 UMB hovedside Institutt for naturforvaltning· Hovedsiden · Studier · Masteroppgaver · En side opp
|
| Oppdatert 25.10.2007 av O.W.Røstad |
|
Institutt for naturforvaltning (INA) Aktuelle masteroppgaver ved INA 2008 Biologisk mangfold og forvaltning
Kommunale nøkkelbiotoper
Flere masteroppgaver er allerede skrevet, eller er underveis på dette aktuelle temaet. Noen kommuner gjenstår ennå med å gjennomføre denne pålagte oppgaven.
Registrering i kulturlandskap i Hemnes kommune Kontaktperson: Jørn E. Bjørndalen Hemnes kommune er nå i gang med kartlegging av biologisk mangfold i kommunen. Dette forventes gjennomført i løpet av en periode på tre år. Samtidig vil vi foreta en mer omfattende kartlegging av kulturlandskap. Det vi her tar sikte på er en mer detaljert beskrivelse av lokalitetene enn det som gis i en naturtyperegistering, slik som f.eks avgrensing av naturlige underlokaliteter, artsinventar og kontunitetspreg. Vi arbeider også med å gjennomføre skjøtselsplaner for aktuelle lokaliteter. Naturen i Hemnes spenner over det meste Helgeland har å by på, da den strekker seg fra Ranfjorden og til svenskegrensen. På grunn av stor forekomst av kalkrike bergarter er også vegetasjonen i området artsrik. Kommunen har et aktivt og levende jordbruk, og stor variasjon i bruksstruktur og driftsformer. Vi har alt fra rene fjordbygder til fjellbygder som ligger delvis over barskogsgrensen. Vi finner fortsatt mange lokaliteter med gammel kulturmark som har god kontuinitet og artsrikdom. Dette gjør at det er stor spennvidde i de ulike lokalitetene innenfor kommunens kulturlandskap. De fleste av lokalitetene som det er aktuelt å registrere er beitebetingede, med glidende overganger mellom rene innmarksbeiter og skogsmark. Noen av lokalitetene ligger marmorert inne i et område med såkalt boreal barskog. Her byr avveiningen mellom bevaring/restaurering av kulturlandskap og ivaretakelse av nøkkelbiotoper i skog på utfordringer. Vi vil først og fremst prioritere den botaniske kartleggingen på lokalitetene og utarbeiding av skjøtselsplaner. Kommunen vil peke ut de aktuelle lokalitetene, og vi har god dekning med nye ortofotos av områdene. Vi har også god lokalkunnskap i lokalitetene og vil være tilgjengelige i feltsesongen. Undertegnede har forøvrig laget noen slike planer slik at jeg til en viss grad kan være behjelpelig med råd og veiledning om det praktiske. Vi ser for oss at dette kunne inngå i mastergrad/baceloroppgaven til en eller to studenter. Vi i Hemnes kommune er villig til å dekke løpende utgifter med prosjektet, som å utbetale lønnsutgifter til de deler av arbeidet som går på feltarbeid. Betingelser for sistnevnte må avtales når fullstendig prosjektplan for oppgaven foreligger. Da det er forholdsvis store avstander innen kommunen er studentene nødt til å disponere bil, det vil da bli gitt kjøregodtgjørelse etter kommunale satser. Kommunen kan derimot formidle husrom, i den tiden feltarbeidet pågår. Hemnes Kommune ligger mellom Mosjøen og Mo i Rana på Helgeland. Både E6 og Nordlandsbanen går gjennom kommunen, så kommunen ligger sentralt til.
For Nærmere opplysninger om dette kontakt Øystein Dyrlie, Oystein.Dyrlie@hemnes.kommune.no, tlf. 75 19 71 45
Arealforvaltning Kontaktperson: Sissel Rogne
Makt og avmakt i forvaltningen av et elgvald Kontaktperson: Ole Hofstad Bruk av sosiologisk teori om makt til å analysere forvaltningen av en bestand av elg innenfor et vald med mange grunneiere. Grunnlagsdata kan være statistikk om avskyting og elgbestandens tilstand, så vel som informasjon om hogst og skogens tilstand i valdet over en historisk periode. Statistikk for priser og verdier av elg og skog vil også være nyttig. Det må også samles inn data om hvordan beslutninger om avskyting fattes, f.eks. ved hjelp av spørreskjema, intervju el.l. Hovedpoenget blir å utforme en modell (verbal eller formell) for hvilken makt de ulike aktørene har til å påvirke forvaltningen av elgbestanden. Brukes vern av biologisk mangfold som vikarierende argument for vern av rekreasjonsområder - og i så fall hvorfor? Kontaktperson: Ole Hofstad Velg noen eksempler (kasus) på relativt nye vernesaker og undersøk offisielle verneformål, partsargumenter for og i mot vern, og bruksinteresser knyttet til verneområdene for å vurdere i hvilken grad biologisk mangfold er vernets egentlige hensikt. Vurder, om mulig, hvordan biologisk mangfold faktisk blir påvirket av vernet. Vurder også hvordan vernet påvirker omfang og kvalitet på friluftsliv i området. Drøft argumentasjonen for og mot vern for å vurdere om det har vært framført vikarierende argumenter. Drøft de politiske forklaringene på at argumentasjonen har hatt det observerte forløp. Drøft aktørenes interesser og makt. Det må benyttes samfunnsfaglig metodikk av mer eller mindre kvantitativ karakter. Hvis antall kasus blir lite, vil kvalitativ metode bli framtredende og konklusjonene mer antydningsvise. Eksplorative intervju med sentrale aktører blir viktige. Det blir behov for å studere dokumenter av ulik type, fra leserinnlegg i dagspressen til vedtak i Storting og regjering. Kjennskap til økologi og friluftsliv er nødvendig. Økologiske feltstudier eller telling av friluftlivsbesøk blir imidlertid ikke aktuelt.
Teorigrunnlaget vil i første rekke hentes fra historie, statsvitenskap og sosiologi.
Botanisk økofysiologi
Farger hos laver - hva betyr de i naturen?
Effekter av lysforhold på lavers fotosyntese Kontaktperson: Knut Asbjørn Solhaug Ulike laver trives under svært ulike lysforhold, fra de mest eksponerte strandberg til ganske mørke steder i skogen. Lys har vist seg å kunne være både et gode og et onde for lavene. Ved for svakt lys blir det ikke nok lys til fotosyntesen, og det blir ikke noen netto produksjon. Ved for sterkt lys klarer ikke fotosynteseapparatet å takle all lysenergien, og det kan bli skade på fotosynteseapparatet. Hvor mye lys som er skadelig er avhengig av om lavene er fuktige eller tørre, noe som vi har vist for enkelte laver. Temperaturen har sannsynligvis mye å si for hvor skadelig sterkt lys er. For høyere planter er det velkjent at sterkt lys er mer skadelig ved lav temperatur, men lite er kjent om dette for laver. Enkelte studier tyder på at det skjer årstidsvariasjoner i lavenes tilpasning til lys, men for de fleste lavene er dette lite kjent. Større kunnskap om lavenes fysiologi vil gjøre en i stand til bedre å kunne forutsi hvordan laver vil reagere på for eksempel større klimaendringer, eller på mer lokale endringer i klimaet pga. for eksempel hogst i skogen. Aktuelle masteroppgaver kan utføres ved transplantasjonsforsøk eller ved eksponere laver for lys under kontrollerte betingelser i vekstkamre.
(Se også: Laver og skogbruk)
Effekter av klimaendringer på planters vekstrytme (økofysiologi) Kontaktperson: Knut Asbjørn Solhaug Hos flerårige planter skjer det ei rekke fysiologiske endringer til mer eller mindre bestemte tidspunkt gjennom året. Disse endringene eller vekstrytmen må skje til bestemte tidspunkt for at plantene skal overleve og trives på stedet de vokser. Det er for eksempel viktig at plantene starter veksten om våren og blomstrer til bestemt tidspunkt, og det er viktig at de avslutter veksten, går i kvile og oppnår vinterherdighet før frosten kommer om høsten. Disse endringene i vekstrytme er i stor grad styrt av daglengde og temperatur. For mange kulturplanter er dette godt kjent, mens det er færre planter i naturlige økosystemer der styring av vekstrytmen er undersøkt. Aktuelle oppgaver kan her være å undersøke under kontrollerte forhold hvordan daglengde og temperatur styrer ulike deler av vekstrytmen. Ved å få slik kunnskap kan en i større grad kunne forutsi hvordan planter kan tilpasse seg klimaendringer.
For å kunne gjøre slike undersøkelser finnes det tilgjengelig ved NLH gode muligheter til å dyrke planter ved forskjellige temperaturer, lysstyrke og daglengde. Det finnes dessuten et svært avansert anlegg der frostherdighet til planter kan testes helt ned til -40°C. Ved INA finnes det moderne, avansert utstyr til å måle fotosyntese hos plantene.
Effekter av UV stråling på planter Kontaktperson: Knut Asbjørn Solhaug Utslipp av bl.a. KFK-gasser har ført til reduksjon i ozon-innholdet i atmosfæren. Redusert ozon vil føre til mer UV-B stråling ved jordoverflata. Omfattende undersøkelser de senere årene har stort sett vist at planter i naturlige økosystemer er godt beskytta eller har evne til å beskytte seg godt mot UV-B stråling ved å syntetisere flavonoider og andre UV absorberende fenolforbindelser. Det er imidlertid uklart om disse stoffene også har andre funksjoner. Det kan være aktuelt å undersøke om UV induserte forbindelser kan gi plantene et antibeiteforsvar. Det er satt fram hypoteser om at variasjon i UV-stråling kan være årsak til sykliske svingninger i dyrepopulasjoner. (Se også: Interaksjoner mellom laver og beitende dyr.)
Det kan være aktuelt å undersøke om UV induserte forbindelser, som ofte har antioksidantaktivitet, kan bedre den helsemessige kvaliteten til frukt og grønnsaker. Her er samarbeid med post.doc. Sidsel Fiskaa Hagen ved IPM og forsker Gunnar Bengtsson ved Matforsk aktuelt.
Botanisk økologi
Laver og skogbruk
Laver og luftforurensning Kontaktperson: Yngvar Gauslaa Mye er allerede kjent om lavers følsomhet for luftforurensning. Kunnskapen er størst når det gjelder akutte svoveldioksidskader eller artenes akkumulering av tungmetaller. I Norge er imidlertid konsentrasjonen av svoveldioksid i lufta lav. Hos oss kommer svovelforurensningen hovedsakelig i form av svovelsyre i sur nedbør. Det finnes indikasjoner på at endringer i treboende lavsamfunn gjorde seg gjeldende i Sør-Norge allerede før inngangen til 1900-tallet. Disse endringene skyldes trolig forsuring som fortsatt truer en del skoglaver. Foreliggende data typer på at laver er mer robuste mot forsuring når vertstreet vokser på kalkholdig jord. Forsuring kan kvantifiseres ved måling av bark-pH. Eksempler på tema:
Laver på havstrand Kontaktpersoner: Yngvar Gauslaa, Knut Asbjørn Solhaug På svaberg langs sjøen ser man ofte en tydelig sonering av vegetasjonen fra havnivå og oppover. Nederst hvor saltpåvirkningen er størst, dominerer svarte laver. Litt høyere opp er dominerende arter oransje (som messinglav). Disse oversvømmes av saltvann ved stormflo og er innen rekkevidde for store bølger. Høyere opp hvor saltpåvirkningen er mindre, er de dominerende lavene mange og grå (som grå fargelav). Lavenes evne til å tåle salt er trolig betydningsfull, men man vet lite om lavers evne til å tåle saltvann. I tillegg til en beskrivelse av denne gradienten kan man f.eks. gå inn på følgende tema:
Interaksjoner mellom laver og beitende dyr Kontaktpersoner: Yngvar Gauslaa, Vidar Selås Planteetende dyr eter visse planter, samtidig som de unngår andre arter. Det er viktig for planter å beskytte seg mot beiting. Man tror at sekundære plantestoffer spiller en viktig rolle i beiteforsvaret. Lavene har klart å utvikle et sterkt kjemisk beiteforsvar. Bare noen få dyr har klart å overvinne lavenes beiteforsvar, f.eks. reinsdyr, noen snegler, noen få midd og insekter. Dersom man skal studere samspill mellom herbivorer og primærprodusenter, kan det være praktisk å arbeide med små organismer som enkelt kan manipuleres uten kostnader og dyreetiske betraktninger. Snegler er enkle å jobbe med, og noen vanlige arter spiser laver. Laver er spesielt interessante siden deres antatte beiteforsvar lett lar seg ekstrahere fra levende lav, uten at vitaliteten til lavene påvirkes. Dette lar seg ikke gjøre hos høyere planter. Man kan følgelig teste interessante beiteforsvarshypoteser eksperimentelt ved å fore snegler med laver av samme art fra samme habitat, men med og uten antibeitestoff. Beiteforsøk kan gjøres både i naturen og/eller på laboratoriet, og man kan studere beiteproblematikk sett fra dyrets eller lavens synspunkt. Eksempler på hovedoppgavetema:
Laver og reinsdyr Kontaktperson: Yngvar Gauslaa Reinsdyr er avhengige av laver i sin ernæring. I økologien er spesialistherbivorene dyr som tiltrekkes av stoffer som frastøter generalistene. Det er grunn til å tro at reinsdyr er spesialister på laver som gjennom et sterkt beiteforsvar unngår beiting av generalistherbivorene. I så fall kan det tenkes at reinen tiltrekkes av sekundære stoffer i laver (lavsyrer), slik larven til monarksommerfuglen tiltrekkes av giftige stoffer i sin beiteplante. På INA har vi utviklet metoder for å ekstrahere lavsyrer som beskytter laver mot generalister uten at lavene skades. Man kan følgelig teste hypoteser om samspillet mellom reinsdyr og laver gjennom kafeteriaforsøk med rein som tilbys laver med naturlig lavsyreinnhold og laver hvor lavsyrene er fjernet. Ekstraherte lavsyrer kan settes på f.eks. papir og tilbys reinen i nye kafeteriaforsøk. Mulige hypoteser:
Klatrer fjellplantene mot nye høydegrenser? Kontaktperson: Mikael Ohlson I et varmere klima kan sannsynligvis flere arter overleve høyere til fjells. Dette er allerede vist i bl.a. Jotunheimen og i Alpene. I 1935 ble plantenes høydegrenser registrert på 14 fjell i Lyngsalpene i Troms. De samme lokalitetene kan oppsøkes nå, ca 70 år etter. Vi kan da finne ut om plantene her har endret sin utbredelse i løpet av ca 70 år, om nye arter har kommet til, og om nye høyderekorder er satt. Vi ønsker en fjellvant og planteinteressert student som kan gjenta registreringene fra 1935. Det er så vidt vi vet aldri gjort lignende resampling av historiske data så langt nord. Slike data er svært viktig for vår forståelse av mulige effekter av klimaendringer, og bør kunne publiseres i et internasjonalt anerkjent tidsskrift. Arbeidet med oppgaven vil skje i samarbeid med Kari Klanderud. Utmarksbeite i fjellet og melkekvalitet Kontaktperson: Mikael Ohlson Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og UMB. Mastergradsstudenten skal i nært samarbeid med en doktorgradsstipendiat studere hvordan vegetasjonssammensetning og beitepreferanser på utmarksbeite i fjellet påvirker melkekvaliteten hos kyr. Arealbruk og beitepreferanser til to besetninger av melkekyr i henholdsvis Valdres og Hallingdal undersøkes ved hjelp av GPS, flyfototolkning, feltobservasjoner og mikrohistologiske analyser av møkkprøver. Beitevegetasjonens botaniske sammensetning analyseres ved bruk av "pin-pont-metoden" og ruteanalyser. Melkeprøver og produkter fremstilt av stølsmelka analyseres med hensyn på fett og protein innhold, fettsyresammensetning, farge, vitamininnhold og oksidasjonsstabilitet.
Oppgaven vil inngå som en integrert del i et aktiv forskningsprosjekt og det er meget gode muligheter for å publisere resultater i en internasjonal vitenskapelig tidskrift.
