| |
[pdf-format]
| Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Edvard Grimstad, Kjell Magne Bondevik, Kjellbjørg Lunde, Carl I Hagen og Lars Sponheim til endring av Grunnloven § 57, § 58 og § 59 (Valgordningen) ( Innst.S.nr.116 (1998-1999), jf. Dok.nr.12:02 (1995-1996)) | |
| Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Edvard Grimstad, Kjell Magne Bondevik, Kjellbjørg Lunde, Carl I Hagen og Lars Sponheim til endring av Grunnloven § 58 og § 59 (Valgordningen) ( Innst.S.nr.117 (1998-1999), jf. Dok.nr.12:03 (1995-1996)) | |
| Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Edvard Grimstad til endring av Grunnloven § 68 og § 80 (Stortingets sammentreden) ( Innst.S.nr.118 (1998-1999), jf. Dok.nr.12:05 (1995-1996)) | |
| Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Carl I Hagen og Fridtjof Frank Gundersen til ny § 82 i Grunnloven (Bindende alternativt rådgivende folkeavstemning) ( Innst.S.nr.119 (1998-1999), jf. Dok.nr.12:07 (1995-1996)) | |
| Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Lars Sponheim til ny § 82 i Grunnloven (Kommunalt selvstyre) ( Innst.S.nr.120 (1998-1999), jf. Dok.nr.12:08 (1995-1996)) | |
| Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Morten Lund, Eva Lian og Terje Riis-Johansen til ny § 110 d i Grunnloven (Lokalt selvstyre) ( Innst.S.nr.121 (1998-1999), jf. Dok.nr.12:11 (1995-1996)) | |
| Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om svar på forslag oversendt fra Stortinget uten realitetsvotering til Regjeringen 2. halvår 1998 ( Innst.S.nr.142 (1998-1999), jf. Dok.nr.7 B (1998-1999)) | |
| Debatt om kommunal- og regionalministerens redegjørelse om distrikts- og regionalpolitikken (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 20. april 1999) | |
| Innstilling fra kommunalkomiteen om den 86. internasjonale arbeidskonferansen i Genève, 2.-18. juni 1998 ( Innst.S.nr.144 (1998-1999), jf. St.prp.nr.39 (1998-1999)) | |
| Interpellasjon
fra representanten Dag Danielsen til utenriksministeren: « Menneskerettighetssituasjonen i Kina blir sterkt kritisert internasjonalt. Til tross for at menneskerettighetene gjør fremskritt mange steder i verden, er det ikke gjort vesentlige fremskritt i Kina. Det er nok å nevne situasjonen i Tibet. Et av forslagene i den internasjonale debatten for å markere alvoret i situasjonen, har vært å fremme en kritisk resolusjon i FNs menneskerettighetskommisjon. Den norske Regjering har holdt fanen høyt når det gjelder å fremme menneskerettighetene. Dersom dette engasjementet skal ha troverdighet, er det viktig at man også tør kritisere« de sterke land » i verdenssamfunnet. Hva akter Regjeringen å foreta seg når det gjelder menneskerettighetenes stilling i Kina, og hvilken strategi har Regjeringen når det gjelder å styrke menneskerettighetene i Kina nå når « dialogen » ikke synes å bære frukter? » | |
| Interpellasjon
fra representanten Dag Danielsen til utenriksministeren: «Kosovo-konflikten har utløst en debatt om menneskerettigheter versus folkerett. Det har blitt reist spørsmål om behovet for en form for nødrettsinstitutt som skal sikre et mandat for intervensjon i konflikter, hvor det foregår et omfattende eller systematisk brudd på menneskerettighetene, som har karakter av folkemord. Sentralt i denne debatten er spørsmålet om NATO bør kunne gripe inn i konflikter hvor et folkemord finner sted, og med dette som begrunnelse for intervensjonen. Et viktig argument for klargjøringen av et slikt nødrettsinstitutt er at ingen som bidrar til folkemord, skal være trygg mot represalier. Mener Regjeringen at folkeretten er moralsk fundamentert uten at denne baseres på grunnleggende respekt for menneskerettighetene, og hva vil Regjeringen gjøre for å bidra til å utvikle et slikt institutt? » | |
| Referat |
Dessuten forelå følgende
tilleggsdagsorden (nr. 82)
| Utenriksministerens redegjørelse om Kosovo-konflikten |
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Osmund Faremo er død, 77 år gammel.
Osmund Faremos liv var preget av kamp mot urett og for frihet og demokrati.
Faremo var representant for Arbeiderpartiet i Aust-Agder i 20 år, fra 1965 til 1985. Før den tid møtte han ofte som varamann.
