|
Denne sida bringer saker satt på dagsorden av tilsette ved Avdeling for mediefag på eiga og medias initiativ. Sida du no er inne på er eit arkiv for den stadig oppdaterte sida På dagsorden.
Ivo Caprino 1920-2001
 Norges mest kända och populära filmskapare genom tiderna var animatör. Alla i Norge känner till hans sagofilmer baserade på Asbjørnsen och Moes folksagosamling. Dockfilmerna som bygger på sagorna visas varje år på norsk TV. Över fem miljoner människor har sett Flåklypa Grand Prix på bio i Norge sedan den lanserades 1975. Det är verkligen inte illa i ett land med bara 4,5 miljoner invånare. Flåklypa är också den film som sålt bäst på video i Norge, liksom på DVD. Datorspelet som är baserat på filmen lanserades 2000. Åtskilliga norska barn har besökt nöjesparken Hunderfossen utanför Lillehammer, där Ivo Caprino har byggt upp sitt eget ”Caprinoland”. Och flera av Norges populäraste turistattraktioner, bland annat Nordkap, visar supervideofilmer signerade Caprino. Som en av mycket få norska filmskapare har Caprino haft stor succé internationellt, skriver Gunnar Strøm i det nye tidsskriftet ANIMAGI nr 1 2003.
Komplett norsk kringkastingshistorie
Medieforskerne Ketil Jarl Halse og Helge Østbye har skrevet den norske kringkastingshistorien som tar med utviklingen fra radio og fjernsyn kom til landet, til flerkanalveldet vi har i dag. Bergens Tidende 25.7.2003
Radio ut til folket
Radioen hadde en trang fødsel som norsk folkemedium. Politikerne så ikke nytten av den, og Norge var et vanskelig land å bygge ut i. Nå har vi fått «Norsk kringkastingshistorie» i ett bind. Bak verket står Helge Østbye, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og Ketil Jarl Halse, amanuensis i radiojournalistikk ved Høgskulen i Volda. Klassekampen tok en prat med sistnevnte, som har et slags ansvar for den første delen av boka: Kringkasting forstått som radio. Ifølge ham ble de første sendingene her til lands besørget av glade amatører.
– Mange ingeniører hadde stor moro av dette, men også unge gutter som skrudde, lodda, snekret egne apparater og strakk tråder. Det ble stiftet foreninger som arbeidet for «radiosaken», som arrangerte kurs om radioteknikk, antenneløsninger og mottakerkvalitet, forteller Halse til Klassekampen 2.7.2003
 
Hillarys versjon
Så har den første selvbiografien fra Clinton-paret kommet, skrev førstelektor Rolf Werenskjold i Sunnmørsposten 1.7.2003.
Politikeren som viste fremskrittspartiet sitt
Fortiden har innhentet Frp-jente i Nordland. Fra da hun viste fremskrittspartiet sitt, kommenterte Konrad i Sunnmørsposten nå i juni da et sant medieoppstyr oppsto. En ordførerkandidat for Frp i Steigen kommune hadde posert for en fotograf fra et pornoblad for en stund tilbake. Var Norge i ferd med å få en lokal Illona Staller? Pornomodellen Illona Staller ble valgt inn i det italienske parlamentet og var kjent for i tide og utide å blotte brystene. Ville det samme skje i det lokale kommunestyret? spør førsteamanuensis Erling Sivertsen, Avdeling for mediefag i Sunnmørsposten 19.6.2003. Se og les pdf-fila.
Blogg dine egne nyheter
Bloggerne skriver om tema de har personlig innsikt i, så kan hvem som helst kommentere. Om Dagbladet utnytter potensialet i sin weblogg kan vi få et spennende og nyskapende område på nettet, skrev Torill Mortensen, Amanuensis ved Avdeling for Mediefag, Høgskulen i Volda og blogger. Dagbladet 14.6.2003. Se og les pdf-fila.
