Harald Tom Nesvik (Frp) (ordfører for saken):

       Trygdeoppgjøret foreligger nå til behandling, og det rettes naturlig nok en meget stor oppmerksomhet mot denne salen i dag fra alle landets pensjonister, ikke minst på grunn av lovnader som ble gitt i valgkampen før dette stortingsvalget. Etter at vi fikk en ny regjering, knyttet det seg selvfølgelig stor spenning til om denne regjeringen ville holde sine løfter.

       Det ble i år holdt forhandlinger om trygdeoppgjøret i perioden 2. til 4. juni, men det viste seg tidlig at det var stor avstand mellom partene. Det ble presentert et krav fra organisasjonene i fire punkter, bl.a krav om at grunnbeløpet måtte heves med 4.300 kr, samt at man ønsket å legge en del føringer for framtidige reguleringer av grunnbeløpet satt opp mot den generelle inntektsutviklingen, da det over en rekke år har vært en underregulering av grunnbeløpet sett i forhold til inntekter for andre som er ute i arbeid. Tilbudet som ble satt fram fra statens side, var på 2.870 kr, og bruddet var et faktum, siden staten bare ville diskutere selve reguleringen av årets grunnbeløp.

       I min videre argumentasjon vil jeg ta utgangspunkt i Fremskrittspartiets ståsted, da jeg forventer at de som finner å ville gå inn for forslaget fra Regjeringen, får mer en nok tid til å hevde sine synspunkt. I denne saken er det bare Fremskrittspartiet som mener at den innstillingen som i dag foreligger til behandling, nærmest er en fornærmelse mot alle dem som gjennom alle år har slitt for å kunne bygge dette landet som vi alle er så stolte av.

       Innstillingen står som et vitnesbyrd om politikere som i en valgkamp sier én ting for å sikre seg posisjoner, mens de gjør noe helt annet når de sitter i de samme posisjonene de har slitt for å få.

       Arbeiderpartiet vil stemme for å godkjenne dette resultatet. Det er imidlertid grunn til å reflektere over og ta alvorlig det forhold at til tross for et tilsynelatende godt oppgjør, førte forhandlingene til brudd mellom Regjeringen og organisasjonene. Organisasjonene aksepterte ikke Regjeringens tilbud der de mente tilbudet bare tok høyde for en forventet lønnsutvikling, mens etterslepet, dvs. avviket fra faktisk og forventet lønnsutvikling fra i fjor, ikke ble tatt hensyn til. Organisasjonenes krav var å få aksept for at avviket mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive fra 1995 til 1997 skulle være på 545 kr, og at det måtte legges til grunn når en i det videre forhandlet om grunnbeløpet på bakgrunn av den forventede inntektsutviklingen i året som kommer.

       I tidligere trygdeoppgjør har en hatt en forståelse om at både historisk og forventet lønnsutvikling må få innvirkning på reguleringen av grunnbeløpet. Ved dette oppgjøret synes imidlertid ikke Regjeringen å ha vært villig til å legge til grunn en slik forståelse. Arbeiderpartiet har forstått det slik at det var denne mangelen på forståelse og imøtekommenhet fra Regjeringens side med hensyn til å drøfte konsekvensene av Det tekniske beregningsutvalgets tall, som var en vesentlig årsak til bruddet i forhandlingene.

       Arbeiderpartiet vil, som sagt, stemme for det forslag som foreligger, men vil samtidig legge vekt på at skal folketrygden i det videre være grunnsteinen i velferdsstaten, er det også viktig at pensjonistene og de trygdede følger med i den alminnelige lønns- og inntektsutvikling. En underregulering av grunnbeløpet kan gi pensjonistene en dårligere inntektsutvikling, og det vil kunne få følger for folketrygdens legitimitet. I denne forbindelse er det derfor nødvendig at vi har et robust forhandlingssystem.

       Det som imidlertid kom fram ved disse forhandlingene, var at organisasjonene og Regjeringen ikke syntes å være enige om hvordan retningslinjene for regulering av grunnbeløpet skal forstås, og at dette, som sagt, var noe av bakgrunnen for bruddet.

       Skal vi ha et forhandlingssystem som virker, er det en minimumsforutsetning at det er en felles forståelse og aksept for oppgjørets spilleregler. Det var på denne bakgrunn at Arbeiderpartiet fremmet forslag i komiteen - et forslag som også har fått tilslutning fra et flertall i komiteen - om at Regjeringen og organisasjonene går inn i drøftinger for å finne fram til en enighet om prosedyrer for regulering av grunnbeløpet, og at en i den forbindelse også får avklart hvilken rolle Det tekniske beregningsutvalget skal ha, og hvordan etterslepet i forhold til inntektsutviklingen for yrkesaktive skal forstås og brukes i arbeidet med å regulere folketrygdens grunnbeløp.

       Den måten særtillegget ble hevet på, har for mange fått konsekvenser som synes urimelige - konsekvenser slik at det kanskje ikke er de som hadde størst behov for en bedring av sine levekår som har fått det.

       Gjennom Regjeringens politikk er det nå skapt 73.000 nye minstepensjonister. De fleste av disse har betalt inn penger til folketrygden og tidligere hatt en liten tilleggspensjon. At deres innsats i arbeidslivet ikke lenger gir uttelling når de blir pensjonister eller er pensjonister, synes for mange å være urimelig. Mange av minstepensjonistene - de som har arbeidet i offentlig sektor - har i tillegg til å betale inn til folketrygden, også betalt inn til en tjenestepensjon. Og på grunn av samordningsreglene i forhold til folketrygden, kommer de i en helt annen stilling enn tilsvarende pensjonister som har tjenestepensjon i det private. De som nå blir minstepensjonister i det private, får sin minstepensjon pluss tjenestepensjonen sin, mens minstepensjonister i det offentlige bare blir minstepensjonister. Dette er en forskjellsbehandling som mange finner urimelig.

