Opptrappingsplanen for psykisk helse

Bakgrunnen for planen var Stortingsmelding nr. 25 Åpenhet og helhet som beskriver utfordringene i tjenestene til mennesker med psykiske lidelser.

Desentralisert tilbud - styrket psykisk helsearbeid i kommunene

Nedbyggingen av de store sentralinstitusjonene startet på 1960-tallet i tråd med utviklingen i andre vestlige land (SINTEF, WHO). Opptrappingsplanen innebar en styrking og omstrukturering av tjenestene til et mer desentralisert hjelpetilbud. Det ble bygget opp et desentralisert hjelpenettverk, bestående av distriktspsykiatriske sentre (DPS), ambulante team, omsorgsboliger med nødvendig bistand og andre kommunale tjenester slik at folk får tilbud om hjelp og behandling nær der de bor. Målet for satsingen var at mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve et mest mulig vanlig og selvstendig liv, og kunne mestre tilværelsen på best mulig måte.

Kvalitet og innhold

Målene i Opptrappingsplanen innebar 9000 flere ansatte, oppbygging av et tilbud innen psykisk helsearbeid i kommunene, kompetanseheving, økt antall polikliniske konsultasjoner for voksne og for barn, flere døgnplasser ved DPS, flere omsorgsboliger og tiltak for arbeid og aktivisering. De fleste målene i planen er blitt nådd, selvom det fortsatt er utfordringer knyttet til et geografisk likt tilbud over hele landet. I statsbudsjettet for 2009 fremgår det at føringene i Opptrappingsplanen skal ligge til grunn for den fremtidige utviklingen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Midlene som var øremerket til kommuner og helseforetak i planperioden ble i 2009 i sin helhet lagt inn i rammebevilgningen til kommunene og helsefortakene.

Hvordan gikk det?

Norges Forskningsråd har evaluert Opptrappingsplanen for psykisk helse - se lenker på høyre side.

Helsedirektoratet har oppsummert satsingen så langt med tall fra 2007 og kan slå fast at det har skjedd en betydelig styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser:

• I 1960 og 70-årene var det rundt 16 000 heldøgnspasienter. I 2008 er det svært få som er på institusjon permanent.
• Til sammen er det nå mer enn 12 000 ansatte som jobber innen psykisk helsearbeid i kommunene. Sammen med helsestasjonene, omsorgstjenesten og landets 4500 fastleger, er hjelpetilbudet vesentlig styrket.
• De fleste kommunene har tjenester innen psykisk helsearbeid. Det er også etablert familiesentre, aktivitetssentre, sorggrupper, ungdomstiltak etc.
• Det er bygget 3200 kommunale omsorgsboliger
• 40 000 barn og unge og 60 000 voksne mottar kommunale tjenester relatert til psykisk helse.
• I spesialisthelsetjenesten er det 4500 flere ansatte enn i 1998, og om lag 105 000 voksne får behandling.
• I 1996 mottok ca 2 % av barn og unge under 18 år et tilbud fra spesialisthelsetjenesten. I 2007 var tallet 4.5 % – dvs at 49 500 barn og unge fikk hjelp fra psykisk helsevern.
• Det er bygget 75 distriktspsykiatriske sentre (DPS), som dekker alle landets kommuner. Pasientene får i dag et mer differensiert tilbud. En kartlegging som ble gjennomført i 2007, viser at 62 av alle landets 75 DPS har etablert funksjoner i form av poliklinikk, dagenhet/gruppetilbud i poliklinikk, krisetilbud, døgnenhet og ambulant virksomhet.

Se vedlagte lysbildepresentasjon med oppsummering av de viktigste måloppnåelsene.