Definisjonen av miljørettet helsevern følger av kommunehelsetjenestelovens § 4a – 1: «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.»
[Foto: colourbox.no]
Ansvaret for miljørettet helsevern ligger hos kommunen, men Helsedirektoratet
har ansvaret for å følge med på utviklingen innenfor feltet. En av
hovedmålsetningene er å forebygge spredning eller økning av faktorer som kan
påvirke helsen vår i negativ retning. På bakgrunn av følge-med-ansvaret skal
direktoratet utarbeide regelverksendringer og drive rådgivning for best
mulig å kunne påvirke utviklingen innenfor feltet i en positiv retning.
Miljørettet helsevern inneholder tre hovedkomponenter:
Ulykkesforebygging
Ulykkesforebyggende arbeid er en del av miljørettet helsevern. Alle typer
ulykker, ikke minst i skole, hjem og fritid, blir stadig viktigere.
Ulykkesforebyggende arbeid forutsetter deltagelse og engasjement fra en lang
rekke instanser i samfunnet, for eksempel gjennom partnerskap for
folkehelse.
Sosiale miljøfaktorer
Sosiale miljøfaktorer henger sammen med sosiale forhold. Vi vet at helse igjen
er nært knyttet til sosiale forhold. Forskjeller i sosiale forhold (levekår,
inntekt, utdanning, yrke etc.) viser seg i helseforskjeller mellom folk. Det
er en oppgave for helsetjenesten å medvirke til at disse helseforskjellene
blir mindre. Ut over det å ha en helsetjeneste som fanger opp
behandlingsbehovene hos alle lag av befolkningen, består helsetjenestens
eget bidrag i fremskaffelse av statistikk samt medvirkning overfor andre
aktører i samfunnet.
Omgivelseshygiene
Dette er den tradisjonelle delen av miljørettet helsevern. Det dreier seg om
tilsyn og kontroll med alle typer omgivelsesfaktorer som direkte eller
indirekte kan virke inn på folks helse. Mange kommuner har ikke et
tilfredsstillende nivå på denne tjenesten. En undersøkelse som
Helsedirektoratet nylig har gjennomført, viser at særlig små kommuner vil ha
nytte av å delta i interkommunalt samarbeid om dette arbeidet.