       En annen uklarhet som følger av Regjeringens minstepensjonistopplegg, er hvordan de nye minstepensjonistsatsene vil virke inn på bostøtten. Denne uklarheten ble påpekt allerede under budsjettbehandlingen i høst, og Stortinget bad Regjeringen foreta en ny gjennomgang av regelverket for bostøtte, og at dette ble lagt fram for Stortinget parallelt med behandlingen av trygdeoppgjøret. Dette er ikke lagt fram for Stortinget.

       Arbeiderpartiet vil, som sagt, stemme for at trygdeoppgjøret og regulering av grunnbeløpet godkjennes. Men vi er også innforstått med at dette oppgjøret har reist en del problemer som Stortinget vil måtte komme tilbake til.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) : Når vi i dag behandler trygdeoppgjøret for 1998, vil jeg peke på at vi behandler det beste forslag til regulering på mange år, ja kanskje det beste siden folketrygden ble innført. Alle pensjoner øker med 6,75 % fra 1. mai i år.

       Det er derfor et paradoks at det er blitt brudd i årets forhandlinger fordi man mener at tidligere års trygdeoppgjør ikke har vært gode nok. En økning av grunnbeløpet på 2.870 kr innebærer en vekst på 5,75 %. Gjennomsnittsøkningen de siste år har vært 3,2 %.

       En god økning av grunnbeløpet kommer alle alders- og uførepensjonister til gode, ja, ikke bare disse; økt grunnbeløp fører til økte inntekter også for andre grupper som får sine økonomiske ytelser regulert ut fra størrelsen på grunnbeløpet. Dette gjelder blant annet krigspensjonister, førtidspensjonerte gjennom AFP, etterlatte og enslige forsørgere.

       I år er det gitt et spesielt løft til minstepensjonistene. Minstepensjonen øker med 1.000 kr måneden for en enslig minstepensjonist, dvs. fra 5.780 kr til 6.780 kr. Dette er en økning på 17 %. Minstepensjonistektepar får en økning på 940 kr hver pr. måned, og får derved en økning i sin minstepensjon på 20 %

       Det har gjennom mange innlegg i media blitt hevdet at det ikke blir noe igjen at tusenlappen. Det er da pekt på at skatt og bostøtte vil redusere den. Jeg vil derfor understreke at dette er galt.

       Bostøtten beregnes ut fra inntekt to år tilbake. Dette fører til at det økte beløpet først vil få betydning i år 2000. I mellomtiden vil Regjeringen gjennomgå regelverket. Nye minstepensjonister behandles på lik linje med tidligere minstepensjonister.

       Minstepensjonister betaler ikke skatt! En enslig pensjonist med en formue på inntil 200.000 kr kan ha 87.125 kr i inntekt uten å betale skatt.

       Ca. 80 % av minstepensjonistene er kvinner. En økning av minstepensjonen er meget viktig for å gi eldre kvinner større økonomisk frihet. Innen gruppen som får det største løftet i sin pensjon, finnes det mest kvinner som har vært deltidsarbeidende, kvinner som har delt sin tid mellom utearbeid og omsorg for barn og eldre. Å øke de laveste pensjoner er derfor for meg en meget viktig kvinnesak.

       Pensjonister som tidligere har hatt litt høyere pensjon enn minstepensjonen, vil selvsagt få økt sin pensjon opp til det nye minstepensjonsnivået.

       Motstanderne av å øke minstepensjonen har stadig pekt på at dette fører til 73.000 nye minstepensjonister. Og hvorfor får vi det? Jo, fordi det er 73.000 pensjonister i tillegg til dagens minstepensjonister som får en ekstraordinær økning i sin pensjon. Det synes jeg er flott.

       Årsaken til at dette i år gjelder så mange, er nettopp det store ekstraordinære løftet som tas for minstepensjonistene, og derved også for de med de laveste pensjonene.

       La meg samtidig understreke at vi i alle år har hatt mange minstepensjonister som har opparbeidet seg rettigheter til tilleggspensjon, men kun fått utbetalt minstepensjon. Dette er ikke noe nytt i år! Årsaken til dette er at deres tilleggspensjon er lavere enn særtillegget. De får derfor også noe særtillegg, slik at de oppnår minsteytelsen i folketrygden, som er minstepensjon.

       De aller fleste dette gjelder, er kvinner. Og for meg er det å øke minstepensjonen en meget viktig kvinnesak.

       Jeg vil understreke at det var gledelig at Høyre ved budsjettforhandlingene i høst ble med og støttet det forslaget til økte minstepensjoner som nå behandles. Uten støtte fra Høyre ville det i dag ikke vært mulig å øke minstepensjonen, fordi Arbeiderpartiet stemte imot å øke minstepensjonen ved behandlingen av årets budsjett.

       Det har vært interessant å merke seg Arbeiderpartiets utrolig mange grunner til å kritisere en økning av minstepensjonen, en kritikk som dessverre har forvirret mange pensjonister. Det er imidlertid gledelig å registrere at Arbeiderpartiet nå støtter forslaget om en økt minstepensjon.

Annelise Høegh (H) : Det er ikke så meget å tilføye etter de innlegg som nå er blitt holdt. Vi fra Høyres side registrerer også at Regjeringen har ført drøftinger og foreslått for Stortinget at G-en skal økes i takt med lønnsutviklingen slik den ser ut iallfall i dag. Så får vi se om det er slik den virkelig blir. Vi støtter etter en helhetlig vurdering det forslaget som Regjeringen legger frem, til tross for at vi ser med en viss uro på at det har vært brudd i forhandlingene. Det er uheldig at det kan være uenighet om hvordan retningslinjene for disse drøftingene skal være å forstå. Derfor er vi med på det forslaget som allerede er referert, om at Regjeringen bør drøfte med organisasjonene prosedyrene for reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden.

       For Høyre er det viktig at vi sikrer pensjonene og sikrer pensjonistenes levekår. Mot denne bakgrunn er det selvsagt bekymringsfullt at økningen i grunnbeløpet har vært svakere enn lønnsveksten gjennom de siste årene. Det betyr at vi går i retning av et flatere pensjonssystem innen offentlig sektor og innen hele folketrygdsystemet.

       Vi har i dag et system som bygger på at det skal være en kombinasjon av gode minsteordninger gjennom minstepensjonen, og en standardsikring gjennom tilleggspensjonene. Men dersom G-en stadig blir underregulert, og særtillegget er det som økes for å bedre minstepensjonene, så går vi i retning av et stadig flatere, et stadig likere offentlig folketrygdsystem. Det burde bekymre en del som er opptatt av lik pensjon, fordi dette vil forsterke og tvinge frem vekst i private pensjonsordninger, enten det er tjenestepensjon eller andre private pensjonsordninger.

       For Høyre er ikke dette noe problem. Vi er opptatt av at det skal være en offentlig obligatorisk ordning å spare i tilleggspensjon. Vi ønsker at tilleggspensjonene skal fondsbaseres, men vi mener at den enkelte pensjonist og den enkelte som sparer til sin pensjon, bør ha rett til å bestemme hvor pensjonene skal spares opp, enten det er i offentlige eller private ordninger. Dette fordrer for det første at det er gode og rimelige fradragsordninger for utgifter til privat pensjon. Men det fordrer også en ting til for at mange skal ha råd til dette, nemlig at de har en arbeidsgiver som er villig til å satse på en tjenestepensjon, og det er det ikke alle arbeidsgivere som er. Det er ikke alle arbeidsgivere som ser seg i stand til det. Og så er det faktisk mange som ikke har en arbeidsgiver, og som altså vil kunne gå en fremtid i møte med en offentlig pensjon som på langt nær er den sikringen som vi fra et samlet storting mente at den skulle være da folketrygdsystemet ble lansert.

       Nå er det et utvalg i arbeid, det såkalte Moland-utvalget, som ble nedsatt av den forrige regjering etter at Stortinget hadde debattert velferdsmeldingen, og så vidt jeg husker, skal dette utvalget levere sin innstilling, bl.a om synet på fondsbasering av tilleggspensjonene, til sommeren. Jeg går ut fra at det er sosialministeren som har ansvaret for å følge opp det utvalget, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å spørre på hvilken måte hun har tenkt å legge denne saken frem for Stortinget. Det var Høyre og Arbeiderpartiet som dannet flertall for å nedsette dette utvalget, og vi er meget opptatt av at det nå arbeides raskt med å få en sak frem for Stortinget så fort utvalget har avlevert sin innstilling.

       Så tilbake til oppgjøret og minstepensjonene: Høyre er glad for at vi nå får en økning i minstepensjonene, og for at det iallfall et godt stykke på vei gjennom den måten Regjeringen har løst det på, er tilslutning til det Høyre sa også i valgkampen, nemlig at det først og fremst er de som bare har minstepensjon å leve av, som det er viktig å øke minstepensjonene for. Men jeg er enig med Britt Hildeng i at det nok også er andre som får denne økningen, som kanskje ikke er de som burde stått først i køen når samfunnet skal bruke av sine begrensede ressurser til å øke pensjonene.

       Men vi lever jo, som sagt, med et paradoks i vårt trygdesystem, idet alle gjerne vil ha stadig høyere minstepensjoner, men ingen vil være minstepensjonist. Det problemet er det ikke så lett å komme ut av. Derfor gjør vi litt av begge deler, vi både øker minstepensjonene og prøver iallfall å øke G i takt med lønnsutviklingen. Men jeg vil også understreke at dette oppgjøret og denne reguleringen av minstepensjonene skaper problemer for en god del pensjonister. Vi har tatt spesielt opp i innstillingen dette med bostøtten, og jeg håper Regjeringen kommer tilbake med ordninger som gjør at vi ikke skaper nye ulikheter gjennom det som nå skjer med minstepensjonen.

       Jeg vil til slutt også peke på at et flertall vil be Regjeringen vurdere fribeløpet for opphold i institusjon i budsjettet for neste år. Det er et beløp som har stått stille siden 1988, og det kan være grunn til å se på en justering, en eventuell indeksregulering av dette, som konsekvens av at minstepensjonene har økt.

       Bjarne Håkon Hanssen hadde her overtatt presidentplassen.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Diskusjonen omkring en økning av minstepensjonene var kanskje den heteste saken i hele valgkampen, og mange har gitt løfter som forplikter i forhold til å komme spesielt gruppen minstepensjonister i møte. Det har også vært en til dels hardnakket debatt etter at man nå har fått se trygdeoppgjøret, om det spesielt gir minstepensjonistene den økning av pensjonene som de var forespeilet i valgkampen.

       Også SV har gitt sin støtte til at man skal ha en økning av minstepensjonen som gir et utslag på 1.000 kr på månedsbasis. Så melder da spørsmålet seg om det er det minstepensjonistene har fått ved dette oppgjøret.

       Når det gjelder enslige minstepensjonister, som normalt vil være den gruppen som kommer dårligst ut økonomisk, siden de ikke har noen å dele utgiftene med, fikk de i perioden 1993-1997 økt sin pensjon med gjennomsnittlig 5,4 %. Fra 1997 til 1998 innebærer Regjeringens forslag en økning på 13,2 %. Tilsvarende hadde ektepar som lever på minstepensjon, en gjennomsnittlig økning på 4,8 % fra 1990 til 1997, mens økningen fra 1997 til 1998 ut fra foreliggende flertallsforslag vil være på 14,6 %. Dermed får også minstepensjonistene totalt sett 1.000 kr mer i måneden å rutte med. Ut fra det SV tidligere har sagt, mener vi at dermed holder man på kort sikt det man hadde forpliktet seg til. Man får en økning som er betydelig større enn det den har vært ved tidligere oppgjør. Likevel har man et etterslep, fordi utviklingen når det gjelder pensjonene, har ligget etter i forhold til lønnsveksten i arbeidsmarkedet. Det betyr at selv om man på kort sikt kan akseptere det som her foreligger, må det på lang sikt være et mål å bedre spesielt minstepensjonistenes kår og deres betalingsevne. Man bør på sikt arbeide for at minstepensjonen skal utgjøre ca to ganger grunnbeløpet, men det må tas trinnvis.

