Teknologi

Aud Åse Reitan

På 18- og 1900- tallet rådde det i den vestlige verden et klima for intens innovasjon og utvikling.

Det hevdes at Norge var ett av de landene som hurtigst ble mekanisert i første halvdel av 1900-tallet. Sett på bakgrunn at landet var et av de fattigste i Europa, er dette bemerkelsesverdig.

Enkelt hjulhakke No 16 \\\\\\\\\\\\\\\"Planet jr\\\\\\\\\\\\\\\"

Utover 1900- tallet kom det etter hvert mange operatører på markedet som produserte og forhandlet redskap. Det var ” fri flyt” over landegrensene når det gjaldt spredning av enkeltmerker og teknologi. Kopivirksomheten florerte og utprøvingsgleden var stor.

Resultatet var et mangfold av utstyr og redskap. Mange redskaper ble utprøvet og skulle vise seg å være mindre levedyktige over tid, andre ble klassikere som var aktuelle over en hel epoke. Et eksempel på det siste er slåmaskin for hest som ble bygd etter et mekanisk prinsipp oppfunnet i 1828 (Weseth 2006) - bevegelige kniver mellom faste fingre var også aktuelt i traktortida.

Før plantevernmidlene ble introdusert var ugras et stort problem. Nepedyrking var en arbeidskrevende metode men var også viktig for ugrasbekjempelsen. Hovedutfordringen i radkulturene var hvordan effektivt få renset bort ugraset. Det samme gjaldt tynning av overskytende planter.

Mange redskaper, både håndholdte, hestetrukne og traktormonterte, ble produsert med det formål å skulle rasjonalisere dette. Det skulle vise seg å representere store tekniske utfordringer. Særlig tynningen ble satt bort til barn og unge som gjorde dette for hånd. På 1960-tallet kom utplanting av unge planter som et alternativ til såing av frø. Opptakingen av neper og kålrot ble også mekanisert med traktormontert redskap.





Oppdatert: 07.07.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn