Forslaget vil medføre et lite oversiktlig regelverk på området, i følge det europeiske tilsynsorganet for Schengen informasjonssystem, (JSA), den europeiske dataombudsmannen, (EDPS), og den rådgivende personverngruppen i EU (artikkel 29-gruppen).
Schengen-samarbeidet faller inn under avtaleverket rundt det indre markedet ("første søyle") og politisamarbeid og kamp mot kriminalitet ("tredje søyle"). Norge deltar, gjennom EØS-avtalen, i regelverk under første søyle, men ikke i tredje søyle. Slik forslaget nå er lagt opp, vil flere rettsakter regulere behandlingen av personopplysningene som skjer i SIS. Det er uklart hvorvidt medlemslandene kan fravike vilkårene i de ulike rettsaktene, eventuelt i hvilken grad.
Enorm mengde personopplysninger
Av hensyn både til medlemslandene og ikke minst til enkeltindividet, er det påkrevd med klare regler og lik praksis når det gjelder behandlingen av den enorme mengden personopplysninger SIS inneholder.
Etableringen av SIS II innebærer både organisatoriske og funksjonelle endringer. Fra å være en sentral database med kopidatabaser i de respektive medlemslandene, skal SIS II etableres som en stor felles database med direkte tilgang fra de ulike myndigheter i medlemslandene. Kommisjonen skal ha behandlingsansvaret sentralt, men det er uklare ansvarsforhold når det gjelder hvor langt Kommisjonens ansvar rekker og hvilket ansvar medlemslandene selv har. Det felles tilsynsorganet JSA som består av representanter fra medlemslandenes datatilsyn, vil opphøre, og EDPS vil overta tilsynsfunksjonen.
En gigantisk etterforskningsdatabase?
Et annet svært kritisk punkt er hvilket formål SIS II skal ha. Med utvidelser både i forhold til opplysningskategorier (bl.a. biometriske data og fingeravtrykk) og i forhold til utvidelse av hvilke myndigheter som skal ha tilgang til SIS, er det en utbredt bekymring for at SIS II vil utvikle seg til å bli en gigantisk etterforskningsdatabase, noe som langt fra var den opprinnelige hensikten med systemet.
Les uttalelsene her:
Artikkel 29-gruppens uttalelse (engelsk, pdf, nytt vindu)
Den europeiske dataombudsmannens (EDPS) uttalelse (engelsk, pdf, nytt vindu)
Uttalelsen fra det felles tilsynsorganet for Schengen informasjonssystem (JSA) (engelsk, pdf, nytt vindu)
Datatilsynet har avgitt to høringsuttalelser om endringer i SIS-loven de siste tre månedene. I begge disse høringene er det blant annet ønsket en utvidelse av personkretsen som skal ha tilgang til Schengen informasjonssystem.
Høringsuttalelse 31.01.2006 - Lettere å bli registrert som uønsket i Schengen informasjonssystem
Høringsuttalelse 08.11.2005 - Høringsforslag - endringer i lov om Schengen informasjonssystem
Datatilsynet har også en temaside om Schengen informasjonssystem.
Temasiden om SIS finner du her.
SIS-evaluering av Norge
I september 2005 ble personvernet i Norges nasjonale del av Schengen informasjonssystem evaluert. En ekspertgruppe ledet av en representant for det britiske datatilsyn sto for evalueringen av Norge og Island. Evalueringen resulterte i enkelte tilrådninger, spesielt i forhold til logging av oppslag i systemet, og en klargjøring av SIS-loven når det gjelder Datatilsynets funksjon i spørsmål om innsyn, retting og sletting. Ekspertgruppen kom også med en oppfordring om å finne en løsning på hvilket svar personer som ikke er registrert i SIS bør få på sine innsynsbegjæringer.
Tilsyn i medlemslandene avdekket ulik praksis
Det felles tilsynsorganet JSA tok i 2004 initiativ til at Schengen-landene skulle gjennomføre tilsyn i sine respektive land i forhold til registrering av personer etter artikkel 96 i Schengen-konvensjonen. Artikkel 96 er registrering av utlendinger som er uønsket i Schengen-området, enten fordi de er utvist fra et medlemsland, eller fordi vedkommende utlending representerer en fare for den offentlige orden eller sikkerhet.
Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som i Norge har ansvaret for innmelding i SIS etter artikkel 96. Datatilsynet gjennomførte tilsyn ved UDI i februar 2005 og fokuserte under tilsynet på autorisasjonsrutiner, grunnlag for registrering av opplysninger, innsyn og sletting av opplysninger. Tilsynsrapporten inngikk som en del av en felles rapport JSA utarbeidet. De ulike medlemslandene har høyst ulik praksis for hvilke personer de registrerer etter artikkel 96. Italia og Tyskland registrerer alle som har fått avslag på asylsøknaden sin, noe som i praksis medfører at disse personene nektes innreise i hele Schengen-området, uten at de har gjort noe ulovlig. Dette er svært betenkelig, og er et eksempel på at klare regler er helt nødvendig når det gjelder behandling av personopplysninger i SIS.