Det sosiale medium
– Radio er et grunnleggende sosialt medium, men dagens radiojournalitistikk tar ikke i bruk det sosiales kritiske potensial, mener medieviter Lars Nyre i Klassekampen 4.6.2003.
- Respektløse mediekjendiser
Vi hører radio døgnet rundt. Derfor burde radiopraterne ta folk mer på alvor, mener medieforsker Lars Nyre i BT 31.5.2003
Radiostemmene har en egen evne til å skape tillit hos lytterne, men alt for ofte er tilliten ufortjent, mener medieviter Lars Nyre. Etter at han skrev ferdig sin doktoravhandling om lyd i mediene, har han sunget ut om «lissomkoselige» programledere og respektløse programkonsept. Nyre er blitt radiorevolusjonær. (Forskning.no 27.5.03)
Kritiserer lukket BA-HR
Ikke bare pressen får kritikk i Tønne-rapporten. Advokatfirmaet BA-HR får smekk for manglende åpenhet og initiativ for å belyse saken. BA-HR tar selvkritikk.
”Advokatfirmaet BA-HR bidro ikke bare til at saken oppstod, men også at den ikke ble tilstrekkelig belyst og korrigert i den tiden mediedekningen pågikk. Firmaet kunne og burde ha vist større åpenhet og større initiativ for å belyse saken”, heter det i Brurås-utvalgets rapport, skrev Nettavisen 13.5.2003.
En rekke andre medier har omtalt den såklate Brurås-rapporten den siste tida. Og disse omtalene fins her.
Vil ikke settes i bås
05. 05. 2003: Navn: Torill Mortensen (42).
Stilling: Amanuensis ved avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda.
Aktuell med: Artikkelen «Tatt av spillet - forførelse og forskning». Hun mener dataspill ikke er noe mer farlig enn mange andre ting ungdom kan drive med og hevder at når dataspillene griper så mange ungdommer, må det være noe ved dem (Dagsavisen 05. 05. 2003.)
- Det er mange som snakker angstfylt om dataspill og teknologiavhengighet, spesielt blant ungdom. Men jeg mener isteden at dataspill og datamaskiner har veldig mange positive sider. Den ”utskjelte” teknologien kan både bidra til personlighetsutvikling og gi deltakerne en økt følelse av å bety noe forandre mennesker, sier medieforskeren Torill Mortensen. (Forskning.no 29.4.03)
Fabrikkerte fotografi - fikk sparken
Så er det skjedd igjen. For fotografier er til alle tider alltid blitt regissert, fikset og manipulert i for forkant og etterkant. Det er skjer ofte med fotografier innenfor reklame, kunst og de vi finner på arenaen Internett representerer, og sjeldent i dagspressen. Her skjer regisseringen først og fremst i forkant før fotografiet blir tatt, og sjeldent i etterkant. Derfor vekker det fortsatt oppsikt og debatt når manipulasjon i etterkant blir påvist. For fotografiet er først og fremst en pekefinger mot noe som skjedde der og da. Det noen ser her og nå er dermed en effekt av det noen andre så der og da. Drømmebilder uten en pekefinger mot fortiden er det ikke plass til i dagspressen.
Den 1. april innrømmet fotografen Brian Walski at han hadde satt sammen to fotografier fra en serie med en britisk soldat som dirigerte en menneskemengde med et estetisk mål for øyet. Hensikten var å bedre komposisjonen, framheve dramatikken i scenen og skape et drømmebilde. Fotografiet fra Basra i Irak preget førstesiden i Los Angeles Times, Hartford Courant og Chicago Tribune 31. mars, skrev Erling Sivertsen 16.4.2003.
Revolusjon utan musikk
Frå 2004 skal det opprettast ein ny riksdekkjande radiostasjon i Noreg. Sjansen er stor for at den føyer seg inn i rekkja av stasjonar som serverer eit minste felles multiplum av musikk, prat og nyheiter. Dette bør forhindrast, skriv medieforskaren Lars Nyre, som nyleg skreiv doktorgradsavhandling om radio og musikk (BT 7.4.2003).
