John Dale (Sp) (ordførar for saka):

       Bakgrunnen for debatten i dag er eit Dok.nr.8-forslag sett fram av representantar frå Høgre om å tillata at konsesjonærar som i åra 1957-1966 gjorde avtaler med staten om såkalla føregripne heimfall, skal få høve til å kjøpa tilbake anlegga for ein ny periode på 50 år.

       Sjølv om det her i prinsippet er snakk om fem kraftverk, er det i all hovudsak det i Sauda og i ein viss mon Tyssefaldene saka dreier seg om.

       Fordi det i komiteen på det noverande tidspunktet ikkje finst fleirtal for å ta konkret standpunkt med omsyn til problemstillinga, vil alle partia ved voteringa i dag gå inn for utsetjing av sakskomplekset til proposisjonen om vilkåra for den kraftkrevjande industrien, det såkalla 105-regimet, ligg føre. Komiteen meiner det er ein føresetnad at proposisjonen vert lagd fram for Stortinget seinast hausten 1998. Dermed har me i dag ikkje noko grunnlag for å føra ein lang debatt om realitetane, men det høyrer med i biletet at partia i innstillinga har gjort greie for standpunkta sine, slik at det naturlegvis vil vera interessant for alle fraksjonar å kunna utdjupa og forklara enkelte synspunkt som kjem fram der.

       Som eg sa, for alle praktiske formål er det fyrst og fremst Sauda-samfunnet Dok.nr.8-forslaget handlar om. Det hastar med å koma fram til ei avklaring av krafttilgangen i lys av dei utbyggingsplanane Elkem har skissert. Ei slik avgjerd burde ha kome alt no. Men slik saka har utvikla seg, vil lokalsamfunnet måtta venta enno ei tid på kva utfallet vert. Forklaringa er at mange representantar kjenner eit behov for å vurdera ei Sauda-løysing i samband med utforminga av det nye kraftsystemet som er i emning. Også departementet har i brev til komiteen understreka det poenget.

       Sentrumsfraksjonen meiner det er viktig å finna fram til løysingar i Sauda som best sikrar lokalsamfunnet på både kort og lang sikt. Det må leggjast avgjerande vekt på å knyta sterke band mellom industri og lokalsamfunn. Me må syta for at nasjonale og lokale kraftressursar på best moglege vilkår kan verta nytta til å fremja verdiskapinga i distrikta. Det er etter vår meining eit viktig argument for at Elkem, som har tradisjon i lokalsamfunnet, gjennom ei leigeavtale får høve til å gjennomføra utbygginga og så driva kraftverka og disponera kraftvolumet i samsvar med retningsliner styresmaktene fastset. Dette går Sauda kommune og fylkeskommunen inn for. Når det pr. dato ikkje er etablert eit fleirtal i komiteen for ei så god sak, har det så vidt eg forstår, si årsak i to tilhøve.

       For det fyrste: redsla for at Elkem/Sauda vert spesielt tilgodesett samanlikna med annan industri. Meir presist sagt: Me kan ikkje risikera at Elkem ved ei leigeavtale kjem betre ut enn ei lang rekkje andre verksemder med omsyn til fordelinga av den samla krafta som står til disposisjon for norsk industri.

       For det andre: ei tilsvarande frykt for at leigeavtala vil skapa uheldige presedensverknader.

       Etter mi oppfatning har det ikkje kome fram dokumentasjon som byggjer opp under desse synspunkta. Like fullt registrerer me at slike oppfatningar har spelt ei stor rolle for utfallet av diskusjonen, særleg innan Framstegspartiet. Eg har merka meg at Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti i sin merknad synest det er ille at ei leigeavtale reduserer Statkraft sin kraftproduksjon. Det må ha gått dei to partia hus forbi at me her snakkar om kraftleveransar som anten vert dekte opp gjennom leigeavtaler, eller Statkraft-kontraktar. Når det er utgangspunktet, snakkar me om det same kraftvolumet. For oss gjeld det då å finna den beste løysinga, og då kan det ikkje vera tvil: I valet mellom Statkraft-kontraktar slik me kjenner dei, og ei leigeløysing er det opplagt at det er den siste løysinga som på ein robust måte legg eit solid, konkurransedyktig grunnlag for store og langsiktige industriinvesteringar i Sauda, og for eit industriprosjekt som miljøpolitisk sett er svært interessant.

       Me ser no at fleire større verksemder, t.d. Norsk Hydro og Norske Skog, baserer sin framtidige krafttilgang på eit anna grunnlag enn tradisjonelle 104-kontraktar. Dei vil skaffa seg så trygge vilkår som råd er. Men dermed finst det òg ein risiko for at det skjer ei oppløysing av såkalla behovsvilkår. Dette er ei side ved saka det er grunn til å vera merksam på i tida framover, særleg med tanke på utviklinga etter år 2010.

       Den avklaringa me kan venta oss i samband med 105-regimet, vil vise at vår merknad står si prøve med glans både på det prinsipielle og det praktiske planet.

Aud Blattmann (A) : Dette er en forunderlig sak - det må være lov å si såpass.

       Høyres forslag er på ingen måte forunderlig. Det forslaget har vært fremmet tidligere i Stortinget, og er i tråd med Høyres politiske overbevisning om at industrien selv bør eie kraftverkene. Realiteten i Høyres forslag er at Stortinget skal vedta at statsråd Marit Arnstad skal pålegge Statkraft å selge de angjeldende kraftverkene, som i parentes bemerket staten har eid i mer enn 30 år, og som gikk inn i Statkrafts åpningsbalanse da Statkraft SF ble etablert. Forslaget ble nedstemt i 1993 og vil bli nedstemt i dag, i tråd med statsrådens anbefalinger.

       Statsrådens konklusjon i brev av 23. april d.å. er faktisk å gå imot salg og anbefale Elkems behov for kraft i Sauda vurdert i forbindelse med den varslede proposisjonen om det framtidige industrikraftregimet.

       Det som er forunderlig, er Senterpartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres videre håndtering av saken her i Stortinget. Disse partiene er mot salg og i utgangspunktet mot statsrådens anbefalinger om å se Elkems kraftbehov i Sauda i sammenheng med den varslede proposisjonen om framtidig kraftregime.

       Regjeringsfraksjonen går ut i lokalpressen og antyder forslag om å gi Elkem en 50-årig leieavtale i Sauda av eksisterende anlegg og tilleggsutbygginger. Heller ikke dette forslaget oppnår noe flertall i komiteen. En leieavtale på 50 år er spiselig for Høyre, men ikke med de sterke bindinger som er foreslått av regjeringspartiene.

       Saken ender opp med at samtlige partier stemmer for II i dagens innstilling, som er i tråd med statsrådens anbefalinger i skriv av 23. april om å se Elkems kraftbehov i Sauda i sammenheng med den varslede proposisjon om framtidig kraftregime.

       Det er kanskje noe uvanlig å kommentere de drøftinger som har foregått internt i komiteen, men fordi regjeringsfraksjonens standpunkter om leieavtale var kjent i media i lang tid før saken ble avgitt, kan standpunktene vanskelig beskrives som interne drøftinger.

       Så til Arbeiderpartiets syn i denne saken og begrunnelsen for vårt standpunkt:

       La meg starte med å understreke at komiteens flertall ser det som naturlig at Elkem Sauda sikres nødvendige kraftmengder til de planlagte utbygginger i en langsiktig industrikontrakt, og at bedriftens krafttilgang avklares i sammenheng med den varslede proposisjon om kraftkrevende industris framtidige kraftvilkår.

