Om Høgskulen / Samfunnsfag og historie / Forvrett1 (Blank) / Eksamensoppg-H99 / Untitled Document

Untitled Document Døme H'99

Begge oppgaver skal besvares
Oppgave 1

Gjør greie for reglene om habilitet for de folkevalgte og ansatte i kommunene. Fremstillingen skal også omfatte hensynene bak reglene.

Oppgave 2

Alle spørsmål skal besvares

Peder Ås var rådmann i Lillevik kommune, og han hadde sin arbeidsplass på rådhuset i Lillevik hvor det arbeidet 450 personer. I løpet av 1998 og 1999 utviklet det seg store samarbeidsproblemer både mellom Peder og de øvrige i kommunens administrasjon og mellom Peder og de folkevalgte i kommunen. I april 1999 ble det inngått en avtale mellom Peder Ås og kommunen hvor Peder sa opp stillingen frivillig, og fratrådte 1. mai 1999 mot at han fikk utbetalt et større beløp.

Peder fratrådte i henhold til avtalen 1. mai 1999.

I avtalen mellom kommunen og Peder var det også inntatt et vilkår om at både kommunen og Peder forpliktet seg til ikke å offentliggjøre avtalen. Dette vilkåret ble tatt inn etter ønske fra Peder fordi han regnet med at dersom avtalen ble kjent, ville det bli vanskeligere for ham å skaffe seg nytt arbeid.

17. mai 1999 traff teknisk sjef i Lillevik kommune sin gamle venn og jaktkamerat, redaktør Lars Holm i avisen Lillevik Tidende. Teknisk sjef fortalte da Lars om avtalen hvor Peder forpliktet seg til å slutte som rådmann. 18. mai 1999 fremsatte Lars krav om innsyn i avtalen.

20. mai 1999 skrev kommunen et brev til Lars hvor det sto følgende:

"Deres begjæring om innsyn i avtalen avslås. Dessuten har kommunen forpliktet seg til ikke å offentliggjøre avtalen."

22. mai 1999 påklaget Lars vedtaket til fylkesmannen. I klagen hevdet Lars at vedtaket led av saksbehandlingsfeil fordi avslaget ikke var begrunnet etter reglene i offentlighetsloven § 9, 2. ledd jfr § 2, 2. ledd, og at vedtaket derfor var ugyldig etter forvaltningsloven § 41.

Videre hevdet han at kommunen ikke kunne avskjære innsynsretten gjennom en avtale eller et vilkår i en avtale.

Lars anførte at i alle fall kunne ikke vilkåret i avtalen brukes som begrunnelse for å avskjære retten til innsyn etter offentlighetsloven § 5 a, 1. ledd.

Han hevdet også at dersom avtalen kunne unntas fra innsyn etter offentlighetsloven § 6 nr 2 bokstav a, var det i dette tilfellet galt å benytte adgangen til avskjære innsynet. Det hadde en allmenn interesse å vite at rådmannen sluttet brått mot å få et større beløp.

Kommunen fastholdt vedtaket og sendte klagen over til fylkesmannen for avgjørelse, jfr offentlighetsloven § 9, 5. ledd jfr forvaltningsloven § 33, 4. ledd. I oversendelsen til fylkesmannen skrev kommunen at det ikke var begått noen saksbehandlingsfeil. Men forelå det saksbehandlingsfeil, kunne ikke forvaltningsloven § 41 føre til at vedtaket var ugyldig fordi § 41 etter sin ordlyd kun gjaldt ved manglende overholdelse av regler gitt i forvaltningsloven og ikke offentlighetsloven.

Videre hevdet kommunen at den kunne avskjære innsynsretten for allmennheten etter offentlighetsloven ved en avtale - eller godta et vilkår i en avtale - fordi offentlighetsloven ikke satte forbud mot slike avtaler.

Kommunen hevdet også at vilkåret i avtalen med Peder gjorde at innsynsretten var avskåret etter offentlighetsloven § 5 a, 1. ledd.

