Ola T Lånke (KrF) (ordfører for saken):

       For ca to år siden ble spørsmålet om å pålegge Regjeringen å tildele ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift drøftet av Stortinget. Flertallet i daværende familie-, kultur- og administrasjonskomite, som bestod av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, gav i sin innstilling en fyldig begrunnelse for å avvise det forslag som den gang forelå. Det viktigste argumentet mot å opp-

       rette en ekstra frekvens var først og fremst av teknisk art, nemlig at manglende frekvensressurser ikke tillot at det ble opprettet ytterligere fjernsynskanaler for lokal-TV. I tillegg viste også flertallet til at en åpning for flere konsesjoner i samme konsesjonsområde ville kunne svekke bransjens næringsgrunnlag og medføre radikale endringer i konsesjonærenes rammevilkår.

       Når spørsmålet om tildeling av ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift igjen er behandlet i komiteen, har flertallet, som består av de samme partiene samt Kristelig Folkeparti, som har sluttet seg til, kommet til at det ikke foreligger nye momenter som tilsier at Stortinget skal endre syn. Komiteen har innhentet uttalelser fra departementet, som er vedlagt innstillingen. I brevet er det nedfelt en del generelle synspunkter omkring tildeling av ekstra konsesjoner, men i hovedsak er brevet viet de tekniske spørsmål.

       Departementets holdning er imidlertid klar: Det foreliggende forslag vil være

« i strid med de rammevilkårene som Stortinget gikk inn for ved sin behandling av St.meld.nr.24 (1994-1995), Nærkringkasting, og vil ikke kunne gjennomføres uten at lokalfjernsynssaken behandles på ny på prinsipielt grunnlag ».

       Det sies videre:

       « De foreslåtte endringene vil medføre en forverring av situasjonen for de som nå har konsesjon for lokalfjernsynsvirksomhet. Vi viser også til det Post- og teletilsynet uttaler om at dersom det skal frigjøres flere frekvenser for fjernsynssendinger i større byer/tettsteder, må dette gå på bekostning av fjernsynsdekningen i distriktene ved at det trekkes tilbake konsesjoner/frekvenser i omkringliggende strøk. »

       I tillegg sier Post- og teletilsynet at dersom dette forslaget blir vedtatt, vil det også føre til at utbyggingen av et eventuelt digitalt bakkenett for fjernsyn blir vanskeliggjort.

       Komiteens flertall har funnet det svært vanskelig å overprøve disse innvendingene som er kommet fram gjennom departementets brev - dette til tross for at det er flertallets uttrykte ønske at også de organisasjonsdrevne fjernsynstilbudene får anledning til å komme på lufta på linje med øvrige aktører, og derved i større utstrekning være tilgjengelig for det lokale fjernsynspublikum. Dette er ikke minst viktig ut fra hensynet til at det offentlige har ansvar for å legge best mulig til rette for ytringsfrihet og mangfold ved å la flere grupper komme til i media. Flertallet finner imidlertid at de rammevilkår som Stortinget selv har lagt for kringkastingsvirksomhet, samt de tekniske hindringer som pr. i dag finnes, setter bom for en ekstra tildeling av TV-konsesjoner på det nåværende tidspunkt.

       Komiteens mindretall, representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår imidlertid at « Stortinget ber Regjeringen tildele ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift ».

       De to partiene skiller imidlertid lag i merknadene, hvor de begrunner hvorfor de går inn for dokumentforslaget. Felles for de to partienes merknader er at de velger ikke å legge vekt på de argumenter som er fremkommet i departementets brev, og de tekniske råd som er gitt fra Post- og teletilsynet. Jeg regner imidlertid med at de to partienes representanter i salen vil redegjøre ytterligere for partienes syn.

       Vi har organisert et lokal-TV på en slik måte at folk over hele landet i dag har tilgang på et oppegående lokal-TV. For dem som har fulgt med utviklingen for lokal-TV, var ikke dette situasjonen i 1993, da vi gikk løs på jobben med å styrke lokal-TV. Det interessante i dette er at de som tradisjonelt har støttet forslaget om ekstra konsesjoner, også har vært de som har vært imot de endringene som ble gjort for å få til et oppegående lokal-TV i dette landet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har alltid prøvd å stille opp for lokal-TV, og vi har klart å få det til. Samtidig har vi gitt de kristne muligheten til å sende på NRK2, og det har virkelig gitt store uttellinger i form av flere seere. Men kravet har alltid vært større, uansett hva som ble gjort.

