Sommeren som uteble

De færreste vil nok huske sommeren 2012 som «knallsommeren». Det samme med fjoråret, året før, og året før der igjen... Men hvor ble de av?

– Været er kaotisk. Det er enormt mange faktorer som spiller inn, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

• VG.no: Dette kan være årsaken til norsk drittsommer

23. MAI 2012: Usedvanlig lite skyer over Sør-Skandinavia 23. mai. Et slikt kart har vi ikke sett siden denne dagen.

Foto: Meteorologisk institutt

Ingen blokkerende høytrykk

Men vi har ikke hatt bare dårlig vær i år!

Husker du de lange og fine sommerdagene i Sør-Norge i mai? Årsaken til det fantastiske været var såkalte blokkerende høytrykk.

– Når det bygger seg opp høytrykk over Sør-Skandinavia blokkerer det lavtrykkene, forklarer Benestad.

Lavtrykkene som vanligvis ville truffet Sør-Norge endrer altså bane og beveger seg mot Nord-Norge eller Svalbard i stedet for.

– I sommer har det ligget et høytrykk over Russland som har ført lavtrykkene til oss, og dette er hovedgrunnen til det dårlige sommerværet, sier Benestad.

• Les også: Hva gjør høytrykk og lavtrykk?

Kartet nedenfor er et drømmekart for bra sommervær i Sør-Norge:

23. MAI 2012: På værkartet ser høytrykksblokkeringen ut som den greske bokstaven omega (Ω). Lavtrykkene som nærmer seg denne blir altså presset bort. Kartet viser høytrykkfeltet onsdag 23. mai i år da det var bra vær i stort sett hele Sør-Norge.

Foto: Meteorologisk institutt

Nord-Norge i variert sommervær

I Nord-Norge har sommeren vært variert. Juli ble litt varmere enn normalen i Nordland, men ellers har også regnbygene fått tømt seg her.

– Det har ikke vært en kjempesommer så det er store sjanser for at vi får en fin avslutning på august. Helgen blir en karamell! var gladmeldingen fra meteorologen i Nord-Norge denne uken.

• Les også: Slik ble juli-været

Mange årsaker til drittværet

VÅT SOMMER: Juli ble klissvåt på Østlandet!

Foto: Karlsen, Anette/NTB scanpix

Vi fikk altså ingen langvarig godværsommer fordi lavtrykkene vant i kampen over de blokkerende høytrykkene.

Men hva er det som avgjør om vi får lavtrykk eller høytrykk?

– Både havtemperaturen i Atlanteren og sirkulasjoner i atmosfæren kan ha noe å si for hvilke retning været går. Også fuktighet i bakken i Europa kan si noe om hvilke baner lavtrykkene tar, sier Benestad.

ISSMELTING: Forskning på sammenhenger mellom havisen i Arktis og det norske været viser foreløpig to ting: Atmosfæresirkulasjon gir oss dårlig sommervær, mens vintrene blir tørre og kalde.

Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten/NTB scanpix

Issmelting i Arktis under lupen

Men det som har vekket interessen til de norske forskerne er hvor stor innvirkning issmeltingen i Arktis har på været i Norge.

– Vi har indikasjoner på at issmeltingen kan påvirke været vårt og si noe om hvordan lavtrykkene beveger seg.

– Men vi er fortsatt på forskningsstadiet, og noen modeller spriker, understreker Benestad.

Gir tørre vintre og våte somre

Issmeltingen i Arktis kan altså påvirke været i Norge på to måter:

• Vinter: Når Pol-områdene er dekket av is reflekterer solstrålene isen og mindre varme og fuktighet går opp i atmosfæren. Ergo: Tørre og kalde vintre.
• Sommer: På sommmeren når isen smelter blir havet mørkere og dermed absorberer det mer varme. Dette fører også til at atmosfæren over havet blir varmere og absorberer mer fuktighet. Ergo: Våtere somre.

KLIMAFORSKER: Rasmus Benestad er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Foto: Bård Gudim/Metorologisk institutt

Rekordlite is i Arktis

Havisen i Arktis nådde et historisk lavt nivå i september 2007.

I helgen ble smelterekorden slått og forskerne kunne bekrefte at det aldri har vært mindre is i Arktis enn nå.

– Det er mye som tyder på at et isfritt polhav kan ha forårsaket en endret sirkulasjon i atmosfæren, sier Benestad.

Dårlige somre siden 2007

Benestad får støtte fra forskningskollega Tore Furevik ved Bjerknessenteret:

– Klimaforskere tenker seg at det isfrie og åpne polhavet har forårsaket en endret sirkulasjon fordi dette har forekommet hvert år etter 2007, sier Furevik til VG.no.

– Etter dette har vi sett to ting: Vi har fått tidlige, tørre og kalde vintre i Norge, og vi har fått en atmosfæresirkulasjon som gir oss dårlige sommere med sørlige lavtrykksbaner og for eksempel mye nedbør på Østlandet, sier han til nettstedet.

SJØIS I ARKTIS: Dette kan altså være en av årsakene til dårlig sommervær i Norge. Bildet viser isforholdene fra minimumrekorden i september 2007 og august 2012 da den ble slått.

Foto: http://osisaf.met.no /copiright (2012) EUMETSAT