Skoghistorie, skogøkologi, biodiversitet og skogforvaltning Kontaktperson: Mikael Ohlson Innen rammen for et stort og tverrfaglig prosjekt finansiert av Norges forskningsråd finnes det meget gode muligheter til å gjennomføre et bredt spektrum av forskjellige oppgaver med fokus på problemstillinger innen f. eks skoghistorie, skogbrannøkologi, landskapsøkologi, lavøkologi, skogbotanikk, jordbunnsbiologi, pollineringsøkologi, biodiversitet og økosystemfunksjon, og sist men ikke minst viktig, forvaltningsstrategier og forvaltningspolitikk. Hvis du velger en oppgave innen rammen for dette prosjektet, vil du inngå som en del i en aktiv forskningsmiljø og du vil få mulighet at jobbe sammen med så vel doktorgradsstipendiater som etablerte forskere, hvilke tilsamens representerer en bred og dyp kompetanse. Spredningsøkologi Kontaktperson: Mikael Ohlson Menneskelig aktivitet har ført til økt fragmentering av landskapet. Artsrike slåtte- og beitemarker er eksempel på biotoper som er blitt mindre vanlige, og slike biotoper står ofte igjen som øyer i landskapet. Denne utviklinga aktualiserer studier av hvordan landskapet henger sammen. Hvordan sprer og beveger artene seg i landskapet? Kan vi gjøre tiltak for å skape sammenheng mellom små biotoper? Dette er et stort tema med mange interessante problemstillinger. Vi ønsker å studere hvordan frø spres i pelsen hos dyr (epizoochori), og vil spesielt fokusere på kulturlandskapet. Frø har ulike tilpasninger til spredning (vinger for vindspredning, kroker for å henge fast etc.), og dette påvirker frøets sjanse til å bli transportert på dyr. Dette kan studeres i eksperiment der ulike frø blir festet i pelsen på en kontrollert måte. Deretter kan en observere hvor lenge frøa blir i pelsen, og hvor langt dyret beveger seg på denne tiden. Resultatene gjør det mulig å si noe om hvordan frøenes utforming påvirker spredningsevnen. En annen måte å studere frøspredning på, er å observer frø i pelsen til husdyr, eller til vilt som blir skutt under jakt. En del av arbeidet vil gå ut på å artsbestemme frøa (her finnes mye bra hjelpelitteratur). Resultatet av dette arbeidet kan så knyttes opp mot kunnskap om dyra sitt bevegelsesmønster og vegetasjonen i området. På denne måten ønsker vi å studere frøspredning på sau, villsau, rev og rådyr (kanskje også hjort). Studiet av villsau vil eventuelt skje i lyngheilandskapet på Vestlandet.
Prosjektet vil by på mange utfordringer og gi kunnskaper om både planter og dyr. Det kan være aktuelt med oppgaver for flere studenter som ønsker å samarbeide om deler av arbeidet. Det kan utarbeides oppgaver med både 30 og 60 studiepoeng.
Giftige planter Kontaktperson: Mikael Ohlson De fleste viltvoksende plantearter inneholder mer eller mindre toksiske substanser. Man kan betrakte disse substansene fra to svært forskjellige perspektiver.
Veiledere M. Ohlson og Y. Stenstrøm (IKBM, Kjemi).
Pollinerings- og reproduksjonsbiologi Kontaktperson: Ørjan Totland Pollineringsøkologi er et fascinerende fagfelt som kombinerer både botanisk og zoologisk økologi. På den måten får man som masterstudent innen pollineringsøkologi muligheten til å studere både planter og dyr samtidig, samt at man har muligheten til å fokusere mest på enten plantene eller dyrene avhengig av ens egen hovedinteresse. Oppgaver kan f. eks fokuserer på hvilke miljøfaktorer som påvirker diversiteten av humler i forskjellige habitater, eller hvilke faktorer som påvirker humlenes blomsterbesøkingsadferd. Andre typer oppgave kan fokuserer på hvilken betydning for eksempel humler har på den reproduktive suksessen til plantene de besøker eller hvordan planter kan konkurrere for å tiltrekke seg pollinatorer. Studier innen pollineringsøkologi er svært aktuelle både innen grunnleggende økologi og naturforvaltning. Mange forskere mener at en global ”pollineringskrise” er i gang. Pollinatorer utfører en essensiell økosystemfunksjon ved å bidra til frøproduksjon hos de fleste blomsterplanter samtidig som det er indikasjoner på at mengden og artsmangfoldet av pollinatorer er truet av habitatødeleggelser, etc. Grunnleggende økologiske oppgaver kan undersøke hvordan interaksjonene mellom pollinatorer og planter fungerer, mens naturforvaltningsoppgaver kan fokusere på hvilke trusler disse interaksjonene er utsatt for. Jeg har for tiden tre doktorgradstudenter innen pollineringsøkologi. Masterstudenter har her en ypperlig mulighet til å knytte sine forskningsoppgaver opp mot allerede eksisterende forskningsprosjekter, og på den måten trekke fordeler av å arbeide i et sterkt etablert fagmiljø. Nedenfor følger en liste over mulige hovedfagsoppgaver jeg kan veilede. Listen er mer ment som en beskrivelse av muligheter enn som en liste over spesifikke masteroppgaver. Som jeg håper det går fram finnes det mange muligheter. Det er en forutsetning for designet av alle studiene at de kan gjennomføres i løpet av en feltsesong. Valg av studieart/system og område må i de fleste tilfeller avgjøres ut fra hvilke spørsmål som stilles. Oppgavene kan designes slik at de passer både for 30 og 60 studiepoeng.
Økosystemtenester: pollineringsinteraksjon i kultur- og naturlandskapet Kontaktperson: Stein Joar Hegland Bakgrunn: Fleire studiar har dei siste åra vist at pollinering av kultiverte arter utført av ville bier kan vera viktig og auke produksjonen av ulike frukter som til dømes tomater og kaffe. Andre studiar har også synt at pollineringsaktiviteten til ville bier blir påverka av strukturen i kulturlandskapet (t.d. mengda av skogfragment) og korleis landbruket blir utført (t.d. økologisk landbruk i forhold til konvensjonelt jordbruk). Likevel er det enno lite som er kjent når det gjeld interaksjonen mellom kultiverte arter og strukturer i landskapet rundt fruktdyrkinga, slik som mengda av artsrike enger m.m. Ein kan tenke seg at ville blomster både kan auke pollineringsaktiviteten på kultiverte arter (fasilitering) eller trekke insekt bort frå den kultiverte arten (konkurranse). Oppgåve: Innafor denne skisserte konteksten kan ein tenke seg fleire spørsmål:
Effekter av klimaforandring på alpine plantesamfunn Kontaktperson: Ørjan Totland, Kari Klanderud Disse studiene er knyttet til International Tundra Experiment (ITEX), et samarbeidsprosjekt mellom mer enn 50 forskere fra mer enn 15 land. Hovedmålsetningen til ITEX er å forstå responser til alpine og arktiske plantearter og samfunn på klimaforandring. Studiene innenfor ITEX utføres prinsipielt på to måter. Enten bruker vi eksperimenter for å simulere framtidsklimaet eller vi studerer arter eller plantesamfunn langs naturlige klimatiske gradienter. I år 2000 ble det initiert et prosjekt på effekter av klimaforandring på reinrose (Dryas octopetala) og artssammensetning/diversitet i reinroseheier på Finse. Her finnes det en svært bra forskningsstasjon som er et ypperlig utgangspunkt for feltarbeid. Nedenfor har vi listet opp, i stikkordsform, noen mulige masteroppgaver knyttet opp mot effekter av klimaendringer:
Skogpatologi/molekylærpatologi
Dannelse av reaksjonssone hos gran som forsvar mot angrep av rotkjuke - Studier av forsvarsgener ved hjelp av Real-Time PCR og produksjon av kjemiske forsvarstoffer
Veiledere vil være Halvor Solheim, Carl G. Fossdal og Ari Hietala.
Betydningen av hydrolytiske enzymer host kvitråte soppen Heterobasidion parviporum (Granrotkjuke) - Molekylære studier av vednebrytningsegenskapene Kontaktperson: Halvor Solheim Granrotkjuke (Heterobasidion parviporum) er granskogens verste fiende og forårsaker store tap for skogeierne. I gjennomsnitt er ca 20 % av grantrærne angrepet av denne soppen ved slutthogst. Hele arvematerialet til denne soppen vil bli sekvensert i 2007 og det er derfor et ideelt tidspunkt for å studere denne arten. Oppgaven vil gi innføring i genomikk arbeide samt gi grunnlag for fremtidige enzymatiske studier. Studiet vil hovedsakelig omhandle ekspresjons studier av utvalgte gener. Enzymene kan tenkes å ha kommersiell interesse i forbindelse med produksjon av annen generasjons flytende brensel fra trevirke og er derfor et område av stor interesse. Det er mulighet for flere å ta hovedoppgave på dette emnet.
Veiledere vil være Halvor Solheim, Carl G. Fossdal og Ari Hietala.
Studier av Phellinus tremulae (ospeildkjuke) på osp Kontaktperson: Halvor Solheim Ospeildkjuke er den vanligste råtesoppen på osp (Populus tremula) og gjør stor skade i mange bestand. Soppen er vidt utbredt og går på flere Populus arter. Det eneste treslaget hvor arvematerialet er fullstendig sekvensert er en Populus art (Populus tricocarpa) og dette gjør det mulig for oss å bruke en hel rekke genomikk verktøy i arbeidet som ennå ikke er mulig for andre treslag.. Osp er en mulig kandidat for bruk til energiskog. Å forhindre råte hos osp kan derfor bli viktig i fremtidens energiskogbruk. Oppgaven vil omhandle studier av hvordan soppen brer seg naturlig i treet og hvilket forsvar treet har mot denne sykdommen. Både tradisjonelle og molekylære metoder vil bli brukt i den oppgaven.
Veiledere vil være Halvor Solheim, Carl G. Fossdal og Ari Hietala.
Identifisering av sopp i bygninger ved hjelp av real-time PCR Kontaktperson: Halvor Solheim Trematerialer i bygninger og trekonstruksjoner er kontinuerlig eksponert for sopp. Disse soppene kan ved gitte betingelser kolonisere og bryte ned trestrukturen. Ved Skog og landskap er det utviklet en lovende metode som tester råteutvikling i trevirkets naturlige bruksmiljø. Utviklingen av molekylære metoder har gitt helt nye muligheter for å bestemme hvilke sopparter som er tilstede og i hvilket omfang. Ved å bruke kvantitativ real-time PCR identifisering er det mulig å isolere soppenes DNA fra trevirket som er angrepet. Svært små mengder skal til for å identifisere soppen. Det finnes flere måter å beskytte trevirke mot soppangrep; overflatebehandling, kjemisk behandling eller modifisering av trevirke. Forskning på nye trebeskyttende metoder er en langvarig prosess fordi nedbrytning av trevirke tar mange år. Effekten av trebeskyttelse vil derfor ta lang tid å påvise. Det Nordiska Träskyddsrådet (NTR) krever langvarige felttester for godkjenning. Siden real-time PCR-metoden er best på identifisering og kvantifisering på tidlige nedbrytningsstadier vil effekten av et mulig trebeskyttelsesmiddel kunne indikeres tidlig ved denne metoden. Slik kan tiltak for produktforbedring iverksettes før produktet inngår i langsiktige felttester. Masteroppgaven vil gå ut på å utvikle kvantitative real-time PCR og ekstraksjons prosedyrer for identifisering og kvantifisering av vednedbrytende sopp fra bygningsmaterialer.
Veiledere vil være Halvor Solheim, Carl G. Fossdal, Ari Hietala og Gry Alfredsen.
Entomologi - evertebrater
Kantvegetasjonens betydning for forskjellige insektgrupper Nyttesopp som dreper veksthussnutebille i jordbær i felt Kontaktperson: Eline B. Hågvar Bakgrunn: Insektpatogene sopper kan drepe veksthussnutebiller i veksthus, men en får ofte problemer med praktisk anvendelse av de samme soppene ute i felt. I vårt prosjekt jobbes det med å finne ut av hvilke faktorer som er med på å begrense en effektiv bruk av disse soppene ute i felt og stikkord som temperatur, fuktighet, mikro miljø i jorda, spredningsevne, og overlevelse til soppen er relevante. Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle, og en nærmere presisering må gjøres ut fra studentens interesser. Det kan bli snakk om forsøk både i lab og i felt. Dekking av eventuelle reiseutgifter kan påregnes.
Faglig veileder: Ingeborg Klingen.
Where does the strawberry blossom weevil spend the winter? Contact person: Nina Trandem Strawberry blossom weevil (Anthonomus rubi) destroys strawberry buds in order to reproduce. Due to pesticide resistance in important growing areas, as well as an increased demand for organically grown berries, it is of great interest to develop pesticide-free control methods for this weevil. In a current Bioforsk project (2006-09), the potential of methods like attract&kill and exclusion fences are investigated. However, to succeed with such methods we also need to improve our knowledge on the basic biology of A. rubi. In particular, we need to understand its movements and behaviour outside the growing season. Does the majority of the weevils overwinter in the strawberry field or outside it? Can certain properties of the strawberry planting (age, weed composition, etc), influence the decision to leave the field? Methods to study this include various trapping and marking techniques as well as direct field observations. The study area will be strawberry fields in Hedmark and Ås, and the period of field work would be spring and autumn. Travel and equipment will be covered by the project.
If you are more interested in doing research on semiochemicals, trap design or microbiological agents relevant to the control of the strawberry blossom weevil, you are also very welcome to contact us. The project cooperates with researchers from UK, Sweden and Denmark, and with NTNU and the agricultural extension service (LFR) in Norway.
How can we use mass-trapping of raspberry beetle to reduce larval damage in raspberries? Contact person: Nina Trandem The wriggling brown worm found in raspberries is the larva of a beetle - the raspberry beetle (Byturus tomentosus). This beetle is a serious obstacle to organic growing of raspberry, as up to 80% of the berries are damaged in unsprayed fields. The beetle oviposits in open flowers, but is present on the plants in some weeks before flowering starts. In Scotland, researchers at the SCRI have found volatile compounds in the flowers that are very attractive to the beetle. Cooperating with SCRI, Bioforsk has conducted trials with one of the compounds as a lure in various trap designs. The number of beetles caught before flowering in the best of these traps should be high enough to significantly reduce the adult population, but we have observed that this does not necessarily lead to a reduced number of berries with a larva. Bioforsk has just started a new 4-year project on pest control methods for organic growing of raspberry in polytunnels, where continued work with the SCRI-traps plays an important part. Several Master-projects are possible, depending on the interest of the student. The growers participating are situated from Søgne in south to Harstad in north, but we also have fields closer to Ås. Travel and equipment will be covered by the project. Insect and mite pathogenic fungi regulating insect- and mite populations in tropical Latin America (Brazil, Nicaragua, Costa Rica) Contact person: Eline B. Hågvar Background: Insect pathogenic fungi are very important naturally occurring mortality factors of plant pest insects and mites. About 750 different fungal species are known to infect insects, and most fungal species that infects insects or mites belong to the class Hyphomycetes or the order Entomophthorales. Species belonging to the class Hyphomycetes mainly causes natural infection and epizootics in soil dwelling pest insects and mites. Fungal species belonging to Entomophthorales mainly cause natural infection in foliar insect and mites. Management practices (monoculture, pesticide spraying, use of fertilizer, shading etc) are important factors for the natural occurrence and prevalence of insect- and mite pathogenic fungi of insects and mites. No studies on the natural occurrence of insect- and mite pathogenic fungi in the important group Entomophthorales have, however, been conducted in Central America. The aim of this thesis is therefore to build up competence and start work on this important group of natural enemies. Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student's field of interests. Collection of insects and mites in different cropping systems and identification of both insect, mites and fungi down to species level will be important in this work. The effect of different cropping systems (e.g. different pasture systems) on species diversity and occurrence is also relevant. Travel expenses will be granted by Statens Lånekasse for utdanning upon application from the student. Noragric students have their own agreements for fieldwork. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest.
Supervisor in Norway: Ingeborg Klingen, Bioforsk.
Biologisk bekjempelse av snegler Kontaktperson: Eline B. Hågvar Ulike sneglearter gjør til dels stor skade i grønnsaker, korn, bær, grøntanlegg, planteskoler og i private hager og parker. Blant de ca 80 arter av snegler som forekommer i Norge er det noen invaderende arter. Iberiaskogsneglen (Arion lusitanicus) ble første gang påvist her i landet i 1988, boasneglen har vi hatt i vel hundre år. Begge disse artene, men spesielt iberiaskogsneglen med sin store oppformeringsevne, har vært under rask spredning innenlands de siste par tiår. Import og innenlandsk transport av planter med røtter og jord er hovedveien for spredning av egg og voksne snegler. Foreløpig er ikke iberiaskogsnegl et stort problem hos yrkesdyrkere, men er en betydelig plage i parker og for hageeiere. Det har vært kjent i noen år at nematoder som parasitterer snegler kan brukes til biologisk bekjempelse. I Storbritannia har man utviklet et biologisk produkt basert på en bestemt nematodeart, P. hermaphrodita. Produktet (Nemaslug) brukes i dag i flere europeiske land, særlig mot åkersnegl. Det pågår nå kartlegging for å påvise denne nematoden i Norge. Vi finner en del nematoder på snegl som må identifiseres. Det skal også utføres laboratorie forsøk med "Nemaslug" mot forskjellige utviklingsstadier av Iberiaskogsnegl for å undersøke effekten av produktet. Oppgaven vil hovedsakelig gå ut på laboratorieforsøk med produktet Nemaslug er effektiv mot Iberiaskogsneglen, men det kan også være aktuelt å teste norske nematoder.
