Skriv ut Sideoversikt |  


Avdelingar og fagmiljø
- Kulturfag
- Mediefag
- Humanistiske fag
og lærarutdanning
- Samfunnsfag og
historie

Biblioteket
Internasjonalisering
Studentsamskipnaden
Ivar Aasen-instituttet
Nynorsksenteret


Om Høgskulen / Kulturfag / Fagmiljø / Kunst og Handverk / Estetiske fag i FU / Fagplan /

Fagplan - estetiske fag

ESTETISK FORDYPNINGSENHET – 10 VEKTTALL (DRAMA, MUSIKK OG FORMING)

INNLEDNING
Fagplanen bygger på rammeplanen for fordypningsenhet i estetiske fag i førskolelærerutdanningen (10 vekttall) fra 30.04.99.

Vi ser gjennom ulike plandokument vektlegging av kulturaktiviteter og kunstformidling på alle alderstrinn, det estetiske miljøet i barnehage/skole, men også tverrfaglig samarbeid og tverrkulturell brobygging mellom ulike kulturer, institusjoner og sektorer, og mellom fagene og kunstartene. I den vestlige kulturen har vi lange tradisjoner for kunstfaglig spesialisering. Dette har vært og vil fremdeles være viktig for å få fram kunstneriske uttrykk på høyt nivå. Likevel ser vi i samtidskunsten en stigende interesse for grenseoverskridende og integrerte kunstuttrykk.

Den spontane og naturlige leken er kilde til erfaringer gjennom eksperimentering, prøving og feiling, problemløsing og skaping – alt ut fra naturlige forutsetninger og behov. Leken er fri og ubundet av materialmessige og tekniske skillelinjer og klassifikasjoner, og den er bygd av skapende prosesser som er i slekt med intellektuelt styrte kunstneriske prosesser.

Derfor er det viktig at barn får møte tverrfaglige, integrerte kunstuttrykk, og at de selv får anledning til å arbeide med denne typen uttrykk. Denne fordypningsenheten i drama, musikk og forming vil derfor vektlegge leken og kunstnerlige uttrykk og virkemiddel for å forberede studentene til kunstpedagogisk arbeid for og med barn etter gjeldene planverk for barnehage og grunnskole.

MÅL
Fordypningsenheten har som mål å gi innsikt og kunnskaper om tverrfaglig kunstfag som lek- lærings- og utviklingsressurs for barn. Gjennom skapende arbeid og kunstneriske uttrykk på tvers av tradisjonelle faglige grenser skal studentene kvalifisere seg for formidling, arbeid med og tilrettelegging av tverrfaglige integrerte kunstuttrykk for og med barn.

Studentene skal:
- utvikle fagdidaktisk kompetanse, forståelse for og kunnskap om sammenhengen mellom lek og kunstneriske prosesser
- utvikle faglig kompetanse for planlegging, gjennomføring og vurdering av tverrfaglig pedagogisk arbeid for og med barn
- tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter gjennom eget skapende arbeid
- utvikle evne til å formidle og engasjere gjennom arbeid med tverrfaglig kunstfag
- utvikle evne til å tilrettelegge for tilpasset opplæring i kunstfagene

INNHOLD
1. Kunstfaglig egenutvikling
Kunstfaglig egenutvikling er en forutsetning for å forstå samspillet mellom form, innhold og virkemiddel. Dette skal spille en grunnleggende rolle i studiet, både som individuelt arbeid og i grupper. Gjennom arbeid med egne kunstfaglige uttrykk skal studentene få innsikt i og erfaringer med de tverrfaglige, så vel som de faglige kunstuttrykkene sin egenart, metoder og legitimitet.

Studentene skal:
- arbeide med og gjøre greie for sentrale begrep som komposisjon, dramaturgi og estetikk som grunnlag for varierte og kunstneriske uttrykk
- tilegne seg kunnskaper om og kunne reflektere over forholdet mellom form, virkemiddel og innhold i tverrfaglige kunstuttrykk, for eksempel musikkspill, dans, bruk av bilde-, maske-, figur-, skyggeteater, performance
- utvikle kunnskap om og erfaring med ulike teknikker ved bruk av stemme og kropp, arbeide med materiale, redskap og teknikker, og få trening i bruk av tekniske og elektroniske medier innen lyd, lys og bilde med tanke på produktretta forprøveprosjekt
- utvikle evne til å oppleve, vurdere og reflektere over estetiske uttrykksformer

2. Kunst, kultur og samfunn
Studentene skal utvikle innsikt i hvordan kunst og kultur former samfunnet, sett ut fra et historisk- og samtidsperspektiv. Det skal legges spesiell vekt på kunst og kulturformidling.
Målområdet omfatter også refleksjon omkring estetikkens samfunnsmessige og kulturelle tilknytning og betydning, og hvordan dette virker inn på opplæringens rolle og funksjon.

Studentene skal:
- tilegne seg kunnskaper om kunsthistorie og samtidskunsten
- tilegne seg innsikt i tverrfaglig didaktisk teoristoff som estetikk, kreativitet, analyse og refleksjon
- tilegne seg kunnskaper om kunst- og kulturformidling for barn
- tilegne seg kjennskap til barnekulturen slik han kommer til uttrykk i rim, regler, leker, sanger etc.

3. Kunstfaglig arbeid for og med barn
Dette målområdet skal gi studentene kunnskaper om barn som mottakere og utøvere. Det skal gi kunnskaper som kvalifiserer for tilrettelegging av kunstopplevelser. Studentene skal få erfaring med kunstfaglige arbeidsprosess og prosjekt i barnehage, grunnskole, skolefritidsordninger og/eller kulturskoler. Gjennom dette arbeidet skal studentene utvikle didaktisk kompetanse og teoretisk refleksjon.