Dersom offentlighetsloven § 5 a, 1. ledd ikke fikk anvendelse og avtalen falt inn under offentlighetsloven § 6 nr 2 bokstav a, var det i dette tilfellet riktig å benytte seg av adgangen til å nekte innsyn.

Spørsmål 1:

Drøft og ta stilling til om kommunens vedtak av 20. mai 1999 om nekting av innsyn i avtalen lider av saksbehandlingsfeil som gjør det ugyldig.

Spørsmål 2:

Drøft og ta stilling til om kommunen lovlig kunne forplikte seg til ikke å offentliggjøre avtalen.

Spørsmål 3:

Drøft og ta stilling til om Lars Holm har rett til innsyn i avtalen.

En av grunnen til at det oppsto store samarbeidsproblemer mellom de øvrige ansatte i kommunen og rådmann Peder Ås, var at han dagen etter kommunens julebord, som ble avholdt om kvelden en torsdag i desember 1998, påla samtlige ansatte på rådhuset i Lillevik å blåse i utåndingsapparat (alkometer) som gav rødt utslag dersom de hadde en viss alkoholkonsentrasjon i pusten de pustet ut. Peder mente at etter arbeidsavtalen hadde de ansatte plikt til å være edru på arbeid, og av den grunn hadde han i kraft av sin instruksjonsmyndighet kompetanse til å fastsette at de ansatte måtte avlegge utåndingsprøve. De ansatte bestred ikke at de etter arbeidsavtalen hadde plikt til å være edru på arbeid, men siden arbeidsavtalen ikke inneholdt noe om kontroll om oppfyllelse av denne plikten, måtte plikten til å gjennomføre en utåndingsprøve på arbeidsplassen hjemles i lov på grunn av legalitetsprinsippet.

Spørsmål 4:

Drøft og ta stilling til om Peder kunne pålegge de ansatte å gjennomføre utåndingprøven uten hjemmel i lov. (Arbeidsavtalen som kompetansegrunnlag eller konkrete regler i arbeidsmiljøloven skal ikke drøftes.)

Lykke til!

OPPGÅVETEKST PÅ NYNORSK

Begge oppgåver skal svarast på
Oppgåve 1

Gjer greie for reglane om habilitet for dei folkevalde og tilsette i kommunane. Framstillinga skal også omfatte omsyna bak reglane.

Oppgåve 2

Alle spørsmåla skal svarast på

Peder Ås var rådmann i Lillevik kommune, og han hadde arbeidsplassen sin på rådhuset i Lillevik der det arbeidde 450 personar. I løpet av 1998 og 1999 utvikla det seg store samarbeidsproblem både mellom Peder og dei andre i kommuneadministrasjonen og mellom Peder og dei folkevalde i kommunen. I april 1999 vart det inngått ein avtale mellom Peder Ås og kommunen der Peder sa opp stillinga frivillig, og fråtredde 1. mai 1999 mot at han fekk utbetalt eit større beløp.

Peder fråtredde etter avtalen 1. mai 1999.

I avtalen mellom kommunen og Peder var det også innteke eit vilkår om at både kommunen og Peder forplikta seg til ikkje å offentleggjere avtalen. Dette vilkåret vart teke inn etter ønske frå Peder fordi han rekna med at dersom avtalen vart kjend, ville det verte vanskelegare for han å skaffe seg nytt arbeid.

17. mai 1999 trefte teknisk sjef i Lillevik kommune sin gamle venn og jaktkamerat, redaktør Lars Holm i avisa Lillevik Tidende. Teknisk sjef fortalte då Lars om avtalen der Peder forplikta seg til å slutte som rådmann. 18. mai 1999 framsette Lars krav om innsyn i avtalen.

20. mai 1999 skreiv kommunen eit brev til Lars der det stod følgjande:

"Dykkar oppmoding om innsyn i avtalen vert avslått. Dessutan har kommunen forplikta seg til ikkje å offentleggjere avtalen."