       Det er interessant å høre måten saksordføreren fra Fremskrittspartiet fremstiller trygdeoppgjøret på, som om man holder pensjonistene for narr. Fremskrittspartiet går inn på en rekke enkeltforslag som i utgangspunktet virker både tilforlatelige og synes å skape langt bedre kår for pensjonistene. Det er imidlertid interessant å kostnadsberegne de ulike forslagene fra Fremskrittspartiet: En økning av minstepensjonen med 12.000 kr for alle, inkludert gifte pensjonister, uavhengig av regulering av grunnbeløp og størrelsen på særtillegget, vil i løpet av en åttemånedersperiode gi 1,1 milliarder kr i utgifter, eller, når man fordeler det på et år, 1,5 milliarder kr. Øker man så grunnbeløpet i tillegg med 3.000 kr til 45.500 kr, blir merutgiftene i løpet av åtte måneder 1,3 milliarder kr, eller på årsbasis i størrelsesorden 1,6 - 1,7 milliarder kr. Summerer man alle de forslagene som Fremskrittspartiet her legger fram, inkludert en justering når det gjelder fribeløpet for dem som er innlagt på sykehjem, kommer man opp i et beløp i størrelsesorden 8 milliarder kr på åtte måneder, eller ca 12 milliarder kr på årsbasis.

       Etter mitt syn slipper Fremskrittspartiet altfor billig når man legger fram denne typen forslag og ikke synliggjør hvordan man skal foreta inndekningen. Man kan selvfølgelig hvert eneste år bruke landbruksoppgjøret og si at der skal man hente pengene, man kan hente pengene fra u-hjelpen. Men man kan ikke gjøre dette gang på gang til en masse ulike forslag, og så ha økonomisk troverdighet. Det har ikke Fremskrittspartiet når det gjelder trygdeoppgjøret og sine forslag her, og det håper jeg at også pensjonister ser. Vi må ha en utvikling over tid for pensjonister som ikke skaper en samfunnsutvikling som tvinger folk til å bli pensjonister, uførepensjonister eller på andre måter gå ut av arbeidslivet, fordi arbeidsplassene har gått tapt gjennom Fremskrittspartiets politikk. Denne helheten er det veldig viktig å se.

       SV skal være med og ta et tak for en framtidig utvikling som sikrer gode kår for pensjonister i dette landet. Men vi skal gjøre det innenfor en forsvarlig økonomisk ramme og på en måte som er troverdig. Fremskrittspartiets forslag som foreligger her i dag, er det ikke, og det håper jeg at mange ser.

Einar Olav Skogholt (A) : Det er viktig å slå ring om folketrygden. Befolkningen må ha tillit til de framtidige trygdeytelsene. Arbeidstakerne må i tillegg føle at vi har et rettferdig trygdesystem.

       Endringer som Stortinget har gjort i folketrygden i 1990-årene, har i forhold til alderspensjon gjort det klart mindre lønnsomt å arbeide. Beregninger som utredningsavdelingen i Rikstrygdeverket har utført, viser dette. Med « mindre lønnsomt » sikter jeg bl.a til at flere og flere som er i lønnet arbeid, betaler for en pensjon de ville ha fått uansett. De blir minstepensjonister, selv om de arbeider hele livet og betaler pensjonsavgift til folketrygden.

       Jeg tar utgangspunkt i at de som oppnår tilleggspensjon, får til dels mye mindre enn de ville ha fått med reglene fra før 1992.

       For mange deltidsansatte, i hovedsak kvinner, vil det føles svært urettferdig å miste sin tjenestepensjon.

       Vi får ca 73.000 nye minstepensjonister. De fleste av disse er pensjonister som tidligere har hatt en liten tilleggspensjon.

       En kvinnelig renholder som har hatt en deltidsstilling i kommunen eller staten, vil miste hele eller deler av sin tjenestepensjon. En kvinnelig renholder med private tjenestepensjoner som ikke samordnes, får den økte minstepensjonen pluss sin opparbeidede tjenestepensjon.

Statsråd Eldbjørg Løwer : Ved inntektsoppgjørene bør det alltid være et mål å komme fram til et resultat alle parter kan være enig i. Dette krever realisme fra de partene som er involvert. I årets oppgjør oppnådde man dessverre ikke enighet, til tross for at staten etter min mening var villig til å strekke seg langt for å komme organisasjonene i møte. Jeg kommer nærmere tilbake til det senere.

       Men jeg vil gjerne ha en bekreftelse fra statsråden på at når reguleringen i dag er på 5,75 % og den tidligere har vært gjennomsnittlig på 3,5 %, som statsråden sa, har det også noe med den faktiske lønnsutvikling å gjøre - at man tidligere har hatt moderasjon i lønnsutviklingen, og at dette oppgjøret var særdeles godt og selvfølgelig også må gjenspeiles i hva pensjonistene får, slik at reguleringen nå gjenspeiler den forventede lønnsveksten i oppgjøret, og må også forstås i lys av det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Dette er ein spesiell dag for alle minstepensjonistar i dette landet. Det blir gjort vedtak om å auka minstepensjonen frå 69.360 kr til 81.360 kr.

       Målet med Regjeringa sitt framlegg om auke, som Stortinget vedtok i fjor haust, har heile tida vore å gjera minstepensjonistane meir økonomisk uavhengige gjennom eit lyft frå botnen. Blant dei som nå får del i dette, har to tredjedelar mindre enn 10.000 kr i årlege ekstrainntekter utover minstepensjonen.

       I samband med trygdeoppgjeret i 1997 gjorde Senterpartiet saman med Kristeleg Folkeparti og SV framlegg om å auka særtillegget med 12.000 kr. Vi føreslo dette som svar på eit lågmælt, men rettferdig krav frå dei pensjonistane som har minst inntekter. I Stortinget ein junikveld i fjor stod seks parti saman om eit felles lyft for minstepensjonistane - Senterpartiet, SV, Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet, Venstre og Raud Valallianse. Det var i denne tida uttrykket « litt kvalmende » fekk sitt minnerike innhald. Framlegget vart nedstemt med Arbeidarpartiet og Høgre sine røyster.

       Etter at sentrumspartia kom i posisjon, reiste vi framlegget igjen. Vi heldt fram denne saka før valet, og vi ville fylgja opp etter valet. Mot det same fleirtalet som før valet såg vi det som nyttelaust å reisa forslaget i si opphavlege form. Vi fremja difor i haust framlegg om ein auke av minstepensjonen på 12.000 kr gjennom auka grunnbeløp og særtillegg. Gjennom forhandlingane i Stortinget gjekk som kjent Høgre om bord i dette framlegget og grunnlaget var lagt: Fleirtal for ei forbetring som saknar sidestykke for minstepensjonistane, som er å gjennomføra løftet om å auka minstepensjonen med 12.000 kr.

       Men la meg vinkle det slik, se bort fra de tekniske spørsmålene jeg tok opp, og se på de politiske realitetene: Synes sosialministeren det er rimelig at deltidsansatte - i hovedsak kvinner, en renholder i en kommune, i en fylkeskommune eller i en statlig virksomhet - som tjener under 130.000 kr i året, skal trekkes 2 % i pensjonsavgift til KLP eller Statens Pensjonskasse i tillegg til å betale trekk til folketrygden, for så å heve minstepensjon når vedkommende blir pensjonister?

       Det er svært mange, titusener, deltidsansatte kvinner, som møter denne problemstillingen etter den økningen av pensjonen vi gjør i dag. Men det er et enda større spørsmål for meg om vi kan fortsette denne praksisen overfor de - i hovedsak kvinner - som har en lønn under 130.000 kr og allikevel fullt ut skal betale alle mulige avgifter til folketrygden og til de respektive pensjonskassene.

       Men som sagt, hadde denne kvinnen f.eks vært ansatt i en bank som renholder, ville hun ha fått sin tilleggspensjon og ikke fått samordnet den med folketrygden.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : La meg fyrst få seia at eg synest det er trist at Arbeidarpartiet har brukt så mykje tid på å retta merksemda mot fylgjene for tilleggspensjonistane. Dei har faktisk òg medverka til at det er nokre av dei som trur at dei får mindre i pensjon etter 1. mai i staden for meir. Dei har fokusert meir på dei enn på alle minstepensjonistane som får 12.000 kr.

       Så skal eg prøva etter beste evne å svara på den problemstillinga som representanten Skogholt reiser. Han var inne på eit viktig poeng, og det er rettferda i våre pensjonssystem. Den faktiske situasjonen er slik at den dagen folketrygda vart vedteken, vart det sagt at det skulle vera eit samordningssystem, og folketrygda skulle liggja i botnen. Slik har det òg vore, at auken i særtillegg alltid har vorte samordna.

       Eg gjekk inn i dette då eg fekk desse spørsmåla om auken i minstepensjonane. Det var naturleg nok eg som fekk dei, og ikkje Eldbjørg Løwer. Eg synest sjølv at her er noko psykologisk vanskeleg, både for dei som i dag får endra sin pensjon, og for dei som skal betala inn framover. Eit eige utval har sett på samordninga, og dei har uttala at det er det mest kompliserte og vanskelegast tilgjengelege regelverket vi har i vårt pensjonssystem. Men vi må no seia til folk: Betal inn som før, men vi skal fylgja opp Stortinget si oppmoding i innstillinga i dag om å sjå nærare på samordningssystemet og spørsmålet om vi framleis skal ha ei brutto pensjonsordning. Det er det som er det viktige og vanskelege poenget.

Harald Tom Nesvik (Frp) : Innlegget til statsråden var rett og slett rimelig drøyt. Når statsråden hevder at hun holder løftene sine, også løftene fra valgkampen, har man gått for langt. Man sa i valgkampen og i Stortinget at særtillegget skulle økes med 12.000 kr. Det er det man har gått ut og lovet, ikke at det til sammen - hvis vi regner sammen litt her og litt der - skal bli 12.000 kr til slutt. Det var ikke det regjeringspartiene gikk til valg på, det var ikke det som ble sagt i stortingssalen i fjor på denne tiden.

       De aller fleste pensjonister vet også at når det gjelder minstepensjonen, regnes den sammen av grunnbeløp og særtillegg, og da er det å føre folk bak lyset å si at man har foretatt den økningen på 12.000 kr som man hadde lovet - som statsråden her sier - for det er ikke tilfellet.

       Jeg vil avslutte med et spørsmål til statsråden som hun skal få lov å svare på i og med hun sier at man har fulgt opp løftene sine om 12.000 kr. Har man fulgt opp løftene om 12.000 kr til gifte minstepensjonister? Får de 1.000 kr ekstra i måneden? Det skal bli spennende å høre svaret.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Det gjekk fram av innlegget mitt kva regjeringspartia stod for i fjor vår, og vidare kva vi fremma i budsjettet i haust, som vi no har fylgt opp. Eg kunne ha lagt til: I Voksenåsen-erklæringa står det ein auke av minstepensjonen med 1.000 kr pr. månad. Det som i dag kunne vore alternativet, var faktisk at dei same partia stod saman på dei 12.000, og ikkje på dei 12.000 i særtillegget, utan å få fleirtal for den solide auken som no er tilfellet. Dersom Framstegspartiet synest det er betre, så gjerne for meg. Det synest ikkje vi. Ut frå den situasjonen som låg føre, er vi svært glade for at vi fekk Høgre med i det fleirtalet som no sikrar 12.000 kr som eit resultat av grunnbeløp pluss påfylling av særtillegget.