       Kristelig Folkeparti har med sitt engasjement i denne saken utmerket seg og sikkert oppnådd en høy stjerne for det, selv om det alltid har vært bevist at det ikke er tilgjengelig kapasitet for ekstra konsesjoner. I dag ser vi at regjeringsdeltakelsen har vært en god opplæring når det gjelder å forholde seg til naturgitte forutsetninger, og Kristelig Folkeparti ender på et fornuftig og realistisk standpunkt.

       Det sies at tro kan flytte fjell. Og er det noe som påvirker etersendingene, er det nettopp fjellene våre. Det er faktisk slik at å konsentrere seg om å flytte disse fjellene er like realistisk som å tro at det kommer ekstra konsesjoner de nærmeste årene.

       Nå er det Arbeiderpartiets oppfatning at vi skal gi alle som ønsker det, muligheten til å nå ut med sine sendinger. Den dagen vi kommer dit at dette er teknisk mulig, vil vi alle være fornøyd. Inntil den dagen kommer, er vi avhengig av politisk styring. Det viktigste er faktisk hva seerne får tilgang på. I et demokratisk land er det det som bør være det viktigste.

       Så har jeg et lite spørsmål til statsråden. Det er tydelig at Senterpartiet har vært nødt til å være med på en noe kryptisk merknad som et plaster på såret til Kristelig Folkeparti. Det vises i merknads form til en avtale som er gjort mellom Evangeliesenteret og Janco om sendinger i kabelnett. Og på bakgrunn av det som videre står i merknaden, gis det nærmest blankofullmakt til Evangeliesenteret til å være en regulator for det som i det ene øyeblikket kalles religiøse sendinger, i det neste livssyns- og organisasjonsbaserte sendinger. Er statsråden enig i dette, eller er merknaden også fra hennes side mest å oppfatte som et håndslag for å gi positiv feedback til Kristelig Folkeparti?

       Et annet interessant trekk i den innstilling som behandles, er Høyres og Fremskrittspartiets oppførsel, selveste garantistene for å forsvare den private eiendomsretten - noen av oss husker det ennå. Når de nå fremmer forslag om ekstra konsesjon, vet de selvsagt at man er nødt til å innføre formidlingsplikt på kabel. Dersom det ikke skjer, blir resultatet et dårligere tilbud for disse organisasjonene enn formidling på NRK2. Og det har de kristne kanalene vært svært klar over i sine henvendelser til oss. Dermed innebærer Høyre og Fremskrittspartiets forslag at vi må gjennomføre en ekspropriasjon av privat eiendom som vi unngår med flertallets forslag.

       Så skal jeg overlate til Høyre og Fremskrittspartiet i de neste innleggene selv å definere hva deres forslag egentlig innebærer. Er det sånn at forslaget innebærer et dårligere tilbud til livssynsfjernsyn, med langt færre seere, eller innebærer forslaget en ekspropriasjon av privat eiendom?

Jan Simonsen (Frp) : Det kunne vært spennende å vite hva representanten fra Arbeiderpartiet som nettopp hadde ordet, mener med at Høyre og Fremskrittspartiet vil gi et dårligere tilbud enn det « vi » tilbyr, som han uttrykte det. Jeg kan ikke se at Arbeiderpartiet eller andre partier har kommet med noen som helst tilbud til de kristne TV-selskapene som ikke også Høyre og Fremskrittspartiet har støttet.

       Det hender at jeg bruker kanalvelgeren på TV-apparatet og trykker meg gjennom de ulike tilbudene. Stort sett sveiver jeg gjennom en lang rekke med mer eller mindre voldelige actionfilmer og nyhetsprogrammer som presenterer denne verdens mange tragedier.

       På kanal 4 på min dekoder i min stortingsleilighet i Oslo dukket det tidligere ofte opp noe originalt: en rolig samtale mellom to eller tre mennesker sittende i en sofa i et enkelt, lite studio. De snakket om sine livserfaringer som kristne. De hadde et budskap som de gjorde sitt beste for å formidle rett inn i de tusen hjem, et budskap som mange vil føle meningsfylt. Jeg hadde havnet på Oslos lokal-TV-kanal, som ble dominert av kristne programmer - idealistenes kanal, kanalen der budskapet var viktigere enn profitten. Kristen eller ikke-kristen, det kan ikke være tvil om at disse programmene var en viktig del av mediemangfoldet i hovedstaden.

