 |
 |
 |
 |
| |  |
|
|
Untitled Document Døme V'01
Begge oppgaver skal besvares Oppgave 1 Gjør greie for legalitetsprinsippet. Fremstillingen skal omfatte fordeler og ulemper ved legalitetsprinsippet. Oppgave 2 Våren 2000 gikk studentene Peder Ås, Lars Holm og Marte Kirkerud opp til avsluttende eksamen på studiet i aasenologi ved Høyskolen i Volda. Det var et 3-årig studium basert på Ivar Aasens liv og virke for norsk språk og kultur, og eksamen var en individuell, skriftlige eksamen på 9 timer med tilsyn og uten hjelpemidler av noen art. Eksamensdagen ble Peder og Lars av praktiske årsaker plassert i samme rom, men Marte ble plassert i et annet rom. Rommet hvor Marte ble plassert i, hadde noen uker før eksamen blitt brukt som lokale for et internasjonalt Ivar Aasen-seminar. En dansk foredragsholder hadde brukt en del plansjer for å illustrere sitt foredrag, men på grunn av sykdom, hadde ikke vaktmesteren fått ryddet bort disse plansjene før eksamen. Det viste seg at noe av det som sto på plansjene, kunne brukes ved besvarelsen av eksamensoppgaven, og det oppdaget Marte da det var ca. 2 timer igjen av eksamenstiden. Alle eksamenskandidatene skrev sine besvarelser på papir med gjennomslag slik at de leverte inn originalen, men beholdt selv en kopi av det de hadde levert inn. I forbindelse med eksamensoppgaven, men før eksamensdagen, utarbeidet faglæreren en sensorveiledning. Den inneholdt en omtale av eksamensoppgaven og hva en burde legge vekt på ved karakterfastsettingen. Dagen etter eksamen reiste Lars til en fetter i Australia for å tilbringe 1 år hos ham. Til eksamen fikk Peder dårligste stå-karakter. Det var han svært misfornøyd med, og han ville klage over resultatet. Men han visste at klagesensorenes karakter ville bli den endelige karakteren og at de kunne sette stryk-karakter selv om han hadde fått en stå-karakter ved ordinær sensur. Siden besvarelsen hans var så svak, regnet han med at det var fare for å få en stryk-karakter i klageomgangen. Før han fremsatte en klage, ville han derfor se både sensorveiledningen og besvarelsen til Lars, og han fremmet krav om innsyn i sensor-veiledningen etter forvaltningsloven § 18, 1. ledd og krav om innsyn i besvarelsen til Lars etter offentlighetsloven § 2, 2. ledd jf 1. ledd. Grunnen til at han ville se besvarelsen til Lars, var at i løpet av hele studiet hadde Lars og han vært faglig jevne. Men siden Lars nå var i Australia uten at Peder visste adressen hans, var det enklere for ham å be om å få se skolens eksemplar av besvarelsen i steden for å spørre Lars selv om å få se den kopien av besvarelsen som han hadde. Da han fremmet innsynskravene, gjorde han oppmerksom på hvorfor han ville se både sensorveiledningen og besvarelsen til Lars. Skolen avslo innsyn i sensorveiledningen fordi den mente at sensorveiledningen var et dokument som han etter forvaltningsloven § 18, 2. ledd ikke hadde krav på å se. Innsyn i besvarelsen til Lars ble avslått med hjemmel i offentlighetsloven § 6 nr 6 fordi skolen ville beskytte sine studenters faglige prestasjoner mot innsyn fra utenforstående. Spørsmål 1: Drøft og ta stilling til om Peder med hjemmel i forvaltningsloven § 18 har rett til å se sensorveiledningen. Spørsmål 2: Drøft og ta stilling til om nektingen av innsyn i besvarelsen til Lars var lovlig. Marte fikk en karakter som hun var svært fornøyd med, og på grunnlag av den, kom hun inn på et annet studium hvor det var sterk konkurranse om plassene. Etter at hun var underrettet om at hun var kommet inn, men før hun begynte på det nye studiet, ble det oppdaget at hun hadde avlagt eksamen i et lokale med plansjer som inneholdt ting som hadde betydning for besvarelsen av eksamensoppgaven. Skolen mente at det ikke forelå fusk i dette tilfellet, og at en derfor ikke kunne oppheve karakteren hennes etter disiplinærbestemmelsene i universitetsloven. Men