22. mai 1999 påklaga Lars vedtaket til fylkesmannen. I klagen hevda Lars at vedtaket leid av sakshandsamingsfeil fordi avslaget ikkje var grunngjeve etter reglane i offentlegheitslova § 9, 2. ledd jf. § 2, 2. ledd, og at vedtaket difor var ugyldig etter forvaltningslova § 41.

Vidare hevda han at kommunen ikkje kunne avskjere innsynsretten gjennom ein avtale eller eit vilkår i ein avtale.

Lars hevda at i alle fall kunne ikkje vilkåret i avtalen brukast som grunngjeving for å avskjere retten til innsyn etter offentlegheitslova § 5 a, 1. ledd.

Han hevda også at dersom avtalen kunne takast vekk i frå innsyn etter offentlegheitslova § 6 nr 2 bokstav a, var det i dette tilfellet feil å nytte høve til å avskjere innsynet. Det hadde ei allmenn interesse å vite at rådmannen slutta brått mot å få eit større beløp.

Kommunen heldt fast ved vedtaket og sendte klagen over til fylkesmannen for avgjerd, jf. offentlegheitslova § 9, 5. ledd jf. forvaltningslova § 33, 4. ledd. I oversendinga til fylkesmannen skreiv kommunen at det ikkje var gjort nokon sakshandsamingsfeil. Men låg det føre sakshandsamingsfeil, kunne ikkje forvaltningslova § 41 føre til at vedtaket var ugyldig fordi § 41 etter ordlyden berre gjaldt ved manglande overhalding av reglar gitt i forvaltningslova og ikkje offentlegheitslova.

Vidare hevda kommunen at den kunne avskjere innsynsretten for ålmenta etter offentlegheitslova ved ein avtale - eller godta eit vilkår i ein avtale - fordi offentlegheitslova ikkje sette forbod mot slike avtalar.

Kommunen hevda også at vilkåret i avtalen med Peder gjorde at innsynsretten var avskore etter offentlegheitslova § 5 a, 1. ledd.

Dersom offentlegheitslova § 5 a, 1. ledd ikkje kunne nyttast og avtalen fall inn under offentlegheitslova § 6 nr 2 bokstav a, var det i dette tilfellet rett å nytte seg av høve til å nekte innsyn.

Spørsmål 1:

Drøft og ta stilling til om kommunen sitt vedtak av 20. mai 1999 om nekting av innsyn i avtalen lir av sakshandsamingsfeil som gjer det ugyldig.

Spørsmål 2:

Drøft og ta stilling til om kommunen lovleg kunne forplikte seg til ikkje å offentleggjere avtalen.

Spørsmål 3:

Drøft og ta stilling til om Lars Holm har rett til innsyn i avtalen.

Ein av grunnane til at det oppstod store samarbeidsproblem mellom dei andre tilsette i kommunen og rådmann Peder Ås, var at han dagen etter kommunen sitt julebord, som vart halde om kvelden ein torsdag i desember 1998, påla alle tilsette på rådhuset i Lillevik å blåse i pusteapparat (alkometer) som gav raudt utslag dersom dei hadde ein viss alkoholkonsentrasjon i pusten dei pusta ut. Peder meinte at etter arbeidsavtalen hadde dei tilsette plikt til å vere edru på arbeid, og av den grunn hadde han i kraft av si instruksjonsmynde kompetanse til å fastsette at dei tilsette måtte avlegge pusteprøve. Dei tilsette nekta ikkje for at dei etter arbeidsavtalen hadde plikt til å vere edru på arbeid, men sidan arbeidsavtalen ikkje inneheldt noko om kontroll om oppfylling av denne plikta, måtte plikta til å gjennomføre ei pusteprøve på arbeidsplassen heimlast i lov på grunn av legalitetsprinsippet.

Spørsmål 4:

Drøft og ta stilling til om Peder kunne pålegge dei tilsette å gjennomføre pusteprøva utan heimel i lov. (Arbeidsavtalen som kompetansegrunnlag eller konkrete reglar i arbeidsmiljølova skal ikkje drøftast.)

Lukke til!

Skriv ut