       Plutselig en dag var skjermen svart. De kristne TV-stasjonene ønsket å sende, men fikk ikke lenger lov. Konsesjonen til den eneste lokal-TV-frekvensen i Oslo var tatt fra dem som hadde konsesjonen fra før, og gitt til sterke kapitalinteresser, og skjermen ble svart i lang tid før Nyhetskanalen overtok. De kristne TV-stasjonene fikk en nødløsning på NRK2, men der er mulig sendetid begrenset til formiddagstimene og noen tidlige ettermiddagstimer.

       I den tiden som er gått etter at de kristne sendingene ble tvunget vekk, har jeg fått en rekke brev fra kristne mennesker i Oslo, ofte eldre mennesker, som er frustrerte og triste over å ha mistet noe de betraktet som et absolutt nødvendig gode. Nedbyggingen av det kristne TV-tilbudet har ført til økt ensomhet blant mange eldre i Oslo som er dårlige til bens og har vanskelig for å komme seg til kirke eller bedehus.

       Dette er grunnlaget for at jeg nå for annen gang legger fram forslag om at det bør åpnes for en ekstra lokal-TV-frekvens i Oslo og andre steder der det finnes interesserte søkere og det teknisk er mulig å gjennomføre det. Med utgangspunkt i demokratiske prinsipper om ytringsfrihet og næringsfrihet er det fullstendig forkastelig å tildele konsesjoner til kun én frekvens dersom det er mulig med flere frekvenser.

       Etter at jeg la fram forslaget, har Nyhetskanalen gått konkurs, slik at det er håp om at de kristne selskapene kan få bruke denne frekvensen, samtidig som Evangeliesenteret TV har inngått en avtale med kabelselskapet Janco Multicom om å sende på deres nett. Det endrer imidlertid ikke de prinsipielle sidene ved forslaget fra Trond Helleland og undertegnede, og det betyr ikke nødvendigvis at behovet for en ekstra frekvens i Oslo er bortfalt. Det finnes flere lokal-TV-selskaper som har ønske om sendetid, og det er selvsagt store muligheter for at det vil dukke opp flere søkere til de ledige konsesjonene. Alle som ønsker mediemangfold, og som ønsker å hjelpe de kristne, ikke-kommersielle TV-selskapene til å sikre TV-seerne et skikkelig tilbud, forventer jeg vil støtte mitt forslag.

       Statens medieforvaltning og Post- og teletilsynet påstår, nærmest selvsagt, at ekstra lokal-TV-frekvenser er teknisk vanskelig - ja nærmest umulig. Slike påstander har vi hørt før. I nærradioens barndom ble det stadig påstått at det var umulig med flere nærradiofrekvenser i et område, samtidig som vi stadig fikk flere nærradiofrekvenser i det samme område. Når alt kom til alt, viste det seg likevel å være mulig. I Paris er det i dag seks etersendte lokal-TV-stasjoner, mens Roma har 20 og New York har 30. Vi lever i en tidsalder da vi sender folk til månen. At det skulle være teknisk umulig med to frekvenser i storbyer som Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger, virker mildt sagt lite troverdig.

       Den motekspertisen som de kristne TV-selskapene selv innhentet i forbindelse med mitt forslag om ekstra lokal-TV-frekvenser i Oslo, viser da også at påstanden fra teleforvaltningen er høyst tvilsom. Vårt forslag går ut på å pålegge departementet å finne en løsning. Som regel er det slik at der det er vilje til å finne en løsning, er det også muligheter for å gjøre det. Det får vi jo tro.

       Det er skuffende og det er overraskende at Kristelig Folkeparti ikke lenger vil være med på ønsket fra flere kristne TV-selskap og flere livssynsselskap om muligheten for en egen frekvens her i Oslo-området. En trøst synes å være at Evangeliesenteret har fått til en avtale med Janco Multicom om å sende på deres nett. Dette er positivt. Men det viser også at det er private framstøt og initiativ som fører fram, mens regjering og stortingsflertall ikke legger to pinner i kors for å hjelpe de livssynsbaserte TV-selskapene.

