Skriv ut Sideoversikt |  


Avdelingar og fagmiljø
- Kulturfag
- Mediefag
- Humanistiske fag
og lærarutdanning
- Samfunnsfag og
historie

Biblioteket
Internasjonalisering
Studentsamskipnaden
Ivar Aasen-instituttet
Nynorsksenteret


Om Høgskulen / Kulturfag / Fagmiljø / Kroppsøving og friluftsliv / Studietilbod / Kroppsøving3 30 stp /

Kroppsøving 3

30 studiepoeng (10 vt)


K 3 er andre eining av grunnfaget Kroppsøving 4 på 60 studiepoeng.

Fagplanen er ei konkretisering og praktisk tilrettelegging av studiefaget kroppsøving i allmennlærarutdanninga, etter retningsliner gitt i Rammeplan for 4 - årig allmenn-lærarutdanning (1992). Kroppsøving 3 er primært innretta mot arbeid på ungdomssteget i grunnskulen.

Mål
Studiet skal kvalifisere studenten for undervisning i kroppsøving i grunnskulen og samtidig vere ei hjelp til personleg utvikling og vekst.

I studiet skal studenten tileigne seg:
- ferdigheit og innsikt i dei idrettsaktivitetar som er forpliktande for kroppsøvingsundervisninga i grunnskulen
- innsikt i og praktisk røynsle med leik, dans og friluftsliv
- innsikt i sentrale føresetnader og metoder for læring av idrettsleg ferdigheit
- historiske, filosofiske, sosiologiske og kulturpolitiske perspektiv på leik, dans og friluftsliv
- sjølvstende og samarbeidsevne i arbeid med faglege og fagdidaktiske oppgåver
- teoretiske og praktiske føresetnader for læreplanarbeid, undervisning, leiing og fornying i faget

INNHALD
Rammeplanen for kroppsøvingsfaget i lærarutdanninga inneheld fire hovedemne:
1. Utvikling og læring
2. Trening og helse
3. Idrett i skule og samfunn
4. Fagdidaktikk og praksis

Alle fire hovedemna skal vere med i studiet, men hovedvekta skal på denne eininga ligge på - Idrett i skule og samfunn. Også Fagdidaktikk og praksis skal ha ein sentral plass.


HOVUDEMNE 1 : UTVIKLING OG LÆRING
- rørslelære og rørslelover relatert til læring av idrettsteknikkar
- leikmotorikken som grunnleggande føresetnad for læring av idrettslege ferdigheiter

HOVUDEMNE 2 : TRENING OG HELSE
- trening og treningslære
- biologisk og psykologisk grunnlag for fysisk-idrettsleg prestasjonsevne

HOVUDEMNE 3 : IDRETT I SKULE OG SAMFUNN
- kroppsøving og idrett før og no
- idrett, verdiar og moral
- idrett og likestilling
- eliteidrett, masseidrett, trendar
- det offentlege og idretten
- det fleirkulturelle samfunn og idretten
- idrett i eit fagdidaktisk perspektiv

HOVUDEMNE 4 : FAGDIDAKTIKK OG PRAKSIS
- utviklingen av kroppsøvingsfaget i norsk grunnskule
- teoretisk innføringskurs i metodelære.

Studentane skal i grupper på maks. 4 skrive ei oppgåve på 20 - 30 maskinskrivne A-4 sider. Oppgåva kan vere ei empirisk undersøking, litteraturstudium, utviklingsarbeid, utgreiing om verksemd i grunnskulen m. m.

Instruksjon
Studentane skal planleggje og gjennomføre eitt undervisningsopplegg i eitt av dei praktiske emna


Konkretisering av innhald i praktiske emne :
Handball/ Volleyball:
Opplæring i teknisk ferdigheit, speleforståing, innsikt i spelesystem.

Nettballspel:
Innføring i tennis, minitennis, badminton og bordtennis. Tilpassingar for liten plass og mange elevar. Teknisk trening og taktisk tenking.

Friidrett:
Sprintløp, blind veksling, start frå blokker, tresteg, Fosbury-stil, diskoskast, kulestøt.

Friluftsliv:
Vinterfriluftsliv med hovudvekt på turplanlegging, turleiing, ly, vegval, snøkunnskap, skredkunnskap og førstehjelp.

Orientering:
Innføring i dei vanlegaste orienteringsvariantane og opplegg tilpassa undervisning i skulen.

RDD (Rytme, dans og drama):
Eit utval frå standarddansar, latinamerikanske dansar, aerobics og dramatisering av tekstar/situasjonar som høver for årsstega.

Ski:
Kristiania- og Telemarksving, dei mest vanlege langrennsteknikkar og hopp.