       Olje- og energidepartementet opplyser til komiteen at Elkems kraftbehov ved utbygging av manganproduksjonen og en eddiksyrefabrikk av Elkem er oppgitt til 1,2 TWh. Det betyr i realiteten at Elkem Sauda bare har behov for små tilleggskvanta kraft i forhold til dagens produksjon i Sauda. Det er derfor ikke nødvendig at Elkem får rettigheter til utbygging av Saudafallene for å sikres kraft til dagens og planlagt industrivirksomhet i Sauda.

       Flertallet mener videre at inngåelse av en leieavtale for nye 50 år i praksis blir svært likt et salg - noe som også departementet har gitt uttrykk for, og som understrekes av Høyre i deres merknader. En leieavtale for Elkem Sauda innebærer i henhold til svar fra departementet at det åpnes for at bedriften kan disponere anleggene i en tredje periode.

       Andre selskaper som har fått eller vil få hjemfall av sine kraftanlegg etter to konsesjonsperioder, vil kunne hevde at de blir forskjellsbehandlet dersom ikke disse gis samme mulighet for en ny tredje konsesjonsrunde.

       Komiteens flertall viser til at Elkem Sauda er en av mange bedrifter som har behov for en avklaring av framtidige kraftvilkår. For å sikre en likebehandling av hele den kraftforedlende industrien, inklusiv treforedling fremmer flertallet forslag om å se Elkems behov for nødvendig kraft på langsiktig kontrakt i sammenheng med den varslede proposisjonen.

       Fordi det er reist tvil om Arbeiderpartiets holdninger når det gjelder å tilrettelegge for større virksomhet i Sauda, vil jeg bemerke:

       Kraftforedlende industri og treforedling består av en rekke bedrifter fra sør til nord som er bærebjelker i lokalsamfunnet og fundament for næringsliv og sysselsetting på de steder hvor de er etablert. For å sikre virksomhetene også i framtiden er vi avhengig av at de gis konkurransedyktige rammevilkår. Arbeiderpartiet mener at dette best kan sikres ved et sterkt nasjonalt eierskap over energiressursene. Ved å redusere Statkrafts portefølje eller begrense mulighetene til økning vil selskapet ikke kunne ivareta denne rollen.

       Vi ønsker at Elkem sikres nødvendige kraftmengder til de planlagte utbygginger i en langsiktig industrikontrakt, og at bedriftens krafttilgang avklares i forbindelse med den varslede proposisjonen om et nytt industrikraftregime. Komiteen understreker at denne proposisjonen må legges fram høsten 1998.

Øyvind Vaksdal (Frp) : Det er viktig at hele den kraftkrevende industri sikres forutsigbare og langsiktige rammevilkår. Tilgangen på kraft til konkurransedyktige priser er selvfølgelig av avgjørende betydning for denne industriens muligheter til langsiktig planlegging og for å posisjonere seg i et internasjonalt marked.

       Dok.nr.8-forslaget fra Høyre vil legge til rette for at konsesjonærene som i årene 1957-1966 inngikk avtale med staten om foregrepet hjemfall, får anledning til å kjøpe tilbake anleggene på vilkår tilsvarende de som er hjemlet i endring av industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven av juni 1993. Dette betyr etter Fremskrittspartiets mening at en ønsker å løfte ut enkelte prosjekt av den totale sammenheng, og at dette forslag legger opp til en forskjellsbehandling av enkelte deler av den kraftkrevende industri.

       Fremskrittspartiet vil arbeide for en mest mulig lik og rettferdig behandling av hele den kraftkrevende industri. Her må en huske på at deler av denne industrien ikke har noen egen kraft, men må kjøpe kraften i markedet. Vi kan ut fra nevnte likebehandlingsprinsipp ikke støtte at deler av den kraftkrevende industri gis særfordeler, og kan som følge av dette heller ikke støtte Dok.nr.8-forslaget fra Høyre.

       Som jeg nevnte innledningsvis, er denne industrien avhengig av langsiktige og forutsigbare rammevilkår. For å sikre det ønsker Fremskrittspartiet å se dette samt hele den kraftkrevende industriens vilkår i sammenheng med behandlingen av det nye kraftregimet, det såkalte 105-regimet. For å få en avklaring ser vi det som nødvendig at dette kommer til behandling i Stortinget relativt raskt, og støtter derfor forslaget om å få dette til behandling innen utgangen av 1998. Vi er tilfreds med at det er etablert flertall i Stortinget som støtter dette.

       Det er spesielt viktig for Elkem og selskapets planer at vi får en snarlig avklaring av de framtidige kraftvilkår. Selskapets planer om en utvidelse av manganproduksjonen i Sauda og en mulig eddiksyrefabrikk også i Sauda som skal bruke 300.000 tonn CO₂ av utslippene som råstoff, og ikke minst utvidelse av aluminiumsproduksjonen på Lista er alle interessante planer i industrisammenheng. Elkems planer er spesielt viktige for Sauda-samfunnet, og det lokale engasjementet i denne saken har naturlig nok vært enormt.

       Det er imidlertid ikke slik at vi vil avvise Dok.nr.8-forslaget og sette en stopper for planene i Sauda. Jeg er overbevist om at vi ved behandlingen av det nye kraftregimet kan finne løsninger på Elkems kraftbehov som selskapet kan leve med, og som sikrer at planene blir realisert. Vi må imidlertid ikke glemme resten av industrien. Det er derfor viktig at vi bruker noe mer tid på å gjennomgå hele den kraftkrevende industris behov og vilkår, slik at ingen gis noen form for konkurransefortrinn fra myndighetenes side.

       La oss stoppe opp lite grann ved den ideologiske siden ved denne saken. Fremskrittspartiet sikrer at kraftverkene i Sauda og Odda ugjenkallelig hjemfaller til staten. Dersom Fremskrittspartiet i denne saken hadde støttet Høyres forslag, ville man sikret at disse kraftverkene hadde forblitt i privat eie. Hvorfor hopper Fremskrittspartiets representant elegant over denne problemstillingen? Hvilken troverdighet har Fremskrittspartiet når vi diskuterer privat eierskap i andre saker, når man i dette spørsmålet stiller seg sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti? Det er det denne saken dreier seg om, om kraftverkene i Sauda, Odda, Høyanger og Svelgen skal forbli på private hender, eller om de skal inn i Statkrafts regime.

       Jeg kunne godt tenke meg å utfordre representanten Vaksdal nettopp på denne problemstillingen. Hvilken troverdighet har Fremskrittspartiet i spørsmålet om privat eierskap når man nå ugjenkallelig sørger for at disse kraftverkene går inn i Statkrafts regime, og på den måten sikrer den statskapitalistiske tenkningen i Norge?

Øyvind Vaksdal (Frp) : Jeg skjønner godt at Høyre har et markeringsbehov i denne saken siden de nå står hele alene om å ønske å gi deler av industrien særfordeler.

       Det er riktig at vi i merknadene våre i komiteinnstillingen sier at vi skal gå inn på langsiktige industrikontrakter. Dette vil i dagens situasjon - sånn som jeg ser det, og det er en felles forståelse vi har - bety statskraftkontrakter, men betyr ikke at vi blokkerer for andre alternativer i fremtiden.