       Høyre har ikke selv tilstrekkelig kompetanse til å overprøve departementet, Statens medieforvaltning og Post- og teletilsynets tekniske problemer ved tildeling av ekstra konsesjoner. Men vi vil vise til den innstillingen Jan Simonsen også refererte til, som i detalj bestrider de tekniske innvendingene som er anført som avgjørende argumenter mot å tildele nye konsesjoner. Hovedhensikten med oppløsningen av kringkastingsmonopolet var ønsket om å styrke mangfold og ytringsfrihet i eteren. Det er dette Høyre vil legge opp til. Vi står derfor fast på forslaget og er veldig skuffet over at Kristelig Folkeparti ikke kan delta.

Grethe G Fossum (A) : Medlemmene fra Fremskrittspartiet hevder at det dokumentet vi behandler i dag, dreier seg om viktige spørsmål om ytringsfrihet og næringsfrihet. Dette er store ord, og jeg kan ikke se at innlegget fra Fremskrittspartiet på noen måte underbygger at næringsfrihet styrker ytringsfrihet. Hvor ligger undersøkelsene? Snarere er det slik at når næringsfriheten får råde, er det betalte ytringer som kommer fram, og ikke ytringsfriheten, friheten for enkeltpersoner og grupper av mennesker.

       Fremskrittspartiet bruker svulstige uttrykk om at dette er å gi eldre mennesker som har vanskelig for å komme seg ut, en mulighet til å se fullgodt kristen-TV. Det er en sterk påstand, og jeg vil gjerne vite hvilke undersøkelser som er gjort for å påvise at disse eldre menneskene som ikke kommer seg ut, vil se kristen-TV! Fremskrittspartiet kobler sammen viktige verdispørsmål som ytringsfrihet og åndelig hjelp til eldre mennesker, og de sier at vi fra flertallets side bare vil ha en teknisk debatt, og at vi har oversett dette åndelige behovet.

       Hadde flertallet bare hatt vilje, kunne vi ha gitt eldre mennesker denne åndelige hjelpen som kristen-TV gir. Unnskyld meg, hr. president, men jeg synes dette er lettvintheter som ikke er underbygd på noen måte, og som ikke hører hjemme verken i merknadene eller i debatten.

       I merknaden fra Fremskrittspartiet siteres Statens Teleforvaltning:

       « Det er selvsagt ikke noe i veien for at det teoretisk kan frigjøres flere frekvenser for TV-sendinger i større byer. »

       Det man glemmer å sitere - og med vilje - er fortsettelsen, og den er som følger:

       « Det er imidlertid viktig å innse at dette ikke kan gjøres uten at det går utover fjernsynsdekningen i distriktene, uten at det må foretas endringer i dagens infrastruktur, eller uten at det vil gå utover kvaliteten på signalene. »

       Fremskrittspartiet og Høyre legger fram et forslag som går ut på at en skal be Regjeringen tildele ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift. Dersom det hadde vært en minste grad av redelighet i deres forslag, burde de i hvert fall ha drøftet hvilke problemer en slik ny konsesjon bl.a i Oslo ville ha gitt for andre mennesker, som også kanskje er eldre og kristne, men tilfeldigvis er bosatt utenfor Oslo. Det er jo faktisk slik at i dag kan man på NRK2 se kristen-TV. Høyre og Fremskrittspartiet har ikke vært villige til å gå inn og se på hvilke problemer folk i Moss og folk rundt Oslo ville få med sine TV-kanaler. Det har de suverent overlatt til Regjeringen å ordne opp i, på tross av at de vet at det er teknisk ganske vanskelig. Høyre har i hvert fall redelighet nok til å innrømme at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å overprøve Statens teleforvaltnings argumenter.

       Vi er alle for mangfold og ytringsfrihet i eteren og i avismediene, men det medfører også krav om at det skal være en forutsigbarhet i mediepolitikken. Stortingsflertallet har derfor besluttet at man skal utdele en konsesjon for hvert konsesjonsområde. Konsesjonene er nylig tildelt, og skulle vi reversere denne prosessen, måtte Stortinget ta hele debatten på nytt. Det ville være svært uheldig for dem som allerede har blitt tildelt konsesjon. Det ville faktisk også medføre erstatningssøksmål.