       Så til spørsmålet om dei gifte pensjonistane. Eg trur representanten Harald Tom Nesvik veit frå før at gifte pensjonistar får redusert grunnbeløpsats i forhold til den G-en som er hovudbeløpet. Eg trur òg han veit at det frå før er eit system for korleis særtillegget skal reknast. Vi har fylgt den utrekninga og ikkje innført ytterlegare ein ny regel. Auken for gifte pensjonistar blir på den måten 11.290 kr, det vil seia 942 kr pr. månad.

Britt Hildeng (A) : Det synes å bli et varemerke for denne regjeringen at de fremmer en rekke forslag uten å kjenne konsekvensene. Også når det gjelder den saken som nå debatteres, viser det seg at Regjeringen fremmer en sak med mange uavklarte spørsmål. De uavklarte spørsmålene er særlig knyttet til de minstepensjonistene som kommer i marginalposisjoner, og som faktisk kan komme i en situasjon hvor levekårene kan bli forverret.

       Representanten Einar Olav Skogholt pekte på stats- og kommunepensjonister hvor en egentlig har en uavklart sak og ikke har oversikt over hva man skal gjøre eller hvordan man skal forstå det.

       Men det er også en rekke andre pensjonistgrupper som kommer i marginalposisjoner, og det er særlig de pensjonistene som nå ikke kommer inn under det regelverket som bostøtteordningen rommer. Stortinget bad om å få et nytt regelverk til behandling før og i forbindelse med trygdeoppgjøret. Det har vi ikke fått. Jeg vil spørre: Når vil vi få det til behandling? Jeg vil også spørre om ikke statsråden finner det ubehagelig at man ikke synes å ha full oversikt over de sakene som fremmes, når det til stadighet avdekkes flere uavklarte forhold.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Eg synest det er svært behageleg at auken av minstepensjonen på 12.000 kr blir vedteken i dag med brei støtte i Stortinget. Eg synest det er ubehageleg å bli karakterisert som medlem av ei regjering som ikkje kjenner konsekvensane av forslaga sine. Eg synest det er ein overdriven karakteristikk.

       Når det gjeld bustøtta, minnest eg situasjonen i Stortinget i fjor på denne tida. Då var det veldig usikkert korleis bustøtta ville slå ut etter dei drøftingane ein hadde hatt i kommunalkomiteen. Men når det gjeld bustøtta i denne omgangen, vil eg visa til at Regjeringa hausten 1998 vil leggja fram ei eiga stortingsmelding om Husbanken si verksemd i 1996 og 1997. Der vil bustøtta bli særleg rapportert.

       For dei som no får sine 12.000 kr, blir bustøtta vurdert etter inntekta to år tilbake. Det betyr at for svært mange kjem fylgjene fyrst i år 2000, og Kommunaldepartementet kjem i god tid før det til å leggja fram eit eventuelt regelverk tilpassa dette. I mellomtida held gjeldande regelverk fram med ei spesialtilpassing for dei husstandar som legg til grunn faktisk inntekt ved berekning av bustøtte, slik at den ekstraordinære auken i minstepensjonen blir halden utanfor, og at dei som søkjer om bustøtte, blir behandla på ein slik måte at ekstraordinær auke i minstepensjonen ikkje får effekt ved tildeling av bustøtte i 1998 og 1999.

Annelise Høegh (H) : Statsråden sa at hun syntes det var ubehagelig å bli tildelt de karakteristikker som nettopp ble utdelt. Jeg synes det er meget ubehagelig at statsråden bruker Høyre som rundingsbøye i denne saken om minstepensjonistene. Jeg synes det er meget ubehagelig, og det bør være ubehagelig for statsråden, som kommer fra en regjering som holder seg med verdier som skal være bedre enn mange andres, å fremsette slike halvsannheter som nå blir presentert.

       Statsråden sa at hun var glad for å få Høyre med. Høyre ble presentert for et fait accompli. Vi var ikke med på forhandlinger i høst om minstepensjonene. Regjeringen valgte å samtale utelukkende med Fremskrittspartiet. Vi ble presentert for et fait accompli. Statsråden må ikke nå komme og skylde på Høyre når hun prøver å unndra seg at Regjeringen helt på egen hånd har løpt fra de valgløftene de selv presenterte før valget. Det er helt riktig, som flere representanter før har sagt: Før valget var det 12.000 kr i året, 1000 kr i måneden. Etter valget var det Regjeringen som selv, uten tilskyndelse av noen andre, kom til at dette skulle gå til fradrag for trygdeoppgjøret.

       Åbruke Høyre som rundingsbøye her finner jeg meget ufint. Vi ble som sagt presentert for et fait accompli, og hvis det var frykten for hva stortingsflertallet kunne gå med på, er det ikke det som er begrunnelsen. Det er Regjeringens egen politikk som har forandret seg, og jeg vil ha meg frabedt å bli fremstilt i et spill hvor man prøver å skylde på Høyre fordi man ikke har oppfylt de valgløfter man selv presenterte, og som vi ikke har hatt ansvar for.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Lat meg nytta høvet til å seia at eg er veldig glad for at Høgre ved budsjettet for 1998 hadde eit endra syn i høve til auken av minstepensjonen, at dei her gjekk inn for ein auke som dei argumenterte imot i juni 1997. Det er det som gjer at det i dag er fleirtal for 12.000 kr i auke. Det kan i alle fall ikkje følast ubehageleg å medverka til å gleda for det fyrste dei 300.000 minstepensjonistane som får tilnærma 12.000 kr, og for det andre desse 73.000 tilleggspensjonistane som har ein pensjon på mellom 69.000 og 81.000 kr, og som no får meir å rutta med enn dei elles ville ha fått.

