Miljørettet helsevern

[Foto: colourbox.no]

Ansvaret for miljørettet helsevern ligger hos kommunen, men Helsedirektoratet har ansvaret for å følge med på utviklingen innenfor feltet. En av hovedmålsetningene er å forebygge spredning eller økning av faktorer som kan påvirke helsen vår i negativ retning. På bakgrunn av følge-med-ansvaret skal direktoratet utarbeide regelverksendringer og drive rådgivning for best mulig å kunne påvirke utviklingen innenfor feltet i en positiv retning.

Miljørettet helsevern inneholder tre hovedkomponenter:

Ulykkesforebygging

Ulykkesforebyggende arbeid er en del av miljørettet helsevern. Alle typer ulykker, ikke minst i skole, hjem og fritid, blir stadig viktigere. Ulykkesforebyggende arbeid forutsetter deltagelse og engasjement fra en lang rekke instanser i samfunnet, for eksempel gjennom partnerskap for folkehelse.

Sosiale miljøfaktorer

Sosiale miljøfaktorer henger sammen med sosiale forhold. Vi vet at helse igjen er nært knyttet til sosiale forhold. Forskjeller i sosiale forhold (levekår, inntekt, utdanning, yrke etc.) viser seg i helseforskjeller mellom folk. Det er en oppgave for helsetjenesten å medvirke til at disse helseforskjellene blir mindre. Ut over det å ha en helsetjeneste som fanger opp behandlingsbehovene hos alle lag av befolkningen, består helsetjenestens eget bidrag i fremskaffelse av statistikk samt medvirkning overfor andre aktører i samfunnet.

Omgivelseshygiene

Dette er den tradisjonelle delen av miljørettet helsevern. Det dreier seg om tilsyn og kontroll med alle typer omgivelsesfaktorer som direkte eller indirekte kan virke inn på folks helse. Mange kommuner har ikke et tilfredsstillende nivå på denne tjenesten. En undersøkelse som Helsedirektoratet nylig har gjennomført, viser at særlig små kommuner vil ha nytte av å delta i interkommunalt samarbeid om dette arbeidet.