Om Høgskulen / Samfunnsfag og historie / Planlegging og administrasjon / komkand / Avdeling for samfunnsfag>

Avdeling for samfunnsfag> P {font-size: 10pt; font-family: "Verdana"; line-height: 12pt; margin-right: 10%; margin-top: 1%; margin-left: 0%} H1 {font-size: 11pt; font-family: "Verdana"; font-weight: bold; line-height: 12pt; margin-left: 0%; margin-top: 1%; margin-right: 10% } A{text-decoration: none;} A:link{color: #0000FF;} A:visited{color:#0000FF;} -->

Grunnutdanningar på eit, to eller tre år - kommunalkandidat 
Grunnutdanninga vektlegg både fag- og prosesskunnskap og er organisert for å gi fagleg progresjon og spesialisering. Utdanninga er ei integrert eining, men det er høve til å gå berre delar av løypa. Studentane får godskrive inntil 20 vekttal for kvart fullført studieår. Sjå figuren nedanfor. Denne måten å organisere studiet på gir kandidatane både fagleg breidde og fordjuping. Det opnar også for koplingar til andre studium ved vitskaplege høgskular og universitet. Kursa som instituttet gir, er opne for andre studentar ved høgskulen og eksterne deltidsstudentar.  

1.året

Årsstudium i samfunnskunnskap.

Inneheld kursa sosiologi, Stats- og kommunalkunnskap, økonomi og geografi. Ein integrerande lokalsamfunnsanalyse blir gjennomfør som eit tverrfagleg prosjektarbeid.

20 vekttal

2.året

Påbygging til Høgskulekandidat i Samfunnsplanlegging

Inneheld kursa Kommunal økonomi, Samfunnsplanlegging og to valfrie seminar samt eit metodekurs og ein påfølgjande praksisperiode med rapport eller ei prosjektoppgåve med rapport.

20 vekttal

3.året

Påbygging til Høgskulekadidat i kommunal planlegging og administrasjon - Kommunalkandidat.

Inneheld kursa Lokal planlegging og Agenda 21, Forvaltningsrett og prosjektarbeid i form av ei Kandidatoppgåve. 

20 vekttal

Det første studieåret er lagt opp for alle med generell studiekompetanse som ønskjer ei brei innføring i samfunnskunnskap. Studiet tek til med samspelet mellom lokalsamfunnet, regionen og storsamfunnet. Studentane skal få ei forståing av kva konsekvensar ulike tilhøve og utviklingsliner i storsamfunnet fører med seg for kommunar og lokalsamfunn. Undervisninga i dei fire femvekttalskursa går parallelt over dei to semestra og vert avslutta med skriftlege eksamenar. Dette studieåret kan takast for seg som årsstudium i samfunnskunnskap, 20 vekttal. 

I det andre året rettar vi søkelyset mot kommunen som samfunn og organisasjon. Det tredje semestret inneheld to femvekttalskurs som blir avslutta med eksamen ved slutten av semesteret. Det fjerde semestret inneheld to hovuddelar; to valfrie seminar (til saman fire vekttal) og eit obligatorisk kurs i prosjektdesign og metodeval (metodekurs). Dette kurset er ein integrert del av tre månaders praksisperiode med rapport eller prosjektoppgåve med rapport (seks vekttal). Dei to første åra kan takast for seg og gir graden Høgskulekandidat i samfunnsplanlegging, 40 vekttal.

I det tredje året set vi forholdet mellom lokale, regionale og globale utfordringar i fokus. I dette året inngår tivekttalskurset Lokal planlegging og Agenda 21 og femvekttalskurset Forvaltningsrett. Vidare er det avsett fem vekttal til prosjektarbeid i form av ei kandidatoppgåve. Gjennom presentasjon og drøfting av relevante teoriar, modellar og forskingsresultat, får studentane hjelp til å aktivisere eigne erfaringar, og til å utvikle høg fagleg kompetanse for vidare arbeid med planlegging og forvaltning i lokalsamfunn, kommunar og regionar. Det treårige studiet (60 vekttal) gir tittelen Kommunalkandidat. 

Kompetanse
Dei fleste kandidatane frå grunnstudiet arbeider i stillingar som gir høve til varierte oppgÅver på ulike felt av kommuneforvaltninga. Det er også mange som arbeider pÅ fylkes- og statsnivået i forvaltninga, og i privat og frivillig sektor. For dei som ønskjer å studere vidare, gir den treårige utdanninga mellom anna høve til å:

- søkje opptak til mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging

- søkje om innpassing til studieretninga arealplanlegging ved Norges landbrukshøgskole 

- ta nødvendig tilleggsutdanning og søkje om opptak til samfunnsvitskap hovudfag, studieretninga planlegging og lokalsamfunnsforsking ved Universitetet i Tromsø 

- søkje om opptak/innpassing til andre høgare gradsstudium (hovudfags- og masterstudium) ved høgskular og universitet i inn- og utland.

Meir informasjon
For meir informasjon viser vi til studieplanen og kursomtalane. Ta kontakt med høgskulen og be om å få tilsendt informasjon og søknadsskjema.

Skriv ut