Behovet for arbeidskraft i kategorien «naturvitenskapelige
yrker» har stupt med sjokkerende 52 prosent fra 5300 personer
i 2001 til 2800 i år. Det forteller Aetats bedriftsundersøkelse.
Den totale ledigheten har bare økt med 23 prosent. Tommy
Johansen, arbeidsmarkedssjef i Hordaland, bekrefter at ledigheten
blant akademikere er høy.
– 18 prosent av de ledige har høyere utdanning. Det er høyt
for akademikere. Samtidig vet vi at det finnes mørketall,
sier Johansen.
Fremdeles behov
– Det er klart krisen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) har gjort noe, og at det betyr noe i forhold til realister,
sier rådgiver Harald Åge Sæthre på det matematisk-naturvitenskapelige
fakultet. Han mener likevel at tallene fra Aetat er misvisende
fordi kategoriene er for generelle og blander sammen realister
med grupper med kort IKT-utdanning.
– Tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning
viser at problemet er mindre for høyt utdannede realister,
sier Sæthre. Han mener også at studentenes fordypninger
kan være et problem.
– For eksempel er biologene idealistiske folk, og velger
ofte samfunnsfaglige retninger. De liker samfunnsfag, og
velger bort tunge fag som matematikk og kjemi. Etterspørselen
for slike er ikke så stor, sier han.
Optimister
Hovedfagsstudentene på realfag er ikke redd for å bli arbeidsledig.
– Jeg må innse at markedet ikke er gullkantet lengre, men
det er greit nok, mener hovedfagsstudent Kai Tverrå. Kjetil
Vestfossen er hovedfagsstudent i statistikk, og ser lyst
på mulighetene:
– Det er generell mangel på matematikere, påpeker han.
For mange lærere
For lærerskolestudentene er tallene også dystre. I byene
er markedet mettet.
– Etterspørselen etter lærere har gått ned, fordi hver enkelt
lærer nå jobber mer, forteller arrbeidsmarkedssjef Tommy
Johansen, men presiserer at lærere har gode sjanser hvis
de er mer mobile. Samtidig viser tall fra Aetat at det er
mangel på realister i skolen. Hovedfagsstudent Kai Tverrå
ville bli lærer, men valgte heller realfag. Han tror lærerjobben
blir kjedelig etter en stund, men sier at han kan ombestemme
seg hvis forholdene bedres. Eyvind Jakobsson, leder i Realistutvalget,
forstår studentene.
– Skolen kan ikke konkurrere, hverken på lønn eller arbeidsmiljø,
sier han.
Oppgitt ingeniør
- Jeg regnet med å være i jobb da jeg kom ut av skolen,
forteller Kurt Inge Solheim. Nå har dataingeniøren gått
arbeidsledig i tre måneder.
|
 |
Irritert. - Det er irriterende å gå arbeidsledig,
synes dataingeniør Kurt Inge Solheim.
|
Kurt Inge Solheim begynte sin ingeniørutdannelse da markedet
ennå var preget av optimisme. Nå møter han et tøft arbeidsmarked.
– Det er lite jobber å finne. En gang fikk jeg brev om at
det var over hundre søkere, og at mange var høyt kvalifiserte
og erfarne, forteller han. Mange arbeidsledige finner seg
ufaglærte jobber mens de venter på at markedet skal ta seg
opp.
– Jeg har vurdert tanken, og kan komme til å gjøre det veldig
snart. Jeg synes ikke det går an å gå arbeidsledig, mener
han. Kurt Inge vet at mulighetene for jobb kan være større
hvis han er villig til å flytte.
– Jeg liker meg i Bergen. Å flytte fra alt blir voldsomt.
I Oslo er det riktignok flere jobber, men også flere søkere,
sier Solheim. Han håper at markedet kommer seg etterhvert,
og bruker tiden på kveldskurs. Muligheten for jobb i skolen
er der, men læreryrket frister ikke.
– Jeg ser ikke på meg selv som en pedagog. Rett og slett,
konstanterer Solheim.