Allerede 9. april 1940 kom 19 år gamle Osmund Faremo med i kampen mot tyskerne. Etter de første kampene sluttet han seg til Milorg Sørlandet. 5. februar 1943 ble han arrestert av Gestapo. Etter tortur og fengselsopphold på Grini ble Faremo, sammen med 70 andre motstandsfolk, sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Østerrike. Han tilhørte de såkalte Nacht und Nebel-fangene, de som etter Gestapos mening ikke skulle overleve.
Men på utrolig vis overlevde Osmund Faremo. Med « De hvite bussene » ble han først fraktet til Danmark og Sverige, for så i maidagene 1945 å vende hjem til Byglandsfjord. Han var fysisk redusert, men psykisk var han styrket i sin kamp for rettferdighet og solidaritet.
I boka « Takk for livet, Emil », som kom ut i 1987, skrev Faremo om sin tid som dødsdømt fange og om den samfunnsinnsats han følte seg forpliktet til, som takk for at han overlevde. Dette ble drivkraften i alt hans politiske virke, i kommunestyret og i Stortinget.
Oppholdet i tysk fangenskap preget Osmund Faremo både som menneske og politiker. Han ble internasjonalist, forsvarsvenn og humanist, og var aldri i tvil om at EU var et viktig prosjekt for å skape fredelig sameksistens i Europa. Som mangeårig visepresident i Den Interparlamentariske Union brukte Faremo sin posisjon aktivt for å fremme menneskerettighetssaker.
I konsentrasjonsleirene knyttet Faremo bånd som resulterte i livsvarige vennskap. Særlig fikk han mange venner fra Jugoslavia. I 12 år var han en pågående og dyktig formann i det norsk-jugoslaviske sambandet.
Osmund Faremos livsvarige innsats mot nazisme, nynazisme og rasisme gjorde ham fortjent til takk og hyllest. Faremo var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull, den jugoslaviske Flaggorden med stjerne og det tidligere DDRs æresmedalje for kamp mot fascismen.
I Stortinget fikk Faremo mange oppgaver, bl.a satt han i kommunal- og miljøvernkomiteen, i administrasjonskomiteen og i forsvarskomiteen. Men uavhengig av komiteplassering brukte han sin posisjon som stortingsrepresentant til å formidle kontakt mellom sitt distrikt og sentrale myndigheter. Han fremstod som bygdenes talsmann.
Faremo inngav en rolig trygghet, selv om han også kunne være både skarp og stri. Sikkert er det iallfall at han aldri var redd for å si det han mente, uansett om det var taktisk klokt eller ikke. Han hatet forstillelse og dobbeltspill. Denne egenskapen skaffet ham både venner og motstandere, men den gjorde ham alltid respektert.
Vi som har hatt Osmund Faremo som kollega, kjenner også hans brennende engasjement for nynorsken, et engasjement som førte til at Løvebakken Mållag ble stiftet i 1974. I en lang periode var han også en sentral talsmann for pressestøtte til distriktsaviser, spesielt til nynorske aviser.
Vi minnes Osmund Faremo i dyp respekt og lyser fred over hans minne.
Representantene påhørte stående
presidentens minnetale.
Presidenten: Representanten Thorbjørn Jagland, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Hedmark fylke, Magnhild Afseth Olrud, har tatt sete.
Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger søknad om velferdspermisjon for representanten Kenneth Svendsen fra og med tirsdag 27. april og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
| 1. | Søknaden behandles straks og innvilges. |
| 2. | Vararepresentanten, Hanne Dyveke Søttar Hagen, innkalles for å møte i permisjonstiden. |
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag - og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på
settepresident.
Thorbjørn Jagland (A) : Jeg foreslår Oddbjørg Ausdal Starrfelt.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt er foreslått som settepresident. - Andre forslag foreligger ikke, og Oddbjørg Ausdal Starrfelt anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte.
Presidenten vil foreslå at den sak som er oppført på tilleggsdagsordenen, tas opp til behandling som første sak på kveldens møte, som starter kl. 18.00 - og anser dette som vedtatt.
Videre vil presidenten forslå at det ved behandlingen av grunnlovsforslagene, dvs. sakene nr. 1-6 på den ordinære dagsordenen, først voteres etter sakene nr. 1 og 2, deretter etter sak nr. 3, så etter sak nr. 4, og til slutt etter sakene nr. 5 og 6 samlet. De resterende sakene, sakene nr. 7-11, foreslås votert over ved møtets slutt. Ingen innvendinger er kommet mot det - og det anses vedtatt.
Under sak nr. 1 vil presidenten foreslå at voteringen blir avgjort ved navneopprop. De resterende voteringene i grunnlovssakene vil bli forslått foretatt ved hjelp av voteringsapparatet - bare så representantene er klar over dette, og at partiene ordner opp slik at forfallene er gyldige for dem som ikke er til stede i salen. - Det anses vedtatt.
Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett - og anser det som vedtatt.