Nyhende
Kultur
Tema



















Ansvarleg redaktør:
Ingrid Åbergsjord.
Vevs-ansvarleg:
Lars Storaas Tylden
Kontakt oss:
studvest@uib.no
Telefon: 55 54 51 48 / 55 54 52 06 / 55 54 52 21
Telefaks: 55 32 84 05
Les også meir om avisen.
Studvest (c) 2002
Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen.
Onsdag 2. oktober 2002, nr. 22 - 57. årgang

Stum samtale

Tango. En tulledans der man bestemt tramper over gulvet kinn mot kinn og med armene rett ut, før man snur, ser på hverandre og rister på hodet. Tango for to og Gunnar på Mo, liksom. Så feil kan man ta. I fire dager var Bergen helt tango.

Det er tangofestival og fredag på Garage. En mann og en kvinne glir over dansegulvet. Fotarbeidet er forbilledlig. Han har hvit dress og svart tversoversløyfe, blankpussede sko og det lille han har igjen av hår er blankt og tilbakestrøket. Hun har svart kjole med glinsende perler, skoene har høye heler, smilet matcher dressen hans. De vakler ikke. Ikke ett sekund. Dette har de gjort før. De smyger seg rundt, de følger hverandre, de har danset tango siden de var tolv. Ryktene sier at Facundo og Kely Posadas hjemme i Argentina har en haug med barn og barnebarn. Denne kvelden er Garage stedet der menn er menn og kvinner er kvinner. Gjennomsnittsalderen er ikke det den pleier å være, heller ikke den dominerende klesstilen. Dress og kjole er normen på tangokonsert med Juan Carlos Cacérès. Mannen som tar tak i tangoens røtter og henter inspirasjon fra tangoens opprinnelse. Det er rølpete, det er vakkert. En tango kan være både svart, skitten, vill og gal.

Når det sier klikk
– Når jeg er lei meg kan jeg bevisst hente fram tangofølelsen, sier Lin-Christin Berentzen. For henne er tango kunst, en ekspressiv og visuell uttrykksform, en utømmelig kilde til energi og styrke. I tangoen legger hun fra seg hverdagen og henter seg inn igjen.
– Da pc’en skar seg og bøkene truet med å spise meg opp var tangoen en viktig motivasjonsfaktor for å klare å komme meg gjennom hovedfaget i kunsthistorie, sier hun, og forklarer hva tango egentlig dreier seg om.
– Tangoen er uforutsigbar. Du vet ingenting om neste skritt. Du må være hundre prosent til stede, for tango skjer i øyeblikket. Det handler om å dele dette øyeblikket med den man danser med. Man må ville den andre vel og vise respekt. Det er fantastisk når det sier klikk med en partner, og ikke fullt så behagelig når det ikke gjør det. Å finne noen man klaffer med i dansen er spesielt. Du blir ikke nødvendigvis forelsket, men følelsen kan til tider minne om forelskelse, så kortene kan være lette å blande i begynnelsen, forteller Lin-Christin.

 
 
   

Non-verbal sko-tango
Fredag i Logen og tangoball. Regel nummer én: Pynt deg alt det klesskap og tøy kan holde. Høyhelte sko er yes-yes. Rosa t-skjorte med morsomt trykk er no-no. Joggesko også. Jeg visste ikke at vi skulle på ball. Følelsen av å være på feil sted med feil klær var lammende. Å være så langt fra tangopyntet som det går an var ikke gøy. Det sosiale presset føltes enormt. Jeg satt med kåpa på hele kvelden. Skoene er viktige i tango. Proffene skrider rundt på ni centimeter høye heler. En av dem er Fabricia Henriques (28), en portugisisk skjønnhet som ganske sikkert ikke vet hvordan det føles å være veggpryd. Hun kunne tatt ti kroner for hver dans og blitt millionær denne kvelden.
– Norske jenter er pene, men de portugisiske kler seg annerledes, litt mer som kvinner liksom, sier en mann som ville forbli ukjent.
– Tango bringer mennesker sammen, sier Fabricia. Hun danser som om hun ikke har gjort annet, men det er bare tre år siden hun så en film om tango som fikk henne til å begynne. Vanligvis jobber hun som advokat hjemme i Portugal.
– I work for the bad guys. That’s where the money is, sier hun. Om mennene som danset med henne på tangoballet vet at hun er advokat, er tvilsomt. Man snakker nemlig ikke sammen når man danser. Ikke verbalt i allefall. Bare med kroppen. Ifølge Fabricia er norske menn flinkere til dette enn de portugisiske.
– Norske menn har overrasket meg positivt, sier hun. Tango er kjole. Tango er dress. Tango er høye heler og roser i håret. Tango gjør menneskene pene.

NRK Alltid Tango?
Lørdag i en fullsatt Grieghall. Uroppsetning av tangoshowet «Cabulero». To par danser på scenen. De sparker elegant fram og tilbake og mellom beina på hverandre. Dette er ingenting for nybegynnere, da kunne det lett gått galt. De danser til tonene fra Radio Cabulera, en tangoradiokanal som sliter med tangoorkestret sitt. Når programlederen snur ryggen til begynner musikerne å skyte på hverandre med fiolinene, de fekter med buene som sverd, de spiller tennis med fiolinene som racket og imaginær ørevoks som ball. Tango dette også, altså. Sangerinnen har røde baller hengende fra ørene. Hun er litt lunefull og nekter å synge med orkesteret. Det blir intriger mellom de to tangoparene. Men alt går bra til slutt. Tango er dramatikk og lidenskap, følelser og sånt. Tango er morsomt.

Om å nå tango-nirvana
Søndag på Sardinen, kulturhuset USF. Mennesker med ulik tangoerfaring, i alle aldre og fasonger beveger seg rundt på golvet mot klokka. Slik unngår de å krasje når de med lukkede øyne hengir seg til de bløte tangotoner. Tango-dj’en kaller seg selv en moderat bohem som har alkoholen, kokainen og kjærlighetslivet under kontroll. Han eier noen cd’er, men han spiller dem ikke. Fire tusen tangoer har han oversikt over, sirlig innspilt på kassetter; hvor mange kassetter vet han ikke. Det ene båndet har viklet seg inn i båndspilleren. Trente fingre fikser fadesen. Det grå håret er gredd bakover, dressen er nesten like gammel som mannen, slipset er fargerikt og vesten blank. Opp fra brystlommen stikker det et rødt lommetørkle. Félix Picherna (68) har stil. Ingen tvil om det. Du trenger ikke være ung, slank og vakker for å drive med tango. Tango er et livslangt ekteskap. De som begynner med tango klarer nemlig ikke å slutte.
– Du vil bare fortsette etter at du har fått det ultimate dansekicket. Man kommer inn i en rytme der man ikke lenger vet hvem som fører og hvem som følger. Du har nådd tangoens nirvana. Lin-Christins øyne har fått tangoglansen.
– Vi må bare ha mer og mer. Vi har fått det store tangokicket og vil oppleve det igjen. Og igjen.

Tekst: Camilla Krogli Hansen
Foto: Kari Dahl og Sveinung Bokn
02.10.02

tilbake til toppen

Studvest
følger saken:

Siste artikkel:
2. oktober 2002
Antall artikler: 20

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 10

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11

Siste artikkel:
18. september 2002
Antall artikler: 14

Siste artikkel:
25. september 2002
Antall artikler: 18