       Så til det Regjeringa har lovt. Eg trur eg har gjort greie for dette - fyrst i mai via valkampen, så til situasjonen etter valet, då vi kjende situasjonen i Stortinget og visste kva for to parti som ikkje ville vera med på auken i særtillegget før valet, og så då vi i Voksenåsen-erklæringa skreiv inn « økt minstepensjon med kr 1000 pr. måned », og til vi altså i dag er i den situasjonen at Høgre står ved det dei stemde for før jul. I tillegg har Arbeidarpartiet slutta seg til.

John I Alvheim (Frp) : Et stort antall minstepensjonister som i øyeblikket oppholder seg på sykehjem og pleieinstitusjoner, får igjen til eget bruk 150 kr av denne tusenlappen. Synes sosialministeren dette er rimelig og rettferdig?

       Fribeløpet på 6.000 kr ved opphold i sykehjem har stått stille siden 1988. Mitt neste spørsmål til sosialministeren er da: Synes ikke sosialministeren det nå er på høy tid at man regulerer dette fribeløpet til et høyere beløp, gjerne det beløpet som Fremskrittspartiet har foreslått? Nå er det vel ikke rimelig å tro at sosialministeren vil gå så langt, men det som er alvorlig, er at dette beløpet har stått stille siden 1988 og nå bør reguleres. Jeg håper at sosialministeren kan svare positivt på det.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Regelverket i dag er slik at den som berre har minstepensjon, har - som representanten Alvheim seier - fyrst eit fribeløp og deretter betaler inn 75 % av sin pensjon. I tillegg kan kommunen gjera eit vedtak om å krevja inntil 85 % av dei overskytande inntektene. Regelverket er noko forskjellig landet over. Auken i minstepensjonen er omtalt i budsjettet for 1998 som ei mogleg auka inntekt for kommunane.

       Personleg synest eg ikkje det er så urettferdig at dei som får kost og losji dekt i bueininga si, òg må betala meir. Likevel får dei òg ein auke på 1.800 kr pr. år.

       Når det gjeld fribeløpet, som har stått uendra sidan 1988, har eg merka meg med interesse at det er eit ynske om at det blir vurdert nærmare. Det stiller eg meg sjølvsagt positiv til. Eg reknar med at Alvheim på dette tidspunkttet ikkje vil avkrevja meg noko beløp. Eg forstår det slik at alt mellom 6.000 og 18.000 kr her kan vera aktuelt. Fylgjene av dette skal vi sjølvsagt utgreia noko nærmare og sjå i lys av dei andre eigendelane.

       Ola D Gløtvold (Sp) : Regjeringen fikk flertall i Stortinget for å heve minstepensjonen med 12.000 kr fra 1. mai 1998. Alle partier utenom Arbeiderpartiet støttet dette forslaget. Det blir derfor litt underlig når Arbeiderpartiet nå bruker disse 12.000 kr, som de var imot, og den etter hvert mye omtalte tusenlappen som en del av grunnlaget for minstepensjonen, og bekymrer seg over det de kaller løftebrudd fra valgkampen.

       Jeg tror nok minstepensjonister flest vil betakke seg for denne uventede støtten fra Arbeiderpartiet, som i det hele tatt ikke var med på å vedta denne tusenlappen, og som bl.a snakket om overoppheting i nasjonaløkonomien som følge av en slik økning av minstepensjonen. I musikkterminologi vil jeg si det slik: Det lyder litt surt når Arbeiderpartiet spiller andres repertoar.

       Når pensjonistorganisasjonene ikke er fornøyd med årets trygdeoppgjør, må det først og fremst ha sammenheng med at de mener at tidligere reguleringer ikke har vært gode nok. Tilbudet fra sentrumsregjeringen i årets trygdeoppgjør er nesten dobbelt så høyt som det pensjonistene godtok som resultat i 1997, og det er det beste tilbudet som er lagt fram noensinne siden folketrygda ble innført i 1967. Derfor blir en del av holdningene når det gjelder årets trygdeoppgjør, noe paradoksale. Paradoksalt blir det også når Fremskrittspartiet sier at her « straffes » de som har minst, slik Nesvik uttrykte det, når dette oppgjøret er det beste i folketrygdens historie. Jeg er enig med representanten Ballo i det han sa om Fremskrittspartiets holdning og praktiske politikk på dette punktet. Det blir for lettvint og forførende når Fremskrittspartiet snakker om pensjon i denne sammenheng.

       Arbeiderpartiet har her i dag sagt at de vil ha mer til etterslepet. Ja vel, den forsømmelsen som de har vært med på i flere år, kan de gjøre noe med allerede i dag. De kan f.eks stemme for Fremskrittspartiets forslag, og så får vi høre hvor mye det oppheter nasjonaløkonomien i dag.

       Valgkampløftet fra sentrumspartiene er innfridd med trygdeoppgjøret ved at om lag 375.000 minstepensjonistene får inntil 17 % økning i pensjonen. Valgkampløftet og regjeringserklæringen hører nøye sammen, og her er det spørsmål om å finne en riktig tilpasning mellom kart og terreng. Og når minstepensjonsreformen blir gjennomført et halvt år etter regjeringsskiftet, må en kunne kalle det en rask oppfølging av en regjeringserklæring. Dette har vi sett på som både et rettferdig og nødvendig løft av minstepensjonistenes økonomiske grunnlag.

       I årets trygdeoppgjør uttaler Regjeringen at økningen i minstepensjonen vil gjøre at færre pensjonister vil være avhengig av økonomisk sosialhjelp og vil trenge mindre støtte. Det må være et mål i seg selv at pensjonen har et nivå, sammen med bostøtteordningen og skattefritak, som fører til at pensjonister ikke behøver sosialhjelp annet enn i særlige tilfeller. Også for minstepensjonister er det viktig å ha en økonomi som er uavhengig av slik hjelp fra det offentlige.

       Også med tanke på at ca 80 % av minstepensjonistene er kvinner, er økningen av minstepensjonen et viktig virkemiddel for å styrke eldre kvinners mulighet til en selvstendig økonomi.