karakteren var satt under forutsetning av at hun ikke benyttet noe hjelpemiddel av noen art - hvilket ikke var tilfelle. Skolen lot derfor besvarelsen undergis en ny sensur uten at Marte visste noe, og da fikk Marte en langt dårligere karakter. I brev til Marte ble Marte underrettet om at vedtaket om den første karakteren ble opphevet og at den nye karakteren ble hennes karakter til eksamen. I brevet hevdet skolen at endringsadgangen fulgte av alminnelige forvaltningsrettslige regler etter forvaltningsloven § 35, 5. ledd. Marte påklaget omgjøringsvedtaket. I klagen var hun enig i at den eneste aktuelle hjemmel for omgjøring, var forvaltningsloven § 35, 5. ledd, men hun mente at alminnelige forvaltningsrettslige regler ikke åpnet for endring av vedtaket i dette tilfellet fordi en endring var til ugunst for henne. Hun hevdet også at vedtaket var ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil fordi hun ikke hadde fått uttalt seg på forhånd før vedtaket ble truffet, jfr forvaltningsloven § 41 jfr § 16. Klagen fra Marte medførte ikke at skolen opphevet omgjøringsvedtaket, jfr forvaltningsloven § 33, 2. ledd 2. punktum. Ved oversendelse til klageinstansen, jfr forvaltningsloven § 33, 4. ledd, uttalte skolen at den fastholdt at alminnelige forvaltningsrettslige regler måtte føre til omgjøring i dette tilfellet på grunn av bristende forutsetninger for vedtaket, og at et eventuelt brudd på plikten til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 16 ikke kunne føre til at vedtaket ble ugyldig etter forvaltningsloven § 41. Spørsmål 3 og 4 skal besvares ut fra forvaltningsrettslige regler. En skal se bort fra universitetsloven. Spørsmål 3: Drøft og ta stilling til vedtaket om karakter for Marte til eksamen kunne omgjøres med hjemmel i forvaltningsloven § 35, 5. ledd. Spørsmål 4: Drøft og ta stilling til om vedtaket om omgjøring av karakteren for Marte var ugyldig etter forvaltningsloven § 41 på grunn av saksbehandlingsfeil. Lykke til!
OPPGÅVETEKST På nynorsk Begge oppgåver skal svarast på Oppgåve 2 Våren 2000 gikk studentane Peder Ås, Lars Holm og Marte Kirkerud opp til avsluttande eksamen på studiet i aasenologi ved Høgskulen i Volda. Det var eit 3-årig studium basert på Ivar Aasen sitt liv og virket for norsk språk og kultur, og eksamen var ein individuell, skriftlege eksamen på 9 timar med tilsyn og utan hjelpemidlar av noko slag. Eksamensdagen blei Peder og Lars av praktiske årsaker plassert i same rom, men Marte blei plassert i et anna rom. Rommet som Marte blei plassert i, hadde nokre veker før eksamen blitt brukt som lokale for eit internasjonalt Ivar Aasen-seminar. Ein dansk foredragshaldar hadde brukt ein del plansjar for å illustrere sitt foredrag, men på grunn av sjukdom, hadde ikkje vaktmeisteren fått rydda bort desse plansjane før eksamen. Det viste seg at noko av det som sto på plansjane, kunne brukast ved skrivinga av eksamensoppgåva, og det oppdaga Marte då det var ca. 2 timar att av eksamenstida. Alle eksamenskandidatane skreiv svara sine på papir med gjennomslag slik at dei leverte inn originalen, men beheldt sjølv ein kopi av det dei hadde levert inn. I samband med eksamensoppgåva, men før eksamensdagen, utarbeidde faglæraren ei sensor-rettleiing. Den inneheldt ein omtale av eksamensoppgåva og kva ein burde leggje vekt på ved karakterfastsetjinga. Dagen etter eksamen reiste Lars til ein fetter i Australia for å tilbringe 1 år hos han. Til eksamen fekk Peder dårlegaste stå-karakter. Det var han svært misfornøgd med, og han ville klage over resultatet. Men han visste at karakteren til klagesensorane ville bli den endelege karakteren og at dei kunne setje stryk-karakter sjølv om han hadde fått ein stå-karakter ved ordinær sensur. Sidan oppgåvesvaret hans var så svakt, rekna han med at det var fare for å få ein stryk-karakter i klageomgangen. Før