Møte mellom myter
Fordommer bedrar. Du er aldri alene om
å ha dem. Pernille Myrvold har skrevet hovedfagsoppgave
om hvordan arabiske ukeblader og magasiner fremstiller
den vestlige verden.
Nyhetene vi mottar fra den arabiske verden
er sjeldent av det oppløftende slaget. Som regel rapporteres
det om krigshandlinger, religiøs fanatisme, undertrykking
og kjønnslemlesting. Mange priser seg nok lykkelige over
at de slipper å leve under slike forhold. Da er det kanskje
forbausende at det sitter noen i andre enden av nyhetsbildet
og tenker det samme om oss. Pernille Myrvold, ansatt ved
Seksjon for Midtøstens språk og kultur, har nettopp skrevet
hovedfagsoppgaven «Bilder av den andre: Vesten sett gjennom
den populære arabiske presse». En studie av hvordan arabiske
ukeblader og månedlige magasiner fremstiller Vesten.
Opprettholder myter
– Ideen til oppgaven fikk jeg etter å ha studert arabisk
i et semester ved Qatar University for Girls. Som den
eneste vestlige studenten bodde jeg på et universitetsinternat
sammen med andre arabiske studiner. Det skulle bli et
lærerikt og frustrerende halvår, sier Pernille Myrvold.
Hun ble møtt med et bilde av Vesten som amoralsk og dysfunksjonelt.
– Studentene var glade på mine vegne for at jeg nå var
der med dem. De kommenterte til og med hvor mye penere
jeg var blitt, etter at jeg hadde begynt å leve som dem,
«på en ordentlig måte». Jeg tenkte: Hvor tar de det fra?
Myrvold bestemte seg for å forske på kilden til de forestillingene
hun ble møtt med.
– Jeg valgte å forske på ukeblader fordi de ofte i større
grad enn aviser gjenspeiler kulturen de er en del av.
I arabiske land må populærpressen ta hensyn til sensuren
som alle andre medier, og unngå å trykke stoff som kan
støte den politiske ledelsen. Men som i den vestlige populærpressen
tilpasser de seg også til en hver tid folkeopinionen.
Det skal først og fremst være hyggelig å lese ukeblader,
dermed bryter de så lite som mulig med flertallet av lesernes
verdensbilde. På denne måten bidrar ukeblader både til
å skape og opprettholde myter. For eksempel om Vesten.
En annen fordel med å undersøke ukeblader, er at flere
av disse selges i det meste av den arabiskspråklige verden.
Jeg kunne dermed studere holdningene over et større kulturelt
område.
Familieforfall og moralske modeller
I oppgaven legger Myrvold spesiell vekt på fire tema som
går igjen når den arabiske populærpressen skriver om den
vestlige verden. Et yndet emne er det skrantende familielivet.
En rekke artikler fokuserer på ulike deler av problemstillingen
og forfatterne søker hver på sin måte å finne forklaringer
på det massive forfallet.
– Artikkelen «Slutten på ekteskapets tidsalder» er et
eksempel. Artikkelen er sterkt skeptisk til det økende
antallet av enslige foreldre, fremfor alt alenemødre i
det vestlige samfunnet. Ikke bare statuerer de et dårlig
eksempel for den oppvoksende generasjon. Forfatteren mener
også å kunne påvise sammenhengen mellom alenemødre, deres
«løsunger» og en mengde av de nåværende «sykdommer» vestlige
samfunn lider av, som fattigdom, dopmisbruk, arbeidsledighet
og lav utdanning, forklarer Myrvold. Vestens høye skilsmissefrekvens
er et annet beryktet tema. I artikkelen «Kjærlighet ved
første blikk er romantisk, kroppslig og langvarig», er
det fremfor alt utroskap som forklarer de hyppige skilsmissene.
Og her er det kvinnene som må se sitt ansvar. Etter at
de frigjorde seg både åndelig og økonomisk fra sine menn,
har de formelig tvunget ektemenn inn i utroskapet. Men
det finnes også en rekke lysglimt. Flere artikler omhandler
kvinnelige celebriteter som har valgt familielivet fremfor
karrieren. Cindy Crawford skal ha uttalt at hennes tilkommende
Rande «har fått henne til å innse at det viktigste i livet
er den ekte kjærligheten og det å etablere en familie».
Lite håp for Madonna
Lov og orden er neste tema Myrvold vektlegger. Igjen er
det lite oppløftende å rapportere. Statistikker over narkotika,
prostitusjon og selvmord er alle tydelige tegn på hvilken
retning vestlige samfunn er i ferd med å ta. Spesielt
mye fokus rettes mot bølgen av pedofiliavsløringer på
midten av 90-tallet, da bladende ble innsamlet. Tro og
religiøsitet i Vesten er også et tema som opptar familiebladene.
Men kanskje uventet er ikke kristendommen et særlig omtalt
tema.