       Så et lite hjertesukk til slutt: Hvor i all verden er Fremskrittspartiets åpenhetslinje og den frie konkurransen? De vil gi en ekstra konsesjon, som er en særrettighet, til én spesiell gruppe. De vil ikke ha noen konkurranse om den, om de nå fikk en fri konsesjon. Mange mennesker - og nå sier jeg nesten det representanten fra Fremskrittspartiet sa om Kristelig Folkeparti - vil merke seg hvordan Fremskrittspartiet løper fra sitt løfte til velgerne om ikke å tildele særrettigheter til noen grupper.

       La meg først si at jeg i utgangspunktet har stor forståelse for ønsket om at flere grupper i samfunnet bør få slippe til med egne fjernsynssendinger. Når jeg likevel ikke kan anbefale forslaget, er det fordi dette i dagens situasjon ville hatt flere uheldige konsekvenser.

       For det første: Hvis vi nå skulle etablere nye fjernsynstilbud f.eks i Oslo, ville det bety at frekvenser som nå brukes til fjernsyn i kommunene omkring Oslo, må stenges av. Med andre ord ville noen enten miste muligheten for å se sendingene fra NRK, TV2 eller sine egne lokal-TV-sendinger. I praksis ville dette gi folk i kommunene rundt Oslo et dårligere fjernsynstilbud enn de har i dag, og det er jeg som kjent ikke tilhenger av.

       For det andre vil det å ta i bruk nye frekvenser nå bety at det vil bli store problemer med å bygge ut et digitalt sendernett for fjernsyn i Norge. Dette er en sak Stortinget har bedt om at vi kommer tilbake til, og jeg skal ikke forskuttere noen løsning på dette spørsmålet. Men jeg minner om at hvis vi ønsker å bygge ut et digitalt bakkenett for fjernsyn i Norge, må vi ha de nødvendige frekvensene. Det vil vi ikke ha hvis vi tar dem i bruk til andre formål.

       Denne saken har selvsagt mange sider, som vi har hørt i debatten, men man kan altså ikke overse de tekniske og praktiske spørsmål som knytter seg til denne mediesituasjonen.

       Så fikk jeg et konkret spørsmål fra representanten Alstad knyttet til en merknad som står på side 2 i innstillingen. Alstad sa at dette var en « kryptisk merknad » og antydet at Evangeliesenteret skulle ha en form for regulatorstatus. Til det vil jeg si at jeg oppfatter denne merknaden som rent refererende. Så vidt vi vet, er avtalen med Janco utformet slik at andre kan slutte seg til Evangeliesenterets avtale, og at de således ikke kan oppfattes som å ha noen spesiell status som regulator.

       Så sa Grethe Fossum at ikke alle eldre var interessert i å se på kristne TV-programmer. Nei, det er selvfølgelig helt riktig. Men veldig mange eldre har denne interessen og føler det som et viktig behov. Og hvis Grethe Fossum tviler på dette behovet hos en stor del av menneskene i Oslo by, kan hun kontakte disse kristne lokal-TV-selskapene og be om å få utlevert den posten de har fått de siste to årene fra fortvilte eldre mennesker, som sier at det at de mistet dette tilbudet, faktisk forringet livskvaliteten deres ganske vesentlig.

Grethe G Fossum (A) : Jeg ser at representanten Jan Simonsen hele tiden omgår problemene, for når vi har problemer med tekniske løsninger, betyr det at andre må

       lide hvis man gir en ekstra konsesjon til Oslo bl.a. Jeg vil at Fremskrittspartiet skal peke på: Hvem er det de vil ta lokal-TV-konsesjonen fra? Det unngår de hele tiden ved å bruke retorikk.

       Det andre punktet Jan Simonsen nevner, er konkurranse. Hva er det for slags konkurranse når representanten står her og sier at de kristne organisasjonene er så sterke at de helt sikkert vil vinne? Vi har laget regler for konsesjonærene, hva de skal oppfylle for å få konsesjon. Det har Stortinget gjort samlet. Og jeg forventer at hvis det blir en ledig konsesjon ved at noen går konkurs, skal man følge det regelverket og ikke lytte til dem som her i Stortinget vil tildele konsesjonene uten fri konkurranse. Det er bakgrunnen for det jeg sa om at velgerne nok vil merke seg at Fremskrittspartiet går fra sine løfter om ikke å gi særrettigheter til enkelte grupper.