       Representanten Sanner avviste min påstand om forskjellsbehandling, og jeg regner med at han henviste til behandlingen av Ot.prp.nr.70 (1992-1993). Det er sånn som jeg ser det, ikke direkte sammenliknbart, og det betyr heller ikke at hvis vi har gjort en feil en gang, skal vi gjenta den for evig og alltid. Vi ønsker å se dette i en større sammenheng.

       Jeg vil også vise til at både Hydro og Norske Skog nå har gjort kommersielle avtaler om kraft, og vi kan som følge av dette ikke være med på den forskjellsbehandlingen som Høyre her legger opp til.

Jan Johnsen (H) : Det var overraskende å høre representanten Øyvind Vaksdals innlegg. Det var som å høre Arbeiderpartiet eller SV stå her oppe. Det var nøyaktig samme tonen som jeg hadde forventet fra dem.

       Mitt spørsmål til representanten Vaksdal er følgende: Hvor går skillelinjene i kraftpolitikken med hensyn til den private eierdelen, mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet og SV?

Øyvind Vaksdal (Frp) : Det som ligger i våre standpunkter her, er at vi ønsker å se dette i en sammenheng, som jeg sa i mitt innlegg. Vi ønsker å se hele den kraftkrevende industri i sammenheng, og ikke bare se på de bedriftene som sitter med noe egen kraft. Det er en rekke industribedrifter som ikke har egen kraft, og som Johnsen totalt glemmer.

       Dette med skillelinjer skal jeg ikke gå nærmere inn på, men jeg registrerer at vi har felles syn med flertallet her. Vi vil se på dette på nytt ved behandlingen av St.prp.nr.105, eller det nye kraftregimet, senere.

Gunnar Kvassheim (V) : Det er interessant å høre representanten Vaksdal argumentere så intenst og med så stor innlevelse for en løsning som en tidligere har uttrykt seg imot. Men jeg skal la det ligge.

       Jeg har et spørsmål, og det knytter seg til det Vaksdal sa i en replikk til Sanner. Han sa at slik som det oppleves i debatten her i dag, forbindes dette med Statkraft-kontrakter, men i framtiden kan andre løsninger bli aktuelle. Mitt spørsmål er: Er i høst eller neste vår, når dette kommer til behandling i Stortinget i en sammenheng, « i framtiden », i den forstand at andre løsninger da kan være aktuelle?

       Så har jeg et spørsmål nr. 2: Vaksdal har bakgrunn fra fylkespolitikken i Rogaland og har vært leder i Rogaland Fremskrittsparti som sterkt engasjerer seg for en løsning av den typen Høyre eller sentrumspartiene har gått inn for. Mener Vaksdal at det standpunktet som fylkesutvalget i Rogaland med Fremskrittspartiets stemmer har gått inn for, nemlig å anbefale salg eller leie, er tatt på et uforsvarlig grunnlag, siden han nå så sterkt anbefaler å se ting i sammenheng, som om det ikke er gjort?

Øyvind Vaksdal (Frp) : I et dynamisk og livskraftig parti som Fremskrittspartiet har vi selvfølgelig interne debatter og meningsbrytninger. Det gjør at vi forsøker å komme fram til de beste løsninger for samfunnet totalt sett. Når det gjelder det representanten var inne på om tidspunktet for når vi eventuelt vil se på dette, har jeg sagt vi vil se det i en total sammenheng. Vi vet hvor vi vil, men vi ønsker å drøfte dette veldig nøye for å komme fram til de beste løsningene når vi - så snart som mulig, håper jeg - skal behandle 105-regimet.

       Saken vi i dag i formelt har til behandling, gjelder hvorvidt de konsesjonærene som i årene 1957 til 1966 inngikk avtaler om foregrepet hjemfall, nå skal få anledning til tilbakekjøp av kraftanleggene fra Statkraft.

       Dette er en sak som Stortinget tidligere har behandlet og avvist, bl.a fordi disse konsesjonene har vært en viktig del av Statkrafts åpningsportefølje.

       Høyre har på ny foreslått det de tidligere ikke har fått flertall for, og vi i KrF kan ikke se at å selge disse konsesjonene tilbake til tidligere konsesjonærer, kan være en god løsning nå.

       Vi i sentrum har hatt et ønske om å finne en løsning som Sauda-samfunnet kan leve med. Vi har foreslått en leieavtale der vi har satt en rekke vilkår, og vi har gitt klar beskjed om at denne løsningen er for Sauda og ikke automatisk skal kunne overføres til andre saker.

       I Sauda foreligger planer om å bygge en eddiksyrefabrikk som vil redusere CO₂-utslippene med 300.000 tonn pr. år. Denne vil eventuelt bli bygd i samarbeid med Statoil, og den vil bruke CO₂ -gass fra Elkems manganproduksjon. Eddiksyrefabrikken må imidlertid bygges i forståelse med et av de selskapene som allerede er inne i denne produksjonen på verdensmarkedet. For å få med et slikt selskap er en avhengig av å kunne vise at en faktisk vil ha tilgang til råstoffet, CO₂ -gass fra manganproduksjonen, i en betydelig tidsperiode framover. Derfor har Elkem gitt uttrykk for at langsiktighet i avklaring rundt kraftvilkårene har en ekstra verdi utover verdien av kraften.

       Jeg skal ikke gå mer i detalj rundt hvordan vi kan tenke oss en eventuell leieavtale. Det har for så vidt saksordfører redegjort for innledningsvis. Vi har sett at det pr. i dag ikke er flertall for et alternativ basert på leie. Da må vi ta det til etterretning og finne en løsning for Sauda så vel som for alle andre når vi til høsten kommer til behandlingen av de nye kraftvilkårene, det såkalte 105-regimet. Jeg registrerer at flertallet også henviser de konkrete vilkårene for Sauda til denne behandlingen.

       Av hensyn til Sauda og til alle andre virksomheter og lokalsamfunn som nå lever i betydelig usikkerhet, vil jeg understreke betydningen av at proposisjonen om de framtidige kraftvilkårene kommer raskest mulig, og at vi også i Stortinget kan bidra til at usikkerheten ikke blir av lengre varighet enn strengt nødvendig.

       Jeg vil derfor anbefale II i forslaget til vedtak i dag, om at dette ses i sammenheng med meldingen som er bebudet til høsten.

       Høyre ville også subsidiært ha støttet regjeringspartienes forslag hvis dette hadde blitt fremsatt. Det denne saken dreier seg om, er det som ble behandlet i Odelstinget 1. juni 1993, da Gunnar Fatland sa følgende:

       « Fem lokalsamfunn - Bremanger-, Ålvik-, Odda-, Sauda- og Høyanger-samfunnet - alle ensidig industristeder, der kraftavhengig industrivirksomhet er nøkkelbedrifter i lokalsamfunnet, er altså ikke ... kvalifisert til å ta del i de muligheter som Ot.prp.nr.70 ellers åpner adgang for når det gjelder fremtidige hjemfall. Selv ber disse lokalsamfunnene tynt om likebehandling, og de gjøre det tverrpolitisk. »

       I den samme debatten sa representanten fra Fremskrittspartiet, Petter Bjørheim, følgende:

       « Vi i Fremskrittspartiet vil som prinsipp hevde at den fulle og hele eiendomsretten helst bør være hos eieren uten at staten kan konfiskere eiendom etter eget forgodtbefinnende - eller rettere sagt etter konsesjon og konsesjonstid.