– Det verste for den arabiske ukebladpressen er det økende
antall vestlige mennesker som går rundt på jorden uten
et religiøst livssyn. Det utvises dessuten ingen nåde
i beskrivelsene av den religiøse forvirringen når det
kommer til sekter og okkultisme, opplyser Myrvold. Men
også her er det grunnlag for håp. I forkant av prinsesse
Dianas død ble hun forespeilet en mulig lykkelig fremtid
som muslim, etter at hun hadde innledet et forhold til
en pakistansk muslimsk lege. Popdronningen Madonna overlates
imidlertid til en dyster skjebne etter at hun skal ha
vist en gryende interesse for jødedommen.
 |
VESTLIGE FRISTELSER. Den naive, ulskyldsrene araberen
møter transvestitten i London. Alt er ikke slik
det ser ut ved første øyekast.
|
Naturbarn møter transvestitt
Det siste temaet dreier seg om arabere i Vesten. Artikkelforfattere
utviser ofte en ambivalent holdning til det vestlige.
– På den ene siden kan de beundre Europa for den høye
levestandarden, for kunsten, filmene og vitenskapelige
fremskritt. Men beundringen får sin bismak i møte med
den moralske fordervelsen som har fulgt med samfunnsutviklingen,
forklarer Myrvold. I reisebrev har forfatterne en tendens
til å fremstille seg selv som noe naive, dog ikke uten
betydelige innslag av selvironi. På en måte ankommer de
Vesten som en type naturbarn, rene i tanker og sinn, menneskelige
og åpne, umerket av den vestlige sivilisasjonens skyggesider.
Helt til de utsettes for de første forsøkene på åndelig
sabotasje.
– Riktig ille holdt det for eksempel på å gå med forfatteren
i artikkelen «Sex-ekstremismens bølinger» som trodde han
hadde uventet drag på en dame på et supermarked i London:
«Hun hadde på seg en tynn bluse som viste en fast byste
og strekkbukser som avslørte vakre magiske krefter. Men
etter hvert som jeg nærmet meg, oppdaget jeg at hun hadde
tynn bart og skjegg som var forsøkt skjult under tykke
lag med sminke». Heldigvis kommer forfatterens venn ham
til unnsetning før fortapelsen blir total. Verre går det
imidlertid med en tredje kollega som ikke klarer å stå
i mot transvestittens sjarm, forteller Myrvold.
 |
SAMFUNN UTEN NORMER. Artikkelforfatteren har vært
i Europa og møtt kjønnsrollemønstre i oppløsning.
|
Kulturell blindhet
– Det er klart det er provoserende å lese disse fremstillingene,
som både er moraliserende, endimensjonale og ofte lite
representative for virkeligheten ellers, sier Myrvold.
– Men jeg vil påstå at det pågår like mye moralisering
i våre egne medier. Vi bare ser den ikke fordi den samsvarer
mer med våre egne verdier og fordommer. Vi blir kulturelt
blinde. Myrvold kan nevne flere skrekkeksempler. For noen
år siden lanserte Bergens Tidende (BT) serien «Jorden
rundt» i forbindelse med det nye milleniet. I serien dukket
det blant annet opp en reportasje fra Syria.
– Huff, det er det pinligste jeg har sett! Teksten var
skrevet i en særdeles nedlatende stil som tilsynelatende
hadde til hensikt å være morsom. Ikke bare avslørte journalisten
sin totale mangel på kunnskap, han klarte samtidig å nøre
opp under enhver fordom vi måtte ha om arabere og muslimer.
Jeg husker blant annet at han beskrev noen tøystykker
som de kvinnelige vestlige turistene måtte iføre seg dersom
de ønsket å besøke Ummayade-moskeen i Damaskus. De var
etter sigende så stygge at det ble insinuert at det antagelig
var gjort med vilje, som et hån mot de falne vestlige
kvinnene. Jeg ringte til BT for å forhøre meg om teksten
kunne ha vært skrevet av en eller annen jypling som hadde
vært ute og lekt storkar. Til min forbauselse fikk jeg
vite at den var skrevet av en etablert journalist. Lavmål
par excellence - ufattelig at det går an! Et annet eksempel
som Myrvold trekker frem er en artikkel som for et par
år siden stod i Kvinner og Klær.
– Overskriften lød noe slik som «Han ville kjøpe meg for
20 kameler». Et tilbud som den kvinnelige artikkelforfatteren
skulle ha mottatt i Egypt. Men det hadde tydelig aldri
falt henne inn at det hele kunne vært en spøk. Pinlig!
Arabere liker jo å spøke med seg selv og sine stereotypier
også. Men det hele passet for godt inn i journalistens
fordommer, mener Myrvold. I oppgaven ligger det også en
oppfordring om å se forbi mytene og ikke la seg begrense
av andres kunnskap.
– Det finnes annen litteratur enn dagspresse og sladreblader.
Men det er et valg man selv må ta. Det gjelder for eksempel
irakere og sudanesere som kommer til Norge. De har med
seg en rekke fordommer om oss som vi ikke ønsker å bekrefte.
Samtidig har vi våre egne forestillinger om dem, noe de
også er klar over. I Qatar ble jeg aldri utsatt for den
type aggresjon og rasisme som møter dem her. Det må være
forferdelig slitsomt å sloss mot det bildet andre har
gjort seg opp om dem, og ikke bli sett på som individer.
Jeg kunne reise hjem etter et halvt år. De bor her. Jeg
må si jeg beundrer dem!
