Forskerne har brukt flere metoder: Politiets og kommunenes statistikker er gjennomgått, og det har vært gjort spørreundersøkelser. Det er også foretatt testkjøp med skuespillere for å undersøke om personer har fått servert alkohol når de har spilt fulle.

Evalueringene viser at overskjenking foregår i stort omfang på serveringsstedene. Dette gjelder både steder hvor flere ansatte har gått på kurs i Ansvarlig vertskap og på skjenkesteder hvor ansatte ikke har fått denne opplæringen.

Gjennom Ansvarlig vertskap har man satt fokus på skjenkeproblematikken i de enkelte kommunene, og tilbudt kompetansehevingskurs til ansatte og ledere på skjenkesteder. Gjennom kursene har ansatte i skjenkenæringen fått kunnskaper om alkoholloven, alkoholens virkninger og trening i konflikthåndtering. For at Ansvarlig vertskap skal ha ønsket effekt, må imidlertid flere forutsetninger oppfylles.

Alle elementene må med

Ansvarlig vertskap har flere elementer: Opplæring av ansatte ved serveringsstedene, skjenkekontroll og internkontroll. Det Ansvarlig vertskap i Norge er best på, er opplæringen. Men kursene alene er utilstrekkelig som virkemiddel for å redusere overskjenking.

For at Ansvarlig vertskap skal lykkes må prosjektet i den enkelte kommunen:

• forankres i kommunens politiske og administrative ledelse
• inngå i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplane
• ha bred rekruttering fra skjenkestedene
• gjennomføre flere tiltak og ikke bare opplæring
• følges opp av tette kontrolltiltak
• inngå i skjenkestedets internkontrollarbeid (HMS)

Allerede i 2004, etter den første evalueringen av Bergensprosjektet, anbefalte SIRUS i nye prosjekter å:

• involvere representanter fra bransjen til deltakelse hele veien. Det skaper velvilje, gir nyttige innspill og forebygger mot likegyldighet.
• holde fast på grunnprinsippene om ansvarlig alkoholservering i overensstemmelse med lovverket. Dette bør følges opp med forsterket tilsyn og sanksjoner ved brudd på bestemmelsene. Politi og kommunale tilsynsmyndigheter bør involveres.
• gjøre programmet obligatorisk for enkelte typer serveringssteder (eventuelt knyttet til stengetider). Dette sikrer at programmet når fram til de aktuelle skjenkestedene og letter arbeidet med å rekruttere deltakere til kursene.
• formulere konkrete mål for prosjektene, som også kan evalueres. Eksempel på et slikt mål er å studere overskjenking ved hjelp av skuespillere som spiller beruset.
• innhente data fra forundersøkelser (baseline) i forhold til alle mål, slik at endringer i riktig (eller gal) retning kan dokumenteres.
• utvikle/forbedre kursene:
• I kunnskapsrettede kurs bør det gjøres tester både før og etter kurs.
• For å forbedre ferdigheter og praksis – som i konflikthåndtering – bør ferdigheter eller praksis registreres på forhånd.
• evaluere tiltak og framgangsmåter slik at komponenter som ikke produserer ønskede effekter fjernes og nye prøves ut.

Rapportene er tilgjengelige på hjemmesiden til SIRUS.

Evalueringene fra Bergen

Per Holth, Elin K. Bye:
Evaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen 2000-2003, SIRUS-rapport 1, 2004
Her er forskernes sammendrag: http://www.sirus.no/internett/forebygging/publication/184.html
Hele rapporten: http://www.sirus.no/files/pub/184/sirusrap.1.04.pdf

Hege Cesilie Lauritzen og Bergljot Baklien:
Overskjenking i Bergen – en oppfølgingsevaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen,Sirus-rapport 5/2007.
http://www.sirus.no/files/pub/365/sirusrap.5.07.pdf

Evalueringen fra Trondheim

Kristin Buvik og Bergljot Baklien:
Skal det være noe mer før vi stenger, Sirus-rapport nr 4/2006
http://www.sirus.no/files/pub/310/sirusrap.4.06.pdf