       I de fleste tilfeller vil det være industrien som derved kan eie og forvalte sin energi fritt. »

       Han sa videre at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av St.prp.nr.104 (1990-1991) om rammebetingelsene for industrien « fremmet forslag om at industrien skulle ha mulighet til å eie sine egne kraftverk ». Og videre:

       « Derfor fremmer vi i dag følgende forslag om å oppheve dagens ordning med konsesjoner og konsesjonstid:

       « Stortinget ber Regjeringen om at ordningen med hjemfall til staten av private kraftverk oppheves idet eiendomsretten til kraftverkene forblir hos nåværende eier på permanent basis. » »

       Han sa videre:

« Det er dog en liten hake ved dette, og det er at de som ikke har fått muligheten til å gjøre det samme som det som det nå endres til, vil komme i disfavør. »

       Og endelig:

       « På denne bakgrunn og med disse føringene vil vi derfor støtte Høyres forslag hvis vårt eget skulle falle. »

       Representanten Øystein Hedstrøm sa følgende i den samme debatten:

       « Fremskrittspartiet ønsker å oppheve ordningen med hjemfall til staten av privateide kraftverk, og vi har tidligere fremmet forslag om dette.

       Det foreliggende forslag om endring av lovgivningen om hjemfall av kraftverk knyttet opp mot adgang til gjenkjøp og ny konsesjon er et skritt i riktig retning etter Fremskrittspartiets mening. Konsesjonæren får anledning til å dra nytte av tidligere investeringer i en ny konsesjonsperiode med muligheter for nye og lønnsomme opprustning- og utvidelsesprosjekter. Dette vil utvilsomt øke attraktiviteten for å foreta tilleggsbygginger eller opprustning når dette er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

       Videre bør den ordning som innføres, være lik for alle. Det betyr at tilbakekjøp også må gjelde for dem som har foregrepne hjemfall med bruksrett, uavhengig av om de er underlagt ordninger som ble etablert for flere tiår siden ... »

       Øystein Hedstrøm sa videre:

« Ved å gi industribedriftene like konsesjonsbetingelser, uavhengig av tidligere ordninger, vil man samtidig skape gode langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som kan være helt nødvendig for å utløse investeringsbeslutninger på et forretningsmessig grunnlag. »

       Fremskrittspartiets holdning innebærer at den statlige eierkonsentrasjonen i kraftmarkedet forsterkes, og at rammebetingelsene for de aktuelle industribedriftene svekkes. Elkems planer om utbygging og dobling av produksjonskapasiteten ved kraftverkene i Sauda blir nå høyst usikre. Fremskrittspartiet har gjort et oppsiktsvekkende knefall for kraftsosialismen. Når partiet svikter i et så grunnleggende spørsmål, sås det tvil om Fremskrittspartiets troverdighet når det gjelder å sikre og utvide det private eierskapet i Norge.

       I dag hadde Sauda-samfunnet forberedt seg til 17. mai-stemning. Flagg og flaggstang var gjort klar, men på grunn av Fremskrittspartiets uforståelige snuoperasjon i saken må de si med en omskrivning av Nordahl Grieg: I dag står flaggstangen naken blant Saudas grønnende trær.

       Uttrykket som representanten Carl I Hagen ofte bruker fra denne talerstolen - i rettferdighetens navn - gjelder ikke for Sauda-samfunnet.

Aud Blattmann (A) : Først til noe som i et tidligere replikkordskifte må være en åpenbar misforståelse. Saudafallene har vært statens eiendom de siste 30 årene, bare så det er helt klart.

       Så har jeg lyst til å spørre representanten Jan Johnsen om følgende: Komiteen har skriftlig mottatt en rekke henvendelser fra kraftforedlende industri og treforedlingsindustrien med krav om likebehandling. Elkem har hatt en fordel i Sauda, det er vi enige om, og en leieavtale i mange år. Vurderer Høyre det slik at et tilbakesalg av kraftverkene i Sauda for nye 50 år er i tråd med et krav om likebehandling av denne industrien?

Jan Johnsen (H) : Jeg trodde Høyres standpunkt her var velkjent for representanten Blattmann fra Arbeiderpartiet. Ja og ja og ja - det er vårt standpunkt når det gjelder hennes spørsmål.

       Så vil jeg si videre at når det gjelder de bedriftene som har tilskrevet oss, pr. faks og pr. brev, har i alle fall deres forbund gått sterkt inn for Høyres forslag.

Øyvind Korsberg (Frp) : På NRK gikk det et TV-program som het « Du skal høre mye ... ». Det programmet kom jeg til å tenke på da jeg hørte siste del av Jan Johnsens innlegg.

       For oss i Fremskrittspartiet er likebehandling av kraftkrevende industri viktig. Vi har fått en rekke henvendelser fra kraftkrevende industri, som har påpekt de ulike rammevilkår denne næringen har, noe som vi i Fremskrittspartiet vil legge vekt på. Derfor er det svært skuffende at Høyre ønsker å gi noen kraftavhengige industribedrifter fordeler fremfor andre.

       Et stortingsflertall ønsker en proposisjon om kraftkrevende industris fremtidige kraftvilkår, og at denne skal legges fram for Stortinget til høsten. Da må jeg få lov til å spørre: Mener representanten Jan Johnsen at det er riktig å særbehandle noen industribedrifter fremfor andre, og hvorfor er det så viktig å særbehandle noen?

Jan Johnsen (H) : Jeg vil gjenta det jeg sa i mitt forrige innlegg, nemlig at forbundet som disse bedriftene er tilsluttet, altså PIL, går sterkt inn for det forslaget som Høyre har fremmet. De er i alle fall begeistret for det som regjeringspartiene har satt fram.

       Jeg forstår veldig godt at representanten fra Fremskrittspartiet sier at « du skal høre mye ». Det er helt korrekt det. Jeg skjønner jo at det er vanskelig og at de får det litt i halsen når vi siterer hva Fremskrittspartiets representanter tidligere har sagt fra denne talerstol. Jeg vil bare gjenta det som Øystein Hedstrøm har sagt:

       « Videre bør den ordning som innføres, være lik for alle. Det betyr at tilbakekjøp også må gjelde for dem som har foregrepne hjemfall med bruksrett, uavhengig av om de er underlagt ordninger som ble etablert for flere tiår siden eller ikke. »

       Jeg forstår veldig godt at representanten i Fremskrittspartiet har problemer med å høre dette fra denne talerstolen, for de har jo snudd trill rundt i denne saken. Jeg kan godt referere hva Petter Bjørheim sa også, men jeg gjør det ikke. Jeg synes Fremskrittspartiet selv bør ta et oppgjør, lande på den rette siden og komme på plass igjen og ikke begynne å fremme statssosialisme i denne saken. Jeg synes det er uverdig av Fremskrittspartiet.

Ranveig Frøiland (A) : At ein representant for Rogaland er oppteken av Sauda, er ikkje noko å undrast over, det er heilt naturleg, men å prøva seg på å seia at ikkje alle andre er opptekne av Sauda, synest eg er å gå svært langt. Arbeidarpartiet har faktisk vore og er òg garantisten når det gjeld kraftkrevjande industri, for at alle, både i Rogaland, i Hordaland og i dei andre fylka, skal få kraft til konkurransedyktige prisar. Og då går det ikkje an, som Høgre vil, å gjera skilnad ved å gje fordelar til somme lokalsamfunn der ein ser at ein kan få litt fleire stemmer, der ein ser at industrien kan få eiga krafta si sjølv. Det måtte vera meir rimeleg ut frå Arbeidarpartiet sitt syn å sjå på alt dette i samanheng, slik at ein verkeleg kunne vera garantist for den kraftkrevjande industrien òg i Nordland, i Agder-fylka, for det kan ein betre når ein ser alt i samanheng, og det må ein gjera med eit nytt kraftregime som tek omsyn til heile landet sin industri og til arbeidstakarane rundt om i det ganske land.

