men hvis ikke representanten Helleland har klart å få med seg den store bunken med høringsuttalelser som vi har fått fra departementet, og heller ikke har lest gjennom konklusjonene i alle de andre høringsuttalelsene i denne saken, skjønner jeg for så vidt at Høyre lander der de gjør.

       Bare for å ta en kort oppsummering for å motbevise at det bare er IFPI som har støttet lovforslaget: Norwaco har støttet det, Gramo har støttet det, Tono har støttet det, Norsk Musikerforbund har støttet det, Foreningen for norske komponister og tekstforfattere har støttet det, Grammofonartistenes Forening har støttet det. Alle med en kulturpolitisk tilknytning som har uttalt seg i saken, har støttet den loven som ligger der. Den eneste som tydeligvis har uttalt seg prinsipielt imot, selv om det bare er med én setning, er Høyres venner i Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon, som ikke har noen kulturpolitiske forpliktelser. Konkurransetilsynet har, som jeg var inne på i mitt innlegg, bygd sine konklusjoner på den samme misvisende rapporten som Høyres forslag er bygd på. I den SNF-rapporten det refereres til og som er hele grunnlaget for det Dok.nr.8-forslaget Høyre fremmer, er det faktisk en feil, og det har forfatteren av rapporten innrømmet i etterkant. Den ene feilen er det Høyre bygger sitt lovforslag på. Jeg skjønner selvsagt at det blir for pinlig å ha gjort så dårlig grunnarbeid at man trekker forslaget. Man velger å stå løpet helt ut og prøver i stedet å få en prinsipiell holdning til det for å redde seg ut av situasjonen. Men jeg synes likevel man burde ha holdt en litt lavere profil i saken.

       Vi vet alle at parallellimport i dag er tillatt fra hele Europa. Det skjer i liten grad. Hvorfor skjer det ikke? Jo, det er fordi prisene er omtrent like. Det er ikke fra USA importen vil komme hvis vi opphever forbudet. Den vil komme fra Østen og fra Øst-Europa. Er det noe Høyres

       forslag ville innebære, er det at kontrollen blir grundig svekket når det gjelder mulighetene til f.eks å kunne gå etter piratproduksjoner. De kunne lagt kulturlivet vårt åpent for piratproduksjoner, med det resultat at de eneste som taper på det, er norske artister. Når de norske og internasjonale plateselskapene får redusert sin fortjeneste, har de mindre penger til å satse på norske artister, som er forholdsvis dyre å satse på, som selger forholdsvis lite, og som ikke kan markedsføres i så mange land. Derfor er det en meget god kulturpolitisk bakgrunn for det som i dag ligger der, og jeg håper Høyre får med seg dette neste gang.

Trond Helleland (H) : Representanten Alstad er sprek i språkbruken når det gjelder omtale av andre representanters innsats for å sette seg inn i saken. Jeg vil nok understreke, i og med at Høyre har stilt forslaget, at dette er en sak vi har jobbet ganske aktivt og seriøst med.

       Det er én gruppe Alstad ikke nevner og som heller ikke er blitt spurt, nemlig den norske forbrukeren. Hva ønsker den norske forbrukeren? Jo, forbrukeren ønsker CD-plater til en rimeligst mulig pris, og dette vil altså flertallet i Stortinget forby. De vil ikke ha noen fungerende konkurranse på dette markedet. Det er ingen overraskelse for meg at de multinasjonale plateselskapene ikke ønsker en slik konkurranse, men det er overraskende at flertallet i Stortinget tilsynelatende så lett kjøper en argumentasjon om at dette har store kulturpolitiske virkninger.

       Forbudet mot parallellimport ble altså innført i 1993, og jeg kan ikke si at det har skjedd noen dramatisk utvikling verken i den ene eller den andre retningen siden den gang. Hovedpoenget mitt er at produksjonen av CD-plater i dag er mye enklere og mye rimeligere. Den dokumentasjonen som er lagt fram om at antall norske utgivelser har gått opp, gir meg derfor ikke noen særlig kulturpolitisk god følelse. Poenget er at det er ikke markedsført mer, det er ikke satset mer, det er ikke solgt flere norske plater, og dermed er det heller ikke behov for å opprettholde forbudet mot parallellimport. Dersom det er slik Alstad sier, at det ikke vil føre til noen store prisforskjeller, burde jo forbudet lett kunne oppheves fordi det ikke ville være noen trussel mot de seriøse plateselskapene.

       Høyre har gått klart imot piratimport av ulovlige varer. I merknadene står vi sammen med resten av komiteen om dette. Å begynne å trekke inn dette i denne delen av debatten, synes jeg er urimelig.

Jon Olav Alstad (A) : Jeg vil gjerne høre Høyre dokumentere hvordan opphevelse av et forbud som i sin tid ikke medførte at det ble høyere pris på CD-er, nå skal gi lavere pris på CD-er. De markedskreftene som Høyre er flink til å snakke om, fungerte ikke i 1993. Hva gjør at de fungerer i dag? Vi har erfaring med hvordan situasjonen var da loven ikke var der. Det har hatt to effekter: Det var halvparten så mange norskproduserte CD-plater i dette landet. Norske forbrukere vil selvsagt ha flest mulig norske plateartister. Den andre effekten var at rundt i Distrikts-Norge, der jeg og en haug andre representanter i salen kommer fra, opplevde vi at det eneste vi hadde tilgang på, var noen « rack » som en del av disse parallellimportørene fikk monopol på, med den følge at vi bare fikk de internasjonale topphitene. Vi fikk ikke en gang de norske topphitene. Det var situasjonen i 1993.

       Da vi fikk loven, klarte vi å snu situasjonen, slik at vi i dag også får tilgang til et bredt utvalg av CD-plater i distriktene. Hvis vi skulle ha gjennomført Høyres forslag, ville vi vært tilbake til den situasjonen vi hadde før 1993, og det var ikke forbrukerne som fikk fortjenesten. Det var heller ikke de norske plateselskapene som kunne satse på norske artister og få gitt ut mer norsk musikk. Fortjenesten gikk rett i lomma til parallellimportørene. Det er også en del av markedslovene, som Høyre i denne sammenhengen tydeligvis har glemt i sin iver over å fremme dette forslaget.

       Som Næringsdepartementet har vist i sin høringsuttalelse, er det en sammenheng mellom parallellimportforbudet og muligheten til å kontrollere piratimport. Jeg er takknemlig for at Høyre er enig med resten av komiteen om å prøve å få til en ordning som begrenser piratimporten. Men opphever vi parallellimportforbudet, blir det langt vanskeligere å få til det enn når vi har forbudet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 2258 f.)