Statsbudsjettet kan true gjennomføringen av «kvalitetsreformen».
Rektor mener at Universitetet er bedre tjent med dagens
situasjon hvis det ikke kommer nok penger på torsdagens
budsjett.
|
 |
dårligere tilbud. – Mangelfull finansiering kan
true iverksettelsen av kvalitetsreformen, varsler
rektor Kristi Koch Kristensen ved Universitetet
i Bergen.
|
– Vi har et bra system som fungerer i dag. Universitetet
er bedre tjent med å opprettholde dagens system hvis ikke
vi får nok midler til å gjennomføre reformen, sier Kirsti
Koch Christensen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).
Flere sentrale personer i universitetsledelsen er redd
for at regjeringen kommer til å bryte løftene sine om
«kvalitetsreformen». Dagens regjeringspartier gav i sin
tid regjeringen Stoltenberg hard kritikk for å ikke bevilge
nok midler til reformen. Samtidig erklærte KrF, Venstre
og Høyre i fjorårets Semerklæring at «Samarbeidsregjeringen
vil sikre at de vedtatte endringene innenfor høyere utdanning
blir en reell kvalitetsreform».
Dårligere tilbud
Uten nok finansiering vil «kvalitetsreformen», ifølge
rektor Koch Christensen, gi studentene et dårligere tilbud
enn dagens. Hun sier at dette statsbudsjettet kan true
100 prosent iverksettelse av reformen.
– Det vil imidlertid være fryktelig trist hvis dette skjer,
mener universitetsrektoren. Frykten deles av assisterende
universitetsdirektør Sverre Spildo.
– I verste fall får vi en gradsreform og ikke en kvalitetsreform.
Slik regjeringen har uttalt seg om budsjettsituasjonen
er det sterk grunn til å tro at vi ikke får tilstrekkelig
med midler, sier Spildo. UiB kommer alene til å trenge
minst 80 millioner kroner for å gjennomføre utdanningsreformen.
Kjell Bernstrøm, personal- og økonomidirektør, tviler
på at budsjettposten vil få denne størrelsen.
– En slik støtte vil utgjøre fullfinansiering, men det
får en nesten aldri. Så vi regner med at det vil bli problemer
med å få dette budsjettet i balanse, sier han.
Dyr reform
800 millioner kroner årlig til universitetene og høyskolene
er nødvendig for å gjennomføre intensjonene i «kvalitetsreformen»,
viser ferske tall fra Universitets- og høyskolerådet.
Det betyr at det i årets statsbudsjett er nødvendig med
400 millioner for å dekke utgiftene til reformen som trer
i kraft høsten 2003.
– Vi trenger flere mennesker til å undervise hvis vi skal
nå målene om bedre oppfølging og mer variert evaluering.
Dette koster, forklarer Kirsti Koch Christensen, rektor
ved UiB. Leiv Sydnes, leder i styringsgruppen for iverksettelsen
av «kvalitetsreformen» ved UiB, mener det er liten politisk
forståelse for at reformen kommer til å koste.
– Dette budsjettet vil få stor signaleffekt for satsingen
på høyere utdanning i Norge. Dessverre virker det som
om mange politikere tror at besparelser ved en enklere
sensurordning skal finansiere resten av reformen.
– Små forventninger
Etter at statsbudsjettet blir fremlagt torsdag er imidlertid
siste ord ikke sagt. Leder i Kirke-, forsknings- og undervisningskomiteen
i Stortinget, Rolf Reikvam (SV) sier at det blir helt
uaktuelt å forsinke innføringen av reformen.
– Jeg er ikke trygg på at regjeringen kommer til å gi
reformen nok midler. Stortinget blir nødt til å følge
opp med bevilgninger, ellers kan det lett bli et slag
i luften, sier Reikvam. Også Vidar Bjørnstad, en av Arbeiderpartiets
medlemmer i utdanningskomiteen, er skeptisk til at regjeringen
kommer til å satse på utdanning.
– Erfaringsmessig har jeg små forventninger til årets
budsjett. Utdanning ble en budsjettmessig taper i fjor
høst, sier han. Raymond Robertson, en av Høyres medlemmer
i komiteen, ser annerledes på saken.
– Det er vanskelig å ta stilling til Kirsti Koch Christensens
uttalelser. Dette blir en debatt om hva som menes med
tilstrekkelige midler, sier Robertson. Regjeringen er
fullt klar over at «kvalitetsreformen» ikke vil være gratis,
men vil ikke si noe om torsdagens statsbudsjett. Ingen
i Utdannings- og forskningsdepartementet ville kommentere
saken før statsbudsjettet er offentliggjort.
Millioner til nytt HiB-bygg?
I morgendagens budsjett håper Høgskolen i Bergen
(HiB) på midler til sitt kommende storbygg på Kronstad.
- Vi regner med at det blir satt av midler til arkitektkonkurranse
og videre prosjektering. Beløpet vil trolig ha en
størrelsesorden på mellom to og tre millioner kroner,
sier høgskoledirektør Nils Mæhle.
– Uansett vil ikke bygget på Kronstad stå ferdig
før om åtte til ti år, opplyser Mæhle.
|
|
Prosjekterings-
midler til Studentsenteret?
For at arbeidet med det nye studentsenteret ikke
skal stoppe opp, mener Martha Knapskog Skauge, eiendomsdirektør
ved Universitetet, at det må settes av minimum ti
millioner i årets budsjett.
- Vi håper selvsagt på penger, men med de signalene
som er sendt ut i forkant av budsjettet er vi ikke
spesielt optimistiske, sier hun. I fjor ble det
ikke satt av fem øre til Studentsenteret.
|
