30 studiepoeng

Siste revisjon godkjent av dekan 10. mai 2005 på fullmakt fra Avdelingsstyret.

IKT er ikke et selvstendig fag i grunnskolen, men skal brukes som et pedagogisk hjelpemiddel i alle fag. IKT er også et hjelpemiddel for lærerne i deres daglige arbeid med planlegging, administrasjon, undervisning og evaluering.

IKT og læring 1 har en allmenndannende funksjon. Det blir lagt vekt på grunnleggende ferdigheter i bruk av teknologien og problemstillinger som kan gi perspektiv på muligheter og begrensinger ved bruken. Studentene skal oppnå fortrolighet med datamaskinen og de vanligste brukerprogrammene. Bruk av internett står sentralt. Videre skal IKT og læring 1 gi en innføring i pedagogisk bruk av IKT. Det blir lagt vekt på teoretisk og praktisk innføring i å mestre nye didaktiske arbeidsformer og aktuelt teknisk utstyr. Teknologiens plass i skole, barnehage, samfunn og arbeidsliv blir belyst.

Studiet er beregnet for videreutdanningsstudenter.

Gjennom arbeidet skal studenten:

• tilegne seg ferdigheter i å bruke IKT som verktøy i eget administrativt og didaktisk arbeid
• ha øvd opp evnen til egenlæring, gjennom å ta seg fram der lærestoff ikke er ferdig tilrettelagt
• være forberedt på de metode- og rolleendringene som IKT medfører i skole, barnehage og opplæring
• tilegne seg kunnskap om IKT-løsninger, kunne gjennomføre enkelt vedlikehold og oppsetting av enkle maskin- og nettverks-konfigurasjoner
• utvikle reflekterte holdninger til pedagogisk bruk av IKT
• utvikle reflekterte holdninger til teknologiens betydning for sosiale skiller i skole, barnehage og samfunn

IKT og læring 1 omfatter emner innen tre hovedområder:

Ferdighetsorienterte emner omfatter videregående bruk av standardprogram (digitale tekster, regneark, presentasjonsverktøy, bildebehandling, internett og kommunikasjon), og installasjon av utstyr og programvare. Det blir lagt vekt utforsking av teknologien og effektiv bruk, slik at studenten skal kunne bruke standard programvare i eget arbeid og veilede elever i slik bruk.

Pedagogisk bruk av informasjonsteknologi omfatter emner som læringsteori og læreplaner, arbeids- og læringsformer, vurdering og utprøving av digitale læringsressurser og IKT-baserte undervisnings- og læringsopplegg.

Samfunnsfaglige emner tar opp sider ved IKT-bruk i samfunn og arbeidsliv som er relevante for lærernes arbeidsoppgaver i skole, barnehage og opplæring. Det omfatter: teknologihistorie, personvern, opphavsrett, arbeidsmiljø, sikkerhet og sårbarhet, etiske og kulturelle problemstillinger. Problemstillinger i forbindelse med den flerkulturelle skole og barnehage og kjønnsproblematikk vil bli tatt opp spesielt.

Undervisningen strekker seg over to semestre. Studiet er basert på stor grad av egenaktivitet fra studentene. Studentenes kompetanse, ønsker og behov vil kunne påvirke vektlegging av de enkelte emnene og undervisningens form. Det vil bli gitt praktiske og teoretiske oppgaver og ferdighetstester, som skal løses dels individuelt og dels i grupper. Oppgavene skal knyttes til studentenes individuelle nettsider og studenten velger et antall oppgaver som vurderes til eksamen. Det vil bli gitt veiledning knyttet til arbeidet med oppgavene.

Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten rett til minst en og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene kan gå opp til første deleksamen:

• Ferdighetstest i digitale tekster
• Utvikling av individuell nettside
• Gruppearbeid om vurdering av digitale læringsressurser
• Et faglig notat om utvalgt emne
• En skisse til undervisningsopplegg om utvalgt emne

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene kan gå opp til siste deleksamen:

• Ferdighetstest i regneark
• Ferdighetstest i bildebehandling
• En skisse til undervisningsopplegg om utvalgt emne

Kurset har to deleksamener:

• Ved slutten av første semester arrangeres individuell hjemmeeksamen (15 studiepoeng). Eksamen vil bli vurdert av intern sensor til bestått/ikke bestått.
• Kurset avsluttes med en fordypningsoppgave (15 studiepoeng). Det benyttes ekstern sensor på minst 10 % av besvarelsene.

Begge deleksamener må være bestått. Dersom kandidaten stryker i en deleksamen, kan denne delen tas opp igjen ved ny/utsatt eksamen.

Karakter for kurset er basert på den avsluttende eksamen.

Den første deleksamen vurderes til bestått/ikke bestått. På den siste eksamen gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått, gis karakteren Bestått dersom kandidaten har begrensede, men tilstrekkelige IKT-kunnskaper og evne til selvstendig praktisk eller teoretisk bruk av IKT-kunnskap. Studenten skal videre vise evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studenten gå opp til ny/utsatt prøve i neste semester/studieår. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp innen fristen.

Studentenes arbeid og innsats i faget blir vurdert i henhold til skikkethet.

“Skikkethetsvurderingen skal inngå som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.” (jf. forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene, UFD 1999).

Skikkethetsvurderingen gjelder bare for studenter som tar faget som en del av sin grunnutdanning.