Temperaturanalyser fra Janssonhaugen i Adventdalen på Svalbard, Tarfalaryggen i Lappland, Sverige og Juvasshøe i Jotunheimen viser at temperaturen stiger i gjennomsnitt 0,4-0,7 ºC per tiår i øvre del av permafrosten og at temperaturstigningen det siste tiåret er akselererende.

I 2006 var oppvarmingen av de øvre delene av permafrosten på Svalbard ekstremt kraftig.

- Det vi ser er en betydelig temperaturøkning, sett fra et klimasynspunkt, sier forsker Ketil Isaksen, fra Meteorologisk institutt, som har deltatt på disse målingene.

Et europeisk klimaprosjekt

- Ved å observere endringer i temperaturen over noen år på 30-60 meters dybde, kan en beregne temperaturendringer som har pågått over flere tiår på bakkeoverflaten, forklarer Ketil Isaksen.

Han er en av fem forskere som nå presenterer disse resultatene. Denne gruppen er del av et tidligere EU-prosjektet PACE (Permafrost and Climate in Europe) som startet i 1997. PACE-prosjektet etablerte et nettverk med instrumenterte, dype borehull i permafrost langs et transekt fra Svalbard i nord til Spania i sør. Formålet var å kartlegge senere tids klimaendringer i Europas fjellområder. I borehullene måles temperaturen kontinuerlig, og det er tilrettelagt for langsiktige målinger for videre klimastudier.

Akselererende temperaturstigning

- Det mest urovekkende er den kraftige temperaturstigningen vi nå observerer i permafrosten, særlig oppvarmingen på Svalbard under den ekstremt milde vinteren 2005-2006, påpeker Ketil Isaksen.

Kontinuerlige temperaturobservasjoner gjort over en periode på 4-6 år viser at permafrosten nå varmes opp i et høyt tempo. Temperaturen i overflaten stiger nå i gjennomsnitt 0,4-0,7 ºC per tiår, med størst økning på Janssonhaugen og Tarfalaryggen. Analysene viser også at temperaturstigningen i permafrosten er akselererende, spesielt det siste tiåret.

Konsekvenser for folk og bebyggelse

- På kort sikt for høyfjellet i Skandinavia vil oppvarmingen kunne bety at fjellsider blir mer ustabile og at faren for jord- og fjellskred vil kunne øke. I områder med permafrost, tiner det øverste laget dypere om sommeren og fører til større ustabilitet i bratte skråninger og fjellsider. Dypere ned i permafrosten vil også bakken kunne bli mer ustabil når temperauren gradvis nærmer seg 0 grader. Av bebygde områder i Norge er det særlig Troms som vil være mest utsatt for dette, kan Isaksen fortelle.

Han legger til at dette er Meteorologisk institutt, sammen med andre aktører, i gang med å kartlegge.

- På lang sikt kan denne utviklingen få betydning for bebyggelse på permafrost, slik som på Svalbard. Foreløpig har ikke oppvarmingen konsekvenser for bebyggelsen på Svalbard, men med utviklingen vi nå har observert de siste årene er det god grunn til å følge med.