       LO er heilt einig i Arbeidarpartiet sitt syn i denne saka og ueinig med Høgre. Eg er veldig glad for at Høgre er isolert i denne saka i dag.

       SV er opptatt av å sikra norsk kraftkrevjande industri langsiktige og stabile rammevilkår og ser fram til ei heilskapleg behandling av denne industrien i saka om nytt kraftregime, som kjem til hausten så vidt eg har forstått statsråden, men eg vil gjerne utfordra statsråden på det og be ho stadfesta det.

       SV ser at Sauda-saka er spesiell og treng ei spesiell behandling, men det må då vera etter at dei prinsipielle retningslinene for kraftleveransar er lagde. SV føreset at det i desse retningslinene blir stilt klare krav til bedriftene om korleis krafta skal brukast i forhold til sysselsetting, ny produksjon og miljø- og energieffektiviseringstiltak. Dette for å sikra at krafta blir nytta til å utvikla og gje ny livskraft til lokalsamfunn som Sauda, og i samband med desse forhandlingane kan det for Sauda sin del vera aktuelt å stilla krav i forhold til eddiksyrefabrikken.

       SV vil i samband med krav til bruk av krafta visa til at eit fleirtal på Stortinget måndag gav Hydro kraftavtalar som ikkje har klare bindingar på bruk. Det betyr at Hydro kan bruka krafta til noko anna om dei måtte ønskje det - dei kan altså legga ned produksjonen og selja kraft om dei ønskjer det. Det er derfor ein tankekross at fleirtalet stemde for dette, og det er jo klart at dette vil bli utnytta av andre selskap, som Elkem, i vidare forhandlingar. Og med høge prisar på energi er det klart kva investorar og aksjonærar ønskjer seg - dei vil tena mest mogleg pengar, og då er ikkje arbeidsplassar viktig for dei.

       SV meiner at Statkraft er dei som skal forvalta mest mogleg av krafta i Noreg. Det betyr at ved heimfall og eventuelle utbyggingar skal denne krafta gå til Statkraft - dette for å sikra at den grunnrenta som « arvesølvet » vårt, altså våre naturressursar, er, kjem heile det norske folket til gode, ikkje i første rekkje australske spekulantar og aksjonærar, som Høgre synest å vera mest opptatt av. Dette synet er i samsvar med det som står i grunnlaget for sentrumsregjeringa:

« En sentrumsregjering går inn for et fortsatt sterkt offentlig eierengasjement innen forretningsområder hvor det forvaltes viktige nasjonale ressurser, som for eksempel petroleumsvirksomheten og energiforsyningen. »

       Og vidare:

« Sentrumspartiene vil understreke betydningen av norsk og mest mulig offentlig eierskap i kraftsektoren. »

       Sentrumspartia har dermed gjennom sine programformuleringar sagt at det er Statkraft dei vil satsa på. At dei på eit tidspunkt i prosessen i denne saka hadde eit anna syn, må derfor vera ein glepp, eller så er det eit uttrykk for at denne Regjeringa meiner noko anna enn det dei sa i regjeringserklæringa, og då er det endå verre.

       Me kan på fleire område stilla spørsmål om Statkraft si rolle etter liberaliseringa av energilovverket. Statkraft er medeigar i Sydkraft, som eig og driv Barsebäck, og som går til domstolane for å stansa den nedlegginga som den svenske regjeringa har vedtatt. Statsråden svarar utydeleg til Aftenposten når det gjeld Regjeringas haldning til dette. Eg må derfor utfordra statsråden til å seia kva ho meiner når det gjeld Statkraft si rolle i forhold til Barsebäck-saka. Det må statsråden klargjera for Stortinget. Eg meiner Stortinget tidlegare har sagt at ein ikkje skal driva med kjernekraft, og då må statsråden seia klart kva ho har tenkt å gjera.

       Det er eit fleirtal på Stortinget som har bestemt at Statkraft skal driva på denne måten. Slik sett skal ein liksom i utgangspunktet ikkje blanda seg opp i det. Men her er ei sak som eg trur Stortinget har sterke innvendingar mot, og derfor må dette fram for Stortinget.

       Eg viser til SV sitt prinsipielle syn og varslar at me skal stå hardt på for å endra Statkraft, men òg for å sørgja for at me har eit skikkeleg kraftregime som tar vare på dei interessene industrien har.

Gunnar Kvassheim (V) : Venstre ønsker ikke å gå inn for det prinsipp forslagsstillerne tar til orde for. For forslagsstillerne er dette et spørsmål om prinsipp, men jeg oppfatter det også slik at Høyre har et sterkt engasjement for å bidra til en snarlig avklaring av Elkems og Saudas situasjon. Ønsket om en snarlig avklaring deler Venstre. Og det er mange grunner som taler for at det skulle ha blitt en avklaring nå. En leieavtale slik sentrumspartiene i komiteen har argumentert for, og lenge hadde forventninger om å få flertall for, ville ha bidratt til en avklaring. Og selv om det er problematiske sider ved en leieavtale i de perspektivene som flere har vært opptatt av i denne debatten, var en opptatt av å få en avgrensning som gjorde at en leieavtale kunne forsvares, og det var det vi maktet å få til.

       Sauda-samfunnet er i en situasjon der næringsutvikling stopper opp og hvor satsing i offentlig regi er i dødvanne. Problematiske forhold knyttet til sykehuset m.v. tilsier at vi i dag kunne ha bidratt til at lokalsamfunnet hadde fått positive impulser. Jeg tror at det ville ha bidratt til å vitalisere en hel region, og jeg tror at vi kunne ha fått et opplegg som også i et miljøperspektiv ville hatt mange positive elementer. Det er vist til eddiksyrefabrikken som skal basere seg på avgasser, noe som ville ha ført til en reduksjon i CO₂-utslippene av betydelig omfang. Det er blitt sagt av Aud Blattmann fra talerstolen i dag at hun kunne lekke fra komiteen og si at vi tidlig gikk inn for leieavtale, og at dette ble bekjentgjort i media. Vårt standpunkt når det gjelder leieavtale, ble bekjentgjort før valget, så det er ingen stor overraskelse at vi følger dette opp ved behandlingen av denne saken.

       Jeg skal ikke gå mer i detalj under behandlingen av saken i dag, for vi får anledning til å komme tilbake til dette i full bredde når meldingen kommer, ventelig sent i høst. Det er Venstres intensjon å medvirke positivt til en avklaring som kan gi Sauda og Elkem de rammebetingelsene som vi har vært opptatt av i forbindelse med den leieløsningen som vi har argumentert sterkt for.

       Så har jeg - fordi Arbeiderpartiet har vært opptatt av at dette med leieavtale skulle være en uansvarlig løsning - lyst til å peke på at i Rogaland har Arbeiderpartiet både i den aktuelle kommunen og - enda mer interessant - i fylkeskommunen gått inn for salg eller leie. Jeg aksepterer at partiene her er uenige om de ulike løsninger, men det blir problematisk når Arbeiderpartiet framstiller det som om leieavtale er en umulig løsning i dagens situasjon, når Arbeiderpartiet på fylkesplan - i det fylket hvor stortingsrepresentant Tore Nordtun nå er formann i partiets fylkeslag, og hvor stortingsrepresentant Oddbjørg Ausdal Starrfelt tidligere var formann - har hatt den holdningen at de anbefalte den løsningen som Høyre og sentrumspartiene i dag hadde hatt mulighet for å få tilslutning til hvis Fremskrittspartiet hadde vært med.

       Så også jeg venter på en debatt i høst. Jeg har fortsatt optimismen på plass i forhold til de muligheter som ligger her hvis en får en god løsning knyttet til Elkems planer, men jeg er sterkt bekymret for at det kan gi negative virkninger når dette blir utsatt så lenge som det nå i realiteten blir.

       Det andre jeg kunne tenke meg å spørre Gunnar Kvassheim om, er om Venstre har oppfattet - jeg skjønner at Høyre ikke har oppfattet det - at Fremskrittspartiet i denne sak utelukkende har sagt at når det gjelder realitetene, vil vi komme tilbake til dem til høsten når denne saken kommer fra Regjeringen. Hovedtyngden i vår argumentasjon er at vi ønsker å se alle ting i sammenheng og ikke gå inn for noen løsninger i denne omgangen uten at vi faktisk har sett det i sammenheng med hele det nye regimet. Det kunne som sagt være interessant å høre om Venstre hadde oppfattet en slik relativt enkel ting.

Gunnar Kvassheim (V) : Jeg hadde et sterkt ønske om å tolke Fremskrittspartiet slik representanten Hagen nå inviterer til, nemlig at Fremskrittspartiet ønsker å se Elkem Sauda-saken i et helhetlig perspektiv og er åpen når det gjelder konklusjonen. Derfor har vi vært opptatt av å få avklart om den formuleringen som de er sammen med Arbeiderpartiet om, at en skal sikre langsiktige kontrakter, må forstås som at en er bundet til en Statkraft-løsning. Det var òg grunnlaget for min replikk til representanten Vaksdal, som sa at det i dag må oppfattes som at en går på det grepet, men i fremtiden kan flere muligheter være åpne. Mitt spørsmål var da om i høst, eventuelt neste vår, er « i fremtiden ».

       Når det gjelder referansen til et mulig forslag, som representanten Johnsen hadde, er det riktig som Hagen sier: Det foreligger ikke et slikt forslag i den innstillingen som behandles i dag. Men det er vel kjent at sentrumspartiene arbeidet med et slikt mulig forslag, og at det ville kunne fått flertall i denne sal dersom Fremskrittspartiet hadde imøtekommet de forventningene vi og mange andre hadde til det.

Jan Johnsen (H) : Siden Carl I Hagen hadde en replikk til meg i replikken til Kvassheim, synes jeg at jeg kan få lov til å svare på det.

       Det som jeg sa i mitt innlegg, var følgende: Hvis regjeringspartiene hadde fremmet det forslaget som det var snakk om, ville Høyre stemt for det. Det var det jeg svarte fra denne talerstolen, og det tror jeg Carl I Hagen hørte.

       Det skulle jeg kjenne meget godt til, fordi jeg er leder av Rogaland Arbeiderparti - har vært det dette året. Rogaland Arbeiderparti har den holdningen som vi alltid har hatt i dette spørsmålet, og den holdningen er i tråd med partiets program. Det skulle være vel kjent for Kvassheim. Jeg vil ha meg frabedt å bli sitert av en representant fra rogalandsbenken angående vedtak som er gjort i Rogaland Arbeiderpartis styre, for de sitatene han kommer med der, medfører ikke riktighet.

Gunnar Kvassheim (V) : Det vil fremgå av referatet at jeg ikke siterte Tore Nordtun. Jeg velger derfor å tro at hans replikk skyldes at han ikke var til stede i salen og hørte hva jeg sa. Det er tilgivelig.

       Det jeg sa, var at Arbeiderpartiet, som kraftig angriper en leieavtale - og det respekterer jeg - skal være klar over at et stort flertall i fylkesutvalget i Rogaland, hvor Arbeiderpartiet inngår, har anbefalt en løsning som går på salg eller leie. Det jeg tillot meg å si, var at Tore Nordtun nå er leder av Arbeiderpartiets fylkeslag i Rogaland. Det er intet sitat. Det er en faktisk opplysning.

       Sentrumspartienes krumspring i denne saken, hvor vi i pressen har fått presentert hvordan de har vinglet fra det ene synspunktet til det andre, burde vekke bekymring også i industrien. Heldigvis har de summet seg noe, og vi får en innstilling som er god for saken.

       For Arbeiderpartiet er offentlig styring av vannkraften viktig, fordi vi ønsker å bruke den for å sikre industrien gode rammevilkår. For å sikre dette er det viktig at Statkraft også i framtiden spiller en framtredende rolle som kraftleverandør til industrien. Arbeiderpartiet er opptatt av å skape rammevilkår som likestiller bedriftene mest mulig når det gjelder muligheten til å etablere avtaler med Statkraft. Det er åpnet for at Statkraft og industrien kan reforhandle avtaler og inngå nye avtaler på et rent forretningsmessig grunnlag. Norsk Hydro, og ganske nylig Norske Skog, har lyktes i å fornye og få økte kraftleveranser fra Statkraft gjennom ordinære forretningsmessige forhandlinger.

       Ikke alle bedrifter innenfor kraftkrevende industri har samme forhandlingsstyrke. Ikke alle bedrifter i kraftintensiv industri har samme type stortingsbestemte kraftavtaler eller egenkraft, og mange har svært mye lokal kraftoppdekking. Vilkår for kraftdisponering, avtalevarighet, pris osv. varierer bedriftene imellom. Bedriftene i kraftintensiv industri stoler på at myndighetene i den lenge varslede kraftfornyelsen legger til rette rammer som i langt høyere grad likestiller bedriftene med hensyn til å kunne etablere konkurransedyktige kraftavtaler med Statkraft.

       Høyres Dok.nr.8-forslag ville svekke Statkrafts evne til å betjene industrien på en skikkelig måte. Forslaget ville tappe Statkraft for 4,4 TWh i eksisterende kraftproduksjon, med mulighet for ytterligere tap av 1,5 TWh i utbyggingspotensial. Dette er ikke i kraftintensiv industris interesse. Som i et uheldig arveoppgjør ville forslaget gitt mer til dem som allerede har mye, og mindre til dem som fra før er dårligst stilt. Det er ikke god sosialdemokratisk politikk.

       Mellompartienes forslag om forlengede leieavtaler ville i likhet med Høyres forslag om tilbakekjøp også uthule hjemfallsinstituttet. Det ville gi Elkem forrang i køen, mens alle de andre trolig måtte vente enda lenger for å få sine vilkår avklart. Det er heller ikke god sosialdemokratisk politikk.

       Arbeiderpartiet vil at alle bedriftene i kraftintensiv industri skal gis like rammer for framtidige, konkurransedyktige kraftvilkår. Det vil også sikre nødvendige kraftmengder til planlagte moderniseringer og nyutbygginger, enten de er hos Elkem i Sauda eller hos Norzink i Odda.

Statsråd Marit Arnstad : Jeg er glad for at et bredt flertall i komiteen går imot forslaget fra Høyre om at industribedrifter som har kraftanlegg med fallrettigheter i henhold til avtaler om foregrepet hjemfall, skal få lov å kjøpe disse rettighetene fra Statkraft SF. Jeg er også tilfreds med at en nå ønsker å avklare de aktuelle bedriftenes krafttilgang i sammenheng med den varslede proposisjonen om framtidige kraftvilkår.