Symjing:
Teknisk trening bryst, crawl, ryggcrawl og butterfly. Stup. Synkronsymjing Livbergingsaktivitetar.

Turn:
Apparat- og matteøvingar tilpassa klassestega.

Idrettsteori
Studiet skal gi kunnskapar om rørsler, øvingar, reglar, utstyr og sikringsrutinar knytt til kvart av dei praktiske emna. Friluftsliv: kva og kvifor.


ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER.
I studiet vert det nytta arbeids- og undervisningsformer som t.d.: forelesing, øving i ferdigheit, gruppearbeid, rettleiing, instruksjon.

Kurs og ekskursjonar
Det meste av undervisninga vil foregå på HVO sine anlegg - bane, sal og symjehall. I friluftsliv vil det bli eit 3-dagars vinterkurs lagt til Standalhytta. Studentane må betale reise og opphald. Skiundervisninga er lagt til Bjorli og går over 5 dagar. Studentane må betale opphald, reise og heiskort.

Studieevaluering og fagkritisk arbeid
Sjå fellesinformasjon.

Praksis
Studenten får praksis i grunnskulen så langt den fastsette tidsrama til praksis gjev høve til det. Rettleiing i praksis er eit fellesansvar for øvingslærarane, faglærarane og pedagogikklærarane. I praksisbolkane går studentane inn under gjeldande lov og føresegner for grunnskulen, og har såleis m.a. teieplikt. Det er obligatorisk frammøte til alle timar, både planlegging og undervisning.

VURDERING

Frammøte
Det vert vist til «Reglement for studentframmøte ved Høgskulen i Volda» vedteke 18.04.96.

2. Frammøte kravet er til vanleg 80% i obligatoriske studiedelar/aktivitetar.I særlege høve kan andre frammøtekrav praktiserast. Slike ordningar skal godkjennast av styret. Ved fråvær mellom 20 og 30% vil avdelinga pålegge studenten ekstra prøving, innlevering av ekstra oppgåver el.liknande. Ved fråvær over 30% vil det bli kravd at emnet/faget/studiet skal takast på ny.’

3. Studenten må sjølv halde seg orientert om fråværet sitt…………. Studenten skal varslast om eventuelle sanksjonar, jf. § 16 i Forvaltningslova.

4. Etter nærare søknad til avdelinga kan studenten få fritak frå obligatorisk frammøte/deltaking for å kunne ivareta valde tillitsverv i styringsskipnaden v/HVO.

All undervisning i praktisk metodiske emne, kvart kurs, kvar ekskursjon, FOU undervisninga og teoritimar knytt til førebuing av kurs og ekskursjonar er obligatorisk. Eventuelle andre obligatoriske teoritimar vert oppgitt av faglærar.

Krav til godkjent frammøte i kvart praktisk metodisk emne, kurs og ekskursjonar er 80% aktiv deltaking.

Det konkrete kravet til tilleggsarbeid vert avgjort av faglærar i samråd med seksjonen, ut frå ei vurdering av kva studiedelar/-aktivitetar som ikkje er dekte.

Ferdigheit
I ferdigheit er vurderinga godkjent/ikkje godkjent. Med ferdigheit meiner ein idrettslege prestasjonar og øvingsbilete. I grunnlaget for vurderinga høyrer også vilje til medansvar og inititativ. Dei spesifikke krava som gjeld prestasjon og øvingsbilete vert kunngjorde ved studiestart.

Praksis
Praksis i skuleverket og emnepraksis må vere gjennomført til godkjent.

Karaktergrunnlag
For å få godkjent studiet skal alle obligatoriske komponentar vere godkjende. Det gjeld frammøte, ferdigheit, praksis og eksamen.

Eksamen
Det vert gitt ein karakter etter ein skala frå 1,0 - 6,0 med 1,0 som beste karakter og 4,0 som lågaste ståkarakter. (Karakter på 0,1 nivå). Karakteren vert sett på grunnlag av:
1. Prosjektarbeid vekting 20%
2. Idrettsteori vekting 20%
3. Skriftleg åtte (8) timars skriftleg ind. eksamen i dei teoretiske emna, vekting 60%.

Vurderingsopplegget for fagstudiet i kroppsøving er tilpassa gjeldande vurderingsføresegner for HVO.

Pensum
Pensumlitteratur og pensumliste blir utlevert av faglærarar ved studiestart.

Fagplan K 3 Studiehandbok >>. (Dette er fagplanen frå 99/OO, ny fagplan er enno ikkje utarbeidd).

Oppdatert 18. feb 2002



Skriv ut  Skriv ut
Oppdatert av Erik Fooladi 29.01.2003
Publisert med NetEd : Web publiseringsløsning