I statsbudsjettet foreslår regjeringen å fjerne ettergivingen
av lån for studenter som er ferdige med hovedfag. Studentene
selv tror forslaget kan føre til at færre tar høyere grad.
I dag kan studenter på en rekke fag få ettergitt lån
dersom utdanningen er normert til ti eller flere semester.
For de lengste utdanningene får studentene tilbakebetalt
i overkant av 54.000 kroner. Ordningen fungerer som en
belønning til de som velger å gjøre ferdig hovedoppgaven
sin. Nå ønsker regjeringen å fjerne tilbudet.
- Rammer skjevt
Kim Henrik Ruud tar hovedfag i historie. Han tror
studiesituasjonen kan bli dårligere dersom regjeringen
får gjennomslag i denne saken.
- Studenter som begynner på hovedfag har allerede et stort
studielån. Å fjerne tilbakebetalingen vil ikke akkurat
stimulere flere til å velge en så lang utdannelse. Forslaget
rammer skjevt, og er verst for dem som ikke har god råd,
sier Ruud. Medstudent Sindre Vinje kaller forslaget beklagelig.
- Dette kommer særlig til å ha innvirkning på dem som
er i arbeid og vurderer å ta hovedfag. Det er et tungt
studium, og samtidig taper man to år med lønn. Jeg har
selv permisjon fra arbeid disse to årene, og har regnet
med pengene. Hadde jeg visst tidligere at etterbetalingen
kunne falle bort, ville jeg tenkt meg om en gang til før
jeg begynte på en høyere grad, sier Vinje.
For lite undervisning
Vinje synes det er rart at det satses mindre på hovedfagsstudentene
samtidig som forskningen får mer midler.
- Det har vært for lite satsing på forskning. Derfor er
det positivt at det er satt av mer penger til dette formålet.
Men det er viktig å huske at det er studentene som skal
forske når de er ferdige med utdanningen. I dag får vi
for lite undervisning, blant annet bare rundt 60 veiledningstimer
på to år. Derfor er det et dårlig forslag av regjeringen
å bruke enda mindre penger på hovedfagsstudentene, sier
Vinje. Ruud tror mange studenter vil føle seg usikre dersom
etterbetalingen faller bort.
- I dag er det bare idealistene som studerer. Det vil
aldri lønne seg økonomisk. Den høye lånerenten spiser
opp stipendet, slik at det i praksis er studentene selv
som betaler utdanningen sin. Etterbetalingen skaper i
det minste en viss økonomisk trygghet mens man søker jobb,
sier han.