       Så litt til Arbeiderpartiet, som har tatt opp den biten som gjelder de som har små tilleggspensjoner. Jeg synes det er veldig positivt at Arbeiderpartiet nå vil se på det. Jeg vil gjerne minne Arbeiderpartiet om at Fremskrittspartiet har fremmet et Dok.nr.8-forslag på dette planet, som komiteen faktisk avviste å behandle i forbindelse med trygdeoppgjøret nå, og utsatte det til høsten - sikkert på grunn av tidspress.. Jeg håper at Arbeiderpartiet vil støtte Fremskrittspartiet i dette forslaget til høsten. Det skal bli spennende å se

       Så litt til representanten Gløtvold og det han refererte til når det gjelder det jeg sa om å straffe dem som har minst. Vel, det skyldes at vi politikere i valgkampen skapte så store forventninger for minstepensjonistene. Vi skapte store forventninger, for de så for seg en økning i minstepensjonen og også en økning i særtillegget på kr 12.000. Da er det klart at man føler det som om man blir straffet når man ikke får det som man er lovet.

       Kirsti Kolle Grøndahl hadde her overtatt presidentplassen.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Når man regner helårsvirkningen av Fremskrittspartiets forslag til påplussinger i forhold til dagens situasjon, kan jeg faktisk komme med gode nyheter til Harald Tom Nesvik. Man får 11,1

       milliarder kr, ikke 12 milliarder kr som han selv refererte, så dette ser ikke så hakkende galt ut som man først kunne tro!

       Det er riktig, som Nesvik sier, at når man regner differansen i forhold til Regjeringens forslag, kommer man ut med en helårsvirkning i en størrelsesorden på 3,5 milliarder kr. Jeg synes at 3,5 milliarder kr også er mye penger. På en eller annen måte skal jo dette inndekkes, og da må det være viktig å få synliggjort helheten i forhold til hvilke andre grupper som rammes. Hvor lite landbruk skal vi ha i dette landet, hvor lite hjelp skal vi gi til u-landene, og hvor mange ganger skal Fremskrittspartiet bruke disse pengene til ulike gode formål?

       Jeg står helt fast på det jeg sa i sted. Fremskrittspartiet slipper gang på gang altfor billig med lettvint retorikk - og milliardbeløp, som de så sprer utover til visse grupper, og hvor man i partiet ikke skiller mellom røde og svarte tall i et regnskap.

       Så det blir altså 11,1 milliarder kr, ikke 12 milliarder, som Nesvik sa - ikke så galt kanskje, men jeg synes fortsatt det er mye penger.

       Det er lett å vera einig i at små tenestepensjonar ikkje burde reduserast til null. Det er vanskeleg å gjera noko med dette innanfor dagens samordningssystem for bruttogaranterte pensjonar. Behandlar vi særtillegget gunstigare enn tilleggspensjon i høve til samordning, vil vi kunna få nye område der opptening i folketrygda ikkje er lønsamt.

       Det har vore eit eige utval som har sett på samordningslova. Det la fram si innstilling i 1995. Deira tilrådingar er ikkje fylgt opp seinare. Dei ligg der. Det er naturleg å sjå dei i samanheng med det forslaget som no ligg til behandling i komiteen. Men lat meg der minna om at innleiinga i Kjønstad-utvalet si innstilling lyder:

« Samordningsloven inneholder det mest kompliserte og vanskeligst tilgjengelige regelverket vi har i vårt pensjonssystem. »

       Dei tilrår framleis bruttoordning som eigen pensjon. Dei meiner at bruttoordninga bør vidareførast fordi dette gir den beste individuelle tryggleiken for ein samla pensjon på eit bestemt nivå.

       Men dette er altså noko Stortinget får høve til å koma tilbake til, og som òg sosialministeren gjennom spørsmål i spørjetimen har lovt å koma tilbake til.

       I VG i går var det mange som sa dei ikkje hadde merka noko til Regjeringas innsats for å redusera forskjellane blant folk. I dag tek vi eit viktig steg i rett retning. Det neste er i samband med arbeidet som no går føre seg når det gjeld ei stortingsmelding om utjamning i levekår, som vil bli lagd fram våren 1999.

Reidun Gravdahl (A) : Folketrygden må være grunnmuren i et solidarisk pensjonssystem. Alle skal sikres en pensjon som står i forhold til deres tidligere inntekt. Opptjente rettigheter må komme til uttrykk når pensjonen fordeles.

       Et av godene i velferdsstaten er at også de som ikke har vært i lønnet arbeid, har rett til pensjon. Slik har det ikke alltid vært.

       Da bestemor mi ble enke med seks ukonfirmerte unger og fem voksne, søkte hun om enkepensjon og fikk avslag. Hun fikk beskjed om at der var voksne barn som kunne bidra til felles inntekt. Selv var hun sterkt redusert, med utslitte hofter, som datidens helsevesen ikke hadde botemiddel for - men de klarte det med stolthet, uten sosialhjelp.

       Vi må bidra til å beholde velferdsstaten og sørge for at staten får de nødvendige inntekter. Det er mange som skal ha forskjellige pensjonsutbetalinger fra statskassa, og det blir stadig flere. Vår store utfordring kommer når de store etterkrigskullene blir alderspensjonister. Prognosene tilsier at utbetalingene bare til alderspensjon vil om lag dobles.

       For å greie dette er vi avhengig av sysselsetting og skatteinngang. Vi må ikke sette vår lit til oljeformuen alene, dertil er den for sårbar. Vi må også sørge for at folk er i arbeid og yter til fellesskapet.

       Det er vel for mye å ønske seg et statsbudsjett i balanse med alle de utfordringer vi står foran i pensjonsspørsmål, og i helsesektoren for øvrig. Men vi må vise ansvar, også med tanke på kommende generasjoner. Nettopp derfor er det uansvarlig stadig å øke utgiftene uten å ha inndekning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 3780 f.)