Faglig veileder: Solveig Haukeland Salinas (Planteforsk)
Praktisk bruk av nyttenematoder (biologisk kontroll) mot skadedyr i jordbær og planteskoler Kontaktperson: Eline B. Hågvar Faglig veileder: Solveig Haukeland Salinas (Planteforsk) Gransnutebillen - reduksjon av billebestanden ved bruk av nyttenematoder Kontaktperson: Eline B. Hågvar Faglig veileder: Solveig Haukeland Salinas (Planteforsk) Biologisk/integrert bekjempelse av skadedyr i en utvalgt veksthuskultur Kontaktperson: Eline B. Hågvar Bakgrunn: Biologisk bekjempelse blir mye brukt i veksthusgrønnsaker, men i prydplanter brukes det fremdeles svært mye kjemiske midler. Det er et sterkt ønske i næringen og samfunnet ellers om å redusere bruken av kjemiske midler. I tillegg har det de siste årene blitt en dramatisk reduksjon av tilgangen på kjemiske midler, og det er problemer med insektmiddelresistens. Derfor er det et stort behov for forskning og praktisk utprøving av alternative metoder mot mange skadedyr. Noen aktuelle oppgaver:
Faglig veileder: Nina Svae Johansen (Planteforsk)
Basis kunnskap om biologien til nyttesoppen N. floridana som dreper spinnmidd kan resultere i gode biologiske bekjempelses strategier Kontaktperson: Eline B. Hågvar Bakgrunn: Den middpatogene soppen Neozygites floridana kan infisere og drepe veksthusspinnmidd i mange kulturer og soppen har også vist seg å være en viktig kontrollfaktor for veksthusspinnmidd i blant annet mais og soya i USA hvor den brukes i integrerte bekjempelsesprogrammer. Der satses det på konserveringsmetoden. Den går i dette tilfelle ut på å la vær å sprøyte med plantevernmidler som en vet er uheldig for soppen. Vi tenker oss at denne nyttesoppen også kan brukes i biologisk bekjempelse i veksthus ved at en sprer soppsmitte i veksthusspinnmiddpopulasjoner. For å kunne få til et effektvt system for dette er det imidlertid viktig å få basiskunnskap om hvordan nyttesoppen sprer seg og dreper spinnmidd i en veksthusspinnmiddpopulasjon og hvilke mikro klimatiske forhold som må være tilstede for at den skal kunne drepe og spre seg på en mest mulig effektiv måte, og det er derfor disse spørsmålene vi ønsker svar på. Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle, og en nærmere presisering må gjøres ut fra studentens interesser. Det kan bli snakk om forsøk både i lab og i veksthus/ vekstrom på Ås campus.
Faglige veileder: Ingeborg Klingen
Rensing av julestjernestiklinger for bomullsmellus med fysiske metoder Kontaktperson: Eline B. Hågvar Bakgrunn: Bomullsmellus er et svært problematisk skadedyr i julestjerne verden over, og det er store problemer med å få til en effektiv bekjempelse pga. omfattende problemer med resistens mot plantevernmidler. De utenlandske leverandørene av julestjernestiklinger har problemer med å bli kvitt bomullsmellusa på tross av omfattende sprøyteprogram, og i de siste årene har det vært stadig flere tilfeller av at dette skadedyret har blitt introdusert med stiklingsmateriale til Norge og deretter spredt rundt til norske gartnerier. Situasjonen slik den er i dag medfører mye bruk av sprøytemidler. Dette gir store kostnader for gartneriene, ekstraarbeid og helserisiko for dyrkerne, og gir forbrukerne planter av dårligere kvalitet. Metylbromid har i flere år vært brukt til å rense stiklinger for bomullsmellus oa. skadedyr, men slik bruk vil bli forbudt i den nærmeste framtid. Det er et stort behov for å finne alternativer til metylbromid-gassing og til andre kjemiske metoder for å rense importert plantemateriale. Vi ønsker derfor å utvikle en metode for behandling av julestjernestiklinger som kan sikre at det plantemateriale som tas inn i norske gartnerier er fritt for bomullsmellus. Oppgaven vil bli en del av det brukerstyrte prosjektet "Frisk materiale av julestjerne med behandling, karantene og fremavl" hos Bioforsk Plantehelse (prosjektperiode: 2006-2009). Oppgave: Konfidensielt prosjekt. Forskningsarbeidet vil likevel bli vinklet slik at master-oppgaven kan levers på vanlig måte. Interesserte studenter bes kontakte faglig veileder for informasjon. Annen publisering skal skje etter avtale med oppdragsgiver. Dekking av eventuelle drifts- og reiseutgifter kan påregnes.
Faglig veileder: Nina Svae Johansen
Plantevernmiddelresistens hos veksthusspinnmidd Kontaktperson: Eline B. Hågvar Background: The two-spotted spider mite, Tetranychus urticae (Koch), is one of the most serious pests to various plants of agricultural importance throughout the world. This pest has developed resistance to a wide range of acaricides (= pesticides used to control mites) in many countries worldwide. In Norway, T. urticae is a serious problem in economically important greenhouse crops and in field strawberries. In the last years, the growers have faced increasing problems with controlling T. urticae chemically, and resistance is suspected. As a consequence of this, the acaricide use has been intensified (higher dosages, more frequent spraying). This is costly: increased production costs, reduced crop, reduced product quality, increased health hazard for people working in agriculture and an increased risk for contamination of food and environment by acaricides. To reverse this development there is a great demand to increase the knowledge regarding resistance to acaricides in Norway. In this project the resistance of T. urticae to four of the most used classes of acaricides in Norway will be investigated. By using molecular techniques we will study the mechanisms involved in resistance development to selected acaricides in the two-spotted spider mite. The work will be a part of the project "Acaricide resistance in two-spotted spider mite, Tetranychus urticae (Acari: Tetranychidae)" at Bioforsk Plantehelse (Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research (2005-2008). Possible topics for the master thesis:
Supervisors: Molecular work: Sonja Sletner Klemsdal/Einar Nordhus Kartlegging av skadedyrproblemer, økonomisk og estetisk betydning og bekjempelse av skadedyr i grøntanlegg Kontaktperson: Eline B. Hågvar Bakgrunn: Skadedyrbekjempelse i grøntanlegg er et fagområde som Bioforsk Plantehelse ønsker å sette fokus på. I den forbindelse er det behov for å lage en oversikt over skadedyrsituasjonen i planteskoler og grøntarealer. Kunnskapen skal brukes til å peke ut områder der det bør settes inn forskningsinnsats. Oppgaven vil være av stor interesse for dyrkere. Oppgave: Litteraturgjennomgang og intervjuer med næringen for å lage en oversikt over de ulike skadedyrproblemene. Studier av skadedyrangrep i utvalgte kulturer i felt. Identifisere/studere potensielle naturlige fiender til disse skadedyrene i de samme feltene. Vurdering av økonomisk og estetisk betydning av de viktigste skadedyrene. Utarbeide skriftlig veiledning for bekjempelse av viktige skadedyr. Hjelp til identifisering av skade- og nyttedyr blir gitt. Målet med oppgaven blir å peke ut hvilke skadedyr som er viktige for næringen, og lage et enkelt hefte med beskrivelse av utseende, biologi og bekjempelse for viktige skadedyr. Velg et av følgende områder:
Faglig veileder: May-Guri Sæthre (Bioforsk Plantehelse)
Kartlegging av forekomst av skadedyr på importerte grøntanleggsplanter Kontaktperson: Eline B. Hågvar Bakgrunn: Det importeres en lang rekke planteslag til Norge som skal ut i planteskolene for videre dyrking eller direkte ut i grøntarealer. Men det finnes ingen god oversikt over hva slags materiale som kommer inn, hvilke skadedyr som kan følge med plantesendingene, faren for å få inn nye (og farlige) skadedyr og hvilken betydning disse eventuelt kan få for norsk planteskoleproduksjon, grøntområder eller biodiversitet. Bevegelsen av plantemateriale internasjonalt og inn til Norge er økende. Informasjonen fra Mattilsynet viser at det kommer inn en god del ulovlig og uspesifisert plantemateriale til landet. Et studium fra 2006 viste at det er en betydelig fare for å få inn farlige skadedyr og/eller fremmede invaderende arter med importert plantemateriale. Oppgave: Litteraturdel: Kartlegge hva slags plantemateriale som importeres til Norge og hvor det kommer fra. Kartlegge hva slags skadedyr som kan følge med importert plantemateriale i ulike land. Forsøk: Ta ut prøver i (mars-juni/august) av importerte grøntanleggsplanter og beskrive hvilke organismer som følger med disse. For å komplementere en undersøkelse som nylig er gjort bør det fokuseres på sugende skadedyr. Vurdere betydningen av funnene for norsk planteskoleproduksjon og i grøntanlegg, og i forhold til biodiversitet (nye arter). Hjelp til identifisering vil bli gitt. Foreslå plantesanitære tiltak eller tiltak som overvåking eller lignende som kan hindre etablering og spredning av farlige og nye organismer i Norge. Oppgaven er tilknyttet fagområdet "Integrert bekjempelse av skadedyr i planteskoler og grøntanlegg".
Faglig veileder: May-Guri Sæthre (Bioforsk Plantehelse)
The banana weevil, Cosmopolites sordidus, in Tanzania Contact person: Eline B. Hågvar Topics that can contribute to develop integrated pest management (IPM) options to control the banana weevil are available under the following research areas:
1) Is field sanitation an effective way of controlling the weevil on a long-term basis and to avoid infestation of new fields?
2) Pseudostem trapping and pheromone traps: For surveillance only or an effective and sustainable option for control of the banana weevil? Pheromone lures attracting both males and females are available for the banana weevil. Studies available indicate that there is a potential for using infochemicals to control C. sordidus. A cost effective infochemical-based trapping method is yet to be developed. At present it seems unlikely that pheromone traps alone is sufficient to reduce the population densities of C. sordidus to acceptable levels and at an acceptable cost to most African farmers. The project would like to investigate whether and how aggregation pheromones can be utilized alone or together with other control measures (such as pseudostem trapping/host plant volatiles (kairomones) or killing agents (i.e. insecticides, neem, or the entomopathogenic fungi Beauveria bassiana) for sustainable control of the banana weevil.
3) Training of farmers in Integrated Crop and Pest Management (ICPM) strategies and improved agronomic practices through the Farmer Field School (FFS) approach. A thorough curriculum for FFS in banana needs to be developed and should be made available to farmers in ki-swahili as well as in English. The student will participate in ICPM-training sessions for farmers and extension staff carried out at SUA or other project sites, first as an observer, later as one of the trainers. Based on these experiences, the student will conduct a literature review and through consultations/discussions with farmers, scientists and other project staff the student will develop an FFS curriculum in English. Some practical information: The student(s) will be part of the Tanzanian-Norwegian PANTIL-project team working on "Improvement of banana multiplication and cultural practices in the Eastern and Southern Zones of Tanzania". The project offers a stipend (overseas fellowship) of 5.000 NOK per month as subsistence support for students while in Tanzania. Students can stay at a low cost at Sokoine University of Agriculture (SUA) in Morogoro and carry out their field work in close collaboration with the project team at SUA. Some in-country travel to project sites may be required.
Faglig veileder: May-Guri Sæthre (Bioforsk Plantehelse) Integrated Pest Management (IPM) in urban and peri-urban horticulture in Benin, West Africa Contact person: Eline B. Hågvar Background: Unlike in previous years, aphids (Hemiptera: Aphididae) are now recognised worldwide as economically important pests of field crops. In Benin, not much is known about aphid species of field crops, beyond the limited information on Aphis crassivora on cowpea and groundnut. In vegetable production, a pest list recently developed through extensive diagnostic surveys indicates aphids amongst key biotic production constraints There have been no follow-up intensive diagnoses on the aphid species complex, their associated natural enemies, and economic status in the vegetable agroecosystems on the range of vegetables. Also, the extensive survey was largely limited to urban and peri-urban areas where leafy vegetables predominate. Fruit vegetables such as tomatoes and pepper that particularly succumb to aphid-transmitted virus diseases and which predominate in rural ecologies have not yet been the focus of entomological scrutiny in Benin and many other countries in West Africa. Topics that can contribute to develop IPM options in intensified vegetable production are available under the following research areas:
Faglig veileder: May-Guri Sæthre (Bioforsk Plantehelse) Gransnutebillen: Preferanse for planter med naturlig og indusert resistens Kontaktperson: Paal Krokene Ved Skog og landskap har vi studert bartrærnes forsvarsmekanismer mot sopp- og insektangrep. Det er laget kontrollerte krysninger mellom grankloner som er enten mottakelige eller motsandsdyktige mot soppinfeksjon. Det formodes at avkommet vil gjenspeile foreldrenes resistensegenskaper. I denne forbindelse skal det undersøkes om gransnutebillen (Hylobius abietis) foretrekker visse krysninger framfor andre, om noen krysninger har høyere toleranse eller resistens mot snutebillens gnag, og om disse egenskapene kan påvirkes ved å behandle plantene med kjemiske stoff som induserer resistens hos bartrær. Gransnutebillen er det viktigste skadeinsektet i Norden, og er et kronisk problem når hogstflater skal plantes til med nye granplanter. Hensikten er å frambringe granplanter som skades mindre av billene. Oppgaven vil medføre felt- og lab-arbeid i Ås fra vårparten og utover sommeren og høsten. Er aggressive barkbiller mer tolerante overfor granas forsvarsstoffer enn andre barkbiller? Kontaktperson: Paal Krokene I Norge har vi mer enn 60 barkbillearter, men bare granbarkbillen (Ips typographus) er normalt i stand til å drepe trær. Det har vært satt fram flere forklaringer på hvorfor noen såkalte aggressive barkbiller kan angripe og drepe friske trær, mens det store flertallet er såkalte sekundære eller tertiære arter som kun koloniserer døde eller døende trær. De tre mest aktuelle hypotesene er (1) at aggressive arter har effektive aggregasjonsferomoner som koordinerer billenes masseangrep på utvalgte trær, (2) at aggressive arter bærer med seg patogene sopper som hjelper dem med å ta livet av trærne, og (3) at aggressive arter har større toleranse for granas forsvarsstoffer, og da særlig terpenene i kvaen. Oppgaven går ut på å teste denne siste hyptoesen på et knippe utvalgte barkbillearter, inkludert granbarkbillen. Billene vil bli fanget i feromonfeller i UMB’s nærområder og deres toleranse til ulike monoterpener vil bli testet i bioassays i laboratoriet. Data fra et innledende forsøk finnes tilgjengelig på Skog og landskap og vil kunne inngå i en eventuell oppgave. Oppgaven vil medføre felt- og lab-arbeid i Ås fra vårparten og utover sommeren og høsten. Det kan være en fordel å disponere egen bil, men det er ingen nødvendighet. Effekter av granas induserte forsvar på granbarkbillen Kontaktperson: Paal Krokene Vanlig gran (Picea abies) har effektive forsvarsmekanismer mot sopp- og insektsangrep. Det stående forsvaret er tilstede før et angrep finner sted, mens det induserte forsvaret mobiliseres i respons på et angrep. Induserte forsvarsresponser kan settes i gang av kjemiske elicitorer som metyl-jasmonat (MJ). Ved Skog og landskap har vi samlet inn forsøksmateriale fra grantrær som har blitt behandlet med MJ eller blitt smittet med patogene blåvedsopp som granbarkbillen bærer med seg. Oppgaven går ut på å ekstrahere forsvarsstoffer fra dette materialet og eksponere granbarkbillen for disse. Oppgaven vil medføre enkelt kjemisk labarbeid, samt laboratorieforsøk med granbarkbillen og eventuelt assosierte blåvedsopper. Feltarbeidet med innsamling av prøver har allerede blitt gjort. Fremmede arter introdusert med tømmerimport Kontaktpersoner: Bjørn Økland, Paal Krokene Flytting av arter til nye områder regnes som et betydelig internasjonalt miljøproblem. Omfattende import av tømmer fra Russland og Baltikum har økt risikoen for å få inn fremmede arter i norske skogøkosystemer. Det har i utgangspunktet vært lite kunnskap om hva som følger med denne tømmerhandelen, og i hvilken grad arter som følger med tømmeret kan etablere seg og gi problemer i norske skogøkosystemer. Skog og landskap har i øyeblikket 2 prosjekter innenfor dette temaet, ett på insekter og ett hvor flere organismegrupper er involvert (insekter, sopp og karplanter). Oppgaven innebærer nært samarbeid med disse prosjektene og vil inkludere feltarbeid i sesongen 2008. Virkningen av skogbrann på insektfaunaen Kontaktperson: Fred Midtgaard Oppgaven er en del av et stort samarbeidsprosjekt mellom en rekke institutter og bedrifter. Oppgaven går ut på å bidra med ny viten om brannflatenes rolle for å opprettholde det biologiske mangfoldet i skogøkosystemene. Forsøksfeltet omfatter også flere behandlinger: stående skog, flerbrukshogst og snauflate (samt kontroll). I tillegg til å få ny informasjon om branntilknyttede arter, vil vi også studere effekter på det biologiske mangfoldet av ulike behandlinger (er det nok å sette fyr på snauflater?). Oppgavens vinkling vil avhenge av studentens interesser. Blant problemstillingene kan nevnes:
Spredningsøkologi hos kjukelevennde insekter Kontaktperson: Fred Midtgaard Gjennom de siste 10 årene har det vært omfattende forskning i Norge og Skandinavia på kjukeinsekter. Dette skyldes at disse insektene er blant de grupper som påvirkes sterkest av moderne skogbruksmetoder og at de lever i et avgrenset miljø (kjuker) som det er lett å påvise. Det har vært vist at spredningsavstanden er avgjørende for etableringen av kjukeinsekter, både ved hjelp av feltstudier og ved satellitt-DNA studier. Vi har også småskalastudier av habitatparametre for selve kjuka, og storskalastudier for hele skogsområder. Det vi mangler er kunnskaper om de enkelte arters spredningsøkologi. Noen arter flyr bare på helt bestemte tider av sommeren. I hvor stor grad er deres flygeevne avhengig av habitatkvaliteten? Antagelig er det tre viktige faktorer: Døgnlengde (årstid), næringsmengde (kvalitet) og antall andre biller i kjuka (og kjønnfordeling). Oppgaven går ut på å studere hvordan slike enkeltfaktorer virker inn på utviklingen av flygeevnen hos disse billene. Resultatene vil være sentrale i forståelsen av hvordan slike tempererte habitat utnyttes av insekter. Kolonisering av skogsområder i Tanzania Kontaktperson: Fred Midtgaard Prosjektet er et teamarbeid hvor vi undersøker visse insektgrupper på en rekke skogsområder i Tanzania. Blant hovedproblemstillingene er innvandringsveier for insektfaunaen i Øst-Afrika, langtidseffekter av habitatforringelse og hvordan generallist arter fra områder rundt reservatene påvirker faunaen i reservatene. Det er rom for flere delproblemstillinger. Oppgaven vil omfatte minimum to måneders feltarbeid i Tanzania sammen med forskerteamet. Ferskvannsøkologi - fiskebiologi
River restoration and habitat improvements in Bognelva - effects on anadromous fish species Øvre Heimdalsvatn - fisk og evertebrater Kontaktperson: Reidar Borgstrøm Flere aktuelle oppgaver. Oppgavetema knytta til Hardangerfjordprosjektet Kontaktperson: Reidar Borgstrøm Laks- og aurebestandene i Hardangerfjorden er i dag på et lavmål. Årsakene kan være mange, men det har vært fokusert mye på betydningen av lakselus, og i den sammenheng også lakselusproduksjonen i oppdrettsanlegg og på rømt oppdrettsfisk. Hardangerfjordprosjektet har som hovedmål å klarlegge årsaker til luseproblemet i Hardangerfjorden. I denne sammenhengen er det flere aktuelle problemstillinger som kunne egnet seg som masteroppgave. Oppgavetema vil derfor bli formulert i samarbeid med studenter. Et eksempel på oppgavetema er ”Sjøaurens vekst og diett i fjorden, i områder med ulik lusemengde.” Det kan regnes med økonomisk støtte til oppgava. Veiledere: Reidar Borgstrøm, Øystein Skaala (Havforskningsinstituttet). Oppgavetema knytta til røye på Svalbard Kontaktperson: Reidar Borgstrøm Kontaktpersonene planlegger flere røyeprosjekter på Svalbard, bl. a. med problemstillinger knytta til klimaendringer/klimavariasjoner. Finansieringen av prosjektene er ennå ikke klar, derfor har vi ikke satt opp konkrete oppgaveforslag. Uansett oppgavetema må det regnes med at det blir feltarbeid i en eller flere lokaliteter på Svalbard. Av hensyn til sikkerheten, er det en forutsetning under feltarbeidet at det er minst to som arbeider sammen. Det kan regnes med økonomisk støtte til oppgavene. Nærmere utforming av problemstillinger vil bli gjort sammen med studenter som melder seg. Veiledere: Reidar Borgstrøm, Martin Svenning (NINA, Tromsø). Endrer utsetting av fisk det biologiske mangfoldet i ferskvann? Kontaktperson: Eline B. Hågvar For 25 år siden ble en del ferskvann i Risør/Gjerstad-traktene undersøkt bl.a. mht. forekomst av fisk og evertebrater (særlig buksvømmere og vannkalver). Vannene lå langs en høydegradient. Resultatene fra disse svært grundige undersøkelsene foreligger i form av to hovedfagsoppgaver ved UIO.
I dag vet vi at noen av vannene som den gang var fisketomme nå har fisk, og ph har trolig endret seg. Ved å undersøke nøyaktig de samme vannene som den gang, og på samme måte, vil en kunne si noe om biodiversiteten er endret på 25 år, og trolig også noe om årsaken (fisk, ph med mer). Det vil være naturlig å konsentrere seg om buksvømmere og vannkalv slik som sist. INA har kontakt med den ene av de to biologene som gjorde undersøkelsen i 1978-79. Han bor i området, er interessert i et oppfølgingsprosjekt og vil derfor være nyttige lokal veileder. INA har dessuten ekspertise på vannkalvsystematikk ved O.W.Røstad.
Insektfaunaen i høyfjellsvassdrag Kontaktperson: John E. Brittain Vanninsekter er sentrale i næringskjeden i ferskvann og det er behov for å bedre kunnskapen om økologien til blant annet fjærmygg, døgnfluer, steinfluer og vårfluer i høyfjellsvassdrag. Det finnes en del data på enkelt arter, men det er foretatt få analyser av faunasammensetning i forhold til miljøvariable i norske høyfjellsvassdrag bortsett fra enkelte brevassdrag. Gjennom oppgaven vil studenten få god kjennskap til bestemmelse av vanninsekter. Innsamling av miljødata vil foregå etter en internasjonalt utarbeidet protokoll. Det er også aktuelt å bruke statistiske metoder i analysene inkludert ulike former for ordinasjon. Feltarbeid gjennomføres ved Universitetet i Oslos feltstasjon ved Øvre Heimdalsvartn. Her finnes det god bakgrunnskunnskap om området og ferskvannsfaunaen. Artsmangfold i fangdammer Kontaktperson: John E. Brittain Flere fangdammer har vært bygget i landbrukslandskapet de siste årene. Formålet er opprinnelig rensing av landbruksavrenning, men de er også et viktig bidrag til mangfold i kulturlandskap både landskapsmessig og biologisk sett. De representerer en biotop som er blitt mere sjelden og kunstige fangdammer kan være en god erstatning. Flere fangdammer har vært etablert i Østfold de senere år, og Norsk instititt for naturforskning (NINA) med oppdrag fra Landbruksdepartementet og i samarbeid med masterstudenter på NLH/UMB har gjennomført flere studier. NINA har mulighet for en ny masterstudent på problemstillinger kyttet til fangdammer, og spesielt bunndyr. Oppgavene blir gjennomført i samarbeid med Bjørn Walseng på NINA-Oslo. Tilførsel av radionuklider til en høyfjellssjø Kontaktperson: John E. Brittain Nedfall fra Tjernobyl har forårsaket store problemer i flere norske kommuner. I Øvre Heimdalen i Øystre Slidre kommune er det gjennomført en rekke studier for å kunne forstå dynamikk i radionuklidenes spredning og opptak i dyr og planter etter et slikt nedfall. I forbindelse med langtidsovervåking av radiocesium i Øvre Heimdalsvatn og nedbørfeltet er det muligheter for oppgaver på ulike fagfelt, men spesielt på tilførsel av radionuklidene fra nedbørfelt under vårflommen i mai - juni. Universitetet i Oslo har en feltstasjon i Ø. Heimdalen som benyttes til overnatting. Det kan påregnes støtte til reiser i forbindelse med feltarbeid. Økotoksikologiske effekter av vegavrenning Kontaktpersoner: John E. Brittain, Bjørn Olav Rosseland Sondre Meland, IPM, er stipendiat på PhD-prosjektet "økotoksikologiske effekter av vegavrenning", et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Prosjektet har til hensikt å se på eventuelle negative biologiske og økologiske effekter i akvatiske system som følge av forurenset avrenningsvann fra veganlegg. Som en del av dette prosjektet vil det være mulig å gjennomføre en masteroppgave hvor man ser nærmere på vegavrenningen og eventuelle effekter på bunndyr. Bunndyr, som omfatter blant annet døgnfluer, steinfluer og vårfluer, er mye brukt som indikator på ulike typer forurensning. Oppgaven kan omfatte både felt- og laboratoriestudier. Statens vegvesen gir masterstudenter økonomisk støtte for tiden 10 000 kr for oppgaver som er relevante innenfor deres ansvarsområde. Biodiversitet / genetikk
Opprinnelse til Pima Bomull
Ved å sammenligne AFLP data fra Pima bomull med bomull fra ulike steder i Sør-Amerika og ønsker vi å finne opprinnelsen til Pima bomull.
Genetisk differensiering av ørret populasjoner på Hardangervidda Kontaktpersoner: Manfred Heun, Reidar Borgstrøm I et tidligere studie av genetisk variasjon mellom ørretpopulasjoner, fant vi at to populasjoner i den sentrale delen av Hardangervidda (Litlosvatn og Kollsvatn) skiller seg lite genetisk. Vår hypotese er at migrasjon mellom vannene er grunnen til dette. Vi ønsker derfor å studere disse to vannene mer inngående ved å analysere mikrosatelliter fra rekruteringselvene i tillegg til eldre skjellprøver.
Genetiske metoder kan brukes på det meste av biologisk matriale. Studenter som ønsker å benytte denne typen metoder i sin masteroppgave kan derfor diskutere alternative oppgaveforslag med Manfred Heun.
Miljørisikovurdering av genmodifiserte organismer (GMO) Kontaktperson: Sissel Rogne Det finnes en rekke interessante problemstillinger en kan fokusere på når det gjelder hvilke vurderinger som legges til grunn i risikovurderingene av GMO. Her er noen temaer som egner seg for en masteroppgave.
Ressursøkonomi og planlegging
Tømmeravvirkning i Kongsvinger kommune Kartlegging av teknisk potensial for bioenergi Kontaktpersjoner: Birger Solberg, Erik Trømborg Bioenergi konkurrerer i mange ulike markedssegment med ulike rammevilkår i forhold til konkurrerende energikilder. For markedsaktører og myndigheter ville det være nyttig med en bedre oversikt over det tekniske potensialet i de ulike markedssegmentene i ulike regioner. Denne oppgaven vil bestå i å samle inn og strukturere data fra boligstatistikk, energistatistikk etc og bruke dette for å beregne tekniske potensial for bioenergi i ulike markedssegmenter. Oppgaven kan konsentreres om én region eller for hele Norge. Noe midler til innkjøp av data kan skaffes. Skatteomleggingen for skogbruket: Konsekvenser Kontaktpersjoner: Birger Solberg, Erik Trømborg Mange problemstillinger og vinklinger:
Virkemidler for økt bruk av bioenergi og andre fornybare energikilder - sammenligning av ulike land Kontaktpersjoner: Birger Solberg, Erik Trømborg Marked og markedspotensial for elgjakt Kontaktpersjon: Ole Hofstad Aktuelle problemstillinger:
Conflict Resolution: How Can We Resolve Encroachment Conflicts? Research Topics in Uganda Contact person: Ole Hofstad Forest Reserves have been established mainly in order to secure a sustainable supply of timber to the internal Ugandan market, but also to maintain forests for environmental reasons. Not all reserves are forested, though. Some are grasslands that have not been afforested. Local people have been using some forest reserves for their own purpose. In some cases this includes the extraction of timber and firewood. In other cases people have cultivated land inside the reserves for agricultural crops. In the more complicated cases people have also settled inside some reserves. The reserves were established in a legal process at the time. However, local people may contest the legitimacy of this process since it was based on British law. The present land law may open a possibility for local villagers to claim land that has been used since pre-colonial times as their collective property. The National Forest Authority is obviously interested in either evicting squatters from the Central Forest Reserves, or collecting rent from those who use them. This is a politically delicate issue, and is maybe more suited for students of the Management of natural resources and sustainable agriculture, or Development studies – poverty, environment and collective action on NORAGIC. Supervisors: Ole Hofstad and Espen Sjaastad (?) Private Tree Farming in Forest Reserve Land - a lot of people interested in acquiring land, but a few are taking up the venture. What could be the reasons? Contact person: Ole Hofstad What are the major obstacles to (small/medium size scale) investments in forestry/tree planting? How easy is it to acquire suitable land close to the interested people, what is the cost (time, money effort) in acquiring land or other means of production, what kind of support, advice and guidance is offered by the National Forest Authority, SPGS (?), Government of Uganda, NGOs, Banks? Supervisor: Ole Hofstad Boosting Revenue Collection in NFA Contact person: Ole Hofstad This topic is probably linked to difficulties in collecting rent from individuals and companies that are leasing land from the National Forest Authoritiy. It may also include the simple issue of collecting payment for the delivery of goods like timber and seedlings. Such tasks are more complicated in Uganda than in Scandinavia. It may involve customers and clients, but also incompetent and corrupt staff at central or local level within the NFA itself. Supervisors: Ole Hofstad and some local staff member at NFA. Sustainable Management of Woodland CFRs - How do we improve on woodland management? Contact person: Ole Hofstad Degradation of woodland in Africa. Apply a bio-economic model of the activities in one or a few villages in order to study the relationships between population growth, technological development and local markets on the one hand and degradation of woodlands on the other. Collection of biological and socio-economic data from rural areas of a selected African country is an integrated part of the thesis work.” This has been dealt with extensively by Namaalwa, J. 2005. The growth, use and management of woodland resources in Uganda. PhD Thesis 2006:5, UMB.
Role of trees in sustainable management of arid and semi-arid ecosystems in Africa. This is an ambitious research plan, and one or more master theses may be designed as components of this project. The topic is a combination of ecology and economy. The short time span of the data collection period is a limiting factor in master thesis work on biological productivity.
Supervisors may be: Stein Moe, Mikael Ohlson, Tron Eid or Ole Hofstad.
Commercial Charcoal Production in natural forest production zones. Considerations of sustainability and economics of firewood harvesting in developing countries. Contact person: Ole Hofstad Cutting firewood and burning charcoal are among the most important forestry activities in many developing countries. This is often a thriving private business in rural areas, but is not always undertaken in a sustainable manner. Various Master theses may be designed around aspects of such production and its sustainability and contribution to economic development and poverty alleviation. A thesis may study the occurrence and (re-) growth of suitable trees, the production of firewood and/or charcoal, transport and distribution, or the consumption of bio-energy in rural or urban areas. The department has long experience in arranging fieldwork for such theses in some African countries, and may assist students who would like to visit other parts of the world as well. Supervisor: Ole Hofstad Degradation of woodland in Africa Contact person: Ole Hofstad Apply a bio-economic model of the activities in one or a few villages in order to study the relationships between population growth, technological development and local markets on the one hand and degradation of woodlands on the other. Collection of biological and socio-economic data from rural areas of a selected African country is an integrated part of the thesis work. Considerations of sustainability and economics of firewood harvesting in developing countries Contact person: Ole Hofstad Cutting firewood and burning charcoal are among the most important forestry activities in many developing countries. This is often a thriving private business in rural areas, but is not always undertaken in a sustainable manner. Various Master theses may be designed around aspects of such production and its sustainability and contribution to economic development and poverty alleviation. A thesis may study the occurrence and (re-) growth of suitable trees, the production of firewood and/or charcoal, transport and distribution, or the consumption of bio-energy in rural or urban areas. The department has long experience in arranging fieldwork for such theses in some African countries, and may assist students who would like to visit other parts of the world as well. Økonomiske konsekvenser av elgens beiting på skog Kontaktperson: Ole Hofstad Bakgrunn: Elgens beiteskader på furuskog under foryngelse kan være betydelige. En rekke faktorer er med på å avgjøre hvor hardt et bestand beites, eks. markas produktivitet, elgtetthet, næringstilbud forøvrig, værforhold og tidligere beitepress. Kunnskapsbehovet er stort både av biologiske og økonomiske forvaltningshensyn, men vi har fremdeles svært lite data på hvordan disse faktorene påvirker skadebildet. Ved INA har vi flere aktuelle masteroppgaver som kan bidra til mer kunnskap på feltet: Oppgave I: Gitt et bestemt beitepress, hvor stor andel av et furubestand blir hhv. ikke skadet, lettere skadet, middels skadet, hardt skadet eller totalskadd? De 5 kategoriene defineres ut ifra gjenværende sagtømmerverdi (eks. middels skadede trær har verdi som massevirke, mens hardt skadede kun har verdi som videre beiteplanter for elg). Skadebildekartlegginger vil gjøres i en rekke furuforyngelser av varierende alder, og analyseres mot eks. værdata og “Sett Elg”. Oppgaven vil involvere tildels mye feltarbeid (sentrale Østlandet), og egner seg derfor best for friluftsglade studenter.
Oppgave II: Er betalingsviljen for elgjakt høy nok til å veie opp for beiteskader på furuforyngelse? Betalingsviljen kvantifiseres uavhengig beiteskadeproblematikken ved en markedsundersøkelse blant registrerte elgjegere. Siden jegerne representerer ulike sosiale lag (eks. grunneier vs. tysk besøksjeger) må undersøkelsen kalibreres iht. dette. Økonomisk tap av beiteskader kalkuleres for ulike scenarier av elgtetthet og avskytning på grunnlag av eksisterende kunnskap. Oppgaven egner seg best for økonomisk orienterte studenter, men bakgrunn i økonomiske fag er intet krav.
Segmentering av flybårene laserdata for bestemmelse av enkelttrær Kontaktperson: Erik Næsset Vurdering av flybåren laser som informasjonskilde for identifisering av biologisk interessante skogområder Kontaktperson: Erik Næsset Bioenergianlegg i Norge basert på skogsvirke - analyse av økonomi, verdiskaping,og miljøvirkning Kontaktpersjoner: Birger Solberg, Erik Trømborg Virkemidler for å bevare biologisk mangfold i skogbruket i Norge - en sammenligning med Finland Kontaktperson: Birger Solberg Livsløpsanalyser der klimagassutslipp og kostnader av produkter i tre sammenlignes med substitusjonsprodukt som stål, aluminium eller cement (for eksempel sammenligning av brukonstruksjon i tre eller stål) Kontaktperson: Birger Solberg Skogbrukets driftsteknikk
Opparbeiding av stormskadd skog Oppgaven bør bestå av tidsstudier av forskjellige avvirkningsmetoder, en sammenligning mellom disse metodene og en sammenligning med ordinære drifter.
Oppgaven vil definitivt være "vær-avhengig". Mesteparten av skadene fra 2001-stormen på det sentrale Østlandet er nok tatt hånd om nå, men det kan jo skje igjen....
Analyse av stormskader i skog Kontaktperson: Jørn Lileng Høsten 2001 ble blant annet Hurdal - Nannestad området og deler av Buskerud rammet av stormskader i skog. For deler av disse områdene finnes det skogbruksplaner på digital form som er oppdatert etter stormen. Det skulle derfor ligge til rette for å gjøre en analyse for å se om det finnes noen trend i hvilke bestand som ble rammet: treslag, alder, høyde, tetthet, topografi osv.
Det er en forutsetning med kunnskaper om bruk av GIS og DTM.
Praktisk bruk av apteringsinstruksjoner i hogstmaskiner Kontaktperson: Jørn Lileng Oppgaven skal gi svar på hvordan hogstmaskinens apteringsinstruksjoner utnyttes i praktiske drifter i dag, samt vurdere hvordan det eventuelt kan forbedres. Skogsentreprenørenes forflytningskostnader Kontaktperson: Jørn Lileng Se på antall forflytninger i løpet av et år, samt tidsforbruket og kostnader i forbindelse med forflytning mellom hogstfeltene. Skogskjøtsel
Kan naturlig foryngelse modelleres basert på grunnleggende prosesser?
Oppgaven skal kalibrere Regenerator for gran, furu og bjørk på en norsk lokalitet. Det involverer en stor del litteraturarbeid for å finne egnede parametere, mange testkjøringer med modellen og forhåpentligvis også feltarbeid for å samle testdata.
Hvordan tynner man fra hogstmaskinen? Kontaktperson: Andreas Brunner Tynning blir i dag overveiende gjort ved hjelp av hogstmaskiner. Det er maskinføreren som bestemmer hvilke trær som fjernes. Sammenlignet med tidligere praksis i motormanuelt arbeid er beslutningen lagt over til andre personer. Deres mulighet for å evaluere enkelte trær før beslutningen tas er i dag mye mer begrenset i tid og av maskinføreren enn tidligere. Hvilke konsekvenser har dette for tynningskonsepter og veksten av det resterende bestand?
Oppgaven skal beskrive maskinførerens beslutningsprosess. Dette kan gjøres ved å følge enkelte maskinførere og registrere deres beslutninger sammen med informasjon som er tilgengelig for dem. Samtidig skal bestandet registreres for å beskrive realiteten med andre øyne enn maskinførerens.
Hvordan øker vi bioenergiproduksjonen i skogen? Kontaktperson: Andreas Brunner Bioenergi er kilde til mye optimisme i skogbruket. Når etterspørselen øker i en forhåpentligvis ikke så fjern fremtid, skal produksjonen økes, ikke bare ved å høste eksisterende ressurser, men også ved å fremme veksten. Maksimal produksjon har ikke været i fokus de siste årtier, men oppskriftene finnes. De kan brukes igjen i morgen, selv om noen modifikasjoner med hensyn til økt fokus på bionenergi fremfør tømmer kan være nødvendig. Den koblede produksjonsprosess i skogen vil sannsynligvis ikke føre til ren bioenergiproduskjon.
Oppgaven skal stille tiltak sammen som kan øke produksjonen av overjordisk biomasse i skogen til bruk for bioenergi. Litteraturen om produksjonsøkologi vil være kilden til denne samling. Sterkere fokus på produksjonsoptimering i Sverige og Finland enn i Norge gjør litteratur fra disse landene interessant i sammenhengen.
Fra tømmer til biomasse Kontaktperson: Andreas Brunner Produksjonen i skogen blir i skogbrukssammenheng mest beskrevet som tømmervolum. Økt fokus på bioenergi og på karbonlagring i skogen gjør det nødvendig å kvantifisere større deler av eller hele biomassen. Dette gjøres vanligvis med biomasseekspansjonsfaktorer som beskriver sammenheng mellom stammedimensjoner (diameter, høyde) på enkelttrær og biomassen av hele treet eller deler av det. Disse ekspansjonsfaktorene er ofte basert på svært lite materiale fra enkelte forsøk. Det er derfor behov for å samle data om biomasse av enkelttrær og relatere disse til enklere mål.
Oppgaven skal forbedre vår evne til å estimere biomasseproduksjon i skogen. Et begrenset datamateriale skal samles inn, analyseres og biomasseekspansjonsfaktorer skal etableres for dette materiale.
Sammenheng mellom vekst og klima Kontaktperson: Andreas Brunner Trærnes vekst varierer fra år til år på grunn av været. Vekstinformasjon i årringene kan brukes til å beskrive trærnes reaksjon på klima for perioder hvor klimamålinger er tilgjengelige. Denne viten kan brukes til å predikere trærnes og skogens vekstreaksjon på klimaendringer i fremtiden. Slike sammenhenger er ikke inkludert i våre vekstmodeller i dag, men kan blir svært viktig i fremtiden, hvis prognostiserte klimaendringer blir realitet.
Oppgaven skal beskrive sammenheng mellom vekst og klima på et begrenset materiale (enkelte bestand i en velavgrenset region). Datainnsamlingen og analyser skal føre til modeller som beskriver sammenhengen mellom vekst og klima for denne regionen.
Kvist og skogbehandling Kontaktperson: Andreas Brunner Kvist er en av de viktigste enkeltkriterier for tømmerkvaliteten. For å simulere tømmerkvaliteten avhengig av skogbehandlingen må vi derfor beskrive grenenes vekst i våre vekstmodeller, sammen med veksten av stammen og skogbehandlingen. Et eksempel for en slik grenmodell finnes i en tysk enkelttrebasert vekstmodell, som brukes i skogbruksplanleggingen. For å opprette dynamiske grenmodeller for Norge mangler vi imidlertid data, siden grene ikke er en del av takseringsprotokollen.
Oppgaven skal beskrive veksten av grene på et begrenset materiale. Datainnsamlingen og analyser skal føre frem til en vekstmodell for grener som gjelder for det undersøkte treslaget og den undersøkte regionen.
Klima og stammeform Kontaktperson: Andreas Brunner Klima har ikke bare innflytelse på trærnes biomasseproduksjon, men også på fordelingen av biomassen til forskjellige dele av treet. Blant har vi rapporter om at stammeformen endrer seg med klima og at en klimareaksjon som vi måler i brysthøyde er ikke den samme som lengre opp stammen. I sammenheng med et annet forskningsprosjekt samler vi inn 100 prøvetrær (gran og furu) fra forskjellige boniteter. Materialet er velegnet til å beskrive vekstreaksjonen av hele stammen.
Oppgaven skal beskrive sammenheng mellom utviklingen av stammeformen og klima. Prøvene består av stammeskiver i forskjellig høyde, som skal måles og analyseres. Sammenligning med klimadata registrert på klimastasjoner vil gi indikasjoner for sammenheng mellom klima og stammeformens dynamikk.
Lauvskog - Økologi - Produksjon Kontaktpersoner: Oddvar Haveraaen, Oddvar Haveraaen, Jon Frank, Lars Helge Frivold Institutt for skogfag etablerte i 1997 og 1998 en rekke forsøksfelt i utynnete, 30-40 år gamle lauvskogbestand i Sør-Norge. Hengebjørk, dunbjørk, sommereik, vintereik, gråor, svartor og ask er representert på flere boniteter. På hvert sted er det foruten kontrollruter, ei eller to ruter der det er tynnet i anleggsåret. En rekke data vedrørende trebestand og enkelttrær ble registrert ved anlegg. Vegetasjonanalyser ble utført og jordbunnsdata registrert og analysert. På en del felt ble parametere knyttet til trærne registrert på nytt høsten 2003 og høsten 2004. Materialet eventuelt med tilleggsregistreringer, kan nyttes til flere mastersoppgaver.
Vekst og fenologi til noen lyngplanter i en nordboreal skogli Kontaktperson: Jon Frank Denne oppgaven er det mulig å være to studenter om. Oppgaven går ut på å undersøke hvordan blåbær, blokkebær og tyttebær utvikles over tid i ulike høydelag i en nordboreal granskog. Med utvikling menes utvikling av blad, stengel, blomst og frukt. Undersøkelsen utføres i Skog og landskaps forskningsområde Hirkjølen, som ligger nordøst i Oppland fylke. Der er det etablert fire ”økostasjoner” hvor det kan utføres en rekke skogøkologiske målinger, blant annet værmålinger. Økostasjonene ligger i fire ulike høydelag: 830, 925, 1000 og 1060 m o.h. På 830 stasjonen er det storvokst granskog, mens på 1000 er det overgang til fjellhei. Stasjonene danner altså en gradient fra skog til fjell. Oppgaven skal beskrive lyngplantenes vekst og utvikling på ”ministasjoner” langs denne gradienten. På hver ministasjon etableres det et antall faste ruter for kvantitativ og kvalitativ analyse av lyngplanter (eksempelvis utseende, bladareal og bladantall). I tillegg må det registreres en del voksesteds- og skoglige forhold (trehøgde, grunnflatesum etc). Hvor mange slike ministasjoner som er nødvendig, og omfanget på hver enkelt må vurderes nøyere før man starter. Analysene må utføres med visse intervaller. Etablering og første analyse vil trolig være ca første uke i juni, og deretter trolig hver første uke i hver måned inn til bladene har falt av, vanligvis i siste del av oktober eller begynnelsen av november avhengig av temperaturer.
Skog og landskap kan ikke bidra økonomisk til arbeidet, men er behjelpelig med å skaffe rimelig overnatting (men primitiv), og bakgrunnsdata. Dessuten vil Skog og landskap stille med nødvendig materiell (til oppmerking etc.). Som gjenytelse forventes det at studenten legger alle rådata inn i en database til seinere fri bruk for forskerne som arbeider ved Skog og landskap-prosjekt. Vi vil også vurdere om det er behov for kjemisk analyse, og vi i så fall bekoste det.
Analyse av bartreforyngelse i Oppland Kontaktpersoner: Jon Frank, Ketil Kohmann Tidligere takseringer og undersøkelser gir grunnlag for å anta at bartreforyngelsen ikke gir grunnlag for en optimal produksjon av bartrevirke i fremtiden. Nye områdetakster foreligger nå for flere kommuner i Oppland, og dette gir et godt grunnlag for en mer grundig analyse av foryngelsen og for prognoser om forventet skogproduksjon på disse arealer. Oppgaven vil bli utført i samarbeid med Fylkesmannen, Skogavdelingen i Oppland.
Kontaktperson Skog og landskap: Ketil Kohmann (tlf. 64949084).
Treteknologi
Automatisk kjernedeteksjon; sammenheng mellom kjerneved og virkesegenskaper 3D måleramme for analyse av overflategeometri hos sagtømmer Kontaktperson: Olav Høibø Tømmerstokker er alltid mer eller mindre uregelmessige, sammenlignet med den rettavkortede kjegle vi ofte bruker som modell. Tverrsnittet har en uregelmessig urundhet, og uregelmessigheten varierer langs stammen, slik at to nærliggende tverrsnitt ikke er kongruente. Hertil kommer at tømmerets lengdeakse oftest er krom. Moderne tømmermålingsrammer gir mulighet for å registrere et tredimensjonalt koordinatsett som beskriver stokkmantelen. Oppgaven går ut på å analysere slike datasett og sammenholde dette med volum og kvalitet av trelasten. Aktuelle problemstillinger kan være å studere sammenheng mellom urundhet og skurutbytte, urundhetens variasjon langs stammen, auto-korrelasjon mellom nærliggende observasjoner, nye analytiske eller stokastiske modeller som bedre beskriver den enkelte stokk. Arbeidet vil kreve betydelig interesse for matematisk og statistisk modellering. Oppgaven bør planlegges og gjennomføres sammen med leverandør av måleutstyr, tømmermåling og et sagbruk (kontakt formidles), og gir god anledning til kollegiale kontakter i fagmiljøet. Kontaktperson Skog og landskap: Peder Gjerdrum (tlf. 64949019). Kan trelastens styrkeegenskaper forutsies før tømmeret skjæres? Kontaktpersoner: Geir Vestøl, Olav Høibø Trelast av bartre nyttes for en stor del til bærende konstruksjoner eller til synlig bruk. For å opprettholde trevirkets konkurransekraft i forhold til andre materialer er det nødvendig å allokere tømmerråstoffet til den bruk det er mest egnet for. Tradisjonelt har det vært en arbeidsdeling mellom skoglige miljøer, som har arbeidet med utseende, og ingeniørmiljøenes innsats innen trelastens styrkeegenskaper. Oppgaven vil gå ut på å analysere kjennetegn knyttet til den enkelte stokk og til dens opprinnelse, for å knytte disse kjennetegn til styrkeegenskapene. Målet er å forutsi hvilke stokker som gir "pen" trelast, "sterk" last, "sterk og pen" og "verken sterk eller pen". Sagbrukets kundegrunnlag og de aktuelle prisforhold vil så avgjøre hvilke uttak som velges. Oppgaven bør planlegges og gjennomføres i samarbeid med et sagbruk (kontakt formidles), og gir god anledning til kollegiale kontakter med trelastmiljøet. Kontaktperson Skog og landskap: Peder Gjerdrum (tlf. 64949019). Omsetning og produksjon av EWP/kjemisk modifisert tre i Europa Kontaktperson: Geir Vestøl Engineered Wood Products (EWP) og impregnert eller på annen måte kjemisk modifisert tre har interessante egenskaper og bruken øker her til lands og i andre land. Enkelte produkter (limtre, brannimpregnert tre) fremstilles innenlands, mens andre (f.eks. OSB, kertotre) fremstilles i andre land. Alle disse produktene handles på tvers av landegrensene. Oppgaven kan gå ut på å analysere trender i omsetning og forbruk. Oppgaven kan gi gode muligheter til å gjøre seg kjent med nye og interessante treprodukter. Deler av arbeidet bør utføres utenlands. Kontaktperson Skog og landskap: Peder Gjerdrum (tlf. 64949019). Bedriftsøkonomisk kalkyle for tørking av trelast Kontaktperson: Birger Eikenes Tretørking er utfordrende såvel teknologisk som økonomisk. Prosessen har avgjørende betydning for den endelige produktkvalitet, den er styrende for sagbrukets logistikk, de tekniske anlegg er kostbare og kompliserte og store energimengder settes inn. Tørkekvaliteten påvirkes gjennom valg knyttet til en rekke av de inngangsverdier som styrer prosessen, og som samtidig påvirker kostnadene. Det er behov for bedre kalkylemodeller for å analysere samspillet mellom tørkekvalitet og tørkekostnad. Oppgaven bør planlegges og gjennomføres i samarbeid med et sagbruk (kontakt formidles), og gir god anledning til kollegiale kontakter med trelastmiljøet. Kontaktperson Skog og landskap: Peder Gjerdrum (tlf. 64949019). Tømmer og trevirke som bærer av europeisk kultur Kontaktpersoner: Birger Eikenes Trevirke er blant de riktig gamle materialer for bruksgjenstander såvel som for kunstneriske uttrykk. Arbeid i og med skogen har inspirert forfattere og kunstnere. Tre er brukt til våre fremste fartøy og bygninger. Ordene for "tre" og for "skog" utgjør betydningsfulle elementer i våre språk. Når forholdene studeres over større områder, så som en nasjon eller en verdensdel, er det både likheter og variasjon. I alle tilfeller er treet en overordentlig viktig kulturbærer. Oppgaven kan gis ulik vinkling, f.eks. teknologisk eller kunsthistorisk. Det kan legges opp til sammenlignende studier i utvalgte land, f.eks. rundt Østersjøen eller nord-syd Skandinavia-Middelhavet. Avhengig av angrepsvinkel, kan det være aktuelt å bringe inn veileder fra andre fagmiljø (kontakt formidles). Deler av arbeidet bør utføres i utlandet. Kontaktperson Skog og landskap: Peder Gjerdrum (tlf. 64949019). Modifisering av tre Kontaktpersoner: Geir Vestøl, Olav Høibø Treteknologi-gruppen på Skog og landskap holder på med flere spennende temaer innen trebeskyttelse og -modifisering. I den sammenheng kan vi tilby masteroppgaver innenfor tremodifisering. Oppgaver kan blant annet være:
Ønsker du ytterlige informasjon, ønsker vi deg velkommen til en prat.
Kontaktpersoner Skog og landskap: Erik Larnøy 64949016 eller Gry Alfredsen 64949042.
Synergieffekt mellom trebeskyttelsesmidler Kontaktperson: Geir Vestøl Fordi trebeskyttelsesmidler som inneholder tungmetaller møter en usikker framtid har nye trebeskyttelsessystemer blitt et viktig forskningsområde blant treteknologer over hele verden. Anvendelse av trebeskyttelsesmidler som har lave, helst ingen, emisjoner til miljøet har blitt framhevet som viktig av miljømyndighetene (SFT 2005). Målet med dette prosjektet er å redusere mengden av toksiske komponenter i et nytt trebeskyttelsessystem ved hjelp av en synergi effekt mellom virkestoffer.
Kontaktperson ved Norsk institutt for skog og landskap: Andreas Treu 64949029.
Modifisering av tre med mikrobølgebestråling Kontaktperson: Geir Vestøl Målet er å endre permeabiliteten til gran og furukjerneved for å forenkle og homogenisere impregnering av disse treslagene med trebeskyttelsessystemer eller modifikasjon ved kjemisk behandling.
Kontaktperson ved Norsk institutt for skog og landskap: Andreas Treu 64949029.
Egenskaper ved furfurylalkohol - behandlet og mikrobølgebestrålt tre Kontaktperson: Geir Vestøl Et miljøvennlig alternativ til tradisjonell trebeskyttelse, slik som tre modifisert med furfurylalkohol (restprodukt fra sukkerroer og maiskolber), er allerede en industrialisert prosess. Prosessen kan øke dimensjonsstabiliteten, øke styrke og hardhet, øke levetiden og gi et distinkt estetisk inntrykk. Prosessen rundt furfurylering av tre inkluderer flere trinn, hvor reaksjon/herding og tørking/herding er de mest tidskrevende. Målet med dette prosjektet er å redusere prosess tiden for furfurylerings prosessen og øke polymeriseringen av den impregnerte kjemikalien ved bruk av mikrobølge bestråling.
Kontaktperson ved Norsk institutt for skog og landskap: Andreas Treu 64949029.
Molekylære metoder for detektering av tidlige stadier av svertesopp i malingsfilm Kontaktperson: Geir Vestøl Svertesopp på kledning av hus er et stort problem. En av utfordringene er å finne nye metoder for å detektere og kvantifisere soppvekst på et tidlig stadium. Dette er viktig for tidlig å kunne gjøre forbedringer på nye malingssystemer samt å kunne komme med tidlige estimater om levetid. Molekylære metoder har så langt blitt lite utnyttet innen fagfeltet trebeskyttelse. Metodene gir oss imidlertid helt nye muligheter til å studere detaljene rundt soppangrep. Den store fordelen med metoden vi har valgt i dette prosjektet, DNA-basert kvantitativ real time PCR (qPCR), er at man både kan identifisere og kvantifisere mengde sopp i tremateriale, samt at metoden er svært sensitiv. Dette innebærer at man kan detektere soppangrep før man får synlige soppvekst. Det krevers ingen tidligere erfaring, opplæring vil bli gitt.
Kontaktpersoner ved Norsk institutt for skog og landskap: Erik Larnøy 64949016, Gry Alfredsen 64949042.
Testing av nye trebeskyttelsesmidler i feltforsøk - kjemiske analyser Kontaktperson: Geir Vestøl Innføringen av restriksjoner i bruken av CCA samt at kobberbaserte midler også er under evaluering har ført til store endringer innenfor fagfeltet trebeskyttelse. Mange nye trebeskyttelsessystemer er under utprøving, også på Skog og landskap. Dette medfører også at man både må se på nye testmetoder for nye trebeskyttelsesmidler og at man trenger mer detaljert informasjon om virkemåten mot vednedbrytende organismer. Dette prosjektet innebærer studier på et allerede igangsatt feltforsøk. Det er planlagt bruk av flere lab metoder (termogravimetrisk analyse og ergosterol) for en detaljert studie av effekten av de nye trebeskyttelsessystemene. Det krevers ingen tidligere erfaring, opplæring vil bli gitt.
Kontaktpersoner ved Norsk institutt for skog og landskap: Erik Larnøy 64949016, Gry Alfredsen 64949042.
Oppvaskmaskinbestandige treprodukter - bruksøkning av tre med naturlig gummi Kontaktperson: Geir Vestøl Trebeskyttelse med naturlig gummi (lateks) er en forsknings idé ved Skog og landskap. Forforsøk av lateks impregnert tre har blitt testet for biologisk nedbrytbarhet, vannopptak og sprekkdannelse. I tillegg er det utført elektronmikroskopiske undersøkelser av lateks impregnert tre. Lateks er en elastisk polymer på hydrokarbon basis med vandig viskositet. Den største kommersielle kilden til produksjon kommer fra treet Hevea brasiliensis. Det man ønsker i dette prosjektet er å videreutvikle tre modifisert med naturlig gummi for å tilfredsstille kravene til oppvaskmaskinegnete treprodukter. Det er her viktig å se på interaksjonen mellom lateks og trevirket med tanke på depolymerisering og fiksering.
Kontaktperson ved Norsk institutt for skog og landskap: Erik Larnøy 64949016.
On-line målinger av kvist og årringdata ved bruk av X-ray LogScanner Kontaktpersoner: Geir Vestøl, Olav Høibø Samarbeid med Luleå Tekniske Universitet, Skellefteå Gjennom å kombinere den kunnskapen UMB-miljøet har innen modellering av kvistegenskaper i gran og furu basert på tre- og bestandsparametere og Skellefteå-miljøets kunnskap om X-ray Log Scanning og simulering og modellering på data fra X-ray skannere ønsker en å undersøke muligheten for å gjenskape ”virtuelle” stokker til sagsimulering basert på informasjon fra en to vegs røntgenbasert LogScanner kombinert med tremodeller.
En vil bruke data fra den svenske furustammebanken (200 furustammer hvor en har detaljert kunnskap om kviststrukturen (skannet i medisinsk X-rayskanner). Data fra furustammebanken som vi har i Norge, vil også bli brukt i prosjektet.
Modeller for sortering av furu med ulike kvistegenskaper Kontaktpersoner: Geir Vestøl, Olav Høibø Statistisk enkelttremodellering av kvistmønsteret i furu. Modellene skal baseres på målbare tre og bestandsparametere, og er ment brukt i forbindelse med aptering og sortering av virke med hogstmaskin. Laminerte trekomponenter til møbelproduksjon Kontaktperson: Geir Vestøl Et av de mest kjente møblene som er designet i Norge, Trip-Trap stolen, produseres bl.a. av komponenter av laminert finér. Produsenten av stolen lager også mange andre produkter med mer kompliserte former og tilsvarende komplisert struktur. Eksempler på dette er seter som man finner på jernbanestasjoner, flyplasser, ferger, tog osv. Disse er ofte dobbeltkrumme og stiller dermed betydelig strengere krav til materialet. For å kunne beskrive hvordan mer kompliserte produkter fungerer er man avhengig av bedre modeller enn det som finnes i dag. Slike modeller må bl.a. kunne beskrive hvordan laminerte trekomponenter reagerer på fuktighet og temperatur, og hvordan de påvirkes av strukturen til laminatet. Svertesopp på overflatebehandlet kledning Kontaktperson: Geir Vestøl Svertesopp er et velkjent problem for huseiere. Svertesopp er mest synlig på hvite hus siden det gir grå overflater. I et prosjekt hvor INA deltar er et av målene å undersøke om variasjoner i trevirke kan ha betydning for soppens utvikling. Forhold som skal undersøkes er bl.a. om det er ulik risiko for svertesopp i trevirke fra områder med ulike vekstbetingelser, og om trelast fra visse deler av trærne er mer utsatt enn andre. Tropical Ecology
Botswana The topics include:
Ethiopia - The role of exclosures in conserving biodiversity in the Ethiopian highlands Contact person: Stein R. Moe In areas around Mekelle University there is an extensive system of enclosed areas protected from agricultural and pastoralist activities. The main aim with these areas is conservation of soil and vegetation. The areas are also potentially important for local biodiversity. The focus of this topic is to study how these areas contribute to the diversity of certain groups of plants and animals, and how diversity and species dominance differ between pastoral areas and protected areas. UMB has a collaboration agreement with Mekelle, and students will be linked to this collaboration. Students may also apply for a small grant (NOK 5000) to be used for fieldwork. Uganda - Ecological effects of termites Contact person: Stein R. Moe It is well known that termites serve as an important ecological factor in many tropical ecosystems. Termites transport nutrients both vertically and horizontally and the mounds often function as nutrient rich hot spots in an otherwise nutrient poor landscape. Vegetation on Macrotermes (fungus growing termites) termite mounds is often different in species composition and the vegetation is more nutrient rich than surrounding vegetation. Many topics can be designed within this general framework. E.g. How does termites alone or in combination with large animals affect bird/insect/mammal abundance and diversity. Uganda - Livestock - Wildlife Interactions in Lake Mburo National Park Contact person: Stein R. Moe Preliminary studies have indicated that there are some positive interactions between livestock (primarily cattle) and wildlife in areas around L. Mburo National park. After removing people and livestock from L. Mburo National Park, it now seems like the woody vegetation is increasing in the park and that some of the wildlife is more common in the livestock impacted areas outside the park. Thus it seems like this may be an opportunity to study grazing facilitation in more detail. E.g. 1) Are high quality grass species more common outside the park than inside? 2) What is the difference in grass quality between areas under livestock and wildlife grazing compared to areas only grazed by wildlife? 3) What are the management implications? Tanzania - Integrating Livelihoods and Multiple Biodiversity Values in Wetlands Management Contact person: Stein R. Moe INA has recently established cooperation with the Sokoine University in Tanzania. The project is focusing on biodiversity and livelihoods in wetlands. Tanzania's wetlands (10% of the land surface) contribute in diverse ways to livelihoods of many millions and wetlands are chiefly utilized for crop production, livestock and as a source of other products for human consumption. Specific activities are; 1) Assessment and quantification of wetland biodiversity and associated values of selected wetlands 2) Quantification of wetland related livelihoods, contribution to household income/food security and socio-economic dynamics related to wetland use 3) Assessment of the institutional arrangements and gender differentiation and roles in wetland utilization, and finally 5) Assessment of possible incentive mechanisms to reward communities for their stewardship in conservation. Uganda - Medicinal plants and ethnobotany Contact person: Stein R. Moe Identify plants important for subsistence livelihoods and for income generation, using standard ethnobotanical methods. Subsequently we will study the ecology and biology of the selected species. Information from the ecological studies can then be used in monitoring, management (including domestication) and conservation processes. Local contact: Johan Tabuti (Makerere Univesity, Uganda). Latin America Contact person: Stein R. Moe UMB have contact with the Tropical Agricultural Research and Higher Education Centre (CATIE) in Costa Rica. CATIE have expressed interest in exchanging students with UMB. It is possible to do MSc fieldwork with local supervisors in agro-forestry and biodiversity. Contact Stein R. Moe for project description.
For research under the CATIE/GEF-Silvopastoral Project: Dr. Muhammad Ibrahim, Silvopastoral Systems Specialist. Leader GAMMA Group. For research topics under the CATIE/NORWAY –PD Project: Dr.Maricel Piniero, Environmental Anthropologist, CATIE/NORWAY–PD Project. Utmarksbasert næringsutvikling
Økoturismens logistikk og lønnsomhet i din hjemkommune Arbeidsinntekt eller kapitalinntekt fra utmarksressursene? Kontaktpersoner: Ole Hofstad Har vi for mye fokus på arbeidsinntekt til grunneier ved utnyttelse av utmarka til næringsformål? Hvordan utnytte verdiene fra utmarka som kapitalinntekt? Kontaktperson Skog og landskap: Birger Vennesland (tlf. 48242988). Markeder og markedsføring av harrfiske i Trysil Kontaktperson: Øystein Aas Å dokumentere verdiskapingen av sportsfiske etter villaks er svært viktig både av bedriftsøkonomiske hensyn så vel som av bevaringsmessige hensyn. Dessverre er det kun gjort noen få undersøkelser på hva sportsfiske etter laks tilfører lokalsamfunnene av verdiskaping og sysselsetting. Dette fører også til at villaksen kan bli tilsidesatt og nedprioritert i forhold til naturinngrep, politiske prioriteringer (eks nasjonale laksefjorder) og offentlige (bla. kalking) og private investeringer. Å få gode tall på verdiskapingen i sportsfiske etter vill laks er derfor viktig både med hensyn til bevaring av vill laksressursen og av hensyn til næringsutvikling med basis i villaksen.
Verdiskapingsprosjektet i Mandalsvassdraget på Sørlandet er inne i sin sluttfase og det er ønskelig å gjennomføre en ny spørreundersøkelse knyttet til fiskernes pengeforbruk og forbruksmønster knyttet til utøvelse av laksefiske. Her foreligger det totaloversikt over populasjonen av fiskere fra og med år 2000 samt en spørreundersøkelse fra år 2000. Materialet kan benyttes som grunnlag for intervju/postalundersøkelse for å måle endringer, men kan også benyttes som grunnlag for analyse eller som grunnlag for evaluering/videreutvikling av metode.
Verdiskaping basert på kulturminner Kontaktperson: Øystein Aas Riksantikvaren har satt i gang et verdiskapingsprogram på kulturminner. Her er i alt 10 steder valgt ut som pilotprosjekter hvor målet er å se hvordan kulturminner blant annet kan være en ressurs i reiselivssammenheng (se Riksantikvarens hjemmesider). Eksempler på pilotprosjekter er Pilegrimsleden og Valdres natur- og kulturpark. En masteroppgave med utgangspunkt i ett eller flere av pilotprosjektene kan se nærmere på hvordan prosjektene konkret aktiviserer kulturminner i næringssammenheng, hvilke avveininger som gjøres mellom bruk og forbruk/slitasje, og hvordan kulturminner og naturkvaliteter ”sys sammen” som reiselivsprodukt. Det er muligheter for økonomisk støtte til feltarbeid.
Kontaktperson: Karoline Daugstad, Norsk senter for bygdeforskning, tlf 73591735/97183880
Organiseringen av laksefisket sin innvirkning på verdiskaping og lokal næringsutvikling Kontaktpersoner: Sjur Baardsen Oppgaven vil være en undersøkelse av verdiskapingen knyttet til laksefiske i ulike lakseelver som har ulike måter å forvalte laksefisket på. Undersøkelsen bør ta utgangspunkt i bedriftsøkonomien til de ulike næringsaktørene. (Vi har etter hvert mange spørreundersøkelser om betalingsvillighet og den samfunnsøkonomiske verdien av sportsfiske.) Fokus er blant annet hvordan organiseringen av fiskerettshaverne og utleie av laksefiske, avtaler med reiselivsbedrifter som kan tilby pakker med tilrettelagt sportsfiske virker inn på den lokale verdiskaping. Det er tre hovedtyper av forvaltningsregimer (vedr. næring) i norske elver:
Kontaktperson Skog og landskap: Birger Vennesland (tlf. 48242988). Vannkraft og/eller laks Kontaktpersoner: Sjur Baardsen Oppgaven vil gå ut på å vurdere samfunnsmessig lønnsomhet av å bruke vannressurser til energiproduksjon kontra produksjon av vill laks, eventuelt optimaliser lønnsomhet gjennom flerbruk av vannressursene. I Mandalsvassdraget foreligger et godt datagrunnlag knyttet til verdiskaping av laksefiske samtidig som et elvekraftverk med tilhørende minstevannføringsstrekning midt i den lakseførende del av vassdraget, er et vesentlig hinder for oppgang av laks.
Ved å benytte og tilrettelegge tilgjengelige data og velge realistiske forutsetninger kan det utvikles modell for å optimalisere samfunnsmessig lønnsomhet av vannressursbruken. Det kan videre utvikles sårbarhetsanalyser mht. til utvikling av energipris, pris for laksefiske og fangstmengde.
Kvantifisering av sportsfiske i et laksevassdrag Kontaktperson: Øystein Aas Våre større laksevassdrag genererer betydelig aktivitet og inntekt. Allikevel vet vi nokså lite om den samlede aktiviteten i disse vassdragene, for eksempel i form av antall besøkende i løpet av en sesong, antall fiskedager osv. Vassdragene er ofte store, uoversiktlige og med en rekke adskilte fiskeordninger. Det kan utformes ulike oppgaver som dels fokuserer på metodeutprøving og dels på kvantifisering og forslag til registreringsopplegg.
Økonomisk støtte: Det kan være mulig å få dekket utgifter i forbindelse med feltarbeid til oppgavene innen sportsfiske, fisketurisme og villaksforvaltning. Alle oppgavene foregår i samarbeid med aktører innen privat villlaksforvaltning. Eks. elveierlag, Norske Lakseelver, nærings- og grunnorganisasjoner m.fl.
Brukerundersøkelse i nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdalen Kontaktpersoner: Hans Fredrik Hoen, Øystein Aas Oppgavene(e) knyttes opp imot det pågående prosjektet ”Nasjonalparksatsing i Nord-Gudbrandsdalen” i regi av Oppland Fylkeskommune. Nord-Gudbrandsdalen har målsetting om å bli nasjonalparkregion nr 1 i Europa og da også utvikle en betydelig næringsvirksomhet i tilknytning til parkene. I revidert nasjonalbudsjett for 2003 i det som senere har blitt kalt ”fjellteksten” åpnet Regjeringen opp for økt miljøtilpasset turisme i verneområdene. For å skape økt lokal verdiskaping og næringsutvikling og samtidig drive innenfor verneformålets rammer trengs det mer informasjon om brukerne av parkene. Det er foretatt svært få undersøkelser på bruken av nasjonalparker i Norge. I utlandet derimot er brukerundersøkelser og forvaltning/styring av de besøkende til i nasjonalparkene svært utbredt og sett på som helt nødvendig i forvaltningen av områdene. Spørsmål det søkes svar på er: ”Hvem kommer? Hva søker de? Hvordan bruker de områdene? ikke minst; Hvilke forventninger har utenlandske besøkende til tilrettelegging/service i nasjonalparkene? (Jfr. innlegget til Anders Andersen på årets Lom-konferanse.
Hva de besøkende til parken legger igjen av penger i lokalsamfunnet er også en aktuell oppgave.
Næringsutvikling, bruk og vern i nasjonalparker Kontaktpersoner: Stian Stensland, Øystein Aas Studieområder: Den blivende Folgefonna nasjonalpark (med landskapsvernområder) eller Nord-Gudbrandsdalens nasjonalparker. Forslag på oppgavetema er utarbeidet etter innspill fra Oppland Fylkeskommune og Hordaland Bondelag, og det vil være muligheter til å få dekket utgifter i forbindelse med feltarbeid fra disse. Aktuelle oppgaver:
Konsekvenser av manglende kommunal miljøkompetanse i vernesaker Kontaktperson: Sjur Baardsen Denne oppgaven tar samme utgangspunkt som oppgaven Konsekvenser av kompetansemangel i kommunene, men er rettet direkte mot verneproblematikk. Hva slags miljøvern-kompetanse besitter kommunene i dag? Hvordan vil denne kompetansen kunne påvirke vernesakene. Hva er kommunale suksesskriterier i vernesammenheng? Hvor godt rustet er de forskjellige kommunene til å følge opp når den nye Naturmangfoldsloven trer ikraft?
Oppgaven er initiert av Naturviterforbundet, og det kan være mulig å oppnå finansiell støtte til arbeidet.
Kommunenes rolle i utmarksbasert næring og næringssutvikling Kontaktpersoner: Sjur Baardsen, Ole Hofstad Det dukker stadig opp flere nye utmarksrelaterte produkter og tjenester. Hva er kommunenes rolle og kompetanse overfor den eksisterende næringen, og overfor utvikling av ny virksomhet? Hvordan er dens forhold til gründervirksomhet, hvordan kan den legge forholdene til rette. Er kommunen en flaskehals, en støttespiller eller en motspiller? Hva kjennetegner kommuner der næringsutviklingen blomstrer i forhold til kommuner der det er stillstand og tilbakegang? Hva er effekten av partnerskap og nettverk i lokal utvikling?
Oppgaven er initiert av Naturviterforbundet, og det kan være mulig å oppnå finansiell støtte til arbeidet.
Kommunenes bruk av eksisterende miljøkompetanse Kontaktpersoner: Ole Hofstad, Sjur Baardsen Kommunene står overfor en rekke oppgaver der miljøfaglig kompetanse er ønskelig eller nødvendig. Det er stor forskjell på hvor stor kompetanse kommuneadministrasjonen besitter på miljøspørsmål (se andre oppgaver). Det er imidlertid rimelig å anta at det har betydning for arbeidet med miljøsaker hvordan kommuneadministrasjonen er organisert, og hvor eventuell miljøkompetanse er plassert både i det formelle byråkratiet og i de uformelle nettverk. En hypotese kan være at miljøspørsmål tas mer alvorlig i kommuner der det finnes miljøfaglig kompetanse i rådmannsgruppen. Oppgaven må sammenligne noen kommuner med ulik miljøkompetanse og ulik organisering av den innenfor kommuneadministrasjonen. En utfordring blir å karakterisere kommunal saksbehandling, utredning og planlegging i forhold til kvaliteten på de miljøfaglige vurderinger og innspill. Dette må så relateres til organisatoriske karaktertrekk. Oppgaven må dels bygge på en vurdering av kommunale dokumenter, dels på åpne strukturerte intervju med nøkkelpersoner i den kommunale administrasjon og ledelse.
Oppgaven er initiert av Naturviterforbundet, og det kan være mulig å oppnå finansiell støtte til arbeidet.
Hvordan bruker næringsorganisasjoner og frivillige organisasjoner kommunens miljøkompetanse? Kontaktpersoner: Ole Hofstad, Sjur Baardsen Oppgaven går ut på å studere samspillet mellom kommuneadministrasjonen på den ene sida og ulike næringsorganisasjoner (bondelag, skogeierforening etc.) og frivillige organisasjoner (naturvernforbundet, skiforeninga) på den andre. Teori om byråkratiske organisasjoner og offentlig forvaltning ser på kommunalt ansatte som nøytrale saksbehandlere som skal iverksette politiske vedtak. Samtidig driver både næringsorganisasjoner og frivillige organisasjoner en betydelig lobbyvirksomhet overfor kommunenes administrasjon. Vi vil belyse hvordan dette samspillet foregår, og hvordan det påvirker saksbehandling og beslutning i kommunen. Det er også et faktum at ansatte i kommuneadministrasjone kan ha egne næringsinteresser (jord- og skogeiere) samtidig som andre er medlemmer av ulike frivillige organisasjoner – her særlig miljøvernorganisasjoner. I noen tilfelle kan dette medføre habilitetsproblem, men det kan også farge medarbeidernes daglige saksbehandling. Oppgaven må dels bygge på en vurdering av kommunale dokumenter, dels på åpne strukturerte intervju med nøkkelpersoner både i kommuneadministrasjon og i aktuelle organisasjoner.
Oppgaven er initiert av Naturviterforbundet, og det kan være mulig å oppnå finansiell støtte til arbeidet.
Næringsutvikling i Vassfaret Kontaktpersoner: Ole Hofstad, Sjur Baardsen Vassfaret er landskapsvernområde med deler med barskogreservat med ulik vernegrad/formål. Kun noen deler er aktuelle for tilrettelegging. Noen områder har hatt stølsdrift, og det er registrert verdifulle biomangfoldområder både i skog og kulturlandskap. Innenfor området ligger mange spor etter tømmerdrift, koier osv. Vernebestemmelsene sier at skogsdrift skal drives på ”gamlemåten”. I Vassfaret drives det fremdeles tømmerfløting. Vassfaret ligger både i Valdres (Oppland) og Hallingdal (Buskerud). Info om Vassfaret ligger også på internett. Lokal kontaktperson: Katharina Sparstad (Kulturminnekonsulent, Regionkontoret i Valdres, tlf. 61359432 / 99009584).
Handlingsplan utarbeida av skogbrukssjefen i Flå.
Spørreundersøkelse og anbefaling om produktutvikling - fjordturisme Kontaktpersoner: Sjur Baardsen, Øystein Aas Prosjektet "Elvene rundt Trondheimsfjorden" (ErT) betraktes som ett av de mest spennende initiativ i lakse-Norge de siste tiårene. Prosjektets utgangspunkt er å styrke oppgangen av laks i elvene til beste for sportsfiske og gytebestand ved at kilenotfiskere i fjorden betales for ikke å fiske (www.elvene.no), foreløpig for en femårsperiode fra og med 2005. Prosjektet baserer seg på det velkjente faktum at villaksen genererer langt større verdier i sportsfisket enn i et yrkesfiske, samtidig som grunneiere i fjorden også aksepteres som fullverdige næringsaktører og rettighetshavere. I oppstartsesongen 2005 var ca 80 % av kilenotfisket med i prosjektet og mottok økonomisk kompenasjon for ikke å fiske. INA deltar i et forskningsprosjekt som evaluerer ulike sider ved ErT. Masteroppgaven: Det er økt interesse for naturbaserte opplevelser, også i Trondheimsfjorden, og med kapitaltilførsel fra oppleieordningen og frigjort arbeidskapasitet er det grunnlag for at flere grunneiere kan utvide sitt engasjement innen turisme og opplevelsesnæring. Aktiviteten tar sikte på å skaffe kunnskap om interessen for ulike tilbud og produkter knyttet til fjordmiljøet gjennom en spørreundersøkelse, og på basis av denne, lage en anbefaling for satsningsområder (markeder, produkter) for næringsaktørene og grunneierne i fjorden. Resultat/leveranse: Rapport fra spørreundersøkelse. Plan for satsningsområder - grunneierbasert turisme i Trondheimsfjorden.
Oppgaven vil være egnet også for to studenter som ønsker å skrive sammen.
Dilemmas of ecotourism: Which ecological impacts are acceptable and which social impacts are desirable? Contact person: Ole Hofstad Choose a case of ecotourism (in Norway or the tropics) to be studied. Describe the most important ecological and social effects of present tourism. Estimate costs and benefits related to present number of visitors. Assess possible impacts of increasing number of tourists in the years to come - both ecologically and socially. Assess possible ways to reduce ecological impacts and ways to increase social benefits - particularly to local people. Estimate costs related to ecological impact reduction. Discuss optimal management of ecotourism in the case area. Apply Cost-Benefit Analysis or Positional Analysis.
Examples of possible cases: Den norske Turistforening, some eco-labeled "safari" operation in Kenya, Tanzania, or South Africa.
Viltøkologi
Brown bear The Project's primary goal during the entire project period has ben to document the population ecology of the bears, especially reproduction, mortality, and causes of mortality. But other questions have been important at different times, and the access to the large number of radiomarked bears has given us a good possibility to conduct "side projects", primarily conducted by students, such as: use of area, food selection, predation on moose calves, adult moose and ants, patterns of activity and movement, population estimates and the evaluation of monitoring methods, dispersal of young males and females, how an expanding bear population increases its distributional range, the historical status of bears from 1850 to today, how dangerous bears are to people, the effects of various forms of hunting on bear harvest, the bear as a depredator on sheep, shooting bears as a method to minimize sheep depredations, the bears' diet with and without access to sheep, bears' genetic variation, colonization routes since the last Ice Age (based on an analysis of mitochondrial DNA), the viability of the bear population, harvesting models, social organization, mating system, mate selection, denning behavior, the effects of disturbance at the den, patters of movement and activity in relation to sexually selected infanticide, habitat use, how bears react to human activites, their marking behavior, and how dogs follow bear tracks. The project has produced over 100 publications, consisting of scientific papers, popular articles, student theses, and a popular scientific book (in Swedish). Each year the project accepts 2-5 Master's students. As this is a Scandinavian project, the goal is to have about 50% each of Norwegian and Swedish students. However, we have also had students from Germany, Finland, Italy, Switzerland, the Netherlands, Japan, South Korea, and Iceland. The students live in a house owned by the project in Dalarna, about 60 km north of Mora, Sweden. This is an area with a very dense population of bears, most of them radiomarked, but few people. The students receive practical help during their field work from the project's Field Supervisor. The field work is intense and the field season usually lasts from May to August or November, depending upon the research questions. We require that the students have their own car (but receive compensation for their driving) and are used to getting around in the forest. The students are required to write their thesis in English, and must have a goal to publish it as a scientific paper.
I 2008 we will obtain positions of about 30 radiomarked bears every 30 minutes with GPS technology. The student projects are not yet decided, but will probably focus on how bears react to different forms of human activities and perhaps their communication behavior. The field work will be primarily in May-August. If you have any questions, please contact the postdoctorate fellows in the project; Ole-Gunnar Støen or Andreas Zedrosser. The project leader, Jon Swenson, is on a sabbatical year abroad.
Experimental test of brown bear reaction and behaviour when encountering humans Contact person: Ole-Gunnar Støen This project is a part of the Scandinavian brown bear project and will use GPS collared brown bears in different sex and age categories to study how bears react on normal encounters with humans. The GPS technology provides us with opportunities to study brown bear behaviour that has not been possible earlier with VHF collars. GPS-collared brown bears will be approached by different categories of humans on foot (single person, several persons, with a dog loose or in a leash) in the terrain, along trails or small roads at varying distances. The behaviour of the bear will be monitored and related to distances to the disturbance, type of disturbance, wind direction and habitat characteristics (dense/open). If the bear are displaced by the disturbance, the flight distance, speed and the time until the bear returns to the same area will be monitored. The exact location will be visited to record the habitat characteristics and activity of the bear when disturbed. Some bears will be approached more frequently in some periods than others to measure habituation to disturbances. Similar studies has been conducted in 2006 and 2007. The student will be able to use data collected earlier.
See above for more information about the Scandinavian brown bear project and requirements for the students.