Medieavhengig i Amerika
Fire dagar i bil på den amerikanske highwayen – eg var aldri åleine, skreiv Lars Nyre i Klassekampen 5.4.2003
Kjendisar i nedrykksstrid
Publikum på 1950-talet hadde større tillit til Kirkvaag enn nokon av oss kan ha til Tande P. og andre samtidskjendisar, skriv Lars Nyre i Dagbladet 9.3.03
Tjener på konkurranse
Med tre store reklamefinansierte radiokanaler vil radiomediet kapre langt flere lyttere enn i dag. Det tror administrerende direktør i Radio 1 Norge, Johan Villander.Medieforsker Lars Nyre mener at Villander har et godt poeng. NRK 22.1.2003
Volda-amanuensis granskar Tønne-saka
Presseetikk-spesialist Svein Brurås ved Høgskulen i Volda er ein av tre medlemmer i eit utval som skal granske mediene si rolle i Tore Tønne-saka, skrev Sunnmørsposten 7.1.2003.
Mediehistorie - hva er det?
Det er nå etablert et prosjekt for å utgi en samlet norsk pressehistorie. Blant de mange temaer som det gjenstår å granske og beskrive er den norske journalistikkens historiske utvikling, skrev førstelektor Rolf Werenskjold i Sunnmørsposten 31.12.2002.
Lokalradioforbundet ser rødt
Etter at kampen mellom P4 og Kanal4 er over, begynner diskusjonen om en ny riksdekkende radiokanal, P5. Lokalradioforbundet er forbannet, og krever levelige kår før en ny storkanal kommer på lufta.
– At så mange kanaler betyr hard kamp om lytterne, er det ingen tvil om, mener Ketil Jarl Halse, medieviter og amanuensis ved mediefag, Høgskolen i Volda. Nationen 24.12.2002
Tøff start for professoren
Førsteamanuensis Svein Brurås ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda synes saken er underlig fra begge parter. - Det er rart av Dagbladet å gå inn på avtaler som gir kilden rett til å godta eller forkaste intervjuet. På den annen side kan ikke Sigurd Allern styre Dagbladet. Han burde la avisa skrive hva den vil, og heller komme med sitt tilsvar i ettertid. Jeg regner med at han har adgang til Dagbladets spalter. Kilden skal ikke ha rett til å trekke tilbake alt, sier Brurås. i Dagbladet 20.12.2002
Oppgitt over Volda-sjikane
«Ingenting kan bli verre enn Volda. Folk er tverre og uhøflege. Volda er flatfyll og sauelort». - Utruleg at det går an å kome med slikt useriøst oppgulp, seier Heidrun Torbjørnson frå Volda til Sunnmørsposten 22.10.2002.
Når et ukeblad setter dagsorden
En septemberuke fikk ukebladet Henne til det andre ukeblad kan ha problemer med å få til. Det bestemte dagsorden i flere medier, fordi ukebladet hadde samlet et knippe sentrale kvinnelig politikere og stylet, regissert og fotografert dem i ulike omgivelser, skrev Erling Sivertsen 5.10.2002
Medieoppstyr
Bilder av utsultede barn i Afrika beveger seg over skjermen ledsaget av støyende latter fra et studiopublikum. Annonsøren er UNICEF, på desperat jakt etter å bevege seerne, spør til slutt: - Er latter verre enn likegyldighet?, spør Erling Sivertsen 11.9.2002
Å tute med ulvane
I journalistkretsar blir det av og til snakka om ei blodtåke. Med det er det meint at ei hending blir sett på som så viktig at ein glømmer å ta omsyn, ein gjer det ein kan for å få intervju og bilde. Men det finst også ei slags journalistisk meiningshinne som kan vere verre å oppdage, og kanskje er ho også viktigare, skrev Jon Peder Vestad i Magasinett 22.9.2002.
|