Studentene skal:
- tilegne seg kunnskaper om barns estetiske utvikling, lek og kreativitet
- gjennom teori og praktisk tilrettelegging tilegne seg kunnskaper om barnet som mottaker av kunstuttrykk. Analyse/vurdering av kunstprodukt for barn
- planlegge, gjennomføre og vurdere praktisk skapende arbeid med barn
- lære om metodiske strømninger og ulike undervisningsformer

ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER
Studiet er delt inn i ulike studieemner og ved organisering av studieinnholdet vil det være naturlig å dele inn emnene på tvers av fagplanen sin inndeling og på tvers av de klassiske fagene drama, musikk, og forming. Gjennom kurs og prosjektperioder skal studentene arbeide både individuelt og i grupper.

Studiet er et praktisk - teoretisk kunstfag der den utøvende og skapende delen av faget utgjør hoveddelen. Den utforskende og eksperimenterende siden av faget har klare paralleller til barna sin lek, samt til forskning og kunstnerisk virksomhet.

Utvikling av kunstfaglig kompetanse skjer først og fremst gjennom direkte møte og erfaring med kunstfaglige uttrykksformer og prosesser. Gjennom studiet skal en vektlegge praktiske og studentaktive undervisningsformer som er i samsvar med arbeidsformer i barnehage og grunnskole. Ulike typer verkstedarbeid vil veksle med forelesninger og gruppearbeid med mer kunstteoretiske og fagdidaktiske emner.

Det blir lagt opp til en obligatorisk studietur med faglærerne. Et av hovedmålene for turen er å oppleve og vurdere ulike kunstuttrykk, og se det tverrfaglige i uttrykksformene.

Studentene skal gjennomføre et kunstpedagogisk arbeid med barn. Praksisen skal legge vekt på formidling, observasjon og tverrfaglig samhandling med barn, der tilpasset opplæring vil stå i fokus. Praksisarbeidet har en tidsramme på to uker.

Studentene skal utføre et fordypningsarbeid, med selvvalgt pensumlitteratur. Dette arbeidet kan organiseres som individuelt arbeid eller som gruppearbeid. Studentene skal formulere egne tverrfaglige problemstillinger og gjennomføre et systematisk og selvstendig arbeid innen et avgrenset felt i studiet. Fordypningsarbeidet kan settes i sammenheng med praksis. (Egne retningslinjer for arbeidet blir utarbeidet av faglærerne)

Studentene blir oppfordra til å ta i bruk IKT som hjelpemiddel og impuls ved planlegging, i arbeid med å lage materiell til undervisning, og som hjelpemiddel i produksjoner.

Ut over gjennomgått stoff, forutsetter en at studenten gjør seg kjent med pensumlitteraturen, og gjennom hele studiet tar ansvar for egen læring. Studentene må også være forberedt på å bruke tid ut over vanlig undervisningstid til å arbeide med enkelte prosjekt.
Det vil også være en innbetalingssum på 250 kroner i materialpenger.

VURDERING
Studentene har rett til veiledning og vurdering gjennom hele studiet. Både faglærere og medstudenter har ansvar for å medvirke i den fortløpende uformelle vurderingen av individuelt og kollektivt studentarbeid, samt vurdering av virksomhet og evalueringsmetoder i studiet.
Vurderingsformene tar utgangspunkt i arbeidet med tverrfaglige kunstuttrykk. Studentene skal gjennom avsluttende eksamen få anledning til å vise kunstfaglig utviklingsnivå, kunnskap og ferdigheter.

1. Vilkår for å gå opp til eksamen
Obligatorisk frammøte:
All undervisning er obligatorisk, og for å kunne få gå opp til eksamen må ikke fraværet være større enn det som HVO sine regler tillater. Frammøte skal være av en slik karakter at studenten viser interesse og aktiv deltaking i faget.

Obligatoriske arbeidskrav:
1. En skriftlig rapport, i forbindelse med fordypningsarbeidet
2. Kunstproduksjon, i forbindelse med kunstfaglig egenutvikling
3. Metodisk arbeid i barnegruppe, i forbindelse med praksis. Dette gjøres greie for i en skriftlig rapport.
Disse arbeidskravene må være bestått.

2. Eksamen
Studiet skal ha en avsluttende, formell vurdering av arbeidet til hver enkelt student.
Denne avsluttende vurderingen består av:
1. En individuell 6-timers skriftlig eksamen og
2. En praktisk kunstnerisk eksamen over tre dager (som oftest arrangert i grupper) som skal resultere i et tverrfaglig kunstuttrykk.
Ved begge eksamenene blir det gitt individuelle karakterer. De to eksamenene har lik vekting.

PENSUM
Berre, Åslaug: Allabasalla. Fagbokforlaget 1998

Bjørglykke, Reidun: Musikk på tvers. Tano Aschehoug 1999

Espeland, Magne: Musikk i bruk. Stord trykkeri 1992

Hagnell, Viveka: Barnteater – myter och meningar. Klassesett til utlån

Haabesland og Vavik: Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Fagbokforlaget 2000

Lindqvist, Gunilla: Lekens muligheter. Ad notam Gyldendal 1997

Paulsen, Brit: Det skjønne. Ad notam Gyldendal 1994

Pluss 200 sider selvvalgt pensum og eventuelle fagartikler

Med forbehold om forandringer



Skriv ut  Skriv ut
Oppdatert av Erik Fooladi 29.01.2003
Publisert med NetEd : Web publiseringsløsning