Arealbruk og habitatvalg hos slagugle utenom hekketiden Kontaktperson: Geir A. Sonerud Slagugla (Strix uralensis) er sjelden i Norge, og hekker bare noen få steder i grensetraktene mot Sverige. På svensk side av grensen er den mer vanlig, uvisst hvorfor. Vi vet at slagugla er knyttet til barskogområder med innslag av myr, men vår kunnskap om dens arealbruk og habitatvalg er meget fragmentarisk. Derfor er det aktuelt å registrere slaguglas areal- og habitatbruk ved hjelp av radiotelemetri. Våren 2007 ble 20 voksne slagugler utstyrt med radiosender, og lokalisert i hekketiden. Det er ønskelig å lokalisere disse uglene vinteren 2007/2008. Dette vil være et spennende arbeid som er godt egnet for masteroppgaver. Oppgavene forutsetter relativt krevende feltarbeid, bl. a.. langt fra folk i til ukurante tider på døgnet, men kan til gjengjeld by på sterke naturopplevelser. Feltarbeidet vil foregå på Finnskogen på begge sider av riksgrensen (Hedmark fylke og i Värmland län), og forutsetter disponering av bil. Forventet varighet for feltarbeidet er 6-12 uker, avhengig av oppgavens type (30 eller 60 studiepoeng) og tema. I samarbeid med høgskolelektor Gunnar Nyhus ved Høgskolen i Hedmark kan det tilbys oppgaver som egner seg for studenter som vil arbeide på egen hånd, og oppgaver som egner seg for to studenter som vil jobbe sammen i felt og skrive separate oppgaver på hver sin del av det datasettet som blir innsamlet. Økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning for året 2008 kan bare påregnes for studenter som inngår kontrakt om oppgaven innen 1. desember 2007. Arealbruk og habitatvalg hos slagugle i hekketiden Kontaktperson: Geir A. Sonerud Slagugla (Strix uralensis) er sjelden i Norge, og hekker bare noen få steder i grensetraktene mot Sverige. På svensk side av grensen er den mer vanlig, uvisst hvorfor. Vi vet at slagugla er knyttet til barskogområder med innslag av myr, men vår kunnskap om dens arealbruk og habitatvalg er meget fragmentarisk. Derfor er det aktuelt å registrere slaguglas areal- og habitatbruk ved hjelp av radiotelemetri. Våren 2007 ble 20 voksne slagugler utstyrt med radiosender, og lokalisert i hekketiden. Det er ønskelig å lokalisere disse uglene også i hekketiden (april-juli) i 2008. Dette vil være et spennende arbeid som er godt egnet for masteroppgaver. Oppgavene forutsetter relativt krevende feltarbeid, bl. a.. langt fra folk i til ukurante tider på døgnet, men kan til gjengjeld by på sterke naturopplevelser. Feltarbeidet vil foregå på Finnskogen på begge sider av riksgrensen (Hedmark fylke og i Värmland län), og forutsetter disponering av bil. Forventet varighet for feltarbeidet er 6-12 uker, avhengig av oppgavens type (30 eller 60 studiepoeng) og tema. I samarbeid med høgskolelektor Gunnar Nyhus ved Høgskolen i Hedmark kan det tilbys oppgaver som egner seg for studenter som vil arbeide på egen hånd, og oppgaver som egner seg for to studenter som vil jobbe sammen i felt og skrive separate oppgaver på hver sin del av det datasettet som blir innsamlet. Økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning for året 2008 kan bare påregnes for studenter som inngår kontrakt om oppgaven innen 1. desember 2007. Arealbruk og habitatvalg hos tårnfalk i hekketiden Kontaktperson: Geir A. Sonerud Tårnfalken (Falco tinnunculus) er tilpasset predasjon på små bakkelevende dyr. Vår kunnskap om tårnfalkens diett er tilsynelatende god, men kan være ufullstendig siden den er basert på rester etter byttedyr funnet i og ved reiret. Eksakt registrering gjennom videofilming av byttedyr som leveres på reiret gir et riktigere bilde av dietten. Vår kunnskap om hvor tårnfalken jakter - hvor langt fra reiret og i hvilke habitat - er imidlertid bare indirekte, og begrenset av hva vi vet om habitatvalget til de byttedyrene den leverer på reiret. Derfor er det ønskelig å studere tårnfalkens areal- og habitatbruk direkte ved bruk av radiotelemetri, og relatere dette til hvilke byttedyr som leveres på reiret. Dette vil være et spennende arbeid som er godt egnet for masteroppgaver. Oppgavene forutsetter relativt krevende feltarbeid, men kan til gjengjeld by på fine naturopplevelser. Feltarbeidet vil foregå i mai-juli 2008 i Trysil kommune i Hedmark fylke, og forutsetter disponering av bil. Forventet varighet for feltarbeidet er 6-12 uker, avhengig av oppgavens type (30 eller 60 studiepoeng) og tema. I samarbeid med Ph.D-student Ronny Steen kan det tilbys oppgaver som egner seg for studenter som vil arbeide alene, og oppgaver som egner seg for to studenter som vil jobbe sammen i felt og skrive separate oppgaver på hver sin del av det datasettet som blir innsamlet. Økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning for året 2008 kan påregnes for studenter som inngår kontrakt om oppgaven innen 1. desember 2007. Skogsfugl Kontaktperson: Per Wegge I et pågående forskningsprogram i Varald Statskog i Hedmark vil følgende oppgaver kunne gjennomføres i 2008/2009:
Innkvartering i skogshusvær (og i sovepose i skogen!), men man må disponere egen bil. Prosjektmedarbeidere vil assistere med datainnsamling. Økonomisk støtte kan påregnes fra DN i Trondheim.
Populasjonsdynamikk hos storfugl og hønsehauk i russiske naturreservater Kontaktpersoner: Olav Hjeljord, Per Wegge Dette er et samarbeidsprosjekt med russiske forskere i utvalgte naturreservater i Russland. I Russland finnes skogreservat på flere hundre km2 . Disse er godt egnet til sammenlignende studier med våre drevene skoger. Spesielt gjelder dette studier av gammelskog avhengige arter som for eksempel storfugl. Oppgaven gir også muligheter til å bli nærmere kjent med russisk naturvernarbeid. Beiteinteraksjoner mellom rein og sau Kontaktpersoner: Stein R. Moe, Jonathan Colman I forbindelse med et prosjekt som fokuserer på beiteinteraksjoner mellom rein og sau i Finnmark (Langfjordbotn) er det muligheter for masteroppgaver. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd og er et samarbeidsprosjekt mellom NLH og Universitet i Oslo. Vi er særlig interessert å belyse den økende gjengroingen i Finnmark som følge av stadig mindre husdyrbeiting. Vi ønsker å belyse hvilke effekter dette vil ha for reinens sommerbeiter. Det kan bli aktuelt å studere eldre og nye flybilder. Noe bakgrunn i GIS er dermed ønskelig. Vi ønsker også mer botaniske studier med vegetasjonsanalyser av områder som har ligget brakk til forskjellige tidspunkter. Det er også muligheter for andre temaer i forbindlese med dette prosjektet. Mat for hjort? Salix i kraftgater Kontaktpersoner: Stein Joar Hegland Bakgrunn: I dei fire vestlandsfylka fins det meir enn 50 000 km kraftlinjer som altså dekker store areal. Det fins og ei aukande mengd hjort og ein kan tenke seg at nokre av desse verdifulle områda under kraftlinjene kunne nyttast til å dyrke for til hjorten. Dersom ein kan plante vekstar som blir beita av hjort kan ein potensielt samtidig som ein aukar mattilgangen til hjorten redusere vedlikehaldsbehovet til kraftselskapa (ryddig av tre under luftlinene). Potensielle artar er busk- og treartar som vanleg selje, gråselje, svartvier og ørevier, samt kløverplanter som kan vera med å skape attraktive beite som held busk og trevegetasjonen nede. Oppgåve: Masteroppgåver innanfor dette temaet kan tenke seg å fokusere på:
Ideen er utforma av Hans Lauvstad ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i samarbeid med Norsk Hjortesenter. Forutan desse kan ein tenke seg samarbeid med Høgskulen på Evenstad som har liknande prosjekt på elg. Feltarbeid blir ved Norsk Hjortesenter og utvalde lokalitetar i Sogn og Fjordane. Det er muleg for fleire studentar å samarbeide om problemstillingar innanfor prosjektet. Ei slik oppgåve vil kunne vera eit vesentleg bidrag til viltforvaltninga.
Beitekonkurranse mellom elg og hjort Kontaktperson: Olav Hjeljord Undersøkelsene til denne masteroppgaven vil bli utført i Nedre Telemark. Elgen og dens beiteplanter - overskrides norske skogers bæreevne for elg? Kontaktpersoner: Olav Hjeljord Norske elgstammer varierer mye i kvalitet. Øyensynlig har dette sammenheng både med beitepress og produksjon av beiteplanter. Gjennom denne oppgaven vil vi sammenligne områder med elg i god- og dårlig kondisjon. Materialinnsamling innebærer observasjoner av radiomerket elg, innsamling av ekskrementprøver fra elg og beiteregistreinger i skogen. Arbeidshypotesen er at kvantitet av elgbeite er tilstrekkelig men at kvaliteten er for dårlig. Oppgavens mål vil være en identifisering av kvalitetskomponenten i elgens beite, noe som vil ha stor praktisk betydning i forvaltningen av elgen og dens beiter. Hjort og skog i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane Kontaktperson: Olav Hjeljord Bioforsk Vest, Fureneset Fagsenter har sida 2000 hatt eit prosjekt gåande på hjort som økonomisk ressurs. Prosjektet, med arbeidstittelen "Kostar hjorten meir enn han smakar?", vart initiert etter at ein over fleire år parallelt med den veksande hjortestamma på Vestlandet hadde registrert aukande skade på innmark og på skog. Samstundes ser ein at hjorten etter kvart har vorte ein viktig utmarksressurs som representerer store verdiar for grunneigarar og jegerar i form av kjøt, utleige og rekreasjon, og ei ny utmarksbasert næringsverksemd er i ferd med å vekse fram. "Forskrift om forvalting av hjortevilt og bever" (2002) legg premissane for dagens hjorteforvalting, og har ei målsetjing om at forvaltinga skal sikre ein bestandsstorleik som medfører at hjorteviltet ikkje forårsakar uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Som det er i dag opplever ein del grunneigarar situasjonen som uakseptabel, og hevdar at kostnadene ved skadane er langt større enn gevinsten ved å ha ei stor hjortestamme. Så langt finnes det ikkje gode, presise og objektive metodar egna til å gjennomføre reelle økonomiske nytte/kostnadsberekningar av hjorten som ressurs. I dag veit såleis ingen om hjorten totalt sett utgjer ein kostnad eller ein gevinst for grunneigarane. Informasjon omkring desse spørsmåla er derfor av stor betyding i forvaltingssamanheng. Hovudmålsetjingane med prosjektet "Kostar hjorten meir enn han smakar?" er å utvikle metodar for å berekne kva inntekter og utgifter hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innanfor eit avgrensa område. Ein viktig del av prosjektet går på å dokumentere verknaden av at hjorten beiter på eng, og det vil bli utvikla ein takseringsmodell for beiteskader på innmark. Denne delen arbeider ein med på Fureneset med grunnlag i forsøksfelt i området Rogaland - Møre og Romsdal. Ein annan sentral del av prosjektet består i å kartlegge omfanget av beiteskader i skog og berekne dei økonomiske kostnadene av desse skadane. Ein har til dette tatt i bruk takseringsmodellen for beiteskader av hjort i skog utvikla av Vebjørn Veiberg og Jon Pettersen i 2000. Arbeidet tok til sommaren 2005 ved at mastergradstudentane Aasmund Austarheim og Harald Urstad ved UMB gjennomførte eit omfattande kartleggingsarbeid av beiteskadar på gran i hogstklasse III over heile Fjaler kommune. Dette arbeidet er i dag ferdigstilt og ein har skaffa til veie store mengder ny og grunnleggjande informasjon omkring dei aktuelle spørsmåla. Bioforsk Vest Fureneset ønskjer nå at dette arbeidet kan verte følgd opp av ei ny masteroppgåve for to studentar der ei liknande kartlegging vert gjennomført på plantefelt av gran og naturlege foryngingsfelt for furu i Fjaler og i ein del av Jølster kommune. Bakgrunnen for dette er at det i område med mykje hjort har synt seg vanskeleg å etablere slike foryngingsfelt i ein del område. Det vart også påpeika av Austarheim & Urstad at skadebeitinga i foryngingsfelt syntest meir omfattande enn i eldre bestand, og prosjektet ønskjer av den grunn å kartlegge omfanget av dette. Det er også ønskeleg å få utvikla ein systematisk metode for klassifisering av beiteskader i slike felt, samt å undersøkje om hjorten eventuelt kan ha preferansar i høve til terrengvariasjonar eller andre eigenskapar ved ein foryngingsbestand.
Til denne delen av prosjektet søker vi kontakt med to masterstudentar som er interessert i skog- og viltforvalting. Det er ønskeleg at kartlegginga kan ta til sumaren 2008.
Fureneset Fagsenter er behjelpeleg med overnatting og vil dekke kostnadar knytt til feltarbeidet.
For ytterlegare informasjon, kontakt Pål Thorvaldsen ved Bioforsk Vest Fureneset. Telefon: 40621869/71. E-post: pal.thorvaldsen@bioforsk.no
Skogbrukets innvirkning på lappmeis og granmeis Kontaktperson: Svein Dale Lappmeisen har blitt sjeldnere over store deler av Skandinavia som følge av skogsdrift, mens det nært beslektete granmeisen klarer seg bra. Utbredelsen til disse to artene overlapper i nordlige deler av Hedmark. Oppgaven vil gå ut på å undersøke hvilke forskjeller det er mellom lappmeis og granmeis i habitatvalg, arealbruk og reproduksjonsbiologi som kan forklare hvorfor lappmeisen er mer sårbar overfor skogbruk enn granmeisen. Vierspurv - en lite kjent hekkefugl i Norge Kontaktperson: Svein Dale Vierspurven er en fåtallig i hekkefugl i Norge som finnes hovedsaklig langs vassdrag i skogstraktene mot svenskegrensen i Hedmark. Relativt lite er kjent om bestandsstørrelse og utbredelse. Oppgaven vil bestå i bestandstakseringer spredt over hele Hedmark for å fremskaffe oppdatert kunnskap om bestandsstørrelse og utbredelse, samt analyser av habitatvalg for å belyse hvilken innvirkning menneskelige inngrep (inkludert skogsdrift) og forekomst av bever har på vierspurven. Barskogsreservaters betydning for å verne fugler knyttet til barskog Kontaktperson: Svein Dale I hvilken grad fanger eksisterende naturreservater i barskog opp forekomster av fuglearter knyttet til barskog? Er frekvensen av forvaltningsmessig interessante barskogarter (f.eks. tretåspett) høyere i verneområder enn i områder som ikke er vernet? Hvor stor andel av bestandene finnes i verneområder? Hvilke forvaltningsstrategier bør følges for å sikre levedyktige bestander? Oppgaven vil bestå i kartlegginger av fuglefaunaen både i og utenfor reservater i Oslo og Akershus. Disse fylkene velges fordi det allerede finnes betydelig kunnskap om artsutvalg i en rekke barskogsområder. Hortulan i Sverige Kontaktperson: Svein Dale I Norge finnes den sjeldne og utrydningstruete hortulanen alltid i kulturlandskap fordi den i stor grad benytter kornåkre til matleting. Hekkeplassene er derfor på torvmyrer, hogstfelt o.l. som ligger tett inntil dyrket mark. I Nord-Sverige finnes en god bestand av hortulan, og mange av dem hekker på hogstfelter som ikke ligger nær dyrket mark. Hvilke forskjeller er det i vegetasjon og miljøforhold på hogstfeltene eller i artens levevis som gjør at hortulanen er ‘frigjort’ fra dyrket mark i Nord-Sverige? Undersøkelser av dette kan kanskje bidra til å etablere hortulan på nye steder i Norge. Oppgaven (kan egne seg for 2 studenter som vil jobbe sammen) vil bestå i kartlegginger av forekomst og habitatvalg i Nord-Sverige. Fugleliv og beplantning i et boligområde Kontaktperson: Olav Hjeljord Fuglelivet i et boligområde vil ha sammenheng med vegetasjonsutformingen. Viktig er buskskikt og forekomst av høye trær. Men også artssammensetningen av trær og busker har betydning. F. eks. er en nikkesyrin garantert å få besøk av frøspisende dompapp vinterstid. Feltarbeidet vil for størstedelen være registrering av syngende hanner om våren ved siden av vegetasjonskartlegging. Oppgaven bør kunne gi utgangspunkt for utarbeidelse av en instruksjonsbok for fuglevennlig beplantning i hager. Oppgaven har gode finansieringsmuligheter. Økotoksikologi
Økotoksikologi
Oppgaver innen dette fagfeltet er meget økonomisk krevende grunnet dyre analyser. Hovedoppgaver må derfor ha en finansieringskilde som kan minimum dekke faktiske analysekostnader enten som en del av et forskningsprosjekt, eller som støtte fra lokal forvaltning. Studier i både ferskvann og marine systemer er aktuelle, der virkningen på fisk og evertebrater fra metallene aluminium, jern, mangan og tungmetaller som kvikksølv, kadmium, bly og kopper er i fokus. Både naturlige økosystemer og effekter på husdyrhold, med hovedvekt på akvakultur, vil være aktuelle. Fagdisiplinen krever typisk et nært samarbeid mellom INA og IPM (ved Brit Salbu m.fl.). Nytt avansert analyseutstyr (bl.a. utstyr for å karakterisere dyrs plassering i næringskjeden ved hjelp av d15N) og
forsøksfasiliteter for eksponering til lav-dose radioaktivitet (det nye gamma-anlegget på UMB), vil kunne avdekke tidligeffekter av miljøgifter alene, eller kombinert med stråledoser, hos planter og dyr.
Eksterne oppgaveforslag
Her ligger oppgaveforslag mottatt fra eksterne kilder.
Oppgåver frå Hallingdal |
||||||
|
||||||