Beauforts vindskala

I 1806 satte admiral Francis Beaufort navn på vindens styrke. Men hva er egentlig liten kuling?

Publisert 01.09.2006 12:10

Offiseren i den britiske marinen var den første som klassifiserte vind. Han tok utgangspunkt i vinden i seilene på krigsskip. Siden har vi snakket om vindens «styrke», selv om det er vindens hastighet som måles.

I tabellen under finner du en videreutvikling av Beauforts vindskala. Her kan du blant annet finne ut hvordan flau vind arter seg i fjellet.

Baufort-skalaen

Knop	Beaufort		m/s	Kjennetegn
0-1	0	Stille	0,0-0,2	Røyken stiger rett opp
1-3	1	Flau vind	0,3-1,5	En kan se vindretningen av røykens drift
4-6	2	Svak vind	1,6-3,3	En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler.
7-10	3	Lett bris	3,4-5,4	Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler
11-16	4	Laber bris	5,5-7,9	Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler
17-21	5	Frisk bris	8,0-10,7	Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg
22-27	6	Liten Kuling	10,8-13,8	Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går.
28-33	7	Stiv kuling	13,9-17,1	Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden.
34-40	8	Sterk kuling	17,2-20,7	Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden.
41-47	9	Liten storm	20,8-24,4	Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned.
48-55	10	Full storm	24,5-28,4	Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus.
56-63	11	Sterk storm	28,5-32,6	Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser.
64-	12	Orkan	32,6-	Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.

Vindens virkning på fjellet

Knop	Beaufort		m/s	På fjellet
0-1	0	Stille	0,0-0,2	Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse.
1-3	1	Flau vind	0,3-1,5	Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden.
4-6	2	Svak vind	1,6-3,3	Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt.
7-10	3	Lett bris	3,4-5,4	Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt.
11-16	4	Laber bris	5,5-7,9	Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende.
17-21	5	Frisk bris	8,0-10,7	Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet.
22-27	6	Liten Kuling	10,8-13,8	Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker.
28-33	7	Stiv kuling	13,9-17,1	I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde bena i vindrossene. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste.
34-40	8	Sterk kuling	17,2-20,7	Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur!
41-47	9	Liten storm	20,8-24,4	Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning.
48-55	10	Full storm	24,5-28,4	Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren.
56-63	11	Sterk storm	28,5-32,6	Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert.
64-	12	Orkan	32,6-	Hvis bebyggelse rammes blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv.

Vindens virkning på sjøen

Knop	Beaufort		m/s	Virkning på sjøen
0-1	0	Stille	0,0-0,2	Sjøen er speilblank (havblikk).
1-3	1	Flau vind	0,3-1,5	Vindretning sees av røykens drift.
4-6	2	Svak vind	1,6-3,3	Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker.
7-10	3	Lett bris	3,4-5,4	Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme.
11-16	4	Laber bris	5,5-7,9	Bølgene blir lengre, endel skumskavler.
17-21	5	Frisk bris	8,0-10,7	Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme.
22-27	6	Liten Kuling	10,8-13,8	Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt.
28-33	7	Stiv kuling	13,9-17,1	Sjøen hoper seg opp og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen.
34-40	8	Sterk kuling	17,2-20,7	Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelige markerte strimer med vinden.
41-47	9	Liten storm	20,8-24,4	Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å rulle. Sjørokket kan minske synsvidden.
48-55	10	Full storm	24,5-28,4	Meget høye bølger med lange overhengende kammer. skummet, som dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes.
56-63	11	Sterk storm	28,5-32,6	Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden.
64-	12	Orkan	32,6-	Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum.