|
Untitled Document
Døme H'99
Begge oppgaver skal besvares
Oppgave 1
Gjør greie for reglene om habilitet for de folkevalgte og ansatte i
kommunene. Fremstillingen skal også omfatte hensynene bak reglene.
Oppgave 2
Alle spørsmål skal besvares
Peder Ås var rådmann i Lillevik kommune, og han hadde sin arbeidsplass
på rådhuset i Lillevik hvor det arbeidet 450 personer. I løpet
av 1998 og 1999 utviklet det seg store samarbeidsproblemer både mellom
Peder og de øvrige i kommunens administrasjon og mellom Peder og de folkevalgte
i kommunen. I april 1999 ble det inngått en avtale mellom Peder Ås
og kommunen hvor Peder sa opp stillingen frivillig, og fratrådte 1. mai
1999 mot at han fikk utbetalt et større beløp.
Peder fratrådte i henhold til avtalen 1. mai 1999.
I avtalen mellom kommunen og Peder var det også inntatt et vilkår
om at både kommunen og Peder forpliktet seg til ikke å offentliggjøre
avtalen. Dette vilkåret ble tatt inn etter ønske fra Peder fordi
han regnet med at dersom avtalen ble kjent, ville det bli vanskeligere for ham
å skaffe seg nytt arbeid.
17. mai 1999 traff teknisk sjef i Lillevik kommune sin gamle venn og jaktkamerat,
redaktør Lars Holm i avisen Lillevik Tidende. Teknisk sjef fortalte da
Lars om avtalen hvor Peder forpliktet seg til å slutte som rådmann.
18. mai 1999 fremsatte Lars krav om innsyn i avtalen.
20. mai 1999 skrev kommunen et brev til Lars hvor det sto følgende:
"Deres begjæring om innsyn i avtalen avslås. Dessuten har
kommunen forpliktet seg til ikke å offentliggjøre avtalen."
22. mai 1999 påklaget Lars vedtaket til fylkesmannen. I klagen hevdet
Lars at vedtaket led av saksbehandlingsfeil fordi avslaget ikke var begrunnet
etter reglene i offentlighetsloven § 9, 2. ledd jfr § 2, 2. ledd,
og at vedtaket derfor var ugyldig etter forvaltningsloven § 41.
Videre hevdet han at kommunen ikke kunne avskjære innsynsretten gjennom
en avtale eller et vilkår i en avtale.
Lars anførte at i alle fall kunne ikke vilkåret i avtalen brukes
som begrunnelse for å avskjære retten til innsyn etter offentlighetsloven
§ 5 a, 1. ledd.
Han hevdet også at dersom avtalen kunne unntas fra innsyn etter offentlighetsloven
§ 6 nr 2 bokstav a, var det i dette tilfellet galt å benytte adgangen
til avskjære innsynet. Det hadde en allmenn interesse å vite at
rådmannen sluttet brått mot å få et større beløp.
Kommunen fastholdt vedtaket og sendte klagen over til fylkesmannen for avgjørelse,
jfr offentlighetsloven § 9, 5. ledd jfr forvaltningsloven § 33, 4.
ledd. I oversendelsen til fylkesmannen skrev kommunen at det ikke var begått
noen saksbehandlingsfeil. Men forelå det saksbehandlingsfeil, kunne ikke
forvaltningsloven § 41 føre til at vedtaket var ugyldig fordi §
41 etter sin ordlyd kun gjaldt ved manglende overholdelse av regler gitt i forvaltningsloven
og ikke offentlighetsloven.
Videre hevdet kommunen at den kunne avskjære innsynsretten for allmennheten
etter offentlighetsloven ved en avtale - eller godta et vilkår i en avtale
- fordi offentlighetsloven ikke satte forbud mot slike avtaler.
Kommunen hevdet også at vilkåret i avtalen med Peder gjorde at
innsynsretten var avskåret etter offentlighetsloven § 5 a, 1. ledd.
Dersom offentlighetsloven § 5 a, 1. ledd ikke fikk anvendelse og avtalen
falt inn under offentlighetsloven § 6 nr 2 bokstav a, var det i dette tilfellet
riktig å benytte seg av adgangen til å nekte innsyn.
Spørsmål 1:
Drøft og ta stilling til om kommunens vedtak av 20. mai 1999 om nekting
av innsyn i avtalen lider av saksbehandlingsfeil som gjør det ugyldig.
Spørsmål 2:
Drøft og ta stilling til om kommunen lovlig kunne forplikte seg til
ikke å offentliggjøre avtalen.
Spørsmål 3:
Drøft og ta stilling til om Lars Holm har rett til innsyn i avtalen.
En av grunnen til at det oppsto store samarbeidsproblemer mellom de øvrige
ansatte i kommunen og rådmann Peder Ås, var at han dagen etter kommunens
julebord, som ble avholdt om kvelden en torsdag i desember 1998, påla
samtlige ansatte på rådhuset i Lillevik å blåse i utåndingsapparat
(alkometer) som gav rødt utslag dersom de hadde en viss alkoholkonsentrasjon
i pusten de pustet ut. Peder mente at etter arbeidsavtalen hadde de ansatte
plikt til å være edru på arbeid, og av den grunn hadde han
i kraft av sin instruksjonsmyndighet kompetanse til å fastsette at de
ansatte måtte avlegge utåndingsprøve. De ansatte bestred
ikke at de etter arbeidsavtalen hadde plikt til å være edru på
arbeid, men siden arbeidsavtalen ikke inneholdt noe om kontroll om oppfyllelse
av denne plikten, måtte plikten til å gjennomføre en utåndingsprøve
på arbeidsplassen hjemles i lov på grunn av legalitetsprinsippet.
Spørsmål 4:
Drøft og ta stilling til om Peder kunne pålegge de ansatte å
gjennomføre utåndingprøven uten hjemmel i lov. (Arbeidsavtalen
som kompetansegrunnlag eller konkrete regler i arbeidsmiljøloven skal
ikke drøftes.)
Lykke til!
OPPGÅVETEKST PÅ NYNORSK
Begge oppgåver skal svarast på
Oppgåve 1
Gjer greie for reglane om habilitet for dei folkevalde og tilsette i kommunane.
Framstillinga skal også omfatte omsyna bak reglane.
Oppgåve 2
Alle spørsmåla skal svarast på
Peder Ås var rådmann i Lillevik kommune, og han hadde arbeidsplassen
sin på rådhuset i Lillevik der det arbeidde 450 personar. I løpet
av 1998 og 1999 utvikla det seg store samarbeidsproblem både mellom Peder
og dei andre i kommuneadministrasjonen og mellom Peder og dei folkevalde i kommunen.
I april 1999 vart det inngått ein avtale mellom Peder Ås og kommunen
der Peder sa opp stillinga frivillig, og fråtredde 1. mai 1999 mot at
han fekk utbetalt eit større beløp.
Peder fråtredde etter avtalen 1. mai 1999.
I avtalen mellom kommunen og Peder var det også innteke eit vilkår
om at både kommunen og Peder forplikta seg til ikkje å offentleggjere
avtalen. Dette vilkåret vart teke inn etter ønske frå Peder
fordi han rekna med at dersom avtalen vart kjend, ville det verte vanskelegare
for han å skaffe seg nytt arbeid.
17. mai 1999 trefte teknisk sjef i Lillevik kommune sin gamle venn og jaktkamerat,
redaktør Lars Holm i avisa Lillevik Tidende. Teknisk sjef fortalte då
Lars om avtalen der Peder forplikta seg til å slutte som rådmann.
18. mai 1999 framsette Lars krav om innsyn i avtalen.
20. mai 1999 skreiv kommunen eit brev til Lars der det stod følgjande:
"Dykkar oppmoding om innsyn i avtalen vert avslått. Dessutan har
kommunen forplikta seg til ikkje å offentleggjere avtalen."
22. mai 1999 påklaga Lars vedtaket til fylkesmannen. I klagen hevda Lars
at vedtaket leid av sakshandsamingsfeil fordi avslaget ikkje var grunngjeve
etter reglane i offentlegheitslova § 9, 2. ledd jf. § 2, 2. ledd,
og at vedtaket difor var ugyldig etter forvaltningslova § 41.
Vidare hevda han at kommunen ikkje kunne avskjere innsynsretten gjennom ein
avtale eller eit vilkår i ein avtale.
Lars hevda at i alle fall kunne ikkje vilkåret i avtalen brukast som
grunngjeving for å avskjere retten til innsyn etter offentlegheitslova
§ 5 a, 1. ledd.
Han hevda også at dersom avtalen kunne takast vekk i frå innsyn
etter offentlegheitslova § 6 nr 2 bokstav a, var det i dette tilfellet
feil å nytte høve til å avskjere innsynet. Det hadde ei allmenn
interesse å vite at rådmannen slutta brått mot å få
eit større beløp.
Kommunen heldt fast ved vedtaket og sendte klagen over til fylkesmannen for
avgjerd, jf. offentlegheitslova § 9, 5. ledd jf. forvaltningslova §
33, 4. ledd. I oversendinga til fylkesmannen skreiv kommunen at det ikkje var
gjort nokon sakshandsamingsfeil. Men låg det føre sakshandsamingsfeil,
kunne ikkje forvaltningslova § 41 føre til at vedtaket var ugyldig
fordi § 41 etter ordlyden berre gjaldt ved manglande overhalding av reglar
gitt i forvaltningslova og ikkje offentlegheitslova.
Vidare hevda kommunen at den kunne avskjere innsynsretten for ålmenta
etter offentlegheitslova ved ein avtale - eller godta eit vilkår i ein
avtale - fordi offentlegheitslova ikkje sette forbod mot slike avtalar.
Kommunen hevda også at vilkåret i avtalen med Peder gjorde at innsynsretten
var avskore etter offentlegheitslova § 5 a, 1. ledd.
Dersom offentlegheitslova § 5 a, 1. ledd ikkje kunne nyttast og avtalen
fall inn under offentlegheitslova § 6 nr 2 bokstav a, var det i dette tilfellet
rett å nytte seg av høve til å nekte innsyn.
Spørsmål 1:
Drøft og ta stilling til om kommunen sitt vedtak av 20. mai 1999 om
nekting av innsyn i avtalen lir av sakshandsamingsfeil som gjer det ugyldig.
Spørsmål 2:
Drøft og ta stilling til om kommunen lovleg kunne forplikte seg til
ikkje å offentleggjere avtalen.
Spørsmål 3:
Drøft og ta stilling til om Lars Holm har rett til innsyn i avtalen.
Ein av grunnane til at det oppstod store samarbeidsproblem mellom dei andre
tilsette i kommunen og rådmann Peder Ås, var at han dagen etter
kommunen sitt julebord, som vart halde om kvelden ein torsdag i desember 1998,
påla alle tilsette på rådhuset i Lillevik å blåse
i pusteapparat (alkometer) som gav raudt utslag dersom dei hadde ein viss alkoholkonsentrasjon
i pusten dei pusta ut. Peder meinte at etter arbeidsavtalen hadde dei tilsette
plikt til å vere edru på arbeid, og av den grunn hadde han i kraft
av si instruksjonsmynde kompetanse til å fastsette at dei tilsette måtte
avlegge pusteprøve. Dei tilsette nekta ikkje for at dei etter arbeidsavtalen
hadde plikt til å vere edru på arbeid, men sidan arbeidsavtalen
ikkje inneheldt noko om kontroll om oppfylling av denne plikta, måtte
plikta til å gjennomføre ei pusteprøve på arbeidsplassen
heimlast i lov på grunn av legalitetsprinsippet.
Spørsmål 4:
Drøft og ta stilling til om Peder kunne pålegge dei tilsette å
gjennomføre pusteprøva utan heimel i lov. (Arbeidsavtalen som
kompetansegrunnlag eller konkrete reglar i arbeidsmiljølova skal ikkje
drøftast.)
Lukke til!
|