Header dokumenter

Stortinget
Møte tirsdag den 2. juni kl. 11 1998


Sak nr. 4

Referat

1.(286)

       Glommens og Laagens Brukseierforening. Ny konsesjon for regulering av Osensjøen ( St.prp.nr.69 (1997-1998) )

2.(287)

       Salg av Daja kraftverk i Sulitjelmavassdraget ( St.prp.nr.70 (1997-1998) )

3.(288)

       Olje- og gassvirksomheten ( St.meld.nr.46 (1997-1998) )

       Enst.: Nr. 1 - 3 sendes energi- og miljøkomiteen.

4.(289)

       Forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad og Karita Bekkemellem Orheim om at enslige skal få muligheten til å adoptere på lik linje med andre dersom søkeren oppfyller de krav til ressurser og omsorgsevne en bør sette til adoptivforeldre ( Dok.nr.8:111 (1997-1998))

5.(290)

       Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner ( St.meld.nr.44 (1997-1998) )

       Enst.: Nr. 4 og 5 sendes familie-, kultur og administrasjonskomiteen.

6.(291)

       Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 34/98 av 30. april 1998 om endring av EØS-avtalen vedlegg XIII (Transport) ( St.prp.nr.72 (1997-1998) )

       Enst.: Sendes justiskomiteen som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.

7.(292)

       Regulering av opptaket til studium ved universiteta studieåret 1998-99 ( St.prp.nr.71 (1997-1998) )

8.(293)

       Kompetansereformen ( St.meld.nr.42 (1997-1998) )

9.(294)

       Visse endringar i tilskotsordninga for skolar som får statstilskot etter lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring ( St.meld.nr.45 (1997-1998) )

       Enst.: Nr. 7 - 9 sendes kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

10.(295)

       Eierskap i næringslivet ( St.meld.nr.40 (1997-1998) )

11.(296)

       Næringspolitikk inn i det 21. århundret ( St.meld.nr.41 (1997-1998) )

       Enst.: Nr. 10 og 11 sendes næringskomiteen.

12.(297)

       Samtykke til ratifikasjon av en konvensjon om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner, undertegnet i Ottawa 3. desember 1997 ( St.prp.nr.73 (1997-1998) )

       Enst.: Sendes utenrikskomiteen som forelegger sitt utkast til innstilling for forsvarskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.

13.(298)

       Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg 1997 ( St.meld.nr.43 (1997-1998) )

       Enst.: Sendes utenrikskomiteen.

14.(299)

       Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Simonsen og Jørn L Stang om oppnevning av kommisjon som skal gjennomgå dommer i sedelighetssaker med barn involvert hvor domfelte er dømt på grunnlag av indisier ( Dok.nr.8:109 (1997-1998))

       Presidenten: Presidenten foreslår at referatsak nr. 299 ikke tas under behandling.

       Carl I Hagen (Frp) : Jeg vil få lov til å ta opp forslag om at Dok.nr.8:109 oversendes justiskomiteen til behandling i samsvar med forretningsordenen og forarbeidene til forretningsordenen, der det klart er sagt at der Stortinget har kompetanse, skal saker normalt behandles av komite, bl.a. - som jeg har sagt tidligere - for å kunne få en skriftlig begrunnelse i form av en innstilling for hvorfor eventuelt flere representanter mener at et forslag ikke fortjener å bli vedtatt eller ikke fortjener behandling. Nå foreligger det ingen begrunnelse fra Presidentskapets flertall på dette området, og det vil være umulig senere å kunne se hvorfor stortingsflertallet ikke ønsket dette tatt under behandling.

       Forslaget, som jeg må si noe om for å begrunne hvorfor det bør behandles i samsvar med mitt forslag, går ut på å oppnevne en kommisjon som systematisk skal gå gjennom alle sedelighetsdommer avsagt siden 1980, og hovedhensikten er å gjøre et forsøk på å kvalitetssikre disse. Det er selvsagt slik at verken en kommisjon, Stortinget eller noen andre kan endre en domstols beslutning eller en domsavsigelse. Det kan kun domstolene gjøre. Det tilhører domstolenes myndighetsområde, som ingen skal blande seg bort i. Men en domstol som eventuelt senere kommer til at den muligens kan ha gjort en feil, kan ikke selv ta saken opp igjen. Man har altså ingen kvalitetssikring hvis det senere hen på grunn av nye informasjoner, ny teknologi eller ny kunnskap kan tyde på at det har vært avsagt feilaktige dommer. Det er jo slik at alle mennesker gjør feil, og alle institusjoner og alle organer gjør feil, og på tross av at man prøver å hindre det, skjer det dessverre også at domstoler gjør feil. En kommisjon som ble nedsatt av et enstemmig storting, har faktisk hevdet at den fant at domstolene hadde gjort graverende feil, uten at det ble noen høring.

       I forhold til den foreliggende saken har det vært en del eksempler i media på at domsavsigelser er begjært gjenopptatt, de har blitt gjenopptatt og frifinnelsesdom har blitt avsagt, både når det gjelder folk som har sonet straff, og folk som begikk selvmord etter at de fikk sin dom. Det har kommet kritikk av avhørsteknikker og annet og også av sakkyndige. Derfor er det ingen annen instans i dette land enn Stortinget - og det er det primære - som kan gjøre noe for å undersøke om det kanskje kan være tegn som tyder på at også andre feil har blitt begått. Det eneste (presidenten klubber) denne kommisjonen skal gjøre, er helt normalt kommisjonsarbeid. Den skal kun kunne yte bistand til eventuelle tiltalte og straffedømte som selv ønsker å begjære gjenopptagelse av sin sak. Vi har hatt (presidenten klubber) en god del skjebner, og derfor vil jeg også få lov til å begrunne hvorfor jeg synes det er viktig at dette forslaget behandles. Det er ingen andre som kan gjøre dette for å se om det kanskje sitter uskyldige mennesker i norske fengsler (presidenten klubber), eller har vært avsagt dommer som har vært feilaktige. En ting er at vi generelt må se på hvordan man kan kvalitetssikre mot slike feil innenfor domstolene, men her er det så overveldende indikasjoner på mulige feil at det etter min oppfatning er uansvarlig hvis Stortinget ikke vil foreta seg noe for å vurdere (presidenten klubber) om man kan kvalitetssikre det som har vært gjort av domstolene. Det skulle vært meget interessant å høre hvorfor Presidentskapet ikke ønsker at Stortinget skal ivareta rettssikkerheten i dette landet.


Presidenten: Presidenten forstår det slik at Fremskrittspartiet foreslår at denne saken skal oversendes justiskomiteen. Presidentskapet foreslår altså at saken ikke tas under behandling. - Det voteres alternativt mellom Presidentskapets forslag og Fremskrittspartiets forslag.

Votering:
Ved alternativ votering mellom Presidentskapets forslag og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes Presidentskapets forslag med 95 mot 20 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 13.38.00)



Møtet hevet kl. 13.40.



Sist oppdatert 17. juni 2002 av Stortingets administrasjon