       Komiteens merknader og innstilling bygger på et Dok.nr.8-forslag fra Høyre om salg av kraftverk. Når det gjelder spørsmålet om salg, har Regjeringen gitt til kjenne sitt syn i forhold til Stortinget og komiteens arbeid. Departementet har for øvrig forsøkt å besvare spørsmål så godt det har latt seg gjøre. Å avvente en samlet proposisjon om industrikraftregimet vil gi Regjeringen bedre mulighet til å gå grundig gjennom vilkårene for krafttilgangen til Elkem i Sauda, og også se på mulige løsninger.

       Jeg tar til etterretning at innstillingen viser at det ikke er flertall for noen løsning nå, og at det dermed er full oppslutning om å avvente proposisjonen om det samlede kraftregimet. Det gir også Regjeringen et grunnlag for å gå gjennom de ulike alternativene som synes aktuelle ut fra de merknadene som fraksjonene i Stortinget har kommet med.

       Jeg registrerer at Stortinget forventer en svært rask avklaring fra Regjeringen i dette spørsmålet. Arbeidet har meget høy prioritet i departementet. Vi er sjølsagt innstilt på å komme tilbake til Stortinget med et opplegg så fort det lar seg gjøre. Jeg har imidlertid lyst til å minne om at saken er ganske kompleks, at den berører en rekke aktører med ulike interesser, og at det er mange hensyn som må avveies i forbindelse med et nytt, samlet kraftregime. Det kan ta litt tid å kunne kvalitetssikre en løsning, og å se den i forhold til et internasjonalt regelverk. Men en vil fra Regjeringens side gjøre det som er mulig for at denne proposisjonen skal kunne legges fram i løpet av høsten.

       Som en illustrasjon på hvor komplisert spørsmålet om kraftregimet og kraftsaken er, er det jo nettopp slik at det i denne innstillingen fra komiteen argumenteres for ulike løsninger når det gjelder å sikre krafttilgangen til Sauda og Elkem i Sauda. Utenom salg av kraftverk, som er Høyres løsning, er det to andre løsninger som blir spesielt kommentert. Den ene gjelder spørsmålet om mulige langsiktige kontrakter, og den andre gjelder spørsmålet om en leieavtale knyttet til det aktuelle kraftanlegget. Ingen forslag blir i dag vedtatt, og jeg tror det er behov for å ha en videre gjennomgang av de løsningene som kommenteres. La meg si at jeg tror begge løsningene er mulig, og at hva som vil være best for industrien når det gjelder å ivareta både industriproduksjon, lokal bruk av krafta i Sauda og Sauda-samfunnets framtid og arbeidsplasser, vil avhenge av hvilke vilkår som blir knyttet til de eventuelle løsningene.

       Regjeringen er i likhet med dem som har hatt ordet her i dag, opptatt av å sikre løsninger for Elkem i Sauda som både kan ivareta hensynet til industriproduksjon, arbeidsplasser og hele lokalsamfunnet. Det vil også være retningsgivende for Regjeringens arbeid framover.

       Jeg har lyst til å nevne at om lag 2/3 av Statkrafts produksjonskapasitet er i dag bundet opp i industrikraft- og konsesjonskraftforpliktelser. Samtidig ser vi at Statkraft har fått en rolle som et energiselskap som også skal operere på forretningsmessig grunnlag. Utfordringen for Statkraft framover blir å forene de to rollene.

       Enkelte konsern har nå valgt å inngå langsiktige kraftavtaler med Statkraft på et forretningsmessig grunnlag. Det gjelder både Norsk Hydros avtale med Statkraft, som vi behandlet i Stortinget for noen dager siden, og nå senest en avtale mellom Statkraft og Norske Skog. Det tror jeg kan være en nyttig og positiv løsning for en del konsern, men jeg er ikke sikker på om det vil være en løsning som kan tilfredsstille andre industribedrifter.

       I et framtidig kraftregime vil en se en større grad av ulike løsninger for de ulike bedrifter, ut fra de forskjellige behov som kan gjøre seg gjeldende. Det kan godt være - som jeg også sa i mitt innlegg på mandag - at vi parallelt med forretningsmessige, langsiktige avtaler vil få et kraftregime som bygger på de mer tradisjonelle forutsetningene for bruk av kraften som en har i dagens avtaler.

       Føler statsråden seg vel med at hennes eget parti har stått for et slikt synspunkt i denne saken? Er en forlenget leieavtale, som sentrumspartiene står for, forenlig med god offentlig styring av vannkraften, og ville det vært en fordel for det såkalte 105-regimet med det Senterpartiet stod for tidligere i denne saken?

Statsråd Marit Arnstad : Jeg opplever at både Arbeiderpartiet og sentrumspartiene er opptatt av det samme formål i denne saken, nemlig å sikre at en kan ta hensyn til både industriproduksjonen, arbeidsplassene og lokalsamfunnet i Sauda. Jeg syns det går nokså klart fram i merknadene fra begge grupperingene, både fra sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, at det er det viktige formålet en knytter debatten til. Så har fraksjonene valgt ulike løsninger. Som jeg sa i mitt innlegg, mener jeg at begge løsninger er mulige, både leieavtaler og langsiktige kontrakter. Hva som vil være mest formålstjenlig for å ivareta hensynet til industriproduksjon og lokal bruk av kraften, kommer til å avhenge av de vilkår en eventuelt knytter til løsningen.

       Da er det interessant å merke seg det som står i sentrumspartienes merknader, som bl.a går på at det ikke skal åpnes for at Elkem skal få en leieavtale som gir mer kraft enn det det faktisk er bruk for i Sauda, at det skal stilles klare betingelser om at kraften skal brukes til industriproduksjon i lokalsamfunnet, og at overskytende kraft ikke skal kunne disponeres av Elkem, men trekkes tilbake til Statkrafts portefølje. Det syns jeg er interessante moment i sentrumspartienes merknader. Jeg tror tiden vi nå har i forhold til kraftregimet, gir oss mulighet til å gå nærmere inn på en del av de momentene.

Hallgeir H Langeland (SV) : SV har i merknaden og i innlegget her problematisert om Statkraft si rolle for tida. Tidlegare har Stortinget uttalt seg klart imot kjernekraft. Nå ser ein at Statkraft som medeigar i Sydkraft, som driv Barsebäck, altså går til domstolane for å stansa nedlegginga av dette kjernekraftverket. Eg ser i Aftenposten i dag at tidlegare statsråd i Arnstads departement, Stoltenberg, seier:

       « Hvis Arnstad er imot at Statkraft skal være medeier i Sydkraft, får hun selge seg ut ».

Statsråd Marit Arnstad : I likhet med presidenten er jeg usikker på om dette kan sies å være en replikk knyttet til den saken som behandles. Men la meg få lov å si at Statkraft i tråd med Stortingets forutsetninger er dannet som et statsforetak. Statkraft har to hovedfunksjoner i dag. Den ene er å sikre industrikraft til de bedrifter der det er aktuelt. Om lag 2/3 av deres produksjonskapasitet er i dag bundet opp i industrikraft- og konsesjonskraftbetingelser. Videre har Statkraft av Stortinget fått mulighet til å operere som et energiselskap på forretningsmessig grunnlag. Det er Statkrafts rolle i dagens situasjon, og det er også det Regjeringen forholder seg til.