han sette fram ei klage, ville han derfor sjå både sensorrettleiinga og svaret til Lars, og han fremja krav om innsyn i sensorrettleiinga etter forvaltningslova § 18, 1. ledd og krav om innsyn i oppgåvesvaret til Lars etter offentleglova (offentlighetsloven) § 2, 2. ledd jf 1. ledd. Grunnen til at han ville sjå oppgåvesvaret til Lars, var at i løpet av heile studiet hadde Lars og han vore fagleg jamne. Men sidan Lars no var i Australia uten at Peder visste adressa hans, var det enklare for han å be om å få sjå skolens eksemplar av svaret i staden for å spørje Lars sjølv om å få sjå den kopien av svaret som han hadde. Då han fremja innsynskravet, gjorde han merksam på kvifor han ville sjå både sensorrettleiinga og oppgåvesvaret til Lars. Skolen avslo innsyn i sensorrettleiinga fordi den meinte at sensorrettleiinga var eit dokument som han etter forvaltningslova § 18, 2. ledd ikkje hadde krav på å sjå. Innsyn i svaret til Lars blei avslått med heimel i offentleglova (offentlighetsloven) § 6 nr 6 fordi skolen ville beskytte dei faglege prestasjonane til studentane mot innsyn frå utanforståande. Spørsmål 1: Drøft og ta stilling til om Peder med heimel i forvaltningslova § 18 har rett til å sjå sensorrettleiinga. Spørsmål 2: Drøft og ta stilling til om nektinga av innsyn i oppgåvesvaret til Lars var lovleg. Marte fekk ein karakter som ho var svært fornøgd med, og på grunnlag av den, kom ho inn på eit anna studium der det var sterk konkurranse om plassane. Etter at ho var underretta om at ho var komen inn, men før ho begynte på det nye studiet, blei det oppdaga at ho hadde teke eksamen i eit lokale med plansjar som inneheldt ting som hadde verknad for skriving av eksamensoppgåva. Skolen meinte at det ikkje var fusk i dette tilfellet, og at ein difor ikkje kunne oppheve karakteren hennar etter disiplinærreglane i universitetslova. Men karakteren var sett under føresetnad av at ho ikkje nytta hjelpemiddel av noko slag, og det var ikkje tilfelle. Skolen tok svaret hennar opp til ny sensur utan at Marte visste noko, og da fekk Marte ein langt dårlegare karakter. I brev til Marte blei Marte underretta om at vedtaket om den første karakteren blei oppheva og at den nye karakteren vart hennar karakter til eksamen. I brevet hevda skulen at høvet til endring fylgde av alminnelege forvaltningsrettslege reglar etter forvaltningslova § 35, 5. ledd. Marte klaga på omgjeringsvedtaket. I klagen var ho einig i at den einaste aktuelle heimelen for omgjering, var forvaltningslova § 35, 5. ledd, men ho meinte at alminnelege forvaltningsrettslege reglar ikkje opna for endring av vedtaket i dette tilfellet av di ei endring var til ugunst for henne. Ho hevda også at vedtaket var ugyldig på grunn av sakshand-samingsfeil fordi ho ikkje hadde fått uttalt seg på førehand før vedtaket blei gjort, jf forvaltningslova § 41 jfr § 16. Klaga frå Marte medførte ikkje at skulen oppheva omgjeringsvedtaket, jf forvaltningslova § 33, 2. ledd 2. punktum. Ved oversending til klageinstansen, jf forvaltningslova § 33, 4. ledd, uttalte skolen at han heldt fast på at alminnelege forvaltningsrettslege reglar måtte føre til omgjering i dette tilfellet på grunn av brestande føresetnad for vedtaket, og at eit eventuelt brot på plikta til førehandsvarsling etter forvaltningslova § 16 ikkje kunne føre til at vedtaket blei ugyldig etter forvaltningslova § 41. Spørsmål 3 og 4 skal svarast på ut frå forvaltningsrettslege reglar. Ein skal sjå bort frå universitetslova. Spørsmål 3: Drøft og ta stilling til om vedtaket om karakter for Marte til eksamen kunne omgjerast med heimel i forvaltningslova § 35, 5. ledd. Spørsmål 4: Drøft og ta stilling til om vedtaket om omgjering av karakteren for Marte var ugyldig etter forvaltningslova § 41 på grunn av sakshandsamingsfeil. Lukke til!
|
| Oppdatert av Kjell-Einar Dagfinrud 07.02.2003 |