Mindre stryk ved Høgskolen
Studentene ved Høgskolen i Bergen gjør
det bedre enn før. På fire år har strykprosenten
sunket med tre prosent.
Tekst: MORTEN FÆSTE morten@studvest.no
Foto: HÅKON EIKESDAL håkon@studvest.no
|
 |
FORNØYDE. Anders
Johnsen (f.v.) og Torgeir Nygård merker at Høgskolen
vil gjøre dem til flinkere studenter.
|
– Det er mye mer fokus på at studentene
skal bli bedre, sier student i marinteknikk, Anders Johnsen.
Eksamensresultatene fra høstens eksamener ved Høgskolen
i Bergen (HiB) viser at strykprosenten er lavere enn noen
gang.
Høstsemesteret 2000 strøk 13 prosent av studentene
ved ingeniørutdanningen. Sist høst var det bare
ni prosent av eksamenene som ikke var gode nok til å
få ståkarakter.
– Dette er en utvikling som vi liker, sier førstekonsulent
Henning Norheim ved avdeling for ingeniørutdanning.
– Vi har hatt høy strykprosent tidligere, og
derfor har vi jobbet med å forbedre undervisning og
vurderingsopplegg.
ENDA BEDRE
Ved avdeling for helse- og sosialfag var det i høstsemesteret
2000 stryk på ti prosent av alle avlagte eksamener.
Høsten 2003 var tallet sunket til tre prosent.
Dekan Lene Bakke tror bedre oppfølging av studentene
er hovedårsaken.
– Vi er mye mer sammen med studentene nå enn
tidligere, og bedre oppfølging fører til flinkere
studenter, sier Bakke. Hun tror Kvalitetsreformen har en positiv
innvirkning på undervisningen.
TIDLIG UTE MED REFORMEN
HiB innførte Kvalitetsreformen allerede høsten
2002, og var dermed tidligere ute enn både Norges Handelshøyskole
og Universitetet.
– Det er større fokus på resultater nå,
sier overingeniør ved HiB, Steinar Konglevoll.
Høgskoledirektør Nils Mæhle tror en markant
stryknedgang, også før reformen, kan ha sammenheng
med at HiB lenge har jobbet med å forbedre oppfølgingen
av studentene.
Lærerutdanningen ved HiB skiller seg ut fra de andre
avdelingene ved å ha en jevn strykprosent de siste årene.
ER MER PÅ SKOLEN
Anders Johnsen og Torgeir Nygård har studert marinteknikk
ved ingeniørutdanningen i to og ett halvt år,
og er ferdig til våren. De merker at undervisningen
har blitt bedre.
– Det har blitt mer obligatorisk undervisning, og vi
må være mer på skolen enn før, sier
Johnsen.
Nygård sier at praktiske forsøk og «miniforskning»
har blitt en viktig del av undervisningen.
– Dette er veldig gøy, og det bidrar til økt
motivasjon for faget. Dessuten får studentene et bilde
av hva fremtidige jobber vil gå ut på, sier han.
Lavere stryk på UiB også
Karakterene fra høstsemesteret bekrefter en
trend: Det er stadig færre studenter som stryker til
eksamen ved UiB.
FREDRIK H. BJØRGO fredrik@studvest.no
Selv om psykologisk fakultet er verstingen på Universitet
i Bergen (UiB), med en strykprosent på 15 prosent høsten
2003, kan de glede seg over en nedgang på fem prosentpoeng
fra høsten 2002.
– Vi er selvsagt glade for denne nedgangen, men prosenttallet
skjuler egentlig mye. Nesten alt stryket kommer fra førsteårsstudiet,
som har gjennomgått store endringer i det siste. Profesjonsstudiet
og masterstudentene har ekstremt lav strykprosent. Men vi
jobber selvsagt med å få ned strykprosenten på
de lavere gradene også, sier dekan ved Psykologisk fakultet,
Odd E Havik.
I den andre enden av skalaen finner man et annet profesjonsstudium.
Medisinerne slo til med bare en prosent stryk i høst,
mot to prosent høsten 2002. Resten av Universitetet
befinner seg et sted mellom disse to fakultetene. Samfunnsvitenskapelig
fakultet er nede i bare fem prosent stryk, mot syv prosent
forrige høst. Prodekan Sigve Tjøtta gir Kvalitetsreformen
en del av æren for at stadig færre førstesemesterstudenter
stryker.
– Men strykprosenten har faktisk gått ned de
siste tre-fire årene, altså også før
Kvalitetsreformen kom, påpeker han.
Tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) bekrefter
dette. Siden 1996 er strykprosenten sunket med mellom 20 og
40 prosent ved alle norske universiteter. Størst har
nedgangen vært ved UiB.
– Først og fremst har innføringen av
seminarmodellen på exphil trukket strykprosenten kraftig
ned. Men jeg tror også vi ser en mer langsiktig tendens
til at studentene jobber mer og tar færre skippertak,
mener utdanningsdirektør Mette Torrissen.
Mat-nat fakultetet ønsket ikke at deres strykprosent
skulle offentliggjøres før universitetsmyndighetene
har kvalitetssikret den. På Odontologisk fakultet hadde
de ytterst få eksamener og de tas derfor ikke med i
statistikken.
|