       Når det gjelder det spesielle spørsmålet som representanten fra SV tar opp, vil jeg vise til at jeg har svart SVs representanter på det i opptil flere spørretimer. Jeg har ikke noe nytt å tilføye om Statkrafts rolle i den spesielle saken, så jeg oppfordrer Langeland til å lese referatet fra spørretimene.

       Vi forstår godt Sauda-samfunnet, hvis historie nettopp er bygd på kraft, og hvor Elkem har vært hjørnesteinsbedriften, bærebjelken, ja fundamentet. Det er klart det er følelser i denne saken fra lokalsamfunnets side. Lokalsamfunnet vil ikke finne seg i at det blir usikkerhet omkring kraften som blir produsert der, at det blir usikkerhet om de fremtidige arbeidsplassene, og at det kan foretas eksport av kraft ut av lokalsamfunnet slik at en ikke kan bygge videre på det som er. Denne garantien for fremtiden i Sauda må Stortinget gi, og den skal vi gi. Jeg er også veldig glad for at Stortinget totalt avviser salg av kraftverk. Det er to ting det står om - det er langsiktige kontrakter, og det er eventuelt leieavtaler.

       Jeg syns det energiministeren skriver i brev til komiteen, er veldig bra - at det er en del ting som må avklares før vi tar endelig standpunkt, at det er et komplekst system, og at det må kvalitetssikres.

       Fra Arbeiderpartiets side står vi fortsatt på industrikontrakter, at det skal være langsiktige leveranser, og at det også skal være til konkurransedyktige priser. Det vil vi fortsatt stå på. Det er klart at for et samfunn som Sauda - som for de andre ensidige industrisamfunnene - er langsiktighet viktig, og det må ligge til grunn kontrakter på minst 30 - 40 år for de store investeringer som skal gjøres i det samfunnet, og for nyinvesteringer.

       Jeg er også glad for energiministerens positive signaler om at man nå skal legge mye til side og prioritere denne saken, slik at vi høsten 1998 kan få den totale gjennomgangen som egentlig må til for å gi garanti om langsiktigheten og tryggheten for lokalsamfunnet.

Jan Tore Sanner (H) : I juni 1993 åpnet Stortinget for at det skulle være anledning til foregrepne hjemfall, med anledning til å forhandle om tilbakekjøp for kraftverkene for en periode på inntil 50 år. Det var en åpning som ble gitt for alle, bortsett fra de fem kraftverkene som hjemfalt til staten i perioden 1957 - 1966. Høyre tok da opp forslag om at også disse fem skulle få anledning til å kjøpe kraftverket tilbake, for å sikre likebehandling. Fremskrittspartiet ikke bare stemte for forslaget, men de argumenterte også sterkt for det, ut fra to synspunkter. Det ene var ut fra Fremskrittspartiets grunnholdning om å sikre det private eierskapet, og det andre var ut fra ønsket om å sikre likebehandling, unngå forskjellsbehandling. Øystein Hedstrøm, som fortsatt er stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, uttalte i Odelstinget den 1. juni:

       « Videre bør den ordning som innføres, være lik for alle. Det betyr at tilbakekjøp også må gjelde for dem som har foregrepne hjemfall med bruksrett, uavhengig av om de er underlagt ordninger som ble etablert for flere tiår siden eller ikke. »

       Det er det sterkeste argumentet for Høyres forslag. Derfor er det komplett uforståelig at Fremskrittspartiet i dag skal stemme mot Høyres forslag, som ville ha sikret likebehandling, og som ville ha forsterket det private eierskapet i Norge. Men isteden sørger nå Fremskrittspartiet for at det gis ny kraft til den statskapitalistiske tenkningen. Man omfavner kraftsosialistene i Arbeiderpartiet og SV. Det er ikke riktig som representanten Carl I Hagen sa, at realiteten skal behandles til høsten; man har ikke sagt noe mer enn det. Jo, man har det! Fremskrittspartiet står sammen med Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet i en lang merknad hvor man avviser Høyres forslag, som ville ha sikret det private eierskapet og sikret likebehandlingen.

       Det skal bli meget interessant å lytte til Carl I Hagen, som er neste taler, og få høre hvorfor Fremskrittspartiet har snudd - ikke bare snudd siden 1993, men snudd i forhold til de uttalelser som er kommet fra Fremskrittspartiets representanter i media. For det er jo faktisk slik at Fremskrittspartiets representanter i energi- og miljø

       komiteen i media har argumentert for Høyres forslag, og det er også uttalt at man er ganske ulykkelig over at man ble overkjørt i Fremskrittspartiets stortingsgruppe.

Carl I Hagen (Frp) : Representanten Sanner følger tydeligvis den gamle teknikken: Når han har en svak og dårlig sak, hever han stemmen isteden og fekter med armer og delvis ben for liksom å understreke betydningen av det han sier.

       La meg enda en gang si - det skulle ikke være nødvendig, men overfor enkelte Høyre-folk må man gjenta selv enkle ting mange, mange ganger for at det kanskje til slutt skal synke inn: Fremskrittspartiet stemmer mot Høyres forslag i dag fordi vi ønsker å ta stilling til realitetene i hele det fremtidige kraftregimet samlet når vi får en proposisjon fra Regjeringen. Det er vår begrunnelse.

       Så later hr. Sanner og Høyre som om det var slik at dersom Fremskrittspartiet hadde stemt for dette Høyre-forslaget, ville det vært vedtatt. Men det ville det jo ikke vært! Det ville i tilfelle da bare vært Høyre og Fremskrittspartiet som hadde stemt for, og da er man nøyaktig like langt. Derfor har vi sagt at vi vil se på hele denne problematikken i sammenheng med et langsiktig regime.

       Høyre har denne utelukkende statiske tenkningen. Hvem i all verden er det som vet hva som skjer senere med Statkraft? Vi har i hvert fall et langsiktig mål: Hvis Statkraft består som bedrift, bør det omgjøres til aksjeselskap. Etter hvert bør også aksjene selges, og da vil det være et privat selskap. Det er også fullt mulig, så lenge det er som nå, å selge deler av Statkrafts produksjonsanlegg til private, det er fullt mulig når vi drøfter dette til høsten, å komme opp med en tanke om å lage en skikkelig operasjon og få alt over på private hender.

       Det er også litt merkverdig med Høyre her, som vanligvis når de vil at man skal selge noe som staten har, og som man vil ha over på private, vil ha best mulig pris. Kanskje det ikke er helt riktig å bruke de vilkårene for salg eller overføring som er i Høyres forslag. Kanskje det er andre interessenter som gjerne vil få tilgang til denne kraften. Det vi burde og må gjøre til høsten, er jo å få et helhetlig kraftregime og en kraftpolitikk som også er mer markedsstyrt, slik at vi sørger for en god utnyttelse av kraften, som etter hvert kanskje begynner å bli en mangelvare - når det er så mange som er imot å bygge gasskraftverk og bygge ut nye vannkraftanlegg, kan den bli mangelvare. Da er det i hvert fall om å gjøre at den kraften som vi har til produksjon i Norge, blir utnyttet slik at den gir grunnlag for den størst mulige verdiskaping. Det kan ikke være særlig fornuftig å bruke kraft som kanskje kun har en reell innputtsverdi på 7-12 øre pr. kWh hvis andre kan betale mer. Så hele dette kraftregimet og det langsiktige må ses på, slik at vi utnytter den kraften vi har på best mulig måte. Det er grunnen til at vi vil se alt i sammenheng. Og vi har aldeles ikke sagt nei verken til Sauda eller Elkem, men vi vil behandle saken i sammenheng med et totalt system.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 3523 f.)